Medisinstudiet - miljø?

[AnonymBruker]

Det kommer ikke gratis. Hvor har du

begynt?

Vi har noen nye i år, og de som ikke blir

inkludert er de som ikke prøver, og som

har en ovenfra og ned-mentalitet.

Oppfører seg som om de skal vurdere oss

kritisk og som om vi liksom burde løpe

etter dem og forgude dem.

Anonymous poster hash:

[acronym="Full hash:

e40fba5490c83d3b92334a79ac636f57"]

e40fb...f57

For en merkelig holdning du har da!! Jeg går selv i Oslo, og skjønner godt at nye på kullet kan synes det er kjipt å være ny. Det er faktisk vanskelig å komme inn i miljøet, det er et veldig klikkete miljø her hos oss. Og det er faktisk oss "gamle" som burde ta oss av de nye, det er vi som er i vante og trygge omgivelser. Mye tøffere dersom man er ny å skulle ta initativ og bli kjent. Ansvaret ligger derfor på oss å ta oss av de nye. Dersom det er mange som deg på kullet med slike holdninger skjønner jeg hvorfor miljøet er

kjipt.

Anonymous poster hash: f131b...f3c

[AnonymBruker]

Treigt svar igjen - men setter stor pris på alle tips, råd og synspunkt. Thank yoou.

Anonymous poster hash: 91dcc...c66

[Gjest nilsson]

Burde ikke kristne (og andre religiøse grupper) holde seg unna vitenskaplig arbeid? Det er umulig å utføre vitenskaplig arbeid hvis man ikke har et vitenskaplig verdensbilde.

Dette er en av mange negative konsekvenser med et opptak basert på karakterer fra vgs. De pliktdrevne mønsterelvene kommer inn mest krevende studiene. Mens de intelligente elevene som drives av nygjerrighet og kreativitet (i motsetning til mønsterelevene) ender opp på studier med lavere opptakskrav (iht. karakterer fra vgs).

"Skolen belønner nevrotiske og pliktdrevne elever" - Forskning.no: http://forskning.no/barn-og-ungdom-psykologi-skole-og-utdanning/2013/02/skolen-belonner-nevrotiske-og-pliktdrevne-elever

Overskriften kunne ha vært: "Skolen belønner kristne"..

Endret 3. januar 2015 av nilsson

[Guybrush]

Jeg skjønner de andre fordommene, men kristne? Er det noe som generelt kjennetegner folk med høyere utdanning så er det da at de som regel er oppegående nok til å ha kastet av seg barnetroen og blitt stødige ateister (uten at de nødvendigvis bruker noe tid på å flashe det).

Og ang. spisse albuer og konkurransementalitet? Ja, dette er folk som har vært vant til å være best, men jeg opplever ingen plagsom konkurransementalitet. Kanskje fordi studiet er kjemisk fritt for karakterer, og fordi jeg evner å bruke de studentene som er flinkere enn meg som ressurser for å lære mer selv. Skal man bare sette seg ned og være sur hver gang noen andre er flinkere, så kan man med fordel velge et annet studie.

Anonymous poster hash: 7b66a...e06

Tror for det første at du blander intelligens og karakterer. En kan fint få toppkarakterer ved å pugge, som i større grad er avhengig av husk og innsats enn intelligens. Svært mange av de mest intelligente elever i grunnskolen og vgs har ikke de beste karakter og skolen er ofte ikke tilpasset dem.

Dernest, et stort antall (flertall) av verdens største forskerne og vitenskapsmenn he vært religiøse. Så empirien er ikke helt enig med deg.

[AnonymBruker]

Dernest, et stort antall (flertall) av verdens største forskerne og vitenskapsmenn he vært religiøse. Så empirien er ikke helt enig med deg.

Riktig.

Jeg har også kristne venner, som alle tar høyere utdanning innenfor teknologi og vitenskap. Syns det er ganske merkelig å påstå at en ikke kan være intelligent dersom en er religiøs, det er ganske uintelligent og lite reflektert utsagn. Jeg er selv ateist, men kunne ikke brydd med mindre hvem som er religiøs og hvem som ikke er det, så lenge de ikke prakker troen sin på meg.

Anonymous poster hash: b2415...5ad

[AnonymBruker]

Burde ikke kristne (og andre religiøse grupper) holde seg unna vitenskaplig arbeid? Det er umulig å utføre vitenskaplig arbeid hvis man ikke har et vitenskaplig verdensbilde.

Dette er en av mange negative konsekvenser med et opptak basert på karakterer fra vgs. De pliktdrevne mønsterelvene kommer inn mest krevende studiene. Mens de intelligente elevene som drives av nygjerrighet og kreativitet (i motsetning til mønsterelevene) ender opp på studier med lavere opptakskrav (iht. karakterer fra vgs).

"Skolen belønner nevrotiske og pliktdrevne elever" - Forskning.no: http://forskning.no/barn-og-ungdom-psykologi-skole-og-utdanning/2013/02/skolen-belonner-nevrotiske-og-pliktdrevne-elever

Overskriften kunne ha vært: "Skolen belønner kristne"..

Så du hevder at religiøse ikke kan være intelligente? Det er jo et ganske lite reflektert utsagn. Da har du ikke nok innsikt i religion og hva dette betyr for den enkelte. Selv er jeg ikke religiøs, og det er svært få på kullet mitt (medisin) som er religiøse. At de som får høye karakterer på VGS ikke er intelligente forstår jeg ikke. For å få 6 i religion må en ikke bare kunne pensum, en må vise refleksjon og en drøftningsevne. Dette gjelder jo i så å si alle fag, også enkelte realfag. Å få gode karakterer på VGS kan være en viss pugging, men du kan aldri få toppkarakter i kjemi 2, R2 eller fysikk 2 ved å pugge. Det handler om forståelse. Vil du si at Einstein ikke var intelligent? Han forstod matematikk og fysikk. Vil du si at Marie Curie ikke var intelligent? Hun forstod fysikk og kjemi. Det er det det dreier seg om. Selvsagt er det mange på skolen som er intelligente, men som ikke oppnår gode karakterer, men å hevde at de som får gode karakterer ikke er intelligente er ganske bak mål. For øvrig er det svært mange på kullet mitt som både er kreative og nysgjerrige. Dersom man ikke var nysgjerrig, hvor tror du all forskningen kommer fra? Ingenting?

Jeg fatter egentlig ikke hvorfor tråden har vinklet seg til dette her. Det gjør det alltid når tråden primært dreier seg om studier som medisin, psykologi (profesjon) og juss.

Anonymous poster hash: 3e917...258

[AnonymBruker]

Burde ikke kristne (og andre religiøse grupper) holde seg unna vitenskaplig arbeid? Det er umulig å utføre vitenskaplig arbeid hvis man ikke har et vitenskaplig verdensbilde.

Dette er en av mange negative konsekvenser med et opptak basert på karakterer fra vgs. De pliktdrevne mønsterelvene kommer inn mest krevende studiene. Mens de intelligente elevene som drives av nygjerrighet og kreativitet (i motsetning til mønsterelevene) ender opp på studier med lavere opptakskrav (iht. karakterer fra vgs).

"Skolen belønner nevrotiske og pliktdrevne elever" - Forskning.no: http://forskning.no/barn-og-ungdom-psykologi-skole-og-utdanning/2013/02/skolen-belonner-nevrotiske-og-pliktdrevne-elever

Overskriften kunne ha vært: "Skolen belønner kristne"..

Man kan fint være lege og drive forskning selv om man er religiøs. Det er bare å følge regler og lover for forskning.

Det er jo ofte strenge retningslinjer for hvordan man skal gjøre ting, og det har ikke noe å si hva man gjør på fritida, om man hopper fallskjerm, hører metallica, spiser peanøttsmør eller tar en kveldsbønn. Så lenge man følger retningslinjene på lab'en på jobb.

Anonymous poster hash: 6e2b7...18d

[AnonymBruker]

Tror for det første at du blander intelligens og karakterer. En kan fint få toppkarakterer ved å pugge, som i større grad er avhengig av husk og innsats enn intelligens. Svært mange av de mest intelligente elever i grunnskolen og vgs har ikke de beste karakter og skolen er ofte ikke tilpasset dem.

Dernest, et stort antall (flertall) av verdens største forskerne og vitenskapsmenn he vært religiøse. Så empirien er ikke helt enig med deg.

Så det du mener er at man ikke kan være intelligent når en er religiøs? Er all intelligens knyttet til naturvitenskap? Dersom det hadde vært det er det jo veldig underlig at du mener at karakterer ikke sier noe om intelligens mtp. realfagene.

Dersom toppkarakterer hadde vært så lett tilgjengelig bare ved å pugge hadde jo karakterene vært mye høyere, spesielt i realfag. Å hevde noe slik uten noe grunnlag blir for dumt. Jeg ser frem til å se en elev få 6 i for eksempel kroppsøving, kjemi 2, fysikk 2, R2 og norsk (skriftlig) kun ved å pugge. Du får som oftest ikke toppkarakter kun ved å pugge. Toppkarakterene henger som oftest ganske langt oppe (det finnes alltid unntak), og du må vise refleksjon og drøftningsevne for å nå toppen. I tillegg må oppgaven være strukturert. Dersom det er så lett å få 6'ere som du hevder er det forundelig hvor få det er som faktisk har et vitnemål (uten forbedringer) med nesten bare 6'ere. Merkelig at nesten ingen i klassen min fikk 6'ere, selv om miljøet i klassen var svært rettet mot å få gode karakterer. Merkelig...

Jeg kommer ikke til å diskutere dette noe videre, men en tankegang om at karakterer ikke henger sammen med intelligens og at det er så lett å få toppkarakterer blir for enkel. Det er ikke slik at gode karakterer = intelligens, men å hevde at det ikke er en sammenheng her forstår jeg ikke. Det er veldig forskjellige mennesker som går på kullet mitt, men de aller fleste er dyktige, flinke og nysgjerrige studenter som klarer å se sammenhenger.

Anonymous poster hash: 3e917...258

[Gjest nilsson]

Dernest, et stort antall (flertall) av verdens største forskerne og vitenskapsmenn he vært religiøse. Så empirien er ikke helt enig med deg.

Dette er bare tull. Det er en negativ korrelasjon mellom tro og det å arbeide innenfor vitenskapen. Det er en positiv korrelasjon mellom ateisme/agnostisisme og vitenskapelig arbeid.

Sannsynligheten for at en vitenskapsmann er ateist eller agnostiker avhenger positivt av hvor suksessfull han er.

"Many studies have been conducted in the United States and have generally found that scientists are less likely to believe in God than are the rest of the population. Precise definitions and statistics vary, but generally about 1/3 of scientists are atheists, 1/3 agnostic, and 1/3 have some belief in God (although some might be deistic, for example).^{[40][145][146]} This is in contrast to the more than roughly 3/4 of the general population that believe in some God in the United States"

Så du hevder at religiøse ikke kan være intelligente?

Religiøse kan være intelligente (i relativ forstand), men det er heller unntaket enn regelen. Sammenheng mellom religiøs tro og lavere intelligens: http://forskning.no/filosofiske-fag-overtro-religion/2013/08/sammenheng-mellom-religios-tro-og-lavere-intelligens

Man kan fint være lege og drive forskning selv om man er religiøs. Det er bare å følge regler og lover for forskning.

Man kan ikke drive genuin forskning hvis man allerede er gitt et verdensbilde. Det vil påvirke resultatene, om ikke bevisst, så ubevisst.

[AnonymBruker]

Man kan ikke drive genuin forskning hvis man allerede er gitt et verdensbilde. Det vil påvirke resultatene, om ikke bevisst, så ubevisst.

Dette er bare tull, tror ikke du vet hva forskning går ut på. Forskning som normale forskere gjør består ikke av banebrytende oppdagelser som relativitetsteorien.

Det er retningslinjer og regler som man må følge for forskningen som gjøres idag, og da kan man fint forske uansett om man tror på drager eller nisser eller gud.

Anonymous poster hash: 6e2b7...18d

[AnonymBruker]

Er det bare jeg som reagerer på spørsmålet? Du sier du vurderer å studere medisin, men at du nesten ikke gidder virker det som, kun på bakgrunn av hvordan folk på studiet ellers er.

Medisin er det studiet som er aller vanskeligst å komme inn på, i stortsett hele verden.

Hadde du virkelig hatt lyst på dette tror jeg ikke kristne og nerder hadde stoppet deg.

For meg virker du som en jente som er ute etter høy sosial status, og skal betale deg til legeutdanningen i et annet land i Norge..Vurder noe annet du.

Anonymous poster hash: 2ccb9...27d

[AnonymBruker]

Jeg går i Trondheim, og jeg opplever at miljøet jevnt over er bra her.

Jeg synes nesten det arrangeres i overkant mye fester og sosiale arrangementer

Spisse albuer vil det vel eksistere overalt, men jeg merker veldig lite til dette, og tror det skyldes at vi ikke har karakterer her.

Anonymous poster hash: 0a589...475

Signerer denne!

Går også i Trondheim

Anonymous poster hash: 0a589...475

[AnonymBruker]

Signerer denne!

Går også i Trondheim

Anonymous poster hash: 0a589...475

Jeg går også i Trondheim og er enig med det som skrives her. Det er også verdt å nevne at ettersom det ikke er karakterer i Trondheim er det ikke så konkuranssepreget

Anonymous poster hash: cb08d...999

[AnonymBruker]

Jeg går også i Trondheim og er enig med det som skrives her. Det er også verdt å nevne at ettersom det ikke er karakterer i Trondheim er det ikke så konkuranssepreget

Anonymous poster hash: cb08d...999

Sånn er det i Tromsø også. Jeg tror det er veldig sunt for medisinstudenter å være på en studieplass uten karakterer. Alle på kullet er jo vant til å være den beste i klassen, og de fleste vil følgelig fortsatt være det når man har karakterer. Uten karakterer jobber alle sammen for å bestå, i stedet for å kjempe om de høyeste karakterene. Jeg tror Tromsø og Trondheim er de sikreste plassene å velge mtp. miljø.

Anonymous poster hash: 3e917...258

[Gjest nilsson]

Tilsvarer "bestått" karakteren E eller bedre? Isåfall er det kritikkverdig at medisinstudiet ved UiB og UiT ikke har karakterer.

Tilsvarer den derimot en C eller en B så støtter jeg dagens løsning. Det vil trolig føre til mindre detaljkunnskap blant studentene, men læringsmiljøet vil trolig være bedre enn ved et karakterbasert studium, generelt sett.

Endret 5. januar 2015 av nilsson

[AnonymBruker]

Tilsvarer "bestått" karakteren E eller bedre? Isåfall er det kritikkverdig at medisinstudiet ved UiB NTNU og UiT ikke har karakterer.

Tilsvarer den derimot en C eller en B så støtter jeg dagens løsning. Det vil trolig føre til mindre detaljkunnskap blant studentene, men læringsmiljøet vil trolig være bedre enn ved et karakterbasert studium, generelt sett.

Nei, selvfølgelig ikke. Grensen for bestått tilsvarer rundt 60-65 %, litt avhengig av eksamen. I Oslo har de vel også satt grensen for å få E ca her? Vet at det er sånn det gjøres på odontologi ved UiT, som har karakterer, men hvor grensen for å få E altså ligger på rundt 65 %. Stor forskjell fra feks. NTNU som har 40 % for å få E bl.a. på sivilingeniørstudiene! (hvis ikke det er gjort om på nå?)

Bergen, derimot, har såvidt meg bekjent ingen slik grense. Correct me if I'm wrong, men det er det jeg har hørt.

Anonymous poster hash: ddcc7...716

[Gjest nilsson]

Ok, jeg håpet på at det var høyere enn 65%, men det er selvfølgelig avhengig av type fag, eksamensform, osv.

Du kan ikke sammenligne styrkgrensen med matematiske fag. Ved f.eks. siv. ing. eller samf. øk. på NTNU så får man kun poeng for riktig svar. Man får ikke poeng hvis man kan "litt" eller "man er inne på noe". Enten kan man det eller så ka man det ikke. Strykprosenten på disse linjene er derfor svært høy.

Sammenligner vi med humanistiske fag så tilsvarer 65% en E, sånn cirka.

Endret 6. januar 2015 av nilsson

[AnonymBruker]

Sammenligner vi med humanistiske fag så tilsvarer 65% en E, sånn cirka.

65% tilsvarer C...

Anonymous poster hash: e2540...0ae

[AnonymBruker]

Tilsvarer "bestått" karakteren E eller bedre? Isåfall er det kritikkverdig at medisinstudiet ved UiB og UiT ikke har karakterer.

Tilsvarer den derimot en C eller en B så støtter jeg dagens løsning. Det vil trolig føre til mindre detaljkunnskap blant studentene, men læringsmiljøet vil trolig være bedre enn ved et karakterbasert studium, generelt sett.

Jeg studerer medisin i Tromsø. Vi må ha 70% på hvert deltema for å bestå (dvs. minst 70% på biokjemi, minst 70% på histologi etc.) da vi kun har én eksamen i året som dekker årspensumet. Slik detaljkunnskap kommer man uansett ikke til å huske som ferdigutdannet. Det trenger man ikke heller. Det viktigste er å kunne se helheten og se sammenhenger. Det er det medisinutdanningen ved UiT fokuserer på. Du blir ikke en bedre lege av å kunne det minste beinet i kroppen for eksempel. Generelt sett er medisinutdanningen i Tromsø svært lite eksamensfokusert. Fokuset ligger på forståelse, se helhet, se sammenhenger i det temaet vi driver med og trekke linjer til andre temaer etc, selv om det nødvendigvis ikke kommer på eksamen. Første gang jeg har hørt at "dette er veldig eksamensrelevant" var faktisk i dag.

Anonymous poster hash: 3e917...258

[AnonymBruker]

Ok, jeg håpet på at det var høyere enn 65%, men det er selvfølgelig avhengig av type fag, eksamensform, osv.

Du kan ikke sammenligne styrkgrensen med matematiske fag. Ved f.eks. siv. ing. eller samf. øk. på NTNU så får man kun poeng for riktig svar. Man får ikke poeng hvis man kan "litt" eller "man er inne på noe". Enten kan man det eller så ka man det ikke. Strykprosenten på disse linjene er derfor svært høy.

Sammenligner vi med humanistiske fag så tilsvarer 65% en E, sånn cirka.

Hvordan kan du sammenligne dette med humanistiske fag? Det blir da ikke vurdert med prosent? Du kan ikke sammenligne en historiebesvarelse med en kjemibesvarelse for eksempel.

Anonymous poster hash: 3e917...258