Vurderer å gå videre hele tiden, men vet ikke..

[AnonymBruker]

Jeg har jevnlig møtt en mann i nesten ett år. Han sier at det er kun meg for han, men det er ingen fremgang i forholdet. Og jeg bor for meg selv og han for seg selv, og vi er kun sammen en gang i uken. Ellers prater vi med hveandre hver dag på nettet.

Vi snakker ikke om følelser. Hvis jeg gjør det så må han legge seg, eller så må han fikse noe osv

Ville dere ha bare gått videre og møtt andre?

Anonymous poster hash: 8f698...297

[Ok2k]

Definitivt. Dårlig kommunikasjon er drepen for det meste.

[AnonymBruker]

Definitivt. Dårlig kommunikasjon er drepen for det meste.

Jeg er enig i det. Kommunikasjonen er altfor dårlig når det gjelder fremgang i forholdet. Det kan jo være min feil, men jeg føler at det er mer hans. For han virker til å bli hysterisk for å snakke om noe som har med fremgang i forholdet å gjøre.

Jeg er også redd for at det er noe med meg som han er missfornøyd med, og tenker hele tiden på å prøve å forandre måten jeg er på, osv, men det er uansett ganske uholdbar og strevsom situasjon at han skal være sånn. Jeg blir så stresset, engstelig og deppa av det. Så er gjerne lurt å bare tenke på å gå videre.

Anonymous poster hash: 8f698...297

[Ok2k]

Jeg er enig i det. Kommunikasjonen er altfor dårlig når det gjelder fremgang i forholdet. Det kan jo være min feil, men jeg føler at det er mer hans. For han virker til å bli hysterisk for å snakke om noe som har med fremgang i forholdet å gjøre.

Jeg er også redd for at det er noe med meg som han er missfornøyd med, og tenker hele tiden på å prøve å forandre måten jeg er på, osv, men det er uansett ganske uholdbar og strevsom situasjon at han skal være sånn. Jeg blir så stresset, engstelig og deppa av det. Så er gjerne lurt å bare tenke på å gå videre.

Anonymous poster hash: 8f698...297

Jeg er ikke uenig. Om dere kommuniserer dårlig, enten det er om følelser eller generell fremgang i forholdet, så pleier jo det som regel tilsi at kjemien mellom dere ikke er helt til stedet, eller er helt god. Men du mener jo at det er hans feil, og er åpen for at det kan jo være din feil ?

Vel, hvordan kan det være din feil da mener du? Og hva tror du han er misfornøyd med?

Om det er misnøye for hvordan du som person og din personlighet er, og du stresser med å forandre deg liksom, så liker han jo ikke deg for den du egentlig er og da bør du jo selvsagt gå videre uten en tvil engang. Om det derimot står på hvordan du gjør noe, eller ikke gjøre noe, som du kunne ha gjort annerledes evt, så kan jo saken stille seg litt i et annet lys.

Og hva er du misfornøyd med da? Siden du mener det er hans feil, så er det kanskje noe du mener han kunne ha gjort annerledes? Og om det er så at det er begge deres feil, er det noe sted dere kan møtes på midten hvor begge hører litt på hverandre og finner noen løsninger og kompromiss evt?

Ok, litt real talk. Det jeg lurer på, er vel om du mener du er, og om dere evt, er interessert nok i det å fungere som partnere. Om dere klarer å finne en enighet sammen uansett hva og om hva enn, om dere ser hverandre og hverandres perspektiv og begge er genuint interessert nok i....... hverandre og det fellesskapet mellom dere to. ?

[Becka]

Dårlig kommunikasjon er noe dritt ja. Er i det nå. Så vet åssen du har det.

Vi snakket nå litt, men det virker ikke til at vi er særlig flinke på det. Begge vurderer å gi opp pga det. Lysten er der, men jeg blir som deg veldig stresset og går konstant rundt med en indre uro. Det er ikke godt.

Så kjenn på hvor mye du orker av dette. Men syntes ikke du skal gå før du har virkelig fått sagt det du ønsker. Kjedelig å sitte tilbake å tenke på om kanskje du heller ikke var så flink..Så blir man i tvil.

[AnonymBruker]

Mon tro hva annet enn å "si i fra" og spørre kg for tips det er blitt prøvd jeg.

Anonymous poster hash: 29ead...aae

[AnonymBruker]

Jeg er ikke uenig. Om dere kommuniserer dårlig, enten det er om følelser eller generell fremgang i forholdet, så pleier jo det som regel tilsi at kjemien mellom dere ikke er helt til stedet, eller er helt god. Men du mener jo at det er hans feil, og er åpen for at det kan jo være din feil ?

Vel, hvordan kan det være din feil da mener du? Og hva tror du han er misfornøyd med?

Om det er misnøye for hvordan du som person og din personlighet er, og du stresser med å forandre deg liksom, så liker han jo ikke deg for den du egentlig er og da bør du jo selvsagt gå videre uten en tvil engang. Om det derimot står på hvordan du gjør noe, eller ikke gjøre noe, som du kunne ha gjort annerledes evt, så kan jo saken stille seg litt i et annet lys.

Og hva er du misfornøyd med da? Siden du mener det er hans feil, så er det kanskje noe du mener han kunne ha gjort annerledes? Og om det er så at det er begge deres feil, er det noe sted dere kan møtes på midten hvor begge hører litt på hverandre og finner noen løsninger og kompromiss evt?

Ok, litt real talk. Det jeg lurer på, er vel om du mener du er, og om dere evt, er interessert nok i det å fungere som partnere. Om dere klarer å finne en enighet sammen uansett hva og om hva enn, om dere ser hverandre og hverandres perspektiv og begge er genuint interessert nok i....... hverandre og det fellesskapet mellom dere to. ?

Det er ikke nødvendigvis helt sant. Jeg kan godt ha kemi med noen uten å åpne meg. Jeg er ikke den som snakker om følelser men det har ikke noe med kjemien å gjøre men hvordan jeg er som person

Anonymous poster hash: e7003...bde

[Ok2k]

Det er ikke nødvendigvis helt sant. Jeg kan godt ha kemi med noen uten å åpne meg. Jeg er ikke den som snakker om følelser men det har ikke noe med kjemien å gjøre men hvordan jeg er som person Anonymous poster hash: e7003...bde

Vel, det er min erfaring med kjemi. Var det alt du plukket opp fra det der?

[AnonymBruker]

Det er ikke nødvendigvis helt sant. Jeg kan godt ha kemi med noen uten å åpne meg. Jeg er ikke den som snakker om følelser men det har ikke noe med kjemien å gjøre men hvordan jeg er som person

Anonymous poster hash: e7003...bde

Kan du føle kjemi med noen uten at du åpner deg for vedkommende?

Ja, det er derfor jeg har holdt det gående med han. Det kan jo være at han er litt innesluttet følelsesmessig. Jeg er sånn selv. Men hvis han hadde åpnet seg mer, og vist litt andre signaler enn han gjør, så hadde jeg åpnet meg også. Men han virker helt allergisk følelses-snakk. Kan jo være noe med måten han er på.

Han snakket mer om følelser i startfasen, men da sa han at det var ikke normalt av han å gjøre. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med situasjonen. Men jeg føler meg usikker på om han virkelig er interessert i meg.

Anonymous poster hash: 8f698...297

[AnonymBruker]

Dårlig kommunikasjon er noe dritt ja. Er i det nå. Så vet åssen du har det.

Vi snakket nå litt, men det virker ikke til at vi er særlig flinke på det. Begge vurderer å gi opp pga det. Lysten er der, men jeg blir som deg veldig stresset og går konstant rundt med en indre uro. Det er ikke godt.

Så kjenn på hvor mye du orker av dette. Men syntes ikke du skal gå før du har virkelig fått sagt det du ønsker. Kjedelig å sitte tilbake å tenke på om kanskje du heller ikke var så flink..Så blir man i tvil.

Jeg har bestemt meg for å ikke gå med det første. Får prøve å finne ut om han virkelig er interessert før jeg går. Kunne ønske at han hadde betrygget meg på en eller annen måte.

Anonymous poster hash: 8f698...297