Eneste uinviterte i "vår" gjeng

[Gjest Gjest]

Ja?

Bruden.

[Gjest BettyBoop]

Bruden.

Jaja

[AnonymBruker]

Hei dere, da var det min tur å ta opp dette. Jeg har ikke blitt invitert til enhver bryllup som har vært feiret i både nær omgangskrets og familie/slekt, og har aldri tenkt noe over det som negativt eller sårt.

Men så var det dette bryllupet til ei venninne i et av mine omgangskretser som holdes nå i høst. Alle i "vår" gjeng er invitert, og vi omgås ofte egentlig, så da hun fortalte oss (jeg var en av de første hun delte nyheten med) var hun full av begeistring, selvsagt vi alle gledet oss på vegne av henne. Jeg ble ikke invitert, noe jeg ikke tenkte over, jeg fortsatte å gi henne tips og vi skravlet mye bryllup og jeg gledet meg til å se bilder fra festen og hun delte bilder av kjoler og buketter hun likte. Etterhvert finner jeg ut at alle i vår gjeng er bedt, for når vi møttes alle sammen ble det plutselig snakk om hvor gøy det kom til å bli på festen og antrekk/overnatting.

Nå i det siste har det blitt sårt, for hver gang vi har møttes eller snakket over nett de siste månedene har, enten hele gjengen eller med enkelte, har bryllup vært hovedtema. Jeg prøver selvsagt å ikke tenke over det, men klart jeg lurer på hvorfor jeg er utelatt. Ikke vil jeg plage bruden med spørsmål om det så nær bryllupet, og jeg vil heller ikke ta det opp med noen av de involverte i gjengen.

Må bare skrive det her, for jeg avslo forslag om og møtes denne helgen, alle sammen. Neste helg skal de møtes og bli kjent med gjester, ha fest og slikt. Uken etter er det bryllup.

Hvorfor er jeg så sutrete når det kommer til dette? Ja, jeg og bruden har vært nære venner igjennom mange år, lenger enn 2 av de inviterte også, og ingen konflikter. Så hvordan la dette ligge? Det er så rart å være den utelatte på denne tydelige måten.

Anonymous poster hash: 94c52...794

Hvordan går det TS? Fått noe forklaring på hvorfor du ikke ble invitert?

Anonymous poster hash: f808e...d5b

[AnonymBruker]

Vi var nok ikke de eneste som ble kuttet fra gjestelisten, og jeg har forståelse for at de bestemte seg for et antall og stod ved det. Bare en ekstra her og der kan plutselig bli mange. Jeg bærer ikke nag til henne for det og hvis jeg noen gang skal gifte meg kommer jeg til å invitere henne uten å nevne at jeg ikke ble invitert i hennes bryllup.Anonymous poster hash: 7ef3b...a13

Jeg hadde nok ikke sendt noen gave til henne og hun hadde aldri vært gjest i mitt bryllup senere. Så kunne hun smake sin egen medisin om hvordan det føltes å bli utelatt når nesten alle de andre var med.Jeg hadde rett og slett droppet henne jeg. Folk som behandler deg slik er ikke en jeg vil kalle for en venn i all fall.

Aldri om kanskje en tusenlapp ekstra hadde fått meg til å behandle noen av vennene på den måten.

Anonymous poster hash: 13047...cc1

[Gjest Gjest]

Hvordan går det TS? Fått noe forklaring på hvorfor du ikke ble invitert?

Anonymous poster hash: f808e...d5b

Vil jeg også vite.

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å vite hvor man skal sette streken, da...

Jeg har en venninnegjeng fra ungdomstida som jeg fortsatt har kontakt med. Disse er igjen på hjemstedet, og når vi møtes nå er det som regel noen venner av dem igjen som også er med. Jeg har derfor blitt ganske godt kjent med dem også over åra, selv om de var mer perifert bekjente da jeg var ungdom. Ei av disse har kanskje vært med spesielt lenge og mye.

Da jeg skulle gifte meg var jeg veldig i tvil om hvem jeg skulle be. Jeg føler ikke at noen av disse er mine aller, aller nærmeste venninner lenger, men vi hadde et stort bryllup og jeg har vært bedt til flere av dem. Jeg endte opp med å invitere de "opprinnelige", og det kan jo ha vært noen som reagerte på det, selv om jeg ikke fikk noen slike tilbakemeldinger.

Anonymous poster hash: b9be3...02d

[HoppsyDaisy]

Det er vanskelig å vite hvor man skal sette streken, da...

Jeg har en venninnegjeng fra ungdomstida som jeg fortsatt har kontakt med. Disse er igjen på hjemstedet, og når vi møtes nå er det som regel noen venner av dem igjen som også er med. Jeg har derfor blitt ganske godt kjent med dem også over åra, selv om de var mer perifert bekjente da jeg var ungdom. Ei av disse har kanskje vært med spesielt lenge og mye.

Da jeg skulle gifte meg var jeg veldig i tvil om hvem jeg skulle be. Jeg føler ikke at noen av disse er mine aller, aller nærmeste venninner lenger, men vi hadde et stort bryllup og jeg har vært bedt til flere av dem. Jeg endte opp med å invitere de "opprinnelige", og det kan jo ha vært noen som reagerte på det, selv om jeg ikke fikk noen slike tilbakemeldinger.

Anonymous poster hash: b9be3...02d

Det er forskjell på å utelate flere, enn å utelate bare en person. De fleste har forståelse for at ikke alle kan bli bedt. Men når man utelater en person, forstår man ikke hvorfor.

Håper du kommer med en oppdatering TS.

[AnonymBruker]

En gigantisk og veldig sen svar fra TS

Det var da merkelig at du ikke ble invitert på tross av at hun har delt såpass mye med deg og delt sitt engasjement og begeistring rundt bryllupet med deg! Du skriver at både hun og vennegjengen deres stadig prater om anledningen når dere treffes.

Det første som slår meg er at hun rett og slett har glemt å sende deg invitasjon?! Om dere er gode venninner, noe det virker som, kan du ikke ta en prat med henne og si nøyaktig hva du tenker, som du skriver her, at det er sårt at det er så mye snakk om bryllupet når du selv ikke har fått en invitasjon?

Håper på det beste for deg, TS!

Hun hadde ikke glemt å sende invitasjon, det vet jeg i måten vi kommuniserte på om bryllupet før jeg fikk vite hun hadde invitert alle de andre. Når det kom til at hun skulle dele bilder på facebook og vise meg, og andre detaljer som bekreftet at jeg ikke var gjest. Da plaget det ikke meg, først når jeg innså jeg var eneste utelatte fra en "god gjeng", hvor jeg anså meg selv nærmere bruden enn flere av de andre.

Jeg kan ikke si annet enn at det er utrolig dårlig gjort. Hun må jo skjønne hvor ubehagelig det føles nå du som den eneste blir utestengt. Jeg tror kanskje jeg ville snakket litt med de andre og hørt om de visste noe om hvorfor ... og så kanskje hintet til bruden om at du synes det er leit. Det ER ikke snilt å utelate en i gjengen. På grensen til mobbing.

Om du ikke har hatt en affære med brudgommen da?

Har ikke hatt noen affærer eller kjørt en flørtetone med brudgommen, nei Ikke snakket med ham på tomannshånd, alltid som en del av denne gjengen.

Hva om invitasjonen har kommet bort i posten?

Eller levert til feil adresse?

Det kan skje!

Veldig dumt å få vite dette i etterkant av en skuffet brud, du bør oppklare dette på en eller annen måte. Kanskje få en felles venn til å spørre om du også skal komme?

Det kan skje, men jeg ble nok ikke invitert nei. Det har aldri vært usikkerhet om jeg er buden eller ikke, dessverre. Så et slikt spørsmål vet jeg allerede svaret på. Men skulle nok spurt straks jeg fant det ut, bare for å sette et eksempel/sette igang hodet litt hos bruden. Men igjen det kan fort falle tilbake på meg.

Hvorfor lete etter mulige forklaringer når den enkleste er den riktige? Hun ble ikke bedt, ellers hadde bruden etterlyst om hun takker ja eller nei.

Jeg ville spurt rett ut hvorfor jeg som eneste i vennegjengen ble utelatt. Greit å vite når man tilbringer tid med folk og tror man er venner mens de egentlig ikke liker en en gang.

Jeg har tenkt å spørre rett ut, neste gang jeg treffer bruden. Det har ennå ikke skjedd, bryllupsreise og diverse. Og jeg oppsøker henne ikke aktivt, for å si det sånn...

Nemlig.

.....

Ellers da så ville jeg tatt en offansiv holdning hvis jeg var TS og sagt at siden jeg ikke ble buden så angår ikke bryllupet meg og derfor så hadde det vært greit at vi snakker om noe som alle kan snakke om, neste gang gjengen ble samlet. For det er noe med slike kjerringer som TS snakker om, man er nødt til å la andre få vite om det der spillet de spiller, på en måte som ikke slår tilbake på en selv.

Jeg kom i prat med ei av de andre, etter den helgen jeg meldte avbud, før bryllupet. Da ble det bryllupssnakk igjen, av typen "vi skal ha det såååå moro, gjett hva vi har planlagt??", og da sa jeg at ja, de fikk det kanskje moro, men nå hadde de pratet om dette i flere uker så nok er nok, jeg er ikke bedt og da er det på tide å også prate om andre ting. Jeg er glad på vegne av brudeparet, men det får være grenser når jeg ikke kan delta i samtalen.

Det er jo ikke sikkert svarfristen har vært ennå da, og at bruden derfor ikke har etterlyst noe.

Syns uansett man bør spørre hvorfor man ikke er invitert. Enten vil TS oppdage at hun ER invitert, eller så vil bruden måtte forklare seg og kanskje innse hvor teit det er å ikke invitere. Det fortjener hun.

Svarfristen var nok gått ut for lengst, ja Hun skal få forklare, for dette er veldig ulogisk og merkelig.

Det trenger ikke å være verre enn det. De andre er sikkert ikke klar over at hun er ubuden heller, siden ingenting har blitt sagt.

De var ikke klar over det i begynnelsen, men nå de siste ukene før bryllupet var hintet jeg sterkt om at jeg ikke var buden ovenfor de andre. Skulle nok ikke hintet, men sagt det rett ut i en klar setning først som sist, da jeg merket dette temaet i samtalene tok over all sosial kontakt med gjengen.

Nemlig. Jeg hadde iallefall ikke lagt ut i det vide og brede om hvor artig det skal bli i bryllup hvis en av de tilstedeværende ikke var invitert, det hadde vært ekstremt lite inkluderende. Og jeg hadde nok reagert dersom jeg fant ut at én person i en vennegjeng ikke ble invitert, og tatt det opp med bruden/brudgommen.

Anonymous poster hash: 73095...ba7

Skulle ønske det ble gjort egentlig, men det virket som om det ikke ble ofret en tanke av de jeg trodde hadde gjort slikt, de har stått opp for flere i gjengen på andre og mindre ting tidligere. Det nærmeste jeg har fått høre av ene er "Ja forstår du kan bli lei, det har blitt bra mye bryllupssnakk. Meen jeg gleeder meg sånn, blir årets happening i gjengen!! :D:D:D"...

Vel, jeg er glad bestekompisen til mannen spurte oss rett ut hva som hendte med invitasjonen da den forsvant i posten, i stedet for å sette seg ned som ei anna gretten kjerring og anta at det var bevisst av oss å utestenge han. Man KAN vente med dramaqueen-tendensene til fakta er på bordet...

Veldig bra han gjorde det, for mitt inntrykk generelt er også at det ikke er så mye bak. Kan hende det ikke er så mye bak min manglende invitasjon, men herregud for en merkelig følelse å være totalt utelatt. Jeg er 100% sikker på at jeg ikke var invitert, dessverre.

Vet de andre venninnene om at du ikke er invitert?

Jeg håper at hvis jeg hadde vært en av dine venninner, så hadde jeg hatt styrke og mot til å si i mot bruden. Og hvis det ikke var noen misforståelse, uteblitt fra bryllupet selv også.

Har du en mann/kjæreste selv? Kan dere være at invitasjonen er rotet bort. Men pga all pratingen rundt bryllupet, tror hun at du kommer? Jeg syns det er vanskelig å tro, at noen kan være så slemme som denne bruden!

Jeg oppfatter også dette som noe av det slemmeste noen har gjort mot meg siden barneskolen, så er spent selv på hva som ligger bak. For noe må det jo være. Jeg er en grei person og ikke laget istand drama, isåfall er jeg meget spent på hva det kunne vært. Tonen har ihvertfall vært som før...

Den vonde sannheten er nok at hun ikke anser deg som noen god venninne likevel og bra nok til å dele dagen med. Slike mennesker hadde jeg bare kuttet ut av livet mitt. Når folk blir 12 år igjen fordi de skal gifte seg er de for det første ikke ekte venner, og for det andre ikke noe å ta vare på.


Anonymous poster hash: 2fabb...711

Jeg har distansert meg veldig fra gjengen, og engasjerer meg ikke lengre. Sendte bare en sen standard gratulasjon over facebook noen dager etter bryllupet. Det var litt sårt da, for gaven var planlagt og planene om et ordentlig kort gledet jeg meg til. Men innså at jeg ikke orket å være hyggelig på slutten.

Men at hun ikke anser meg som en god venninne for jeg ikke til å rime, fordi jeg har senest tidligere i år støttet henne som den nærmeste venninnen da hun ikke hadde det bra. Føler meg utnyttet i ettertid. Spent på hva forklaring ligger bak, for nå har det begynt å gnage i tankene mine når jeg tenker på dette.

Vel, men hvordan spør man om det uten og høres ut som en 6-åring.

Det var det da... Akkurat slik jeg tenkte.

Jeg hadde nok ikke sendt noen gave til henne og hun hadde aldri vært gjest i mitt bryllup senere. Så kunne hun smake sin egen medisin om hvordan det føltes å bli utelatt når nesten alle de andre var med.Jeg hadde rett og slett droppet henne jeg. Folk som behandler deg slik er ikke en jeg vil kalle for en venn i all fall.
Aldri om kanskje en tusenlapp ekstra hadde fått meg til å behandle noen av vennene på den måten.

Anonymous poster hash: 13047...cc1

Gaven ble aldri kjøpt. Og jeg anser henne som en bekjent. Om hun i det hele tatt er i omgangskretsen min etter jeg har fått forklaring, skal spørre direkte om hvorfor når jeg treffer henne neste gang. Er lei av å lure. Er blitt bitter ovenfor gjengen, såret og alt det der. Gidder ikke å være surmaga rundt dette i all evighet uten å vite hva som ligger bak, så skal spørre for egen skyld.

_______________________________________________________

takker for støtte og svar fra alle

Selv hater jeg egentlig lange siteringer og masse småsvar, men å svare en og en ble også for mye. Så får bare ta skylden for at jeg er sen å svare, har ikke tråden i mine innlegg (som jeg ordner nå). Kommer med en oppdatering når jeg får tak i bruden (kankje bokstavelig talt, men jeg skal selvsagt være saklig).

Hilsen ts

Anonymous poster hash: b5e04...a25

[AnonymBruker]

Skriver fra en annen pc, på et annet nett, så derfor forskjellige AB-koder fra HI og oppdatering. Tror det er derfor det ble slik ihvertfall.?

TS

Anonymous poster hash: b5e04...a25

[Gjest Gjest]

Skulle ønske det ble gjort egentlig, men det virket som om det ikke ble ofret en tanke av de jeg trodde hadde gjort slikt, de har stått opp for flere i gjengen på andre og mindre ting tidligere. Det nærmeste jeg har fått høre av ene er "Ja forstår du kan bli lei, det har blitt bra mye bryllupssnakk. Meen jeg gleeder meg sånn, blir årets happening i gjengen!! :D:D:D"...

Oi, oi, oi, det der er ikke venner av deg. Beklager å si det.

[AnonymBruker]

Oi, oi, oi, det der er ikke venner av deg. Beklager å si det.

Takk for klemmen Etter å ha lest svarene innså jeg det selv, men vil ha en forklaring før jeg går helt videre. Vi har tross alt holdt sammen som en gjeng i 5 år, så noe skurrer veldig etter "årets happening". Er så fristet å ta en telefon nå til bruden. Er såret, men ikke like trykket ned som dagene rundt bryllupet. Hvem vet når jeg ellers skulle møtt på henne tilfeldig....

Anonymous poster hash: b5e04...a25

[Gjest Gjest]

Takk for klemmen Etter å ha lest svarene innså jeg det selv, men vil ha en forklaring før jeg går helt videre. Vi har tross alt holdt sammen som en gjeng i 5 år, så noe skurrer veldig etter "årets happening". Er så fristet å ta en telefon nå til bruden. Er såret, men ikke like trykket ned som dagene rundt bryllupet. Hvem vet når jeg ellers skulle møtt på henne tilfeldig....

Anonymous poster hash: b5e04...a25

Jeg tenkte på det der du skrev om at du hadde hjulpet henne med noe og at du følte deg utnyttet og jeg tror at den uteblivende invitasjonen kan ha en sammenheng med at du ble The Help i ettertid, og at hun dermed har følt på at hun ikke trengte å invitere deg pga du er der for henne uansett og dermed våger å behandle deg nedlatende.

Omtrent som den her Sopranos snutten hvor Charmaine setter Carmela på plass etter at Carmela behandlet Charmaine som en tjener.

[AnonymBruker]

Hev deg over det. Det fører ikke til noe å ta det opp. Du vet nå at hun ikke verdsetter vennskapet på samme måte som det du gjør, og da får du se om du finner andre du kan henge med. Følte det på samme måten med en venninne. Jeg var der for henne i tykt og tynt, hørte på henne da hun var forelsket, ga råd og støtte. Vi delte kjøkken og bad på hybel, vi hang sammen som erteris. Da hun giftet seg valgte hun en nyere venninne som forlover, og jeg ble bedt om å plukke markblomster og pynte i kirken sammen med noen voksne venninner av brudens mor. Hun kom ikke i mitt bryllup......det var kjipt, men bet det i meg. Senere hadde jeg lite å gjøre med vedkommende og vi har ingen kontakt i dag.

Anonymous poster hash: a3dbb...729

[AnonymBruker]

Jeg tenkte på det der du skrev om at du hadde hjulpet henne med noe og at du følte deg utnyttet og jeg tror at den uteblivende invitasjonen kan ha en sammenheng med at du ble The Help i ettertid, og at hun dermed har følt på at hun ikke trengte å invitere deg pga du er der for henne uansett og dermed våger å behandle deg nedlatende.

Omtrent som den her Sopranos snutten hvor Charmaine setter Carmela på plass etter at Carmela behandlet Charmaine som en tjener.

Den sammenligningen kan det være noe i, spesielt siden hun har vært inkluderende og vennlig ovenfor meg hele tiden rundt bryllupet, bare ikke invitert meg. Kanskje på tide å stå mer opp for meg selv, slik behandling vil jeg ikke ha. Da blir det bare å gi og gi, men intet tilbake! Men likevel blir det bare spekulering, for det er virkelig noe som skurrer og jeg er for nysgjerrig å la det ligge. 5 års falskt vennskap? Ikke at det er selve invitasjonen som uteble som plager meg, men at jeg var den eneste som faktisk ble utelatt.

Anonymous poster hash: b5e04...a25

[Gjest Gjest]

Den sammenligningen kan det være noe i, spesielt siden hun har vært inkluderende og vennlig ovenfor meg hele tiden rundt bryllupet, bare ikke invitert meg. Kanskje på tide å stå mer opp for meg selv, slik behandling vil jeg ikke ha. Da blir det bare å gi og gi, men intet tilbake! Men likevel blir det bare spekulering, for det er virkelig noe som skurrer og jeg er for nysgjerrig å la det ligge. 5 års falskt vennskap? Ikke at det er selve invitasjonen som uteble som plager meg, men at jeg var den eneste som faktisk ble utelatt.

Anonymous poster hash: b5e04...a25

Og ingen av de andre i gjengen har sagt noe i etterkant? Veldig rart det også.

[AnonymBruker]

Hev deg over det. Det fører ikke til noe å ta det opp. Du vet nå at hun ikke verdsetter vennskapet på samme måte som det du gjør, og da får du se om du finner andre du kan henge med. Følte det på samme måten med en venninne. Jeg var der for henne i tykt og tynt, hørte på henne da hun var forelsket, ga råd og støtte. Vi delte kjøkken og bad på hybel, vi hang sammen som erteris. Da hun giftet seg valgte hun en nyere venninne som forlover, og jeg ble bedt om å plukke markblomster og pynte i kirken sammen med noen voksne venninner av brudens mor. Hun kom ikke i mitt bryllup......det var kjipt, men bet det i meg. Senere hadde jeg lite å gjøre med vedkommende og vi har ingen kontakt i dag.

Anonymous poster hash: a3dbb...729

Jeg har på et vis hevet meg, men ikke på et sånt nivå at jeg ikke kommer til å ta det opp. Hun tok kontakt med oss alle for noen dager siden om og treffes snart, feks. Så vil konfrontere henne på en eller annen måte, men ikke erklære krig altså. Bare høre hva dette går i. Tror faktisk jeg tar en telefon likevel, kanskje for og treffes, denne tråden minte meg om saken og fikk meg til å ville sette strek på et vis

ts

Anonymous poster hash: b5e04...a25

[Gjest Gjest]

Jeg har på et vis hevet meg, men ikke på et sånt nivå at jeg ikke kommer til å ta det opp. Hun tok kontakt med oss alle for noen dager siden om og treffes snart, feks. Så vil konfrontere henne på en eller annen måte, men ikke erklære krig altså. Bare høre hva dette går i. Tror faktisk jeg tar en telefon likevel, kanskje for og treffes, denne tråden minte meg om saken og fikk meg til å ville sette strek på et vis

ts

Anonymous poster hash: b5e04...a25

Jeg ville ha sett det an og prøvd å samle intell før jeg eventuelt sa noe til henne.

[AnonymBruker]

Og ingen av de andre i gjengen har sagt noe i etterkant? Veldig rart det også.

Nei, eneste følelsen jeg fikk der var at det ble snakket bort, og jeg ble ignorert. Som om den personen visste noe, men det er bare spekulasjoner fra min side.

Men.

Sånn for å være litt realistisk, som jeg kjenner dem (og det er faktisk veldig godt), så vet jeg at det må ha blitt nevn mellom de på et vis. De alle er som åpne bøker, ihvertfall alltid vært det.

Anonymous poster hash: b5e04...a25

[Gjest Gjest]

Nei, eneste følelsen jeg fikk der var at det ble snakket bort, og jeg ble ignorert. Som om den personen visste noe, men det er bare spekulasjoner fra min side.

Men.

Sånn for å være litt realistisk, som jeg kjenner dem (og det er faktisk veldig godt), så vet jeg at det må ha blitt nevn mellom de på et vis. De alle er som åpne bøker, ihvertfall alltid vært det.

Anonymous poster hash: b5e04...a25

Ok, men da har de visst om at du ikke ble invitert, men bestemt seg for å gi fanden. Hvorfor er ikke godt å si, jeg kan bare si hva jeg ville ha gjort, og det er at jeg vile bare vært søt og hyggelig opp i trynet deres når vi møttes, men ellers bare ignorert dem hvis det var snakk om tjenester/hjelp og lignende. Uansett.

[AnonymBruker]

Jeg ville ha sett det an og prøvd å samle intell før jeg eventuelt sa noe til henne.

Jeg er ikke like fornuftig, jeg har nummeret her og skal til å ringe henne, får ta det som det kommer. Tillater meg å være litt ufornuftig akkurat nå, jeg er veldig lei av å spekulere utifra vage opplevelser.

Kanskje jeg driter meg like ut som hun kanskje har gjort, men du har nok rett, jeg er ikke riktig samlet så tenker ikke så langt. Vi er alle godt oppi 20-årene og opp til midten av 30-årene, så håper ikke jeg gir uttrykk for tenåringsdrama, er rimelig fornuftig av meg når det kommer til å håndere konflikter normalt

Anonymous poster hash: b5e04...a25