Skal barnet døpes eller ikke?

[Gjest Gjest_Theodor_*]

Men når er man kristen nok til at det er greit å døpe barna sine? Holder det at jeg føler at det er det som passer best for oss, eller mener du jeg må tro fullt og fast på alt som står i bibelen?

Når blir man oppdratt som kristen?

←

Å være kristen handler ikke bare om å tro på det ene eller andre dogmet, men er vel i like stor grad en livsform. Å bli døpt handler om å bli en del av et fellesskap, kalt Kirken (egentlig "ekklisia" som er gresk for fellesskap). Skal en ta det seriøst betyr det at en går til gudstjeneste noenlunde regelmessig, ber til Gud noenlunde regelmessig og lese i Bibelen noenlunde regelmessig. Og så er det fint hvis man prøver å elske sin neste som seg selv. Det er ikke et ideal å komme uten å stille spørsmål og ingen er heller perfekt, men en må ønske å være en del av det hele.

[Gjest Gjest]

Har ingen barn ennå dessverre, men de skal ikke døpes, verken i kirken eller andre steder. Jeg er verken kristen eller humanetiker, er rett og slett privat og nøytral, ønsker ikke å knytte mine synspunkter til et statlig fellesskap eller andre sosiale grupperinger.

De skal ikek døpes fordi jeg lurer på hva det skal være godt for. Jeg ønsker ikke at en fremmde prest skal helle vann over hodene på barna og jeg ønsker ike å tvinge andre til å komme til kirken for å synge salmer de ikke kan.

[Missbumblebee]

Men når er man kristen nok til at det er greit å døpe barna sine? Holder det at jeg føler at det er det som passer best for oss, eller mener du jeg må tro fullt og fast på alt som står i bibelen?

Når blir man oppdratt som kristen?

←

Altså, hva du eller andre gjør i forhold til dåp er ikke min sak, men personlig syns jeg det virker litt søkt dersom man ikke kan si med seg selv at man tror på Gud, at Jesus var Guds sønn og at han døde på korset for "oss". (Bibelen har så mange forskjellige tolkninger at det kommer jo an på den som leser den sin oppfattelse.) Dersom du ikke tror dette, og ikke har planer om å lære dette videre til barnet som blir døpt, hva er da vitsen?! Det skjønner jeg ikke...

Når man er "kristen nok" som du sier, ja det er den dagen du med hånden på hjertet tror på gud.

[Gjest Lille Grete (ikke innlogget)]

Men når er man kristen nok til at det er greit å døpe barna sine? Holder det at jeg føler at det er det som passer best for oss, eller mener du jeg må tro fullt og fast på alt som står i bibelen?

Når blir man oppdratt som kristen?

←

"Å være kristen nok" er et merkelig begrep egentlig. Jeg er kristen, men jeg forstår ikke hva det betyr. Jeg mener det holder at du føler at det er det som passer best for dere. Å være kristen handler egentlig ikke om å tro fullt og fast på alt som står i bibelen. Hvis du vil lese noe som jeg synes var veldig bra skrevet om tro og tvil så se her: http://bottom_buzzer.blogspot.com/2006/03/...tvil.html#links

[Eliza Doalot]

"Å være kristen nok" er et merkelig begrep egentlig. Jeg er kristen, men jeg forstår ikke hva det betyr. Jeg mener det holder at du føler at det er det som passer best for dere. Å være kristen handler egentlig ikke om å tro fullt og fast på alt som står i bibelen. Hvis du vil lese noe som jeg synes var veldig bra skrevet om tro og tvil så se her: http://bottom_buzzer.blogspot.com/2006/03/...tvil.html#links

←

Bakgrunnen for spørsmålet var at en del "dåpsmotstandere" argumentere med at de mener mange døper barna sine uten å ha en intensjon om å faktisk oppdra barna sine kristent. Og det er i den sammenhengen jeg lurer på hva som er kristent nok. Hvem bestemmer hva som kvalifiserer til kristen oppdragelse? Jeg går svært sjelden i kirken og det er jammen ikke ofte jeg ber. Jeg både drikker og banner, allikevel anser jeg meg selv som kristen og ønsker å døpe barna mine.

Jeg er med andre ord en sånn forelder som enkelte mener kun døper barna sine pga tradisjon.

Poenget mitt er at det er faktisk noe hvermansen ikke vet noe om. eller har noe med.

[Lille Grete]

Bakgrunnen for spørsmålet var at en del "dåpsmotstandere" argumentere med at de mener mange døper barna sine uten å ha en intensjon om å faktisk oppdra barna sine kristent. Og det er i den sammenhengen jeg lurer på hva som er kristent nok. Hvem bestemmer hva som kvalifiserer til kristen oppdragelse? Jeg går svært sjelden i kirken og det er jammen ikke ofte jeg ber. Jeg både drikker og banner, allikevel anser jeg meg selv som kristen og ønsker å døpe barna mine.

Jeg er med andre ord en sånn forelder som enkelte mener kun døper barna sine pga tradisjon.

Poenget mitt er at det er faktisk noe hvermansen ikke vet noe om. eller har noe med.

←

Det mener jeg også. Andre har ikke rett til å dømme om du er "kristen nok" eller ikke. Hvis du føler at det er rett for deg å døpe barna dine, så synes jeg ikke du skal bry deg om hva andre mener.

[RPM]

Barnedåpen er for min del bare at barnet skal få et navn, det rettferdiggjør ikke akkurat synden og urettferdigheten barnet vil vokse opp i eller foreldrenes.

La alle barn komme til meg for Guds rike hører desse til, er jo det at de ikke vet, men lærer. Å la barn høre om Gud i oppveksten er ikke til skade. Jeg har fire nevøer og nieser, ingen barn selv, men har vært med i oppveksten til desse. Må si at barnetroen gir et fint smil fra ene kinnet til andre, og gleden ved å høre at Gud vår Skaper, har skapt alle stjernene, blomstene.

Konfirmasjon rettferdiggjør deg heller ikke fram for Gud. Bare tro og tro alene på Jesus som vår frelser, at Han vil rettferdiggjøre deg fremfor Gud, siden Han var den eneste Gud så som rettferdig og uten synd, uskyldig dømt av mennesker til døden. Men sånn er Guds kraft. Den reiste Jesus opp fra de døde den tredje dag for å vise døden ikke har makt over livet. Lyset vil tilintetgjøre mørket.

Troen er gratis, ingen kan ta den fra deg, og den har gjort meg rikere enn alle andre som ikke tror, men for intet har jeg fått det, for intet vil jeg dele det med dere, til mer jeg gir, dess rikere blir jeg. Slik er Gud, og han er god. Gud forandrer denne verden ved nåden i Jesus Kristus til det gode.

Det ligger mye ondt i egenrettferdighet. At du bare kan bli rettferdiggjort fremfor Gud ved tro og tro alene på Jesus kristus. Han døde for alle våre synder, og kastet dem alle i døden.

Har ikke noe imot dåp og konfirmasjon, siden det har blitt tradisjon, så lar jeg kirken døpe barnet i navn. Når gutten blir konfirmert kan han ta et valg. Det ligger jo en del penger som er gøy å ha i den alderen.

[blå]

Jeg gifter meg ikke i kirken, men jeg skal døpe barna mine. Så får di helle melde seg ut om di ønsker det.

[Gjest gjest1]

har ikke les hele tråen, men svarer på trå starters spørsmål. Nei våre barn skal ikke døpes. Er kristen, der for mot dåpen. (står jo ikke i bibelen om barne dåp)

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke religiøs, og er er verken døpt eller konfirmert. Mine barn skal heller ikke døpes. (Om ikke de velger det selv når de er gamle nok.) Jeg skal heller ikke gifte meg i kirken. Heldigvis er samboeren min enig med meg.

Det har aldri vært et problem for meg å ikke være som "alle andre." Jeg hadde livssyn (som en av to i klassen) fra første stund og jeg var den eneste i klassen som ikke konfirmerte meg. De aller, aller fleste manglet grunner til å konfirmere seg, bortsett fra gaver, og det synes jeg var tåpelig. Derfor tenker jeg, som flere har sagt, at dersom det er for flaut å døpe seg i tenårene er man heller ikke motivert nok til konfirmasjonen.