Søvnparalyse

[AnonymBruker]

Hei! 
Jeg sliter en del med søvnparalyse. Som regel hver natt. 
Jeg har hatt hallusinasjoner, blandt annet sett meg selv krypende oppned under en stol type The Grudge (for de som har sett filmen). 
Jeg hører stemmer som forteller meg stygge ting. F.eks: 
''Du er stygg, du er fæl, du kommer ikke til å klare deg''
Er en sånn forferdelig hes ''krøpling'' stemme, om jeg kan kalle det det? 
Har åpnet øyenene før, og det var da jeg så meg selv under stolen oppned. De andre få gangen jeg har turt å åpne øynene har jeg sett folk. Som om det skulle gått en vei der, så går de bare forbi meg. 

I går natt gikk det lenger. Jeg føler det nesten som jeg skulle ha vært besatt av en demon eller noe, tror jeg er på vei til å bli gæren. 
Jeg har vel på en måte gått i søvne samtidig, for jeg husker litt. Jeg kastet meg ut av sengen, også har jeg krøpet og rulla på gulvet, samtidig som jeg har hørt de stemmene. 
En gang hørte jeg også at hunden min snakket til meg, eller rettere sagt jeg hørte en stemme komme ut av den som sa: ''Halloo, hører du meg? Hallooo, halloo? Hører du meg?''
Med en lignende stemme jeg hører når jeg får paralyse. 
Og jeg var lys våken da det skjedde. 

Problemet er at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med søvnparalysene, spesielt nå som det har gått så langt. Er livredd for å sove og sovetablettene har sluttet å funke.. 
Er det noen som har hatt det sånn? Og er det noe som hjelper? Er åpen for alt

Anonymous poster hash: aee47...d69

[AnonymBruker]

Hadde en venn som hadde søvnparalyse(dog lå han alltid helt i ro). Jeg sov ofte over hos ham og våknet rett og slett av lyder han lagde når han ble "kvalt, drept og torturert." Men han kunne høre stemmen min så jeg snakket ham ut av det og da varte det ikke like lenge. Så på slutten bodde jeg jo omtrent hos ham for det hadde så mye å si for søvnkvaliteten hans. Men om du bor alene er kanskje det vanskelig. Har du snakket med legen din?

Anonymous poster hash: 62e56...c40

[AnonymBruker]

 

Hadde en venn som hadde søvnparalyse(dog lå han alltid helt i ro). Jeg sov ofte over hos ham og våknet rett og slett av lyder han lagde når han ble "kvalt, drept og torturert." Men han kunne høre stemmen min så jeg snakket ham ut av det og da varte det ikke like lenge. Så på slutten bodde jeg jo omtrent hos ham for det hadde så mye å si for søvnkvaliteten hans. Men om du bor alene er kanskje det vanskelig. Har du snakket med legen din?

Anonymous poster hash: 62e56...c40

 

Oi! Det var veldig snilt av deg  

Jeg har samboer(han var ikke hjemme da det med rullingen og krypingen på gulvet skjedde forresten), men han sover altfor godt, så han legger ikke merke til at jeg har det.

Har vært hos både lege og på undersøkelse på sykehuset. Var på søvnseksjonen på Lillehammer sykehus en natt, og det eneste de sa var at jeg hadde uvanlig søvnrytme. Hadde ledninger overalt. 

Legen skrev bare ut sovetabletter. 

Anonymous poster hash: aee47...d69

[AnonymBruker]

Jeg har hatt flere episoder med søvnparalyse. Har aldri vært redd, selv om jeg har hørt stemmer på ukjent språk og følt at noen er etter meg. De fleste gangene er alt rolig. Faktisk så liker jeg det. Jeg bare slapper av, gir meg hen, og kan ha noen fantastiske bevisste drømmer rett etterpå. Anbefales.

Anonymous poster hash: e3b91...e0b

[AnonymBruker]

Ånd. 

Anonymous poster hash: 2b30c...ad8

[happiest]

Jeg sliter med søvnparalyse innimellom. Har lest at det kan utløses av stress. Som oftest får jeg søvnparalyse i perioder, så mulig det er i stressende perioder. 

 

Jeg blir lammet og så kjenner jeg gjerne et trykk over brystet. Jeg prøver å rope og får ikke lyder ut. Ikke klarer jeg å bevege meg heller. En gang hørte jeg musikk i hodet, mens en annen gang så sa noen "amfetamin-amfetamin-amfetamin" flere ganger. Merkelig! Ikke har jeg prøvd narkotika, og har heller ikke tenkt å prøve! 

[melly666]

Nå har jeg ikke like voldsomme hallusinasjoner som det du har - men det eneste som fungerer for meg er å prøve å slappe av.

 

Prøv å konsentrer deg hardt om at du skal ta kontroll ved neste søvnparalyse. Gjerne tenk på det før du sovner, sånn at hodet er "forberedt". Hvis du er bevisst nok i selve søvnparalysen - fokuser på pusten din. Tenk at du skal puste langsomt og kontrollert. Fortell deg selv at du snart skal våkne og at alt er ok. Hvis det blir for ille kan du prøve å vekke deg selv - jeg våkner alltid hvis jeg fokuserer sterkt nok på å åpne øynene. Kansje du kan finne ditt eget triks for å rykke deg selv ut?

 

I tillegg er det sant at det gjerne kommer av stress, så prøv å gjør rolige ting før du skal sovne og ro ned kroppen din.

[Leonora8]

Jeg sliter også perioder med søvparalyse. Da jeg var i tenårene var det så ille at jeg nesten aldri sov fordi jeg var livredd og ikke forsto hva som skjedde. Og det kunne skje flere netter på rad.

 

Jeg er enig med melly666, nå som jeg er eldre utløses det ofte når jeg er stresset, eller er i en vanskelig situasjon i livet. Jeg pleier også å puste rolig, og "tvinge" meg selv ut av paralysen. Jeg har hørt at hvis man klarer å slappe av så kan man faktisk kontrollere drømmen sin og drømme noe fint istede. Jeg har aldri klart det da jeg blir like redd og stresset hver gang og vil ut av det fortest som mulig. 

 

Lurer på om dette er arvelig? Vet at både oldemor, mormor og mamma slet med det i perioder. 

[amit]

 

Hei! 

Jeg sliter en del med søvnparalyse. Som regel hver natt. 

Jeg har hatt hallusinasjoner, blandt annet sett meg selv krypende oppned under en stol type The Grudge (for de som har sett filmen). 

Jeg hører stemmer som forteller meg stygge ting. F.eks: 

''Du er stygg, du er fæl, du kommer ikke til å klare deg''

Er en sånn forferdelig hes ''krøpling'' stemme, om jeg kan kalle det det? 

Har åpnet øyenene før, og det var da jeg så meg selv under stolen oppned. De andre få gangen jeg har turt å åpne øynene har jeg sett folk. Som om det skulle gått en vei der, så går de bare forbi meg. 

I går natt gikk det lenger. Jeg føler det nesten som jeg skulle ha vært besatt av en demon eller noe, tror jeg er på vei til å bli gæren. 

Jeg har vel på en måte gått i søvne samtidig, for jeg husker litt. Jeg kastet meg ut av sengen, også har jeg krøpet og rulla på gulvet, samtidig som jeg har hørt de stemmene. 

En gang hørte jeg også at hunden min snakket til meg, eller rettere sagt jeg hørte en stemme komme ut av den som sa: ''Halloo, hører du meg? Hallooo, halloo? Hører du meg?''

Med en lignende stemme jeg hører når jeg får paralyse. 

Og jeg var lys våken da det skjedde. 

Problemet er at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med søvnparalysene, spesielt nå som det har gått så langt. Er livredd for å sove og sovetablettene har sluttet å funke.. 

Er det noen som har hatt det sånn? Og er det noe som hjelper? Er åpen for alt

Anonymous poster hash: aee47...d69

 

 

Enig med anonym bruker over her at søvnparalyse kan være en fin opplevelse hvis du bare klarer å slappe av og gi deg hen. 

 

Å slappe av når du får søvnparalyse kan være vanskelig, men kan mestres med litt trening. En gang om dagen (gjerne om kvelden før du går til sengs) forestiller du deg at du får søvnparalyse. I steden for å kjempe i mot, forestiller du deg at du bare slapper av og gir deg hen. Du forestiller deg at du får de mest fantastiske drømmer og opplevelser etterpå, og at du våkner frisk og uthvilt.

 

Hvis du trener på dette noen kvelder, vil du huske hvordan du skal reagere når du får søvnparalyse, og opplevelsen vil ikke være skremmende lenger. Tvert i mot kan dette bli noen av de fineste opplevelsene i ditt liv.

[Gjest Blomsterert]

 

Hei! 

Jeg sliter en del med søvnparalyse. Som regel hver natt. 

Jeg har hatt hallusinasjoner, blandt annet sett meg selv krypende oppned under en stol type The Grudge (for de som har sett filmen). 

Jeg hører stemmer som forteller meg stygge ting. F.eks: 

''Du er stygg, du er fæl, du kommer ikke til å klare deg''

Er en sånn forferdelig hes ''krøpling'' stemme, om jeg kan kalle det det? 

Har åpnet øyenene før, og det var da jeg så meg selv under stolen oppned. De andre få gangen jeg har turt å åpne øynene har jeg sett folk. Som om det skulle gått en vei der, så går de bare forbi meg. 

I går natt gikk det lenger. Jeg føler det nesten som jeg skulle ha vært besatt av en demon eller noe, tror jeg er på vei til å bli gæren. 

Jeg har vel på en måte gått i søvne samtidig, for jeg husker litt. Jeg kastet meg ut av sengen, også har jeg krøpet og rulla på gulvet, samtidig som jeg har hørt de stemmene. 

En gang hørte jeg også at hunden min snakket til meg, eller rettere sagt jeg hørte en stemme komme ut av den som sa: ''Halloo, hører du meg? Hallooo, halloo? Hører du meg?''

Med en lignende stemme jeg hører når jeg får paralyse. 

Og jeg var lys våken da det skjedde. 

Problemet er at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med søvnparalysene, spesielt nå som det har gått så langt. Er livredd for å sove og sovetablettene har sluttet å funke.. 

Er det noen som har hatt det sånn? Og er det noe som hjelper? Er åpen for alt

Anonymous poster hash: aee47...d69

 

Du har min dype medlidenhet,for det er noe av det jævligste!

Vet hvordan det er,og har hatt det siden jeg var tenåring,men kun en sjelden gang.

Kan du snakke med legen din,så kanskje han/hun er oppdatert på dette så vedkommende kan berolige eller hjelpe deg med råd?

Noe som kan hjelpe,er at du fokuserer på et ord.Om du gjør det intenst,så kan du komme ut av det raskere. Du kan også prøve å fokusere på å røre på fingre eller annet.

 

Skjønner ikke helt de av dere her som mener dette kan være behagelig,for en får jo panikk.

Men at det kan hjelpe å slappe heelt av å tenke at ok,jeg kommer til meg selv snart-det kan også hjelpe.

Jeg får ikke den største panikken lenger,men de som ikke har opplevd det,kan ikke forestille seg hvor skremmende det kan være!

Men årsaken til dette,er at hjernen våkner litt før kroppen. Tror også selv at det kan ha med stress eller ujevnt søvnmønster å gjøre.Jeg får det som regel når jeg er overtrøtt,etter mer hektiske/stressa perioder.

Du kan kanskje finne noe seriøst om det på nettet,men mange som lager overtro og merkelige forestillinger om dette. Ikke ta det seriøst! Det er en naturlig forklaring.

[amit]

Du har min dype medlidenhet,for det er noe av det jævligste!

Vet hvordan det er,og har hatt det siden jeg var tenåring,men kun en sjelden gang.

Kan du snakke med legen din,så kanskje han/hun er oppdatert på dette så vedkommende kan berolige eller hjelpe deg med råd?

Noe som kan hjelpe,er at du fokuserer på et ord.Om du gjør det intenst,så kan du komme ut av det raskere. Du kan også prøve å fokusere på å røre på fingre eller annet.

 

Skjønner ikke helt de av dere her som mener dette kan være behagelig,for en får jo panikk.

Men at det kan hjelpe å slappe heelt av å tenke at ok,jeg kommer til meg selv snart-det kan også hjelpe.

Jeg får ikke den største panikken lenger,men de som ikke har opplevd det,kan ikke forestille seg hvor skremmende det kan være!

Men årsaken til dette,er at hjernen våkner litt før kroppen. Tror også selv at det kan ha med stress eller ujevnt søvnmønster å gjøre.Jeg får det som regel når jeg er overtrøtt,etter mer hektiske/stressa perioder.

Du kan kanskje finne noe seriøst om det på nettet,men mange som lager overtro og merkelige forestillinger om dette. Ikke ta det seriøst! Det er en naturlig forklaring.

 

 

Jeg har opplevd søvnparalyse mange ganger, og jeg skal innrømme at de første gangene var det meget skremmende, men etter hvert oppdager man jo at dette ikke er farlig – man dør ikke av det og man får heller ingen skader av det. Så den beste måten å takle søvnparalyse på, er rett og slett å slappe av og ikke kjempe imot. Det kan være vanskelig å huske på dette når man våkner opp paralysert midt på natten, så det er lurt å trene på dette mens man er våken. Hver kveld bør du si til deg selv: «Søvnparalyse er ikke farlig. Hvis jeg våkner opp paralysert i natt, skal jeg ikke kjempe imot, men bare slappe av og se hva som skjer». Dersom du trener på dette, vil du oppdage at søvnparalyse ikke er farlig, og det kan også være starten på noen ganske fantastiske opplevelser.

[Gjest Blomsterert]

Jeg har opplevd søvnparalyse mange ganger, og jeg skal innrømme at de første gangene var det meget skremmende, men etter hvert oppdager man jo at dette ikke er farlig – man dør ikke av det og man får heller ingen skader av det. Så den beste måten å takle søvnparalyse på, er rett og slett å slappe av og ikke kjempe imot. Det kan være vanskelig å huske på dette når man våkner opp paralysert midt på natten, så det er lurt å trene på dette mens man er våken. Hver kveld bør du si til deg selv: «Søvnparalyse er ikke farlig. Hvis jeg våkner opp paralysert i natt, skal jeg ikke kjempe imot, men bare slappe av og se hva som skjer». Dersom du trener på dette, vil du oppdage at søvnparalyse ikke er farlig, og det kan også være starten på noen ganske fantastiske opplevelser.

Jeg har lest det før,at det kan "transformere"seg til nesten euforiske opplevelser,så jeg får jo tro det: -)Men,jeg har prøvd å få det til,å slappe av. Det jeg har opplevd,er at i begynnelsen så styrer jeg drømmen,og det er helt fantastisk!men såå kommer det,og da kommer frykten.Men er langt fra så redd jeg var tidligere!ingen skjønte hva jeg snakket om,og ikke en psykolog engang.Tok kontakt,for lurte jo på hva i all verden som feilte meg,og jeg trodde alvorlig at jeg ble psykotisk på et vis. Men ingen forsto,for det er jo noen år siden jeg var tenåring!Det er fremdeles svært ubehagelig når jeg fks hører veldig høy musikk,og den fyller hele rommet.Når jeg opplever å bli "angrepet"av noe som dukker brått opp fra enden av senga osv osv. Det er jo veldig fascinerende,men ja,veldig skremmende også. Har lest mye om det,Men har også en opoppdatert lege: -)skal gi info om jeg klarer å komme videre til den tilstanden dere mener: -D

[OPIgirl]

Jeg er også plaget av søvnpralysr til tider. I starten var jeg livredd og forsto ikke hva dette var. Husker den første gangen. Jeg så helt tydelig satan kikket på meg ved fotenden av sengen.Det ber et grusomt syn jeg ikke unner noen. Ettervern har jeg lerr meg å slappe av og la meg rive med, eller så står jeg opp med en gang jeg merker den minste antydning til paralyse. Det starter alltid med en høy summelyd, eller nesten som lyden av strøm i hodet mitt. Enten lar jeg det bare skje, eller jeg står opp.