Gå til innhold

Skravletråd september/oktober 2014


Gjest Oubliette

Anbefalte innlegg

Er litt dårlig til å følge med her for tiden merker jeg!

Men;

18.september kom vår lille gutt til verden :)

Det hele startet med at vannet gikk ca kl. 02:25 natt til torsdag. Jeg ringte føden, forklarte at vannet så fint ut og at jeg ikke hadde rier eller andre vondter og mistenkeligheter, så hun ba oss sove litt og komme tilbake i 8-9 tida morgenen etter. Jeg gikk opp igjen, samboer sjekket bensin og pakket det siste i fødebaggen så det var klart. Og det er jeg glad han gjorde, for ikke lenge etter begynte riene! Jeg gikk ned i dusjen for å se om de ga seg, og tok samboer med meg for jeg turte ikke gå ned alene med sånne vondter :fnise: De ble bare verre og verre, så ba til slutt samboer ringe føden igjen og si at vi kom. Fra vi satt oss i bilen var jeg i grunnen i min egen verden, følte riene kom ganske tett på, og hadde i grunnen vondt hele tiden selv om jeg la merke til toppene. Da vi kom frem måtte samboer hente rullestol, for jeg klarte såvidt å komme meg ut av bilen!

Han trilla meg hit og dit til vi endelig kom frem til fødeavdelinga (den ligger veldig kronglete til i forhold til at fødende damer skal komme seg dit helst så fort som mulig...). Jeg kom inn for å sjekke hvordan det stod til med både meg og baby, og alt var fint. Fikk beskjed om å legge meg på benken så jordmora kunne sjekke hvordan det stod til, og det viste seg at jeg allerede var 5 cm! Det var både overraskende og deilig å høre. Ble så sendt inn på rommet jeg skulle føde, fikk på meg sykehusskjorte og lystgass. Holdt på å besvime av den i starten da jeg stod oppe når jeg tok den, og var litt "hard på flaska", kastet opp av den i starten, men det gikk seg heldigvis til. Den var min redning gjennom hele prosessen. Ble klargjort til å få epidural, men anestesilegen var selvfølgelig opptatt med andre akkurat da. Da hun ble ledig, mente jordmora det var for seint for meg, at den ikke ville virke. Så det ble kun med lystgassen av smertestillende! Jeg hadde null anelse om hva klokka var eller hva som foregikk, alt skjedde over hodet mitt. Samboer var flink til å passe på, det er jeg evig takknemlig for!

Det ble plutselig vaktskifte, og akkurat rundt dette måtte jeg begynne å presse. Jeg presset først i tre kvarter, da jordmor sa at om det ikke skjedde noe på et kvarter måtte de ringe lege, for det var mulig han måtte hjelpes med tang eller sugekopp. Jeg begynte å bli veldig sliten, men akkurat i det siste kvarteret klarte jeg endelig å få han ut. Jeg begynte å miste motet og ble ganske oppgitt over meg selv at "ingenting skjedde" uansett hvor mye jeg presset, så det var godt å få han ut selv. Klokka 9:05 var han ute :)

Altså hadde jeg en veldig rask fødsel! Måtte heller ikke sy noe særlig, og blødde heller ikke mye. Jordmødrene ble litt overrasket over det siden jeg var førstegangs. Jeg fødte 10 dager før termin, var akkurat 39+0 denne dagen. Men jeg er superglad for at jeg er ferdig, og klarer ikke se for meg å gå gravid en dag lenger nå når det er over.

Vi er akkurat kommet hjem fra sykehuset, etter 6 netter. Lillegutt har slitt en del med gulsott, og barnepleierne har ikke villet gi slipp på oss da han har vært veldig slapp og sleit med spisinga i starten. Han vil ikke amme enda, men jeg produserer melk som en ku, så den tar han på flaske rett som det er.

Nå prøver vi å vende oss til den nye tilværelsen, føler jeg ikke har noen ting på stell og at jeg ikke kan noen ting nå som vi er kommet hjem, men det kommer vel. Håper jeg ihvertfall.

Så det var min fødselshistorie!

Lykke til videre dere som ikke har født enda, nå er det ikke lenge til dere får møte gulla :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gratulerer Sack0 :) Gøy å lese fødehistorier.

Jeg har ikke vært så aktiv her inne, men titter ofte innom å leser :) det nærmer seg termin nå, kjenner jeg begynner å bli utålmodig, samtidig som jeg blir litt nervøs og redd for denne store omstillingen :P

Noen av dere som driver å tester ut diverse kjerringråd for å få fødsel igang da? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, Solan123! :blomst:

Her er det rene sukkerspinn-idyllen... :sjenert: Er helt forelska i det lille knøttet, han er så fiiiin! Snakker om å bli tussete. 2,5 uker nå og en fredelig liten tass som spiser godt og sover godt og ellers bare er deilig og kosete.

Og nå har puppene endelig gitt seg med det derre såre-brystvorter med skorpe og skikkelig vond amming-styret, så nå er det bare velstand. Hvis den følelsen av å bæsje kaktus snart gir seg også, så skal jeg ikke klage på noe :ler:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ler:

Kaktusbæsj faktisk!! :D

Huff ja dette er så deilig, endelig ha den snille lille babyen her ute i verden.. Ikke gjemt bort inni magen! <3

Hvordan reagerer deres babyer på å bli badet?

Minihopp blir helt salig i blikket og ser ut til å nyte det <3

Og hvordan går det med ammingen folkens?

Jeg har sluppet unna såre brystvorter så langt,prøver å være streng med hvordan han "kobler seg på", bytter vinkler på hvordan han ligger pluss smører dem med melken og lar dem lufttørke godt hver gang :)

Tips fra jordmor på barsel, lurifaxer de damene der!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Her var det stille... :sjenert:

Det har vel kommet flere bebiser nå? Eller? Og hvordan går det med dere som har babyene på utsiden?

Min lille Smitt har rundet fire uker allerede (vi feiret med stil i Monaco- han har allerede vært på sin første ferietur, den sniken!), tiden går så altfor fort...! Han smiler nå, og holder hodet stødig i opptil 20 sekunder når han ligger på magen (og deretter blir han illsint!). Spiser godt og sover godt og promper som en voksen kar. Han spiser noen ganger i løpet av natta, men foreløpig er han likevel greiere med mor og far enn det storesøster på halvannet år er. Håper den fine trenden fortsetter (altså, at han våkner og får mat, og sovner igjen uten videre bråk), men jeg har mine tvil. Det pleier alltid å bli litt baluba før eller siden, så jeg er forberedt på det.

Og en liten fun fact: han liker IKKE å være naken. Så vidt jeg husker likte hans storesøsken godt å få av seg klærne og ligge å sprelle, men Smitt blir lettere hysterisk. Gråter ikke, men slår ut med armer og bein og kaver verre, helt til jeg får på ham klærne igjen. Og han må jo pent lufte stumpen innimellom, så da må jeg stå der og roe ham ned, fordi han er så redd. Merkelige greier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er foreløpig på overtid her 41+1 og ingen baby ennå. Skal på kontroll i morgen, og håper vilt på at de stripper meg så vi får en kickstart! Hvordan går det med dere andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig å høre om lille Smitt!!! :D

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver <3

Har ikke tatt tiden på hvor lenge Minihopp holder oppe hodet, men det er sånn at vi ler litt av hvor sterk han er! Kan snu hodet fra høyre til venstre mens han kikker rundt seg når han ligger på brystet mitt i sofaen feks.. i sånn klassisk rape-stilling.

Vi bare "eeeh hallo? Er ikke du litt liten for det enda, lille mann?" :ler:

Når jeg går i trapper med han må jeg holde ekstra godt fast for da kikker han sånn rundt seg at han er tung å holde hodet stødig på..!

Bortsett fra blemmene mine som inkluderer brus, kålstuing og sterk kinamat, så er han helt fin i forhold til grining - så å si ikke en lyd!

Våkner på nettene for mat han også, men bare knirker og vrir seg for å få sulten sin formidlet, så det hele er veldig smidig!

Liker ikke å spise med bæsj i bleien så jeg må skifte midt i måltidet når han har spise&drite-runden sin :ler:

Ingen flere nye babyer?

Og hvordan gikk det å reise med en så liten? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ble det født en liten gutt igår :) 11(!!!!) dager på overtid!

Måtte ikke en gang min verste fiende gå så lenge. :P

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ble det født en liten gutt igår :) 11(!!!!) dager på overtid!

Måtte ikke en gang min verste fiende gå så lenge. :P

Gratulerer!! :hoppe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye, Ariel! :blomst:

Og så håper jeg det er full action hos deg, Almarea. Ikke at det er så behagelig (joda, jeg har fortrengt mye, men ikke SÅ mye :lol:), men guri så godt det er å bli ferdig! Den ventetiden på slutten er seig, altså! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har glemt å skrive her jeg, lite pctid for øyeblikket. Lillemor kom 8. oktober, 6 dager før termin. 3270 gram, 49 cm lang. :)

Melka kom etter tre dager, var veldig sår av tørramming, men det begynner å komme seg nå. Har veldig brystspreng i stedet da, bebisen er mer interessert i å sove enn å spise for tiden. Dog hadde hun nesten nådd igjen fødselsvekten i går, så tror hun får i seg nok.

Fødselshistorien kommer snart. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Får få ut fingeren og endelig skrive ned den fødselshistorien da, fordelen er vel at nå har jeg fortrengt så mye at den blir lite detaljert. ;)

Våknet 4.30 om morgenen den 8. oktober av at jeg måtte på do. Da jeg reiste meg begynte det å renne vann nedover lårene mine, trusa og buksa ble kliss våt. Kom meg på do og gjorde meg ferdig, før jeg begynte å rope på mannen (for anledningen plassert på loftet siden han snorket litt og jeg sov dårlig). Da vekket jeg selvfølgelig også 5-åringen, som selvfølgelig ikke greide å sovne igjen den natten. Så ringte jeg føden, som ville ha meg inn på en sjekk. Mannen ringte til svigerfar og svigerstemor, som kom i løpet av en halvtime eller så. Så dro vi på sykehuset, og riene begynte forsiktig mens jeg satt i bilen.

Da jeg kom inn ville de ikke undersøke meg, når vannet har gått venter de så lenge som mulig pga infeksjonsfare, så jeg måtte vurdere selv om jeg ville dra hjem igjen eller ikke. Riene tok seg kraftig opp, så jeg ville bare bli på sykehuset. Ved 10-tiden (tror jeg?) var det dritvondt, og jeg ble endelig undersøkt, hadde da 3 cm åpning. Da var jeg skikkelig motløs, håpet det skulle gå mye fortere som andregangsfødende. Da kastet jeg alle tanker om å kanskje føde i vann på båten, jeg skulle ha epidural, nå med en gang! Fikk det så snart legen var ledig, og da ble det plutselig fortgang i sakene. Jordmor ville ha meg opp og stå i prekestol, og siden alle smerter var borte akkurat da, var det helt greit for meg. Så jeg reiste meg og greide å stå helt fint, men så strømmet det blod og vann ut av meg. Jordmor fikk meg ned på sengen igjen, og ringte på hjelp, da kom det 3 til styrtende inn på rommet. Hun hadde blitt bekymret siden jeg plutselig blødde så mye, og jeg fikk helt panikk og hylgråt i sengen mens de prøvde å finne ut hvorfor. Det viste seg at livmormunnen bare åpnet seg veldig plutselig, det var ingenting å være redd for. Jeg var vel da ca 7 cm, og det åpnet seg videre til 10 (full åpning) rimelig fort.

Så var det fullstendig stopp. Babyen skal vri seg i riktig posisjon for å komme ut, men hun lå da litt feil i hva som virket å være en evighet. Jeg fikk lov til å presse hvis jeg ville, men det hadde absolutt ingen virkning, og jeg hadde helt forferdelig vondt (epiduralen virker ikke på bekkenbunnen og åpningen, bare lenger opp. Man er altså bedøvd mens man har åpningsrier, men ikke når babyen ligger helt nede og skal ut). Tror jeg lå der og bannet og var rimelig desperat i ca halvannen time, før jordmor fant ut at riene ikke var effektive, og skrudde opp dryppet mitt. På dette tidspunktet kom forøvrig jordmor nummer 7 inn, vi hadde helt ekstremt mange bytter. Da ble det fortgang igjen, og jeg kunne begynne å presse. Fra dryppet ble skrudd opp til babyen var ute tok det omtrent 40 min, så det var i hvert fall kortere utdrivningsfase enn forrige gang.

Da hun var ute var klokken 15.58, så det hele tok altså 11,5 timer fra vannet gikk. Kortere tid enn forrige gang alt i alt, men mer intense smerter, så vil påstå at det var omtrent like ille, uten at det er så enkelt å sammenligne.

Fikk ikke så mye som en rift denne gangen da, så ingen sying. Men fremdeles kul umulig å få tisset etter fødsel, så måtte få kateter av jordmoren, og ble så plassert på barsel i stedet for på pasienthotellet. Men denne gangen løsnet det allerede noen få timer etterpå, ved hjelp av hånddusjen ved doen. Dro hjem etter to dager, var godt å komme hjem.

Lillemor har nå blitt 16 dager, og vokser og trives relativt godt, om enn med litt luftsmerter. :)

Noen flere som har fått baby da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den 20/10 etter to jævlige døgn som til slutt endte i hastekeisersnitt kom endelig vår lille prins til verden, 12 dager på overtid. Det sagnet om at man glemmer smerter og ubehag etter at ungen er ute må stemme på meg, for det første jeg sa til mannen på oppvåkningen var at jeg har lyst på en til :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
  • 2 uker senere...
Gjest Oubliette

Her har det ikke vært mye aktivitet! :ler:

Hvordan går med alle sammen nå?

Her har lille S blitt 6,5mnd skravler og ler dagen lang. Han ruller rundt på gulvet, men klarer ikke åle seg fremover helt enda. :) Han har fått 2 tenner, og håret ser ut til å bli helt lyst! Det var helt svart når han ble født :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Nei, det ble jammen tyst her etter en stund... :ler:

Vår lille Smitt krabber rundt og drar seg opp etter ting (og faller og slår seg... :roll:). Han gliser og ler og er stort sett alltid blid, bortsett fra når han er trøtt eller sulten. Da sier han tydelig ifra om at livet er fælt!

Men null tenner her foreløpig, og ikke så mye hår å skryte av heller. Men men, det kommer vel når det kommer. Han er en passe bortskjemt liten koseklump da, som alle elsker å holde på med (inkludert søster Smule på snart to. Hun kan glimte til med å være litt sjalu innimellom, men stort sett er hun veldig omsorgsfull og påpasselig. Morsomt å se hvordan en nesten-baby passer på babyen). Han er glad i mat og spiser masse grøt, middagsmat og brødskive med leverpostei, men favoritten er nok dessert :ler: Og så henger han mye i puppen fremdeles, og skal få lov til det noen måneder til. Men han våkner mye på natta nå, og jeg tror det kanskje kommer av at han er vant til å få melk når han våkner. Burde kanskje tenke på å avvenne nattamming snart, men siden vi skal på ferie og alle rutiner sikkert blir snudd opp ned venter vi litt med det.

Vi biter negler når det kommer til dette med barnehageplass, da, men tiden får vise...

Og så skal jeg alene på ferie med de to små om fire ukers tid. Må si jeg er litt spent der- blir det idyll, eller har jeg tatt meg vann over hodet? Håper på det første, og lange dager der Smule spiser is og Smitt spiser... sand? ;)

Håper det står bra til med alle! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen! Se det ;)

Vår gutt er nå 6,5 mnd, og er blid som dagen er lang! Han smiler når vi kommer for å ta han opp om morgenen, og sovner rolig og greit når han skal legge seg uten krangling. Sover natta gjennom :) Vi er kjempeheldige!

Han elsker å ligge på sofaen og kose/se på tv, har pleid å sove her på dagen. Men nå har vi nettopp fått enda en baby i hus (valp, altså!), så de siste par dagene har vi lagt han inn i senga si på dagen også. Tror han blir litt forvirra, for der kan han sove lenge og tungt! Tror sikker det er natta når han kommer inn dit, hihi.

Ikke noe tenner, men tygger på fingrene sine (tar ikke sutt) og smatter på tunga dagen lang. Er et par hvite prikker nederst, men slik har de vært i noen måneder nå. Men tror ikke det er kjempelenge til det dukker opp noe. Han har rulla rundt på magen 1 gang, men det har blitt med det! Han pleier å ligge litt på sida, men ruller tilbake på ryggen før han kommer seg på magen. Har aldri vært spesielt glad i å ligge på magen, men har rulla fra mage til rygg noen ganger. Åler seg ikke noe enda, men det er litt fordi det er veldig kaldt i gulvet her på denne årstiden, og vi har ikke hatt noen gode matter kan kan øve seg på.

Han har fått barnehageplass til høsten, så det grugleder vi oss til! Blir selvfølgelig litt rart, men nå skal jeg tilbake i jobb i slutten av mai, og samboer slutter sin permisjon i august, så det passet veldig bra at vi fikk barnehageplass, også på førstevalget attpåtil!

Ellers er alt tipptopp her, vi koser oss masse sammen alle sammen, og livet er rett og slett herlig :) Akkurat nå er det valpen som går oss mest på "nervene", da vi ikke akkurat bare kan kaste en bleie på han og skifte den som det skulle passe seg... :fnise:

Håper resten av gjengen her har det bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så heldig dere er med blide babyer:) Her har vi en ordentlig hissigpropp med 6 tenner. God matlyst da og storebror er heldigvis over sjalusien sin :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Har helt glemt det her! Babygutten kom 07.11, 4640gr, 53cm og 39 rundt hodet :D ble født med kjempe langt, tjukt hår og var hos frisøreren allerede når han var 3 måneder :)

Nå er han en bestemt gutt, som helst vil ha pupp hele tiden, smiler, ler, klør i tennene, ruller, sier "bappa" hele tiden og åler seg rundt :)

Endret av Fruen92
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...