Avstandsforelsket

[AnonymBruker]

Har dere noen gang gjort noe med en avstandsforelskelse? Har dere fått kontakt? Hvordan gikk det i så fall?

Er en jeg ser på samme sted nesten hver dag. Vi får alltid øyekontakt, men ikke noe mer. Jeg blir jo så sjenert når jeg ser han Tør liksom ikke si hei eller noe.

Lurer veldig på hva han tenker når vi får øyekontakt. Enten at jeg er et ekkelt kryp som ser på han. Eller så tenker han ikke over det. Eller forhåpentligvis synes han ikke at jeg er så verst heller.

Har dere noen egne erfaringer med dette, så vil jeg gjerne høre!

Anonymous poster hash: 68cf1...95d

[Ok2k]

Jeg pleier å prate med de jeg liker litt jeg.

[AnonymBruker]

Jeg var det som tenåring. Gikk jo aldri bra fordi jeg ikke turte å snakke med dem. Anbefales ikke. Snakk med fyren før det blir for kleint.

Anonymous poster hash: 922c8...474

[AnonymBruker]

Noen?

Anonymous poster hash: 68cf1...95d

[AnonymBruker]

Aldri gjort noe med det. Ikke gjør som meg, du er tøffere!

Anonymous poster hash: 3a9e6...8ab

[AnonymBruker]

Fler?

Anonymous poster hash: 68cf1...95d

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, TS! Jeg møter ikke min "utkårede" så ofte, og da utveksler vi bare "hei" av høftlighet. Har som deg, lyst til å si mer, ...spørre han ut, men tør ikke! Blir bare et raskt hei, så går jeg raskt videre...

Anonymous poster hash: 663d2...973

[AnonymBruker]

Jepp. Tok kontakt og alt gikk fint til fyren viste seg å være like falsk og uberegnelig som en tredvekroning...men regner jo med han hører til fåtallet, så hopp i det man vet jo aldri før man har prøvd.

Anonymous poster hash: 2661e...91e

[Gjest Frank Slade]

Men hvordan er dere rundt disse mennene? Gir dere noen tegn for interesse? Smil og god blikkontakt? Gjør dere tilgjengelig ved å dukke opp i nærheten av de?

Eller er dere så sjenerte at dere unngår de?

Har dere noen egne erfaringer med dette, så vil jeg gjerne høre!

I alt for mange år av livet mitt var jeg i lignende situasjoner uten å gjøre noe med det til jeg en dag fikk nok og bestemte meg for at slik var ikke livet verdt å leve. Vi lever kun en gang, så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det?

I fjor ble jeg kjent med rundt 50 jenter på denne måten. Flere menn også, men kvinner er det som interesserer meg mest. Minst tre fra denne tråden ble jeg kjent med slik.

I år har jeg vært litt mer passiv og innesluttet av ulike grunner, men har omtrent fem hei-og-smil-jenter nå som kan vente seg en samtale med meg en av de nærmeste dagene. Særlig en av de har fanget fantasien min. Det kan nesten virke som hun liker meg også. Tenk så vidunderlig det hadde vært.

[Travalo]

Vært i et avstandsforhold i 1,5 år. Har jo sine ulemper, men det er veldig kos når man endelig møtes

[AnonymBruker]

Avstandsforelskelse ≠ avstandsforhold i dette tilfellet

Anonymous poster hash: 36c72...521

[AnonymBruker]

Jeg ser min 'utkårede' nesten hver eneste dag, på jobben. Hele situasjonen har blitt dritklein, fordi jeg er en kjempesjenert dame som går rundt og antar at ingen egentlig vil ha noe med meg å gjøre. Så jeg er mye alene. Og det er vel heller ikke så attraktivt. Ser som oftest ned i bakken, rødmer som et helvete når jeg må gå forbi han (prøver å unngå det så mye jeg kan, selv om jeg virkelig veldig gjerne vil se ham også, for han er jo så kjekk og virker veldig oppegående). Enten tror han at jeg misliker ham sterkt, eller så har han skjønt at jeg er forelska i han og synes det er veldig ubehagelig. Har med andre ord ikke gjort en dritt med noen av avstandsforelskelsene mine, og det gnager i hjertet. Det tar mye tid og plass, og jeg føler at jeg går rundt med konstant kjærlighetssorg.

Anonymous poster hash: a407f...f9a

[AnonymBruker]

Men hvordan er dere rundt disse mennene? Gir dere noen tegn for interesse? Smil og god blikkontakt? Gjør dere tilgjengelig ved å dukke opp i nærheten av de?

Eller er dere så sjenerte at dere unngår de?

I alt for mange år av livet mitt var jeg i lignende situasjoner uten å gjøre noe med det til jeg en dag fikk nok og bestemte meg for at slik var ikke livet verdt å leve. Vi lever kun en gang, så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det?

I fjor ble jeg kjent med rundt 50 jenter på denne måten. Flere menn også, men kvinner er det som interesserer meg mest. Minst tre fra denne tråden ble jeg kjent med slik.

I år har jeg vært litt mer passiv og innesluttet av ulike grunner, men har omtrent fem hei-og-smil-jenter nå som kan vente seg en samtale med meg en av de nærmeste dagene. Særlig en av de har fanget fantasien min. Det kan nesten virke som hun liker meg også. Tenk så vidunderlig det hadde vært.

Ok. Har du tips til hvordan man kan oppnå kontakt? I min situasjon er vi liksom ikke der at vi snakker sammen, bortsett fra et nikk og et "hei". Hvordan gå videre fra det? Føler at jeg må ha en grunn til å snakke med ham, ikke bare gå bort for å småprate...

Anonymous poster hash: 663d2...973

[Gjest Frank Slade]

Ok. Har du tips til hvordan man kan oppnå kontakt? I min situasjon er vi liksom ikke der at vi snakker sammen, bortsett fra et nikk og et "hei". Hvordan gå videre fra det? Føler at jeg må ha en grunn til å snakke med ham, ikke bare gå bort for å småprate...

Anonymous poster hash: 663d2...973

Er dere totalt fremmede? Går dere på skole sammen eller hva er situasjonen?

Jeg har noen råd, ja, men litt detaljer gjør det enklere.