Skal barnet døpes eller ikke?

[Gjest Gjest]

Men jeg lurer på en ting: konfirmajson er jo en bekreftelse på dåpen. Altså på en måte som å døpe seg på nytt, men denne gang uten å bli påtvunget det. Men dersom tenåringen lar seg døpe som 14 åring, hvorfor skal ha da ha konfirmasjon OGSÅ? Er det litt unødvendig å bekrefte noe en så nylig har gjort? (Ja, jeg vet at konfirmasjonen er en bekreftelse fra Gud, men argumentet mitt gjelder likevel...Hvorfor trenger man bekreftelse på noe man så nylig har fått?)

[Sarah Salamander :-)]

Jeg vil heller tre støttende til og hjelpe barnet mitt med utmeldelsen av statskirken når det er gammelt nok til å velge selv, enn å fortelle at dersom det ønsker å konfirmere seg sammen med alle vennene, så må det gjennomgå en "voksendåp".

Men hvor mange av vennene er det ikke som har det på samme måten som ditt barn da? Som konfirmerer seg fordi "alle de andre skal"

Er det ikke på tide å gjøre noe med det?

Noen må som vanlig være først ut... Tror kanskje at flere og flere tenker litt som meg og kanskje blir det kun de som er kristne som konfirmerer seg om en generasjon eller to. Det håper jeg!!

[Gjest Bjørnsdatter]

Men jeg lurer på en ting: konfirmajson er jo en bekreftelse på dåpen. Altså på en måte som å døpe seg på nytt, men denne gang uten å bli påtvunget det. Men dersom tenåringen lar seg døpe som 14 åring, hvorfor skal ha da ha konfirmasjon OGSÅ? Er det litt unødvendig å bekrefte noe en så nylig har gjort? (Ja, jeg vet at konfirmasjonen er en bekreftelse fra Gud, men argumentet mitt gjelder likevel...Hvorfor trenger man bekreftelse på noe man så nylig har fått?)

←

Jeg skjønner det heller ikke. Bare svada spør du meg.

MEN... kristendommen som alle andre religioner/kulturer har vel behov for en overgangsrite som markerer overgangen fra barn til voksen. Det er bare det at kristendommen er den eneste religionen/kulturen som ikke vil innrømme at det er det som er motivasjonen for ritene - for her "bekrefter vi dåpen".

[Gjest Gjest]

Hvorfor det? Om du ikke døper barna er sjansen stor for at du ikke går i kirken heller. Ergo vil ikke barnet se presten "tordne" fra prekestolen. Imidlertid tror jeg det er lenge siden du har vært i kirken. Prester driver ikke tordentaler og snakker om helvete og evig forbannelse dersom du ikke velger kirken.

←

det går faktisk an å bli invitert i barnedåp til ANDRES unger. Vet om flere som har fått et lite dilemma her, og opplevde at barna reagerte på at de selv ikke var døpt osv. Presten "antar" vel som regel at han snakker til sognebarna sine, så h¤n tar vel ikke akkurat så mye hensyn til at det sitter en skokk med "hedninger" der når h¤n velger sine ord for dagen.

[Gjest Bjørnsdatter]

det går faktisk an å bli invitert i barnedåp til ANDRES unger. Vet om flere som har fått et lite dilemma her, og opplevde at barna reagerte på at de selv ikke var døpt osv. Presten "antar" vel som regel at han snakker til sognebarna sine, så h¤n tar vel ikke akkurat så mye hensyn til at det sitter en skokk med "hedninger" der når h¤n velger sine ord for dagen.

←

Er du redd for det, så tar du vel ikke med ungene i dåpen?

Vet ikke om jeg hadde gått selv en gang jeg. Bryllup, ja, men barnedåp? Veel...

[Gjest Elfrida]

Ifølge den norske kirke er ikke konfirmasjon en bekreftelse på dåpen, men en bekreftelse av Guds løfter, en velsignelse og forbønnshandling. Derfor må alle konfirmanter være døpt, for dåpen bekreftes altså ikke i konfirmasjonen.

[Susan Sto Helit]

Men hvor mange av vennene er det ikke som har det på samme måten som ditt barn da? Som konfirmerer seg fordi "alle de andre skal"

Er det ikke på tide å gjøre noe med det?

Noen må som vanlig være først ut... Tror kanskje at flere og flere tenker litt som meg og kanskje blir det kun de som er kristne som konfirmerer seg om en generasjon eller to. Det håper jeg!!

←

Nå er det jo tydelig her inne at flere og flere velger å ikke døpe barna. Altså er det flere og flere barn som kommer i konfirmasjonsalder uten å kunne konfirmere seg i kirken uten "voksendåp". Jeg er alikevel usikker på om det er mange nok, og jeg har jo heller ingen mulighet til å velge barnas vennekrets før jeg får barn... Derfor ser jeg på det som en "føre var" regel at for barnet del vil det være lettere å velge fritt hvordan, eller om, det ønsker å konfirmere seg dersom det er døpt som liten.

Jeg vil uansett ha en navnefest dersom min kjære får siste ord med i laget her, og det ikke blir noen dåp for evt. barn. Litt for å holde på tradisjoner, og litt for at jeg synes det er hyggelig med slike muligheter til å samle nærmeste familie.

[Gjest Elfrida]

Er det virkelig vanskeligere å velge kristen konfirmasjon dersom man ikke er døpt? Konfirmasjonen med hvite kapper, forbønn etc er vel like pinlig det?

Jeg var den eneste i min klasse og min omgangskrets som konfirmerte meg borgerlig, men det gjorde da absolutt ingen forskjell for mine venner. Jeg hadde en venninne som ikke konfirmerte seg i det hele tatt, og det ble glatt akseptert det også. Jeg hadde en venninne som var mormoner, og de har ikke konfirmasjon, men voksendåp med hele kroppen under vann. Det var ikke sånn at vi lo og pekte på henne heller.

Jeg syns du undervurderer ungdoms evne til å ta sine egne valg og stå for dem.

[Gjest lillelou]

Jeg har vært i ørtogfjørti barnedåper,og ikke en eneste gang har jeg hørt en prest som har vært i nærheten av å tordne om frelse og/eller evig fortapelse. Derimot ble jeg ganske forskrekket,og mistet en god del av sansen for Gunnar Stålsett da jeg i et intervju med han leste at han faktisk tror at udøpte barn er fortapte.

[Susan Sto Helit]

Er det virkelig vanskeligere å velge kristen konfirmasjon dersom man ikke er døpt? Konfirmasjonen med hvite kapper, forbønn etc er vel like pinlig det?

Jeg syns du undervurderer ungdoms evne til å ta sine egne valg og stå for dem.

←

Jeg vet bare at jeg ALDRI hadde konfirmert meg i kirken dersom jeg hadde måttet gjennom en voksendåp først. Da hadde jeg MÅTTET konfirmere meg borgelig elelr latt være å gjøre det i det hele tatt.

Var litt utstøtt fra klassen fra før, og dette ville bare blitt værre om jeg ikke kunne være med på noe som "alle andre" gjorde.

Har masse gode minner fra konfirmasjonstiden. Vi reiste på masse turer og møttes en gang i uka, og hadde det i stor grad morro! Men nå var presten hos oss hyggelig, og rammene rundt det var ikke så strenge. Det var i bunn og grunn mer sosialt enn det var kristent. Tror ikke vi lærte så mye heller.

Jeg sier ikke at andre ikke var/er modne nok til å ta sine egne valg når de var/er ungdomer, men jeg vet at det er vanskelig å skille seg ut, og ønsker å gi mine barn alle de muligheter jeg kan, slik at de skal slippe å skille seg ut dersom de ikke ønsker det.

Synes uansett det står mer respekt av å ikke konfirmere seg, enn å konfirmere seg borgerlig. Det viser en langt større modenhet hos en ungdom å si" jeg er voksen nok til at jeg ikke trenger denne festen eller dette overgangsritualet."

Husker de som gjorde dette imponerte meg allerede den gangen. Jeg hadde alikevel ikke valgt annerledes selv, om jeg skulle velge om igjen.

[Gjest 2324]

Som sagt tidligere, jeg er ikke døpt og dermed heller ikke konformert i kirka, men jeg har da aldri følt meg andreledes eller utenfor av den grunn. Ikke når jeg som barn var med i andres dåp heller. I min klasse var det en som døpte seg når vi andre konfirmerte oss, han valgt å ikke konfirmere seg etter dåpen. Ingen av oss som så rart på han på noen måte.

[Gjest Maddy]

Har døpt begge ungene. Hvorfor: Er aktive i et Kirkesamfunn (ikke Statskirken) og vil gjerne gi ungene samme sjansen. Jeg har dem med meg til Kirken hver uke. Når de blir gamle nok så kan de ta en avgjørelse om de fremdeles vil være medlemmer, men inntil da vil jeg gjerne gi dem en sjansen til å være del av Kirken.

Ang. dette med at presten leverer tordentaler til menigheten har jeg aldri opplevd det (vel ikke annet enn at han kjeftet litt når folk feilparkerte bilene og sperret andre inne). Har inntrykk av at mange her inne tror at presten kun leverer taler om den evige pine og synd osv. Bør heller ta en tur i Kirken før dere dømmer den i såfall.

[Gjest gjest1]

Det er kanskje en grunn til at mange barn griner i dåpen

de vil ikke bli kristne.

←

Ja, helt sikkert du.

Uansett. Mine barn kommer til å bli døpt og oppdratt i den kristne tro. Jeg tror ingen barn har vondt av at nattafortellingene en gang i blandt kommer fra en barnebibel og at enkelte søndager starter med en tur i kirken. Jeg husker tilbake på dette med glede fra min egen barndom.

Om barna når de blir store nok ønsker å melde seg ut av kirken skal jeg ikke stå i veien for det - tro er en personlig ting, og det har jeg all respekt for. Men for meg er det kristne aspektet en naturlig del av barneoppdragelsen, og da blir det naturlig at barna døpes.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er innlysende at dere som ikke er kristne og ikke ønsker at barna skal få kristen oppdragelse lar være å døpe barna.

Konfirmasjon er ikke en bekreftelse av dåpen, men den forutsetter at den som konfirmeres er døpt.

Velger dere dåp så velger dere at barnet skal være medlem av kirken. Velger dere ikke dåp så velger dere bort kirken. Så enkelt er det.

Foreldrene selv må ikke nødvendigvis være kristne for å døpe barna, men jeg synes det bør være et minstekrav at foreldrene ønsker at barna skal få en kristen oppdragelse.

Dåp, konfirmasjon, kirkelig vigsel og kirkelig begravelse er deler av pakka som man kan velge eller velge bort.

Jeg synes det blir dumt om man setter veldig strenge krav til hvem som skal være med i kirken, men for kirken er det ikke noe særlig å ha medlemmer som ikke ønsker noe som helst med kirken å gjøre.

Jeg går ofte i kirka og jeg har aldri hørt tordentaler om helvete.

[Gjest 1111]

Hvis jeg noen gang får barn skal jeg ikke døpe dem. Jeg er ikke religiøs selv, men jeg hadde valgt det samme uansett om jeg tilhørte en religion eller ikke, for jeg mener at barnet skal få velge slikt selv. Mine foreldre døpte ikke meg, og grunnen de har gitt meg er at de ville jeg skulle velge selv om jeg ville bli døpt eller ikke, og det er jeg veldig takknemlig for nå i senere tid.

Jeg vil støtte barna mine uansett hva de velger, å døpe seg eller ikke, komfirmere seg kristelig eller borgelig osv.

[Gjest gjest1]

Den dagen jeg får barn kommer jeg hverken til å døpe dem eller ha navnefest, rett og slett fordi jeg ikke tror på Gud, eller er humanetiker. Jeg ble ikke døpt, og har vokst opp uten kristen tro så for meg blir det helt unaturlig å skulle døpe barnet.

Ikke følte jeg meg spesielt annerledes på skolen heller, husker bare en episode, og det var da læreren spurte om hvorfor vi feiret jul og jeg svarte at det var fordi sola snudde. Alle andre ungene var helt i mot meg, men jeg sto på mitt, for det var jo dette jeg hadde lært hjemme, og da var jeg 6-7 år gammel.

[Furstina]

Jag tycker det är fel att döpa barnen om man inte tror själv.

JAG kan inte stå och lova att uppfostra barnen i kristen tro när jag inte tänker göra det, jag kan inte avsvära mig djävulen eller tacka en Gud jag inte tror på. Inte ens hur vacker cermonin är, eller hur alla andra barnbarn eller flickor i släkten döpts i samma klänning. Nej.

Om mina barn senare finner en tro, vilken den en må vara - de kanske blir muslimer eller buddister? Ska jag hjälpa och stötta dem så gott jag kan i deras val.

Själv valde jag bort att konfirmeras, vi har inget "borgerligt alternativ" här. Eller hade inte då i alla fall. Jag trodde ju inte så varför skulle jag stå där och ljuga?

Javisst, jag gick miste om presenter, gåvor och festen men för mig var icke tron och integriteten starkare.

[Arkana]

Jeg er ikke kristen og ikke med i statskirken, og å døpe barna mine er helt utelukket. Og personlig synes jeg at å døpe barna fordi det vil være vanskelig for dem å døpe seg som 15-åring for å kunne konfirmeres er noe av det tåpeligste jeg har hørt. Har man et problem med å døpes som ungdom/voksen kan man ikke ha en spesielt sterk tro.

[Gjest lurven]

jeg synes det er hyklersk å døpe barna sine dersom man ikke er kristen,

skal man stå der å lyve i kirken, og love å oppdra barna i den kristne tro

[Gjest Gjesta]

Jeg vil døpe mine barn, og jeg vil ikke sponse fest dersom de velger å konfirmere seg borgelig, da får de heller la være og få en annen slags fest, en "vi er halvveis på ungdomsskolen"-fest

Er ikke dypt religiøs, men tror litt på noe

←

Mine barn er døpt, ellers enig med Fjompe ang konfirmasjon.