Hvorfor tar dere ikke tak i hindringene?

[Gjest HarryDotter]

Jeg mente ikke meg konkret i mine tidligere svar, men kan godt brukes som eksempel.

Jeg sier ikke at de er umulige å håndtere, bare at jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere det. Det er lett å sitte der og si at det "bare er å gjøre det", men når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, når jeg skal gjøre det, hvordan jeg skal gjøre det, eller med hvem jeg skal gjøre det, så hjelper det fint lite, uansett hvor velmente rådene måtte være.

På grunn av årevis med depresjon så er jeg sosialt tilbakestående, på alle områder. Fullstendig, komplett og totalt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal være en venn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal være en kjæreste. Jeg vet ikke hvordan jeg flørter. Jeg vet ikke når jeg blir flørtet med. Jeg vet ikke hvordan jeg har sex. Jeg vet ikke hvordan jeg kysser. Jeg vet ikke hvordan jeg kommuniserer eller diskuterer med andre mennesker. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg, eller hva jeg skal si i forskjellige situasjoner. Jeg har et utseende som jeg faktisk ikke tror at det finnes et eneste menneske i verden som kan finne attraktivt ved første øyekast. Nevnte jeg at jeg ikke eier selvtillit, og har et rasert selvbilde?

Jeg ønsker å kaste meg ut i det, og å ta sjansen, men vet at jeg kommer til å bli fullstendig rasert når jeg blir såret. Og det er ikke et spørsmål om om, men om når. Sånn som jenter snakker om partnere, eller potensielle partnere, så blir jeg bare enda mere redd og nervøs.

-Kan ikke mannen å kysse, så er det rett ut.

-Er han ikke god i senga, så er det rett ut.

-Har han liten k*k, så er det rett ut.

-Har han ølmage, så er det rett ut.

-Har han ikke humor, så er det rett ut.

-Har han lite hår så er det rett ut.

-Har han dårlig selvtillit så er det rett ut.

-Har han dårlig selvbilde så er det rett ut.

"Alle" kvinner sier dette, og når jeg vet at jeg passer ett eller flere av punktene så tar det fra meg det lille jeg har av klart å spare opp av mot, og sender meg rett i kjelleren igjen. Samtidig så hører jeg mennesker rundt meg si om en mann som ikke har hatt sex på over et år; "Hvor stor taper må man ikke være for å ikke ha klart å få seg noe på ett år????". Man får det slått inn i skallen fra flere sider. Man er ikke god nok. Man er en taper.

I løpet av livet så har jeg aldri fått et eneste kompliment om kropp eller utseende, med mindre man inkluderer "vel, du er ikke stygg". Jeg har aldri, så langt i livet, opplevd at jenta jeg forelsker meg i gjengjelder følelsene mine. Avslag hver eneste jævla fuckings gang. De gangene jeg har hatt forhold så er det dama som har tatt initiativet, og jeg har spillt med, og tenkt at det kanskje kan utvikle seg noe. Men det funker jo ikke.

Når man gjennom hele livet sitt har blitt avvist av alt og alle, hvordan skal man da klare å holde motet og motivasjonen oppe? Hvor lett tror du det da er å bare "gjøre det"? Det er ikke bare å skru på en bryter. Det er ikke bare å lyve for seg selv og si at alt kommer til å bli bra. At denne gangen er det din tur. Det er ikke gjort over natten å bryte ned forsvarsmekanismene som kroppen og hjernen har brukt årevis på å bygge opp. De er satt opp for å stå i mot enhver trussel, uansett om den kommer fra andre, eller fra seg selv.

Uff dette var ikke noe hyggelig å lese

Men livet er ikke kjørt uten dame heller vetu. Fokuser heller på allt du slipper, så kan du fort innse at livet kan være veldig veldig bra uten kjæreste også.

Og dersom jeg tolker deg riktig her, så har du kommet ut av depresjon? Da er det jo så fantastisk masse gøy og spennende du kan oppleve som du aldri før har gjort med friskt syn på ting Konsentrer deg om absolutt allt annet enn damer den første tiden...lev og kos deg med allt annet. Så vil selvfølsen og de sosiale evnene dine gradvis justere seg og du kan på sikt få troen på at det vil finnes en jente som vil ha deg.

Men husk at livet er bra uten damer også.

[Nettinettet]

Uff dette var ikke noe hyggelig å lese

Men livet er ikke kjørt uten dame heller vetu. Fokuser heller på allt du slipper, så kan du fort innse at livet kan være veldig veldig bra uten kjæreste også.

Og dersom jeg tolker deg riktig her, så har du kommet ut av depresjon? Da er det jo så fantastisk masse gøy og spennende du kan oppleve som du aldri før har gjort med friskt syn på ting Konsentrer deg om absolutt allt annet enn damer den første tiden...lev og kos deg med allt annet. Så vil selvfølsen og de sosiale evnene dine gradvis justere seg og du kan på sikt få troen på at det vil finnes en jente som vil ha deg.

Men husk at livet er bra uten damer også.

Gleder meg til å se svaret hans på dette! Jeg tenker at det blir fokus på at han ikke har noe han kan kose seg med og at de sosiale evnene er så dårlige at de nok aldri vil kunne fikses.........

Enkelte mennesker har bare bestemt seg for å være negodiller, og det er jo egentlig helt greit. Så får de bare irritere seg over de som har bestemt seg for å være positive og fokusere på mulighetene fremfor begrensningene.

[gjest 321]

Jeg mente ikke meg konkret i mine tidligere svar, men kan godt brukes som eksempel.

Jeg sier ikke at de er umulige å håndtere, bare at jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere det. Det er lett å sitte der og si at det "bare er å gjøre det", men når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, når jeg skal gjøre det, hvordan jeg skal gjøre det, eller med hvem jeg skal gjøre det, så hjelper det fint lite, uansett hvor velmente rådene måtte være.

På grunn av årevis med depresjon så er jeg sosialt tilbakestående, på alle områder. Fullstendig, komplett og totalt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal være en venn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal være en kjæreste. Jeg vet ikke hvordan jeg flørter. Jeg vet ikke når jeg blir flørtet med. Jeg vet ikke hvordan jeg har sex. Jeg vet ikke hvordan jeg kysser. Jeg vet ikke hvordan jeg kommuniserer eller diskuterer med andre mennesker. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg, eller hva jeg skal si i forskjellige situasjoner. Jeg har et utseende som jeg faktisk ikke tror at det finnes et eneste menneske i verden som kan finne attraktivt ved første øyekast. Nevnte jeg at jeg ikke eier selvtillit, og har et rasert selvbilde?

Jeg ønsker å kaste meg ut i det, og å ta sjansen, men vet at jeg kommer til å bli fullstendig rasert når jeg blir såret. Og det er ikke et spørsmål om om, men om når. Sånn som jenter snakker om partnere, eller potensielle partnere, så blir jeg bare enda mere redd og nervøs.

-Kan ikke mannen å kysse, så er det rett ut.

-Er han ikke god i senga, så er det rett ut.

-Har han liten k*k, så er det rett ut.

-Har han ølmage, så er det rett ut.

-Har han ikke humor, så er det rett ut.

-Har han lite hår så er det rett ut.

-Har han dårlig selvtillit så er det rett ut.

-Har han dårlig selvbilde så er det rett ut.

"Alle" kvinner sier dette, og når jeg vet at jeg passer ett eller flere av punktene så tar det fra meg det lille jeg har av klart å spare opp av mot, og sender meg rett i kjelleren igjen. Samtidig så hører jeg mennesker rundt meg si om en mann som ikke har hatt sex på over et år; "Hvor stor taper må man ikke være for å ikke ha klart å få seg noe på ett år????". Man får det slått inn i skallen fra flere sider. Man er ikke god nok. Man er en taper.

I løpet av livet så har jeg aldri fått et eneste kompliment om kropp eller utseende, med mindre man inkluderer "vel, du er ikke stygg". Jeg har aldri, så langt i livet, opplevd at jenta jeg forelsker meg i gjengjelder følelsene mine. Avslag hver eneste jævla fuckings gang. De gangene jeg har hatt forhold så er det dama som har tatt initiativet, og jeg har spillt med, og tenkt at det kanskje kan utvikle seg noe. Men det funker jo ikke.

Når man gjennom hele livet sitt har blitt avvist av alt og alle, hvordan skal man da klare å holde motet og motivasjonen oppe? Hvor lett tror du det da er å bare "gjøre det"? Det er ikke bare å skru på en bryter. Det er ikke bare å lyve for seg selv og si at alt kommer til å bli bra. At denne gangen er det din tur. Det er ikke gjort over natten å bryte ned forsvarsmekanismene som kroppen og hjernen har brukt årevis på å bygge opp. De er satt opp for å stå i mot enhver trussel, uansett om den kommer fra andre, eller fra seg selv.

På bakgrunn av hva du skriver her, så vil i alle fall jeg tilføye at du bør være svært stolt over hvor velformulert og reflektert du er! Jeg tipper du har masse å komme med både på det sosiale, forholdsfronten og andre arenaer. Du må bare finne troen på deg selv! (Selvsagt lettere sagt enn gjort.) Men jeg har i alle fall troen på deg

[Gjest HarryDotter]

Gleder meg til å se svaret hans på dette! Jeg tenker at det blir fokus på at han ikke har noe han kan kose seg med og at de sosiale evnene er så dårlige at de nok aldri vil kunne fikses.........

Enkelte mennesker har bare bestemt seg for å være negodiller, og det er jo egentlig helt greit. Så får de bare irritere seg over de som har bestemt seg for å være positive og fokusere på mulighetene fremfor begrensningene.

Nå anså ikke jeg posten til han jeg refererte til som sutrende og jeg mente ikke å kritisere ham for at han føler seg shaky etter depresjon.

Jeg kjenner folk som har sliti med depresjon over mange år, og det er ikke bare å "manne seg opp" å ta tak i livet sitt når man står på bar bakke. Det føles enormt tungt og det er særdeles krevende å vite hvor man skal ta tak når man føler seg så satt ut av spill.

Det beste de rundt kan gjøre er å forsiktig oppmuntre og veilede vedkomne tilbake gradvis. Steg for steg. Det værste som kan gjøres er å irritere seg og komme med pekefingre mot han/hun.

Psyken fungerer forskjellig fra person til person...det som føles riktig for meg bør ikke føles riktig for andre. Kunsten er da å kunne hjelpe den personen med oppmuntring, selv om vedkomne kanskje takler problemet annerledes enn jeg ville gjort. Personen jeg kjenner som kom ut av en dyp depresjon sa han heller ville mistet både armene og beina enn å gå igjennom slikt en gang til. Da virker det som at dette kan føles enormt ille for den som rammes. Da er viljen og lysten og orket til å ta tak i livet sitt så godt som borte.

Men dersom man tar ett problem av gangen og man får støtte av venner og familie, vil det gjøre det så mye lettere

[Nettinettet]

Psyken fungerer forskjellig fra person til person...det som føles riktig for meg bør ikke føles riktig for andre. Kunsten er da å kunne hjelpe den personen med oppmuntring, selv om vedkomne kanskje takler problemet annerledes enn jeg ville gjort. Personen jeg kjenner som kom ut av en dyp depresjon sa han heller ville mistet både armene og beina enn å gå igjennom slikt en gang til. Da virker det som at dette kan føles enormt ille for den som rammes. Da er viljen og lysten og orket til å ta tak i livet sitt så godt som borte.

Men dersom man tar ett problem av gangen og man får støtte av venner og familie, vil det gjøre det så mye lettere

Nå er det rimelig mange som har prøvd å muntre han opp i MANGE tråder her inne og han har fått gode råd og masse positiv tankegang i flere uker på rimelig sutrete innlegg. Selv om innlegget du refererte til ikke var av det sutrete så var min kommentar på bakgrunn av det jeg har lest fra vedkommende i noen uker nå

Men for all del, jeg synes det er viktig å tale for døve ører, spesielt de som ber om råd (selv om de ikke er interessert i å følge dem) fordi plutselig en dag våkner de opp og finner ut at - I DAG gjør jeg det. I dag tar jeg tak og faktisk gjør noe med de hindringene jeg har!

[Miklo Velka]

Så du har ingen erfaringer med dating? Hvordan kan du da sitte her inne å fortelle oss gang på gang at du ikke får det til? Du har jo ikke prøvd en gang.............

Jeg får det jo ikke til når jeg ikke klarer å finne noen som en gang vil bli med på en date.

[Nettinettet]

Jeg får det jo ikke til når jeg ikke klarer å finne noen som en gang vil bli med på en date.

Hvis du vil så kan du sende meg litt info og bilde så skal jeg se om jeg kan fikse en date til deg. Men da må du lov meg å gå på daten!

[Miklo Velka]

Jeg tror ikke du har gitt opp kjærligheten, for da hadde du for det første ikke forelsket deg, og heller ikke brukt så mye tid på å klage over hvor elendig ditt kjærlighetsliv er.

Jeg ga den opp ja, men når depresjonen forsvant så kom håpet tilbake. Det er fortsatt mye arbeid å gjøre, men jeg har i det minste gjort fremskritt.

Det går ikke ann å forvente at noen skal like en, når man ikke liker seg selv, så løsningen for deg er jo nettopp å finne ut av hvordan du kan like deg selv bedre. Hva er det du ikke liker ved deg selv? Ta tak i en og en av disse tingene, enten ved å endre disse, eller ved å endre følelsene rundt disse. Så løser det seg jo..

Det er jeg klar over. Forsøker å ta tak i det, men jeg har ikke klart å finne ut hvordan jeg skal gjøre det.

Ingenting er enkelt her i verden når det føles vanskelig, men gjør du ingenting får du ingenting og da synes jeg ikke du har rett til å klage og syte heller!

Råd og tips tar jeg veldig gjerne i mot, og blir veldig takknemmelig for, men hva jeg gjør med informasjonen jeg får er det ikke mange her som vet.

Vis at du gjør en innsats i det minste, bare det å gjøre noe, vil få deg til å føle deg litt bedre!

Det er en prosess, ting skjer ikke automatisk. Jeg har mange års dritt å måke ut, og må ta det steg for steg. Jeg bruker forskjellige verktøy for å klare dette, og er stadig på jakt etter nye. Et verktøy jeg nå har tatt i bruk er dette forumet, og bruker det for å lufte ut ting jeg har på hjertet. Sier jeg ting høyt så kan det føre til at jeg får tips som kan hjelpe meg. Det kan også fungere som terapi, enten fordi at jeg får lettet på trykket, eller fordi at jeg bedre ser detaljer når jeg får det ut, som jeg ikke ser om jeg lukker det inne.

For deg så syter jeg og klager konstant, tar ikke til meg råd, og gjør ikke noe for å bedre min situasjon. Det er helt greit om du føler det sånn, men du vet egentlig ikke om det er det jeg gjør. ;-)

Endret 3. mars 2015 av Miklo Velka

[Miklo Velka]

Hvis du vil så kan du sende meg litt info og bilde så skal jeg se om jeg kan fikse en date til deg. Men da må du lov meg å gå på daten!

Takk for tanken, virkelig, men jeg tror nok ikke du har noen å sende så langt sør som jeg bor. :-)

Endret 3. mars 2015 av Miklo Velka

[Nettinettet]

Takk for tanken, virkelig, men jeg tror nok ikke du har noen å sende så langt sør som jeg bor. :-)

Jeg har folk overalt jeg, så ikke tenk på det!

[Nettinettet]

For deg så syter jeg og klager konstant, tar ikke til meg råd, og gjør ikke noe for å bedre min situasjon. Det er helt greit om du føler det sånn, men du vet egentlig ikke om det er det jeg gjør. ;-)

Nei ikke konstant, men du har alltid en unnskyldning og en negativ måte å se ting på. Jeg håper jeg tar feil og at du faktisk lytter til rådene du får, kanskje det at jeg ikke tror du gjør det faktisk kan motivere deg til å vise meg at jeg tar feil.. det hadde vært noe det..

[Miklo Velka]

Jeg har folk overalt jeg, så ikke tenk på det!

Jeg bor nærmere ekvator enn polarsirkelen. :-)

[Miklo Velka]

Nei ikke konstant, men du har alltid en unnskyldning og en negativ måte å se ting på.

Tipper at det er redselen som trigger forsvarsmekanismen, og den er godt programmert inn i underbevisstheten min. Dårlig unnskyldning eller ikke, det er bare sånn det er. Men uansett hva du tror eller mener om meg, så er dette noe jeg virkelig jobber hardt for å lykkes med. Det er ikke sikkert det vises, men det er bare for at det krever mye tid og arbeid når man har gravd seg selv så langt nede som jeg har.

[AnonymBruker]

Jeg bor nærmere ekvator enn polarsirkelen. :-)

Bor du i Afrika?

Anonymous poster hash: 1ad5c...19e

[Miklo Velka]

Bor du i Afrika?

Nei gjør ikke det. Er kanskje kortere vei til polarsirkelen. Sa det mest for illustrasjonen. :-)

[Nettinettet]

Jeg bor nærmere ekvator enn polarsirkelen. :-)

Og? Har null betydning hvor du bor. Vil du ha en date så skal jeg fikse deg en date.

Tipper at det er redselen som trigger forsvarsmekanismen, og den er godt programmert inn i underbevisstheten min. Dårlig unnskyldning eller ikke, det er bare sånn det er. Men uansett hva du tror eller mener om meg, så er dette noe jeg virkelig jobber hardt for å lykkes med. Det er ikke sikkert det vises, men det er bare for at det krever mye tid og arbeid når man har gravd seg selv så langt nede som jeg har.

Selvfølgelig er det frykten som setter i gang forsvarsmekanismen! Og eneste måten å fjerne den på er å hoppe i det du synes er skummelt. Hvis du jobber så hardt for å lykkes med dette så hiver du deg rundt og går på en date. Da er du i gang og så blir det enklere å ta tak i resten av det du må ta tak i.

[AnonymBruker]

Nei fytti katta, dette blir for dumt. Ta det oppgulpet av noen elendige selvhjelpsråd til noen som uttalt ønsker det fra deg og la andre slippe til med egne erfaringer og mer nyanserte råd, som sannsynligvis vil være til større nytte.

Jeg har også frekventert singelforumet her et par år og du har overtatt så mange av trådene med gjentatte råd og løsninger som handler om å gjøre seg mer fysisk attraktive for potensielle partnere. Som om alle single er slappfisker og tjukkaser.

Dette vitner om en enorm uvitenhet for menneskelige relasjoner og ikke minst en stor mangel på respekt for folks ulike utgangspunkt og situasjoner.

Anonymous poster hash: bbd6f...c62

[Nettinettet]

du har overtatt så mange av trådene med gjentatte råd og løsninger som handler om å gjøre seg mer fysisk attraktive for potensielle partnere. Som om alle single er slappfisker og tjukkaser.

Anonymous poster hash: bbd6f...c62

Det har jeg vel absolutt ikke gjort. Jeg er da en av de som mener at holdning og utstråling er det som gjør et menneske attraktivt, ikke utseende, men selvfølgelig er overvekt med på å synke noens verdi som en eventuelt partner. Og det er jo også mye enklere å ta tak i overvekt, enn angst, depresjon etc. Ofte blir man også frisk fra depresjon og annet når man tar tak i overvekten.

[AnonymBruker]

Det har jeg vel absolutt ikke gjort. Jeg er da en av de som mener at holdning og utstråling er det som gjør et menneske attraktivt, ikke utseende, men selvfølgelig er overvekt med på å synke noens verdi som en eventuelt partner. Og det er jo også mye enklere å ta tak i overvekt, enn angst, depresjon etc. Ofte blir man også frisk fra depresjon og annet når man tar tak i overvekten.

Nå gjør du det jo igjen. I tillegg så setter du et premiss om at det er overvekt og som hindrer folk i få kjæreste. Kan det være tilfeller hvor vekten kommer som et resultat av sivilstatus (i dette tilfellet singel) evt. tilfeller hvor vekt og sivilstatus ikke har noen korrelasjon?

Overalt finnes det tjukke folk som er i forhold samtidig som det finnes single slanke folk. I tillegg har man jo tjukke mennesker med dårlig holdning og lite utstråling som er i fast forhold - deretter finnes det slanke personer, med fantastiske holdninger og tonnevis med utstråling som er single etc. Den teorien din er dermed vanskelig tro på uten nærmere redegjørelse.

Det verste er egentlig måten du setter likhetstegn mellom psykiske lidelser og single folk. Selv om man er singel er det ikke slik at man nødvendigvis er psykisk syk eller overvektig.

Anonymous poster hash: bbd6f...c62

[-Fiona-]

Gidder ikke lese gjennom 11 sider;

Folk tar ikke fatt i problemene sine fordi de ikke har lyst nok. Man kan fortelle de til krampa tar seg, at de må ta tak i problemet og løse det, men det kommer ikke til å skje før de en dag finner ut av at nok er nok, også gjør de drastiske tiltak med det samme - og da er det ikke snakk om å vente til mandag, eller til etter jul.

Ønsker man det nok, så får man det som regel til. Og inntil man gjør noe med det man ser på som et drawback, så har man en "billig" unnskyldning å hvile seg på, til hvorfor ting ikke går helt som man skulle ønske.

Det du skriver i HI er ikke noe revolusjonerende som ingen har tenkt på fra før, alle tenker jo dette i sitt stille sinn, men alle vet også at endringene må komme innenfra.