Når en av foreldrene har en psykisk-diagnose...

[AnonymBruker]

Hei alle sammen der ute.

 

Jeg skriver dette innlegget i stor bekymring. Bekymret for mitt barn. Så vær så snill å ikke kom med spydige kommentarer eller bemerkninger. Jeg vil fortelle min historie for å få råd og tips om hva som er lurt å gjøre.

 

Jeg vil være forsiktig med å si for mange detaljer. Men jeg er alene med et barn. Barnet bor fast hos meg. Samvær med den andre forelderen har fungert bra. Men den personen som jeg har barn med, sliter psykisk. Dette var en av grunnen til at vi ikke klarte å leve sammen.

 

Ofte når barne mitt har vært hos den andre foreldre sin, kan barne komme hjem og være opprørt. I form av at tar lettere til tårer. Barne har selv sagt til meg at den ønsker samvær med den andre, men at den merker at noe ikke er bra. Barnet er ca 6 år. 

 

Det som vekker spesiell bekymring nå, framfor før er at jeg føler at personen som det er snakk om - har blitt enda tyngre inn i psykiatrien. Når vi snakker begynner den plutselig å få rykninger i kroppen eller plutselig å gråte. Jeg opplever personen som ustabil. Utover dette er jeg redd igjen for å gi for mange detaljer. Men kan gi ett eksempel:  Personen nevnte at når den pratet med noen - at den var redd for å skade den personen som den snakket med. Jeg syns slike ting kan høre skummel ut.

 

Barne mitt er nå på ferie med denne personen. Og jeg kjenner at jeg føler meg svært urolig. Jeg kommer ikke til å gjøre noe for å avbryte ferien på noen måte, men jeg ønsker å få råd om hva som kan være lurt å gjøre i framtiden. 

 

Har noen der ute erfaring med å være psykisk syk og ha omsorg for barn? Eller har du hatt barn med en som er psykisk syk? Kanskje du er barn av noen som har slitt psykisk?

 

Min største interesse her er å ivareta barnet på den rette måten. Skal jeg kontakte familieverk kontoret eller gjør dette verre? Hvordan forholder man seg til dette?

 

 

Anonymous poster hash: 33e13...906

[AnonymBruker]

Du skal kontakte noen for å få hjelp.

Anonymous poster hash: 31530...5ec

[AnonymBruker]

Jeg hadde kontaktet familievernkontoret for å få råd om hvordan barnet best kan ivaretas i denne situasjonen. Barnet har rett på trygghet, og kanskje er samvær med tilsyn en mulighet.

Anonymous poster hash: 3d94a...75e

[AnonymBruker]

Hvis han plutselig kan slå noen han snakker med, så kan han jo skade barnet. Det er uansett ikke bra for en 6-åring å være hos en person som er så syk at han ikke klarer å skjule det for en 6-åring. Samvære kan han vel ha med en annen til stede.

 

Jeg hadde ikke turt å sende 6-åringen avgårde med han. Ikke at det nødvendigvis skjer noe skummelt. Men det er jo ikke bra for 6-åringen å ha det vondt, selv om han selvsagt ønsker å være sammen med sin forelder som han er glad i.

 

(ja, blander litt med han og hun her)

Anonymous poster hash: 3370e...ea0

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med psykisk syke foreldre.

Det at barnet virker opprørt etter samvær ville jeg vært bekymret over. Slik. Var jeg veldig ofte etter samvær. Jeg fortalte heller aldri om hvor syk forelderen var, men når personen var veldig syk så reagerte jeg slik som du beskriver.

Å undersøke og søke hjelp er ikke slemt overfor den andre, da hjelper du jo til slik at samværet kan fungere på en god måte for alle parter 😊

Anonymous poster hash: 3dd83...8d1