Skravletråd juli-august 2015

[HulderTussa99]

Seks uker nå gutten. Arti hvor aktiv å interessert han har blitt i omverdenen. Lå å tittet å slo etter babygymmen ikveld, åssa har jeg meldt oss på babysvømming. Begynner til uka glede meg va forøvrigt på harryshopping idag. Kjøpt NAN og bleier hehe... Billigere i Sverige ja

[PositivPessimist]

Hei på dere!

Her har lillemann blitt 9 1/2 uke. Det går stort sett bra, men kjenner veldig på hvilken omveltning det har vært.

Han plages litt med magen, og skriker til tider mye. Helsesøster mener at det ikke er kolikk. Selv er jeg veldig i tvil.

I perioder er han utrolig slitsom. Nå har det vært tre heftige dager på rad. Mandag var han blid som ei sol.

Det er slitsomt når han skriker på innpust og utpust, uten at jeg klarer å hjelpe han. Jeg bærer, bysser og prøver å roe han ned.

Han ble jo født fire uker før tida, så HS mener at han har litt umodent tarmsystem og at det hele vil gå seg til når han nærmer seg 3 måneder.

Jeg syns det bare er en pen måte å si kolikk på. Men så er jo det med kolikk vanskelig også, for det er jo strengt tatt ingen som vet hva det er.

Vi er på trilletur eller tur med bæresele nesten daglig og han stortrives. Selv om noen ganger må trilleturene bli til bæreturer fordi han begynner å skrike helt "uten grunn".

Amming funket ikke, det skrev jeg vel om tidligere her?

Når det gjelder fødsel så gikk det hele veldig fint. Ja, det er smertefullt, og ja det er noe av det hardeste man er gjennom i livet.

Jeg klarte meg med lystgass, men tror nok kanskje jeg hadde tatt epidural om jeg bare hadde rukket det.

Når det er sagt så er det utrolig hva man klarer når man må.

Jeg slapp å sy og etter en dag hvile på sykehuset var jeg oppe og gikk i gangene uten problem.

Noen uker senere kjentes det faktisk ikke ut som om jeg hadde vært gjennom en fødsel i det hele tatt. Tror jeg kan takke et godt svangerskap, hvor jeg har holdt meg mye i bevegelse.

Det har ikke blitt sex her i gården ennå. Jeg var gruet meg litt.. For jeg er redd for at det skal være helt annerledes.

Dessuten må jeg bare innrømme at jeg ikke skjønner når vi skulle hatt tid. Det går liksom i ett.. Og har ikke hatt så mye overskudd.

Håper og tror det blir litt lettere når mini er litt eldre. Litt mer rutiner og mer søvn i strekk på natta.

[Beccy87]

Her er ikke så mye liv på tråden, men dere er vel godt opptatt med de små.

 

Misunner dere her jeg sitter og utålmodig venter på min tur. 

 

Termin var på lørdag 22/8 og det har vært skuffende lite tegn til at noe er i gang ennå. 

Ingen slim, nesten ingen kynnere og bare ørlite mensmurringer. 

 

Var hos legen og ble påvist høyt blodtrykk på tirsdag, ble videre sendt til sykehuset for sjekk på onsdag, fortsatt høyt, men ellers ingenting i veien med verken meg eller lille. Kontroll av blodtrykk igjen i dag, var heldigvis noe lavere. 

Ble strippet og fikk beskjed om at jeg nå har 2cm åpning. 

 

Har blødd litt og føler meg nå mørbanket nedentil, men ellers er det ikke noe tegn på at lille snart kommer ut..

 

JEG ER LEI AV Å VENTE!     

[j86]

Her er ikke så mye liv på tråden, men dere er vel godt opptatt med de små.

 

Misunner dere her jeg sitter og utålmodig venter på min tur. 

 

Termin var på lørdag 22/8 og det har vært skuffende lite tegn til at noe er i gang ennå. 

Ingen slim, nesten ingen kynnere og bare ørlite mensmurringer. 

 

Var hos legen og ble påvist høyt blodtrykk på tirsdag, ble videre sendt til sykehuset for sjekk på onsdag, fortsatt høyt, men ellers ingenting i veien med verken meg eller lille. Kontroll av blodtrykk igjen i dag, var heldigvis noe lavere. 

Ble strippet og fikk beskjed om at jeg nå har 2cm åpning. 

 

Har blødd litt og føler meg nå mørbanket nedentil, men ellers er det ikke noe tegn på at lille snart kommer ut..

 

JEG ER LEI AV Å VENTE!     

Hei Beccy, har tenkt på deg de siste dagene nå.

 

Vet så utrolig godt hvordan du har det. Det føles veldig sårt og vanskelig at kroppen ikke gjør som den skal og bare fikser opp! I tillegg blir man jo mer og mer nervøs når man venter, og går å kjenner etter det aller minste lille tegn. Som du vet ble det jo 9 dager på overtid for meg før han lille endelig bestemte seg for å starte opp.

 

Det er et kjempebra tegn at du har 2 cm åpning. Det betyr at det er nært forestående. Anbefaler deg sterkt å sove mens du kan nå, både på dagen og natten, fordi det er virkelig slik at fødselen starter helt plutselig. Jeg sov litt dårlig natta før fødselen pga maserier, men tok det ikke igjen med noen lur på dagen fordi jeg tenkte at jeg heller legger meg tidlig. Det gikk jo ikke, for fødselen startet kl 22 på kvelden. Ettersom fødselen varte frem til 01 dagen etterpå ( 27 timer) ble det ekstra vanskelig å være uten søvn i tillegg. Hadde jo allerede vært våken i over 12 timer når fødselen startet.

 

Dagen fødselen startet hadde jeg endelig forsonet meg med at det kom til å bli en indusering. Jeg var skikkelig avslappet og tenkte at nå gidder jeg rett og slett ikke å kjenne etter på tegnene mer. Vi prøvde oss likevel på en runde sex ved å følge "rikshospitalets sexoppkrift for å sette i gang fødsel". Ikke spesielt superbehagelig, men murringene som startet etter dette gikk etter hvert over i rier. Det KAN være helt tilfeldig.

 

Stol på kroppen din, den kommer til å ta til vettet snart. Det er en ting som er helt sikkert, og det er at ingen forblir gravide. Sender deg gode tanker og håper at det er din tur veldig fort nå.

[Beccy87]

Hei Beccy, har tenkt på deg de siste dagene nå.

 

Vet så utrolig godt hvordan du har det. Det føles veldig sårt og vanskelig at kroppen ikke gjør som den skal og bare fikser opp! I tillegg blir man jo mer og mer nervøs når man venter, og går å kjenner etter det aller minste lille tegn. Som du vet ble det jo 9 dager på overtid for meg før han lille endelig bestemte seg for å starte opp.

 

Det er et kjempebra tegn at du har 2 cm åpning. Det betyr at det er nært forestående. Anbefaler deg sterkt å sove mens du kan nå, både på dagen og natten, fordi det er virkelig slik at fødselen starter helt plutselig. Jeg sov litt dårlig natta før fødselen pga maserier, men tok det ikke igjen med noen lur på dagen fordi jeg tenkte at jeg heller legger meg tidlig. Det gikk jo ikke, for fødselen startet kl 22 på kvelden. Ettersom fødselen varte frem til 01 dagen etterpå ( 27 timer) ble det ekstra vanskelig å være uten søvn i tillegg. Hadde jo allerede vært våken i over 12 timer når fødselen startet.

 

Dagen fødselen startet hadde jeg endelig forsonet meg med at det kom til å bli en indusering. Jeg var skikkelig avslappet og tenkte at nå gidder jeg rett og slett ikke å kjenne etter på tegnene mer. Vi prøvde oss likevel på en runde sex ved å følge "rikshospitalets sexoppkrift for å sette i gang fødsel". Ikke spesielt superbehagelig, men murringene som startet etter dette gikk etter hvert over i rier. Det KAN være helt tilfeldig.

 

Stol på kroppen din, den kommer til å ta til vettet snart. Det er en ting som er helt sikkert, og det er at ingen forblir gravide. Sender deg gode tanker og håper at det er din tur veldig fort nå.

 

Takk for gode ord og oppmuntring!  

 

Jeg tar til meg den, og sover mye om dagene... blir jo ikke så mye sammenhengende søvn siden jeg våkner og må tisse ca hver time, men det blir i alle fall litt her og der så jeg kjenner meg uthvilt. 

 

Det hørtes helt utslitende ut det du var igjennom. Det er rart hva man får til når man må! 

 

Er selvfølgelig kjempe skuffet av å ha våknet etter nok en natt uten fremgang. 

Oppdaget litt slim i går og murringene har blitt litt sterkere og hyppigere, så jeg ser jo at det går fremover, men det er allikevel frustrerende at det skal gå så sakte. Hadde virkelig håpet at det skulle skje i natt.. 

 

Bytter stadig mellom 'jeg er så klar, dette greier jeg, kom igjen nå føder vi' og 'huff jeg er ikke sikker på om jeg kommer greie det her allikevel, jeg er kjempe redd for det som snart skal skje!' 

Føler meg helt splittet i to! 

[HulderTussa99]

Ja ein blir mer opptatt med den nye verdensborgeren. Vi skal nå straks dra nedover på babysvømming, spent på hvor lenge det varer denne gangen. Sist var det bare ein liten dupp neddi så var han ferdi med badetiden sin. Men det blir vel lengre etterhvert som han blir eldre. Så får vi besøk av bonusbestefar til gutten idag. Gleder oss, har ikke sett ham siden begravelsen til storebror ifjor sommer.

Du får hvile deg så godt det går. Plutselig skjer det enten du vil eller ikke. Håper du slipper å bli indusert, det er bedre uten. Følger med deg

[Beccy87]

Hei dere! 

Tiden flyr fort her, men endelig ble det min tur og jeg tenkte siden jeg selv setter så stor pris på at andre gjør det så vil jeg dele min fødselshistorie, for dem som er interessert i det. (Ble ganske lang.. men men..)

Here goes:

 

 

 

Med termin Lørdag 22. August var vi rimelig klare for fødsel for hver dag som kom og gikk over tiden.

Jeg fikk påvist høyt blodtrykk på legekontroll Tirsdag 25.August, og ble videresendt send til og fra lege og sykehus for sjekke blodtrykk, ctg og hele pakka de neste par dagene. Ingen symptomer på svangerskapsforgiftning, og på Torsdagen sank det endelig til et mer akseptabelt nivå og jeg fikk ny overtidskontroll påfølgende Mandag. Ble også strippet når jeg var der på Torsdagen og påvist 2 cm åpning.

 

Følte derfor skuffelsen ekstra godt hver morgen jeg våknet uten at vannet var gått. Kjente meg stor og tung og sliten. Hoven og varm. Vanskelig å sove og hvile ordentlig. 

 

Fredag og Lørdag kom og gikk og vi gikk og la oss rundt midnatt, hadde også en runde sex i håp om at det ville sette i gang prosessen. 

Gikk på do og tisset for nte gang i løpet av kvelden/natta, la oss til for å sove, men følte jeg måtte tisse igjen. (Ikke uvanlig siden jeg nå de siste dagen tisset en gang i timen.)  

 

Klokka var da ca 01.30 natt til Søndag 30.August når jeg rullet meg ut av sengen og jeg kjente at det begynte å renne mellom bena. Oh yes, vannet var gått!   

Ringte føden og fortalte at vannet var gult, sammenliknet det med brusen Urge.  De mente at det muligens bare hadde blandet seg med litt blod fra slimproppen og siden jeg ikke hadde rier fikk jeg beskjed om å legge meg til å sove igjen og komme inn kl 09.00. 

Da jeg kom ut fra badet sto mannen klar, fullt påkledd med sko og det hele, fødebaggen under armen og klar til å reise. Litt skuffa over at vi ikke skulle reise med en gang der altså.   

 

Vi gikk og la oss igjen, og jeg merket at det begynte å verke i ryggen, fikk ikke sove. Lurte på om det kanskje kunne være rier, for det gjorde jo ikke så vond, var mest som mensmurringer bare litt sterkere, det stakk i ryggen. Kom og gikk to ganger, alt var bare ubehagelig, og vi fikk ikke sove. Så måtte jeg tisse igjen, og klarte ikke slå fra meg tanken om at vannet som det nå hadde kommet mer av i bindet var veldig gult. Viste det til mannen og han konstaterte at det var 'sennepsfarget'. Jeg Googlet litt og kom fram til at det ikke var helt riktig.   

Vi ringte føden igjen og forklarte at det var kommet mer vann og at det fortsatt var veldig gult, fikk så beskjed om at det da var best om vi kom inn for en sjekk med en gang. 

 

Vi var på Ullevål kl 03.15.

Der var de enige om at fostervannet var missfarget, ikke veldig alvorlig, men nok til at de ville legge meg inn til overvåkning. 

 

På fødestua ble jeg ble koblet opp til CTG maskin så de kunne holde øye med baby siden fostervannet var missfarget. 

Tiden gikk og riene begynte å ta seg opp. Fikk noe smertestillende tabletter og klyster. 

DET er noe av det verste jeg har vært med på, riene herjet i kroppen samtidig som tarmene vrengte seg. Vi ble med ett intim og fortrolig på et helt annet nivå der jeg satt på do og tviholdt i mannen samtidig som kroppen kvittet seg med alt av innhold.    Skremmende, ekkelt, og jeg var sikker på at dette greier jeg ikke komme meg igjennom, dette er jo bare starten, hvor skal dette ende!?

Etter et evig langt opphold på do fikk jeg kommet meg en runde i dusjen og ble der i nesten over en time. Det hjalp å ha varmt vann da når riene virkelig satte i gang. Byttet på å stå, sitte på krakk og henge på mannen, alt gjorde vondt og det var vanskelig å fokusere på noe annet enn pusting. 

Kom meg ut av dusjen og opp i senga, ble koblet til CTGen igjen og ble målt til 4 cm åpning ca kl 08.00. 

 

Ca kl 10 kom det en engel av en lege og satte epidural. Jeg hadde på forhånd ønsket meg det, men var ganske nervøs da jeg hadde hørt at det skulle gjøre kjempe vondt å sette. Det gjorde det ikke, litt ubehagelig med stikking og kald følelse i ryggen, men absolutt tålbart og noe jeg vil anbefale alle andre om å takke ja til. Epidural er fantastisk! 

Etter dette ble riene mye mer håndterlige, jeg pustet meg fint igjennom, holdt humøret oppe og fokuserte på andre ting mellom hver rie. Fikk spist og drukket litt, mens tiden raste (det kjentes i alle fall sånn ut) avgårde. 

 

Kl 13.00 ble jeg målt til 6 cm, og riene sakket på farten og styrke. Ble satt på drypp for å øke fremgangen.

 

Kl 15.30 ble jeg målt til 8 cm og optimismen var til å ta å føle på, ikke lenge til baby nå. Vi blir i alle fall foreldre i løpet av kvelden! 

 

Kl 19.00 ble jeg målt til full åpning men baby hadde ikke kommet langt nok ned til at jeg kunne starte trykkingen. 

Trippet rundt med prekestol og bounset på en ball for å hjelpe ham på vei, samtidig som jeg var koblet opp til både CTG, drypp og epidural.. 

Han ville ikke synke helt ned, og flere var inne for å kjenne etter hodeleiet da de var usikker på om han var stjernekikker eller ei. 

Lege var innom etterhvert da det var snakk om å få drahjelp med vakum. 

Prøvde å trykke noen ganger for å få ham lengre ned uten videre effekt.   

 

Riene avtok igjen og dryppet ble økt i takt med at epiduralen ble senket i håp om at det ville hjelpe. Men nei, de stoppet helt og kl 22.00 etter 15 timer aktiv fødsel bestemte legen at keisersnitt var eneste løsning.

DA knakk jeg fullstendig sammen. Jeg var så sliten men samtidig mentalt klar for å trykke ut den hersens babyen og få slutt på alt, så jeg ble helt fortvilet da jeg fikk høre at det ikke kom til å skje og brøt ut i hikstgråt. 

 

Var i forkant ikke redd for keisersnitt og har hele tiden tenkt at det på mange måter er en sikrere måte å føde på da det er fagfolk som tar seg av alt mens jeg bare ligger der. Men nå ble jeg plutselig ganske panikkslagen. 

Det som skjedde videre er en eneste stor sky av tåke. Husker jeg ble trillet avgårde til operasjonsrommet med mannen hakk i hel. Jeg prøvde for harde livet å holde gråten tilbake og puste rolig, men jeg var så sliten og redd og hadde vondt da riene nå hadde begynt igjen. Ble lagt over på operasjonsbordet. Husker masse mennesker i grønne klær, at jeg ble overasket over hvor mange mennesker som var der inne bare for meg. 

 

Fikk beskjed om at de vasket magen min, barberte meg og satte bedøvelse. Var så mye som skjedde i alle retninger, flere som holdt på med magen min bak den grønne duken, en på venstre hånd og en på høyre hånd. Hadde store problemer med å høre hva de sa til hverandre og til meg og dette stresset meg veldig. Følte også at det ble veldig vanskelig å puste og jeg ble tung i hodet. Panikken var et faktum og jeg lå å skalv og ristet ukontrollert. Kjente at de skar meg opp og rev og slet noe voldsomt inni hele magen min. Så ufattelig grusom følelse.   

 

Lille S ble født kl 23.01, jeg hørte en masse 'gratulerer' men ikke noe mer enn det. Ikke barnegråt, ikke 'han er frisk og fin', ingenting, noe som gjorde meg om mulig enda mer redd. Det viste seg at han hadde stått litt skjevt og stanget hodet på vei ut, så han hadde fått en hematom på hodet. Altså en hevelse med blod. Husker jeg spurte om det gikk bra med baby og fikk til svar at det gjorde det. Mannen kom plutselig og kunne med verdens største glede i stemmen fortelle at han hadde skikkelig lange øyenvipper og masse mørkt hår.    De lappet meg sammen og dette var også sykt ubehagelig, følte de rev og slet i alt jeg hadde innvendig. Kastet opp flere ganger gjorde jeg også. Så var det hele over, jeg ble lempet over i en seng og trillet avgårde. Mann og baby var borte, men det var jeg forberedt på, jeg regnet med det satt et sted og koste seg sammen. 

Det var dessverre ikke tilfelle siden lille S hadde den hevelsen ble han sjekket og lagt inn på intensiven for nyfødte. 

 

Jeg ble trillet til post operativ og lå der i en tåke av smertestillende midler og etter hvert fikk jeg med meg at mannen kom inn, uten baby. Han fortalte at lille S hadde en hevelse på hodet og at han derfor måtte ligge på intensiven, han var veldig nøye på å presisere at S hadde det bra og at hevelsen var PÅ hodet og ikke INNI og at det kom til å gå bra. Så måtte manen gå og jeg ble liggende igjen alene. Følte meg så sliten og ensom!   

 

Litt over kl 03.00 ble jeg hentet og trillet først innom intensiven for å se på lille S. Husker de kom med en del informasjon som jeg ikke klarte å konsentrere meg om. Jeg så ikke så mye mer enn et lite vesen med mørkt hår i en plastboks og husker jeg tenkte at 'nå burde jeg vel egentlig tenke og føle litt mer', før de trillet med videre til barselavdelingen. 

 

Vi måtte bli på sykehuset helt til Torsdag ettermiddag da både jeg og lille S hadde bla. høy crp. S ble skrevet ut av intensiven og fikk flytte over til meg på barsel på Tirsdagen, men jeg var ikke frisk nok til at vi kunne flytte over på barselhotellet. Jeg hadde fortsatt høy crp og fryktelige magesmerter. Det var HELT grusomt å sitte igjen alene på barsel med lille S når mannen måtte gå hjem for kvelden. Det var så vidt jeg klarte å løfte lille og bare å komme seg ut av senga var en prosess som tok 5 minutter pga smertene og utmattelsen. 

 

Onsdag fikk vi flytte til hotellet og Torsdagen fikk vi endelig reise hjem. 

 

Det er først i dag jeg føler meg nogen lunde som et menneske igjen. Har fortsatt mye vondt i magen og gråter en del fordi det er så mye følelser og jeg er så sliten. Men mannen min er en helt, lille S er helt herlig og jeg er verdens heldigste som har begge to! 

[HulderTussa99]

Så herlig! Gratulere så mye! Har vært innpå her å sett etter hvordan det går med deg og mini. Ein blir litt eigen verden når minien kommer. Så godt at det gikk bra med dere, må si jeg har vært litt bekymret også. Klem. Å kos deg masse med lille S

[j86]

Gratulerer så mye Beccy87 Det hørtes ut som en veldig tøff fødsel Sender deg en stor klem. Du har vært kjempeflink!

 

Fødslene våre var faktisk veldig like, kanskje det har noe å gjøre med hvor mye på overtid vi var begge to?! Godt å høre at du koser deg med mannen og lille S. Og så rakk du jo barnehagefristen og, veldig bra beregnet

 

Takk for at du ville dele historien din

[sol.]

Wow! For en fødsel, Beccy87 - takk for at du delte! Må innrømme at tårene rant litt her nå. 

Gratulerer så mye med baby! Håper formen kommer seg fort i tiden fremover så du får nytt tiden til det fulle (selv om du garantert har det veldig fint nå også vil jeg tro )

Synes det er veldig rart at en ikke får tildelt familierom så mannen kan hjelpe til med baby når man er i så dårlig form som du var (om de har familierom på Ullevål da, det vet jeg jo ikke). 

Her hadde jo jeg en helt ukomplisert fødsel, og var i veldig fin form bare timer etterpå. Likevel var det utrolig godt, ikke minst psykisk, å ha mannen min med meg hele tiden de to døgnene jeg lå på barsel. Kan tenke meg at når du er så fysisk dårlig som du var (og det psykiske med at babyen lå på intensiven), hadde det hjulpet veldig om du fikk ha mannen din med deg hele tiden. 

 

Hvordan går det med operasjonssåret ditt nå?

 

J86: Jeg leste jo fødselshitorien din (i et nøtteskall) i dagboken din. Virkelig ikke noe piece of cake der i gården heller! Men, forstod det sånn at det går bedre med deg nå. Bra å høre! <3

Er dere med i en termingruppe på Facebook? En venninne som fødte tidligere i år er medlem av en sånn, men jeg hadde aldri hørt om det før hun snakket om det. 

[sol.]

Beccy87: Hvordan har det gått med ammingen forresten? Husker du skrev at du gruet deg til det før fødselen. 

[Beccy87]

Wow! For en fødsel, Beccy87 - takk for at du delte! Må innrømme at tårene rant litt her nå. 

Gratulerer så mye med baby! Håper formen kommer seg fort i tiden fremover så du får nytt tiden til det fulle (selv om du garantert har det veldig fint nå også vil jeg tro )

Synes det er veldig rart at en ikke får tildelt familierom så mannen kan hjelpe til med baby når man er i så dårlig form som du var (om de har familierom på Ullevål da, det vet jeg jo ikke). 

Her hadde jo jeg en helt ukomplisert fødsel, og var i veldig fin form bare timer etterpå. Likevel var det utrolig godt, ikke minst psykisk, å ha mannen min med meg hele tiden de to døgnene jeg lå på barsel. Kan tenke meg at når du er så fysisk dårlig som du var (og det psykiske med at babyen lå på intensiven), hadde det hjulpet veldig om du fikk ha mannen din med deg hele tiden. 

 

Hvordan går det med operasjonssåret ditt nå?

 

J86: Jeg leste jo fødselshitorien din (i et nøtteskall) i dagboken din. Virkelig ikke noe piece of cake der i gården heller! Men, forstod det sånn at det går bedre med deg nå. Bra å høre! <3

Er dere med i en termingruppe på Facebook? En venninne som fødte tidligere i år er medlem av en sånn, men jeg hadde aldri hørt om det før hun snakket om det. 

 

Formen min blir bedre og bedre for hver dag som går. Har fortsatt vondt, men såret ser ut til å lege seg fint. Sliter med hovne føtter, de er faktisk mye mer hovene nå enn det de var før fødselen. 

 

Var en tur på legevakta i dag med lille S, hematomen han har på hodet har blitt merkbart større de siste dagene. Han viser ingen tegn til mistrivsel, spiser og sover godt, men siden jeg ikke kunne finne noe særlig info om det på internetten og vi bare ble fortalt at den kom til å forsvinne over tid tok vi ingen sjanser.

Fikk beskjed om at det ikke var noe akutt og har ordnet oss time hos fastlege for full sjekk i morgen.

 

Ammingen går greit, jeg har nok av melk og han tar bra tak. Synes ikke det er noe kos, men de verste ekkle følelsene jeg hadde rundt det hele er borte. Ser jo at S blir fornøyd så jeg har bestemt meg for å prøve å holde ut så lenge som mulig. 

 

Hvor lenge er det egentlig vanlig at de sover vs er våken den første mnd?

Til nå har han vist tendenser til å sove ca 3 timer av gangen, etterfulgt av veldig variabel lengde på våkentiden... 

[j86]

Så bra å høre at det går bedre Beccy, det er jo et stort inngrep med keisersnitt.

 

Hvis han sover 3 timer i slengen så er du vel blandt de heldige :-) Her gikk det mye i 1 - 1.5 timer i de første par ukene, kanskje litt lengre på nattestid. Nå de siste 4-5 dagene har han økt til rundt 3 timer og hadde en enkeltrekord i går natt på 4.5 timer

 

Prøver å fokusere på å legge alt fra meg når han er våken og klar for litt interaksjon, det blir jo ikke så veldig mange timer i løpet av døgnet.

 

Tenker på ammingen som en kosestund her, ser jo at lille H virkelig nyter det og storkoser seg. Og ansiktsutrykket når han har fått rundt 20 minutter på puppen er jo helt priceless! Haha, foodcoma med melkebart og stuptrøtt Syns du er god som har bestemt deg for å holde ut, det er jo det beste du kan gjøre for din lille S, ivertfall nå i starten!

[j86]

Hei dere!

Sliter litt med uhell med bleier på nattestid, ganske ofte at det lekker, både tiss og bæsj har det vært. Noen med gode tips her? Han er ca 6 kg og ganske tynn/lang. Har brukt Libero og rema 1000 sine 1er og 2er bleier.

[Beccy87]

Hei!

 

Vi har også begynt å få samme problem her. 

Han er rett over 6kg nå og hittil har vi brukt 2er til Libero, har nå kjøpt en pakke 3ere, men de er nesten litt for store igjen.... 

Har ikke prøvd noen andre ennå, problemet er at det lekker bæsj opp langs ryggen når han får en kraftig ladning, og det kan være både på dag og nattestid....

[j86]

Da er det akkurat det sammr problemet Beccy, det er oppover langs ryggen vi har problemer her også. Veeeldig sjeldent det lekker ut med lårene, men det har jo skjedd et par ganger det og.

 

Håper at det er noen i terminklubben som har gode tips til de beste bleiene!

[HulderTussa99]

Jeg begynte med 3 bleier på natt og 2 bleier på dag. Nå er han 6,5 kg å vi bruker bare 3 bleier pga lekkasje. Fant ut at jeg måtte være nøye på å bøye vingene rundt lårene innover. Ein kan kjøpe liggeunderlag som trekker opp væske, jeg bruker det på stellebordet, forhindrer uhell med urin å avføring på stellebordet.

[j86]

Jeg begynte med 3 bleier på natt og 2 bleier på dag. Nå er han 6,5 kg å vi bruker bare 3 bleier pga lekkasje. Fant ut at jeg måtte være nøye på å bøye vingene rundt lårene innover. Ein kan kjøpe liggeunderlag som trekker opp væske, jeg bruker det på stellebordet, forhindrer uhell med urin å avføring på stellebordet.

 

Kanskje en ide å gå over til 3er bleier her også.. Vi har ikke testet de enda. Han er nok ikke langt fra 6.5 kg her heller. Men altså, brette inn vingene innover? På sykehuset ble det understreket at vingene skulle være utover mot låret, og så tok jeg en sjekk i bleieguiden ( ) til Libero som også sier utover. Men hvis dette fungerer for dere er det definitivt noe som skal prøves her også!! 

 

Har alltid et lite håndkle under han på stellebordet, så har vi en hel haug av disse småhåndklene fra ikea. Fungerer egentlig veldig greit, så kan de skiftes ut ofte. Vaskemaskinen går jo hele dagen likevel, så!

[HulderTussa99]

Vel dem sa ingenting om det til meg om disse vingene. Men jeg er sykepleier på sykeheim å vi bøyer bleiene innover slik, da samler urin seg i bleien, å absorbert, å renner ikke ut. Så det ble vist helt naturlig for meg p gjøre det samme nå. Hihi. Gutter har også lettere for å lage lekkasje med den vannkranen sin hihi..

Her er det storforbruk av siklesmekker å flanellskluter. Trodde jeg hadd mer enn no, men neida, plutselig tomt i skuffa. Begynt å gulpe mere i det siste.

nå sover mini heile natta her, veldig greit for mor føler jeg, mindre på snurr nå som det blir meir søvn.

Ellers er det forberedelser til barnedåp her. Det meste er ordnet, bare pynting av lokalet igjen nå. Så jeg gleder meg veldig til dette. Blir koselig med god mat å kjentfolk. Har forresten ordnet litt hemmelig underholdning. Fikk kuppet Thomas Brøndbo til å synge for oss. Det skal være overraskelse til gjestene. Vet det ikke er så vanlig, kanskje litt storkarsaktig. Men han sang i begravelsen til storebror å han sa han gjerne ville synge i dåpsselskapet for lillebror også. Så det føltest riktig å koste på seg dette.

[Beccy87]

Jeg har også fått forklart at det skal brettes ut langs lårene... 

Men blir helt klart å prøve innover ved neste bleieskift hvis det kan hjelpe saken, slitsomt å måtte skifte klær flere ganger om dagen sånn som ståa er nå. 

 

Vi bruker vaskekluter som underlag på stellebordet (i tillegg til matte og trekk) da jeg ved en feiltakelse greide å bestille hjem 60 stk fra IKEA i sommer så vi har nok å ta av. 

 

Det hørtes ut som en ordentlig fin overraskelse i dåpen HulderTussa99, er den neste helg?