Jobb i psykriatrien

[AnonymBruker]

Må man ha utdannelse for å jobbe i psykriatrien?

F.eks assistent på lukket avdeling ellerno?

Evt hvilke utdannelser ?

Foruten psykolog og psykriater.

Anonymous poster hash: b5774...79b

[Sulfina]

Sykepleier, vernepleier, hjelpepleier (husker ikke hva ny tittel er pr d.d.), sosionom er de jeg kommer på i farta. Evt renholder også, selvfølgelig, men det var kanskje ikke det du tenkte på..?

[AnonymBruker]

Det må man ikke, i alle fall ikke alle steder. Jeg har ingen ferdig utdannelse, og jobber deltid som assistent på en lukket psykiatrisk avdeling. Har mange kolleger uten utdanning også, men de fleste (kanskje alle) studerer noe relevant ved siden av. Forøvrig ganske dårlig lønn, men helt greit med kvelds- og helgetillegg. Dessuten er det en veldig flott og spennende arbeidsplass!

Anonymous poster hash: 4a7a3...740

[AnonymBruker]

Takk for svar begge to.

Det må man ikke, i alle fall ikke alle steder. Jeg har ingen ferdig utdannelse, og jobber deltid som assistent på en lukket psykiatrisk avdeling. Har mange kolleger uten utdanning også, men de fleste (kanskje alle) studerer noe relevant ved siden av. Forøvrig ganske dårlig lønn, men helt greit med kvelds- og helgetillegg. Dessuten er det en veldig flott og spennende arbeidsplass! Anonymous poster hash: 4a7a3...740

Det var det jeg håpet på. Da vil jeg prøve å finne en slik jobb. Jeg har lyst til å studere noe relevant til dette senere, men jg må ta opp fag først.

Jeg synes det er en spennende jobb og jeg har mye personlig erfaring så jeg mener jeg kan bidra med noe positivt.

Pengene betyr ingenting for meg. Vil bare ha en jobb hvor jeg trives og jeg kan bidra med noe. Hjelpe noen er viktig for meg!

Anonymous poster hash: b5774...79b

[Nemigirl]

Sykepleier, vernepleier, hjelpepleier (husker ikke hva ny tittel er pr d.d.), sosionom er de jeg kommer på i farta. Evt renholder også, selvfølgelig, men det var kanskje ikke det du tenkte på..?

Helsefagarbeider er dagens tittel...

Vi har hatt flere ufaglærte innom, men anbefaler relevant kompetanse dersom du ønsker å arbeide på lukket avdeling eller annen type avdeling med "høyt tempo" (pas. uten innsikt og med behov for beh. under tvang (herunder tvangsmed.) grunnet behov for hyppig grensesetting, utageringer, skjerming og/eller beltelegging).

Endret 26. januar 2015 av Nemigirl

[AnonymBruker]

Takk for svar begge to.

Det var det jeg håpet på. Da vil jeg prøve å finne en slik jobb. Jeg har lyst til å studere noe relevant til dette senere, men jg må ta opp fag først.

Jeg synes det er en spennende jobb og jeg har mye personlig erfaring så jeg mener jeg kan bidra med noe positivt.

Pengene betyr ingenting for meg. Vil bare ha en jobb hvor jeg trives og jeg kan bidra med noe. Hjelpe noen er viktig for meg!

Anonymous poster hash: b5774...79b

Du kan nok helt sikkert få en deltidsjobb/helgestilling, men jeg ble litt usikker på om det er særlig mange steder som ansetter ufaglærte i fulltidsstillinger, om det var det du hadde tenkt deg.

Syns det er et flott utgangspunkt at du vil hjelpe mennesker, men vær forsiktig med å blande inn din personlige erfaring. Dette er ofte mennesker i store personlige kriser, og det kan fort bli feil på så mange måter dersom du baserer deg på egen erfaring. Selv har jeg lært utrolig mye fra dyktige kompetente kolleger med bred erfaring, bruk heller disse!

Hvor gammel er du? Tror det er enklere å få jobb om man ikke er helt ung-ung

Forresten, det kan kanskje være enklere å få jobb i type bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser heller enn lukkede avdelinger der pasientene ofte er svært syke og ikke er der frivillig.

Anonymous poster hash: 4a7a3...740

[AnonymBruker]

Du kan nok helt sikkert få en deltidsjobb/helgestilling, men jeg ble litt usikker på om det er særlig mange steder som ansetter ufaglærte i fulltidsstillinger, om det var det du hadde tenkt deg. Syns det er et flott utgangspunkt at du vil hjelpe mennesker, men vær forsiktig med å blande inn din personlige erfaring. Dette er ofte mennesker i store personlige kriser, og det kan fort bli feil på så mange måter dersom du baserer deg på egen erfaring. Selv har jeg lært utrolig mye fra dyktige kompetente kolleger med bred erfaring, bruk heller disse!Hvor gammel er du? Tror det er enklere å få jobb om man ikke er helt ung-ung Forresten, det kan kanskje være enklere å få jobb i type bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser heller enn lukkede avdelinger der pasientene ofte er svært syke og ikke er der frivillig. Anonymous poster hash: 4a7a3...740

Mente ikke jeg skulle blande inn mine erfaringe, men jeg mener det kan hjelpe om man har litt kjennskap til hvordan det er å være psyk. Litt lettere å være støtte for noen om man vet sånn ca hvordan de har det, enn hva jeg har lest meg til. Men som sagt vil jeg utdanne meg til noe innen dette etterhvert :-)

Jeg er ikke ung lenger, 28 år her så har noen år på baken.

Bofellesskap var en god ide, det skal jeg se om jeg finner. Og har du flere tips så kom gjerne med dem! Jeg vil være til nytte selvom jeg mista ungdomstiden og årene på skolebenken til psykisk sykdom.

Anonymous poster hash: b5774...79b

[AnonymBruker]

Mente ikke jeg skulle blande inn mine erfaringe, men jeg mener det kan hjelpe om man har litt kjennskap til hvordan det er å være psyk. Litt lettere å være støtte for noen om man vet sånn ca hvordan de har det, enn hva jeg har lest meg til. Men som sagt vil jeg utdanne meg til noe innen dette etterhvert :-)

Jeg er ikke ung lenger, 28 år her så har noen år på baken.

Bofellesskap var en god ide, det skal jeg se om jeg finner. Og har du flere tips så kom gjerne med dem! Jeg vil være til nytte selvom jeg mista ungdomstiden og årene på skolebenken til psykisk sykdom.

Anonymous poster hash: b5774...79b

Det er klart, om man har kjennskap til at livet innimellom kan være tøft og tungt er det sikkert ikke dumt i en slik jobb. Man må tåle mye dritt, stygge ord, utageringer, suicidforsøk, redsel, tristhet, skam, tåle å se mennesker miste seg selv og dessverre innimellom "ta fra" de det siste de opplever at de har med tanke på kontroll over egen kropp med å bruke belter osv. Jeg synes fortsatt det er ubehagelig (og det bør det kanskje være...).

Men på den positive siden er det helt fantastisk å se når pasientene etter hvert blir bedre. Å lære å kjenne menneskene som skjuler seg et eller annet sted inni der bak sykdommen. Jeg synes alle pasientene jeg har møtt er fine mennesker, til tross for at de har slått til meg, spyttet på meg og det som verre er.

Og halloen du, jeg vil gjerne at vi kaller 28 år ungt altså Men det er klart, da er man ikke for ung til en slik jobb:)

Har ikke så mange tips på stående fot, men det kan sikkert være lurt å høre litt rundt hva slags steder som kan være aktuelle arbeidsplasser der du bor. Som sagt tror jeg bofellesskap (det finnes mange forskjellige, med "alle" slags psykiske lidelser, kan være en god start).

Anonymous poster hash: 4a7a3...740

[Nemigirl]

Mente ikke jeg skulle blande inn mine erfaringe, men jeg mener det kan hjelpe om man har litt kjennskap til hvordan det er å være psyk. Litt lettere å være støtte for noen om man vet sånn ca hvordan de har det, enn hva jeg har lest meg til. Men som sagt vil jeg utdanne meg til noe innen dette etterhvert :-)

Jeg er ikke ung lenger, 28 år her så har noen år på baken.

Bofellesskap var en god ide, det skal jeg se om jeg finner. Og har du flere tips så kom gjerne med dem! Jeg vil være til nytte selvom jeg mista ungdomstiden og årene på skolebenken til psykisk sykdom.

Anonymous poster hash: b5774...79b

Ikke for å være kjip, men du ville aldri fått jobb på vår avdeling dersom du er åpen om tidligere psykisk sykdom av så graverende art som du beskriver. Én ting er å ha relevant erfaring og kunne forstå ulike reaksjoner hos pasientene, noe helt annet er det selv å ha slitt med psyken og skulle tiltre en jobb der det kreves svært sterk/stabil psyke hos enhver ansatt til enhver tid. Man må hele tiden ha full kontroll og være i beredskap for å takle de verste utageringer - da gjelder det å holde hodet kaldt, tunga rett i munn og samtidig ha fingeren rede til å trykke på alarmen hvilket sekund som helst...

Mener ikke at du ikke kan gjøre en svært nyttig og god jobb innen psykiatrien, men skjønner ikke hvorfor nettopp akuttpsykiatrien eller såkalte lukkede avdelinger er førsteønsket i ditt tilfelle? Start evt opp med å sjekke ulike boliger/bofellesskap. Du vil nok lettere kunne få napp der og også kunne sjekke ut om dette faktisk er noe du ønsker å fortsette med... Lykke til

Endret 26. januar 2015 av Nemigirl

[Gjest Klaveret]

Du vil nok ikke få fast stilling uten relevant utdanning, men vikarer er det jo alltid bruk for. Personlig egnethet er nok avgjørende i forhold til mengde arbeid.

[AnonymBruker]

Jeg jobber i psykiatrien. Er psykologstudent. På døgnposter består det viktigste apparatet av sykepleiere, vernepleiere osv. Som regel krever de relevant utdanning, heldigvis.

Ikke tenk på de rare kommentarene du får her, det er naturligvis forskjell på hva man sier på et internettforum og i et jobbintervju

Anonymous poster hash: b83fe...370