Hvorfor er det så få kvinner innenfor realfag?

[AnonymBruker]

Spørsmålet er nok hvorvidt interessene blir styrt av oppdragelse og gruppepåvirkning. Historisk er kvinner og menn absolutt like praktisk anlagt av nødvendighet, for å få mat og ly, og historisk er det i mange kulturer gitt betydelig mer rom for menn til å utvikle interessene sine (for eksempel innenfor filosofi, som ikke er spesielt praktisk) enn for kvinner.

Det er klart jenter ikke engasjerer seg i teknologi når de får høre av foreldre og andre at det er gutteting (= ikke noe jenter skal drive med) og blir styrt i retning omsorgsfag og andre "mykere" retninger, bevisst eller ubevisst.

Jeg er så heldig at selv med ganske tradisjonelt kjønnsrollemønster hjemme og blant jevnaldrendes familier har jeg alltid blitt oppmuntret til å tenke selv og velge selv og blitt gitt tilgang til et bredt spekter av informasjonskilder. Jeg er kvinne, jeg er utdannet og jobber innenfor IT. På studiet mitt var det svær overvekt av menn, men der jeg jobber er kvinnene faktisk såvidt i flertall blant de ansatte.

Anonymous poster hash: 79a1f...45b

Selvfølgelig. Men studier viser at gutter også "naturlig" er mer praktiske/liker best fag som matte osv. Nå husker jeg ikke hvor jeg leste dette, er noen år siden, leste litt om det på skolen... Men det går sikkert an å Google.

Gutter liker best å holde på med noe. Bruke litt "krefter" både fysisk og psykisk. Ikke at det ikke kan være slitsomt i omsorgsyrker og sånn, men du bruker noen helt andre krefter som innebærer å forstå mennesker, følelser, adferd.. Og der er jentene mer "flinke" da.

Dette er selvfølgelig veldig generalisert da, det er jo ikke sånn med absolutt alle. Men det kan jo forklare litt.

Kultur har jo seff mye med det å gjøre og.

Anonymous poster hash: 6efcd...3a2

[Knirke]

Det med "få jenter" gjelder tydeligvis alle realfagene unntatt biologi. Jeg gikk på Bachelor i biologi for 10 år siden og da var vi flest jenter. På matte- og fysikkfagene var det nesten utelukkende gutter, og jeg anså de fagene som helt avskrekkende fordi de var så vanskelige. Fant ut flere år senere at jeg angret på at jeg ikke ble ingienør (for biologer er det ihvertfall ikke marked for! ) Jeg bestemte meg for å ta forkurs ingeniør, og fikk A Fysikk var jo kjempegøy! Det var jo ikke allverdens høyt nivå, men uansett... Tror mange jenter lar seg skremme av at de tror realfag er vanskeligere enn det er.

Jeg studerer tekniske fag nå, vi er tre jenter i en klasse på 49 (og det er høy jenteandel i forhold til tidligere år). Får masse oppmerksomhet av lærerne, om ikke annet

[AnonymBruker]

Det med "få jenter" gjelder tydeligvis alle realfagene unntatt biologi. Jeg gikk på Bachelor i biologi for 10 år siden og da var vi flest jenter. På matte- og fysikkfagene var det nesten utelukkende gutter, og jeg anså de fagene som helt avskrekkende fordi de var så vanskelige. Fant ut flere år senere at jeg angret på at jeg ikke ble ingienør (for biologer er det ihvertfall ikke marked for! ) Jeg bestemte meg for å ta forkurs ingeniør, og fikk A Fysikk var jo kjempegøy! Det var jo ikke allverdens høyt nivå, men uansett... Tror mange jenter lar seg skremme av at de tror realfag er vanskeligere enn det er.

Jeg studerer tekniske fag nå, vi er tre jenter i en klasse på 49 (og det er høy jenteandel i forhold til tidligere år). Får masse oppmerksomhet av lærerne, om ikke annet

Tviler. De fleste som tar realfag på VGS er nettopp jenter. De beste på VGS er jo også generelt sett jenter. Så det handler nok ikke om at man tror det er vanskelig. Det er nok bare mangel på interesse. Det samme gjelder jo blant annet på byggfagslinjen på VGS. Utrolig få jenter her også. På samme måte er det få mannlige sykepleiere (selv om det blir flere), få mannlige frisører etc. Det er nok noen jenter som tror at slike studier er vanskelige og blir derfor skremt bort, men dette gjelder nok ikke de fleste. Hvertfall ikke når det er et så stort fokus i dag på å få jenter til å velge realfagsstudier.

Anonymous poster hash: f391a...770

[AnonymBruker]

Jeg tror det handler om mangel på forbilder. De av mine jentevenner som er ingeniører, har uten unntak ingeniører i familien. Jeg er siviløkonom (også forbilder i familien), og på mitt studie startet vi med ca. 40% jenter på bachelorgraden. Da jeg gikk på masternivå og tok fordypning i finans, var vi nede i 15% jenter, fordi jenter valgte markedsføring, organisasjonsfag og samfunnsøkonomi i stedet. Det handlet ikke om problemer med matematikken, men manglende kunnskap om hva de enkelte fagområdene kan bidra med i ditt yrkesliv fordi det er så få kvinner der. En hyperambisiøs 25-årig fyr som gjerne jobber 80 timer uka og selger sjelen sin for en bonus er ikke et særlig relevant forbilde.

Anonymous poster hash: 60ba4...ac1

[Knirke]

Jeg tror det handler om mangel på forbilder. De av mine jentevenner som er ingeniører, har uten unntak ingeniører i familien. Jeg er siviløkonom (også forbilder i familien), og på mitt studie startet vi med ca. 40% jenter på bachelorgraden. Da jeg gikk på masternivå og tok fordypning i finans, var vi nede i 15% jenter, fordi jenter valgte markedsføring, organisasjonsfag og samfunnsøkonomi i stedet. Det handlet ikke om problemer med matematikken, men manglende kunnskap om hva de enkelte fagområdene kan bidra med i ditt yrkesliv fordi det er så få kvinner der. En hyperambisiøs 25-årig fyr som gjerne jobber 80 timer uka og selger sjelen sin for en bonus er ikke et særlig relevant forbilde.

Anonymous poster hash: 60ba4...ac1

Jeg bare spinner litt videre på det du sier her... Hva er det som får kvinner til å velge kvinneyrker? Jeg kan aldri huske å ha sett en superhelt på tv/film som skifter bleier, for eksempel.. Kvinneyrker jo gjerne lavtlønnsyrker i tillegg, så det kan jo ikke være så mye press fra familie ol. å snakke om. Det virker nesten som om jenter velger klassiske omsorgsyrker med mindre noen styrer dem i en annen retning.

[Maleficenta]

Et spørsmål jeg lenge har lurt på. Jeg studerer selv til en bachelor i realfag (IT og teknologi), og har planer om å ta master etterhvert. Men det er jo pokker ingen andre jenter her! I et kull på rundt 100 stykker er vi 5 jenter. Hva er det som er så avskrekkende med teknologi?

Anonymous poster hash: 3957f...089

Vanskelig...

[AnonymBruker]

Jeg bare spinner litt videre på det du sier her... Hva er det som får kvinner til å velge kvinneyrker? Jeg kan aldri huske å ha sett en superhelt på tv/film som skifter bleier, for eksempel.. Kvinneyrker jo gjerne lavtlønnsyrker i tillegg, så det kan jo ikke være så mye press fra familie ol. å snakke om. Det virker nesten som om jenter velger klassiske omsorgsyrker med mindre noen styrer dem i en annen retning.

Jeg har selv lurt på hvorfor så mange velger de typiske kvinneyrkene som har dårlig betalt, kjipe arbeidsforhold, trøbbel med å få full stilling og nesten kommer med garanti om å bli utslitt og førtidspensjonist som femtiåring, og jeg tror fortsatt det har med forbilder å gjøre. Og da mener jeg forbilder i den forstand at man ser folk rundt seg med den jobben. Hvis mamma er sykepleier og nabodama er vernepleier, ser man det og har det som et naturlig valg når man 'ønsker å hjelpe andre' eller hva det nå er. Man vet ikke om alle de morsomme stillingene som ingeniør hvor man kan bygge broer i Afrika (for å sette det på spissen), og når mamma sier "sykepleier er et trygt og godt yrke, du er sikret jobb og får ikke masse studielån" blir det en grei løsning, spesielt hvis man mangler innspill fra og selvtillit på for eksempel mer kvantitative retninger.

Men det er bare min teori, altså.

Anonymous poster hash: 60ba4...ac1

[kjøttmeis]

Synes det virker uinteressant og kjedelig. Jeg har ikke de interessene. Jeg er mer interessert i kreative ting, som musikk, film, foto, hår & sminke, spill, etc.

[Gjest Badabing]

Et spørsmål jeg lenge har lurt på. Jeg studerer selv til en bachelor i realfag (IT og teknologi), og har planer om å ta master etterhvert. Men det er jo pokker ingen andre jenter her! I et kull på rundt 100 stykker er vi 5 jenter. Hva er det som er så avskrekkende med teknologi?

Anonymous poster hash: 3957f...089

Jeg er veldig glad i realfag, og synes det går veldig greit, det er som regel bare å regne og pugge. Jeg har derimot noen teknologifag (GIS) i utdanningen, og jeg må innrømme at jeg synes det er fryktelig. Sliter skikkelig med dem, og måtte jobbe sinnsykt for å få en B. Føler fortsatt at det er mye jeg ikke forstår.

Tør ikke å si hvorfor det er sånn, men jeg merker at samboer er mye flinkere med slikt enn meg selv om han ikke har utdanning. Her kommer selvsagt interesse inn. Han har alltid vært interessert i alt som har med data å gjøre, og har lært seg å bygge pcer og å programmere på egen hånd. Jeg har brukt pc til å være på Facebook og spille Civilization.

Andre realfag er ikke et problem, men teknologifag er.

[Cata]

Jeg bare spinner litt videre på det du sier her... Hva er det som får kvinner til å velge kvinneyrker? Jeg kan aldri huske å ha sett en superhelt på tv/film som skifter bleier, for eksempel.. Kvinneyrker jo gjerne lavtlønnsyrker i tillegg, så det kan jo ikke være så mye press fra familie ol. å snakke om. Det virker nesten som om jenter velger klassiske omsorgsyrker med mindre noen styrer dem i en annen retning.

Dette er noe jeg også ofte har lurt på. For meg ser det ut som mange jenter velger å sette seg i en dårlig betalt tidsklemme. For all del, tidsklemma kan man havne i om man har studert realfag og ender i mer mannsdominerte yrker også, men det er i det minste bedre betalt.

Muligens er det slik at jenter generelt har lavere selvtillit enn gutter og på et tidlig stadie tenker: "Jeg er for dum til å velge naturfag." Dermed ender de med å velge samme type yrke som mødre/tanter/venninner, -altså en selvforsterkende loop.

[Gjest Badabing]

Dette er noe jeg også ofte har lurt på. For meg ser det ut som mange jenter velger å sette seg i en dårlig betalt tidsklemme. For all del, tidsklemma kan man havne i om man har studert realfag og ender i mer mannsdominerte yrker også, men det er i det minste bedre betalt.

Muligens er det slik at jenter generelt har lavere selvtillit enn gutter og på et tidlig stadie tenker: "Jeg er for dum til å velge naturfag." Dermed ender de med å velge samme type yrke som mødre/tanter/venninner, -altså en selvforsterkende loop.

Jeg tror det er mye som dere sier. På ungdomsskolen og videregående valgte jeg den enkleste matten og jeg trodde jeg var skikkelig dum når det gjaldt matte. Læreren fulgte mest opp de som var flinkest i klassen. Jeg måtte lære grunnleggende matte på nytt på uni, og plutselig løste alt seg. Ved besøk hos rådgiver ble aldri ingeniørfag nevnt. Helst var det snakk om lærer og sykepleier.

Heldigvis ser det ut til at dette er på vei til å endre seg, og søsteren min fikk helt annen rådgivning noen år senere. Vi kvinner må absolutt få mer selvtillit når det gjelder fag.

[Gjest Lille-pus]

Ja, dere er nok absolutt inne på noe her nå, damer...

For 20 år siden var vi 2 kvinner på et spesifikt prosjekt, og det ble lange dager... ,Jeg jobbet doble 'skift' i noen måneder. Først 7,5 time i lederfunksjonen, - og den måtte tas på dagtid når menneskene min var på jobb. Når de gikk hjem var det tid for å ta den fagansvarlig jobben (nye 7,5 times dag for å få det ferdig slik at de som var avhengige av å få underlaget fikk det for å gjøre sin jobb ferdig i tide).

Nåja... Innimellom satte vi damene oss ned og tok en 5 minutter mellom slagene.

Da kom akkurat denne problemstillingen opp, og vi undret oss like mye dengang som nå.

En av påstandene som ble luftet var denne, og den var hennes og jeg tror hun har rett, men at det tar tid: "Jeg er redd det ikke bli bedre før jentene har en mamma eller tante som er overingeniør i Statoil".

Med andre ord, hva oppleves som helt naturlig for barna? Hva er det som gjør at de opplever noe som naturlig å gjøre?

Forestillingene om hva kvinner 'kan' gjøre og ikke 'kan' gjøre er mye forankret i gamle fordommer og i kultur. Heldige er vi som vokste opp i en familie hvor vi hadde foreldre som menete det var viktigere at vi brukte evnene våre enn at det vi valgte skulle være 'mainstream' for våre medsøstre.

Aldri møtte forestillinger om at realfag var vanskelig... enn si 'for vanskelig for jenter'.

- og kanskje var det et lykketreff av tilfeldigheter at vi var 2 døtre og ingen sønner? Min far hadde sin karriere og hele sitt arbeidsliv innen det fagfelt jeg selv studerte, - miljøarv er nærliggende å tenke, og jeg tror det er korrekt å tenke denne tanken også.

Endret 25. januar 2015 av Lille-pus

[Knirke]

Dette er noe jeg også ofte har lurt på. For meg ser det ut som mange jenter velger å sette seg i en dårlig betalt tidsklemme. For all del, tidsklemma kan man havne i om man har studert realfag og ender i mer mannsdominerte yrker også, men det er i det minste bedre betalt.

Muligens er det slik at jenter generelt har lavere selvtillit enn gutter og på et tidlig stadie tenker: "Jeg er for dum til å velge naturfag." Dermed ender de med å velge samme type yrke som mødre/tanter/venninner, -altså en selvforsterkende loop.

Ja, jeg tror du har helt rett...

Og jeg har jo forsåvidt merket det selv: Hvis en gammel tante eller fjern slektning spør hva jeg studerer, og jeg svarer "marinteknisk drift", så blir de veldig usikre fordi de ikke vet hva det er. Hadde jeg sagt "sykepleier" så hadde de umiddelbart brutt ut i et smil, klappet meg på skulderen og sagt at det er et flott og samfunnsnyttig yrke.

[AnonymBruker]

Jeg har selv lurt på hvorfor så mange velger de typiske kvinneyrkene som har dårlig betalt, kjipe arbeidsforhold, trøbbel med å få full stilling og nesten kommer med garanti om å bli utslitt og førtidspensjonist som femtiåring, og jeg tror fortsatt det har med forbilder å gjøre. Og da mener jeg forbilder i den forstand at man ser folk rundt seg med den jobben. Hvis mamma er sykepleier og nabodama er vernepleier, ser man det og har det som et naturlig valg når man 'ønsker å hjelpe andre' eller hva det nå er. Man vet ikke om alle de morsomme stillingene som ingeniør hvor man kan bygge broer i Afrika (for å sette det på spissen), og når mamma sier "sykepleier er et trygt og godt yrke, du er sikret jobb og får ikke masse studielån" blir det en grei løsning, spesielt hvis man mangler innspill fra og selvtillit på for eksempel mer kvantitative retninger.

Men det er bare min teori, altså.

Anonymous poster hash: 60ba4...ac1

Hva legger du i dårlig betalt? Endel sykepleiere jeg kjenner tjener 250-300 i timen, er det så lite da? Men det er vel et poeng å ikke ha så mye lån? Sitte igjen med 500 000 i lån f.eks er jo ikke så greit

Anonymous poster hash: fc702...9dd

[Cata]

Nøkkelordet for mange er vel "frykt". Først og fremst frykten for å mislykkes. Det er så mye bedre der og da å satse på noe som oppleves som trygt, dvs. et yrke som "alle andre" anerkjenner som trygt og sikkert.

Jeg gjorde det selv i starten. Jeg valgte språkfag, for jeg var god i språk. Jeg ville ikke risikere å mislykkes.

Så skjønte jeg det - heldigvis i tide. Hva skulle jeg med språkfag annet en som støttefag? Det ville føre meg inn til en rekke potensielle yrker som jeg rett og slett ikke ønsket meg. Jeg bråsnudde og vendte meg mot mer teknologiske fag. Første stopp var forkurs for ingeniørhøgskolen (den gang da). Det ble et år med crashkurs i matematikk og fysikk, og jeg oppdaget etterhvert at jeg på ingen måte var dummere enn andre i fysikk. Det tok litt tid å komme inn i det, men ved slutten av året var jeg på ca. samme nivå som dem som hadde hatt faget på VGS og tok det som oppfriskning i tillegg til andre fag de måtte ha.

Den sommeren jeg fikk relevant sommerjobb møtte jeg frykten igjen. I stedet for den sommerjobben jeg var tiltenkt, fikk jeg tilbud om en annen som medførte mer selvstendig jobbing, men også mer verdifull praksis. Min første reaksjon var: "Dette kan jeg ikke nok om."

Min annen reaksjon var: "Ville du tenkt slik om du var gutt? Selvsagt ikke, du ville tatt sjansen med begge hender."

Jeg tok den oppgraderte sommerjobben.

Den førte meg vel i sin tid inn i min første faste jobb, siden erfaringen fra sommerjobben kom til nytte der. Igjen møtte jeg frykten. Jeg ble ansatt, men haken var at min forgjenger hadde byttet jobb noen måneder før så der var rett og slett ingen til å sette meg inn i sakene. Jeg måtte organisere min egen opplæring så å si, samtidig som jeg skulle håndtere en del kunderelaterte ting innen en del av faget som jeg da visste sørgelig lite om. Jeg hadde mageknip av skrekk de første 3 månedene, men jeg kom meg gjennom det.

Etter noen år slo rasjonaliseringspøkelset til og jeg mistet jobben. Igjen møtte jeg frykten: "Hva gjør jeg nå? Kan jeg fortsette studiene og videreutdanne meg, eller har jeg glemt for mye så jeg går på trynet allerede første året?"

Jeg valgte å satse. Det første året var steintøft. Det første jeg gjorde var å stryke meg ut av opptil flere eksamener. Studieteknikken satt ikke lenger som et skudd. Men jeg kom meg gjennom det, på et hengende hår og alle nødvendige eksamener for å fortsette ble bestått. Resten av studiet gikk langt greiere og til slutt sto jeg der med papirene i hånden og en ganske akseptabel gjennomsnittskarakter tross alt. Nye utfordringer sto for døra, atter en gang valgte jeg å satse på noe jeg ikke visste om jeg ville klare. Jeg klarte det.

Så kom ny jobb, flytting til en annen landsdel, starte på nytt uten sikkerhetsnett. Tøft det også. Jeg fikk innblikk i andre deler av faget enn jeg til nå hadde involvert meg i. Alt var nytt og skummelt - igjen. I enkelte situasjoner visste jeg at feil avgjørelse ville koste fra titusenvis av kroner opp til hundretusenvis. Ingen lystelig tanke som fersk ansatt. Igjen denne frykten for å mislykkes, men jeg kom til enighet med meg selv om at: "Så lenge du ikke har potensiale for å skade folk og utstyr så gjør du det som synes best der og da og satser på at det holder. Mer kan du ikke gjøre. Noen må ta avgjørelsene og når du er til stede, er det deg."

Jeg lyktes oftere enn jeg mislyktes. Det holdt. Atter en gang.

Nå møter jeg frykten igjen. Jeg er gått over i de middelaldrendes rekker og jeg føler jeg er i ferd med å stagnere. Dermed har jeg signalisert "Jeg ønsker nye utfordringer." Om jeg får det eller ei vil vise seg. En ting er jeg imidlertid sikker på - får jeg et tilbud om endringer så kommer jeg til å være like vettskremt som jeg har vært før, og med all sannsynlighet kommer jeg til å hoppe i det, vel vitende om at alle kan feile, men som regel klarer man ting bedre enn man tror. Hvorfor skal det da ikke bli sånn denne gangen også.

Slik jeg ser det, er altså nøkkelordet "frykt".

Og frykten kan overvinnes, hvis man bare ønsker det nok og er villig til å jobbe for det.

[AnonymBruker]

Hva legger du i dårlig betalt? Endel sykepleiere jeg kjenner tjener 250-300 i timen, er det så lite da? Men det er vel et poeng å ikke ha så mye lån? Sitte igjen med 500 000 i lån f.eks er jo ikke så greit Anonymous poster hash: fc702...9dd

Når jeg tenker dårlig betalt, tenker jeg en inntekt hvor man vil ha problemer med å klare seg alene hvis man for eksempel blir skilt og har et par barn å forsørge. Problemet er jo ikke timelønnen i seg selv, problemet er a) at for eksempel sykepleiere har trøbbel med å finne fast fulltidsstilling, b) at den timelønnen de har kunne ha vært lik eller høyere i et yrke med bedre arbeidsvilkår og mindre fysisk slitasje, c) at en stilling med bare dagskift (for dem som har barn å ta vare på) er vanskelig å få, osv. osv.

Og studielån er heller ikke noe problem i seg selv, det avhenger av hvilken inntekt man har å betale den med. Jeg har 400 000 i studielån selv, men tjener vel ca. dobbelt av en sykepleier etter bare et par år i jobb. Det gapet vil stige, så det jeg får igjen for det ekstra studielånet er mye mer enn det sykepleieren har spart på å ta en kort utdannelse. Jeg vil også ha mulighet til å spare mer i hverdagen, vil ha større pensjonsutbetalinger, osv. På samme måte tjener en ingeniør gjerne mye mer enn en med treårig utdannelse i et typisk kvinneyrke, ergo har de samme lån, men ganske ulik økonomisk avkastning på det. Hvis du i tillegg regner inn sannsynligheten for å stå i jobb til pensjonsalder (som igjen påvirker pensjon og levestandard da), kommer "mannsyrket" enda bedre ut.

Når man tenker i absoluttnivåer, blir man blind for de relative forskjellene og risikerer å gjøre dårlige valg. Det er denne 'det er vel bra nok'-tenkningen som tar en del kvinner, tenker jeg.

Anonymous poster hash: 60ba4...ac1

[AnonymBruker]

Synes det virker uinteressant og kjedelig. Jeg har ikke de interessene. Jeg er mer interessert i kreative ting, som musikk, film, foto, hår & sminke, spill, etc.

Når du sier dette så tenker jeg at vi som jobber med feks IT ikke har vært flinke nok til å beskrive hvor kreativt yrke det faktisk er. Jeg er programmerer og designer og lager nettsider. Det er veldig utfordrende å lage noe som brukes av tusenvis av mennesker hver dag. Det sosiale er også veldig viktig, man må kunne kommunisere med andre mennesker og finne ut hva som skal lages. Så selv om studiene kan virke tørre, så er arbeidsoppgavene etter endt utdanning absolutt verdt det Veldig glad i jobben min.

Anonymous poster hash: e4862...f08

[AnonymBruker]

Hva legger du i dårlig betalt? Endel sykepleiere jeg kjenner tjener 250-300 i timen, er det så lite da? Men det er vel et poeng å ikke ha så mye lån? Sitte igjen med 500 000 i lån f.eks er jo ikke så greit

Anonymous poster hash: fc702...9dd

Hadde nesten 500.000 i året som sykepleier, men problemet er at man aldri vil få lønnsøkning og i tillegg må man jobbe i kommunen for å oppnå en slik lønn. Alle vi som hadde mulighet valgte å studere noe annet etter et par år der. Lønn er helt uinteressant så lenge man har helt elendige arbeidsvilkår og et ekstremt stort ansvar, ofte uten støtte fra andre sykepleiere.

Anonymous poster hash: d12f8...5cb

[AnonymBruker]

For min del synes jeg det er dritkult at jenter studerer realfag, og jeg er faktisk skikkelig misunnelig på disse. Grunnen til at jeg ikke endte opp der er rett og slett fordi jeg er for "dum" til det, og at jeg trenger utagering i læringen ved å sitte foran en bok så lite som overhodet mulig. Min største innerste drøm er å studere geologi da jeg synes det er ufattelig spennende, men uten realfag (gikk medier på VGS) og med en 2 på karakterkortet i P-matte (som jeg jo jobbet MYE med å klore meg til) er det dessverre en av drømmene som er lagt permanent lokk på, og nå ligger på havets dypeste utilgjengelige bunn. Men vedlikeholder tørsten av geologi ved å suge til meg alt av forskning, artikler og dokumentarer. Så det holder jo, men skulle gjerne vært den som publiserte disse resultatene. GO REALFAGSJENTER, jeg heier på dere, og er sinnssykt stolt for at noen av oss finnes! Anonymous poster hash: 2ee09...8c6

Så lenge du kommer inn er nok ikke matten noe problem! Vi har hatt 2 mattefag som begge ikke var så mye verre enn videregående. Du får til og med ta med deg egne notater på den ene ene eksamen bare hold deg unna geofysikk så går nok studiet lekende lett når du er så interessert! Hilsen 2. års student på geologi i Bergen

Anonymous poster hash: 544ca...6ae

[AnonymBruker]

Så lenge du kommer inn er nok ikke matten noe problem! Vi har hatt 2 mattefag som begge ikke var så mye verre enn videregående. Du får til og med ta med deg egne notater på den ene ene eksamen bare hold deg unna geofysikk så går nok studiet lekende lett når du er så interessert! Hilsen 2. års student på geologi i Bergen Anonymous poster hash: 544ca...6ae

Glemte å si at det er masse praktiske fag med øvinger og feltkurs på geologi. Mye pugging, som kanskje er vanskelig å huske, men ikke å forstå

Anonymous poster hash: 544ca...6ae