Gå til innhold

Jeg vil studere jus ...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei :)

Jeg er 1 års sykepleierstudent og ser at sykepleien blir feil for meg dessverre. Derfor lurer jeg på om jeg skal ta opp drømmen min - som er å bli advokat.

For å kunne gjøre dette. må jeg forbedre karakterer fra vgs. Det vil si jeg går under 23/5 - regelen (eller hva den heter). Og har noen spørsmål i forbindelse med dette. Så takknemlig hvis du har erfaring (til oppmuntring) som du vil dele.

1) Når jeg går under 23/5 regelen, blir det regnet som "ordetlig" generell studiekompetanse? Er det realistisk at jeg kan komme inn på UiO - hvis karakterene er gode?

2) Er det tøft?? Jeg har studert ett år med medisin og syns det var tøft. Men midt i det tøffe elsket jeg det. Savner det presse på sykepleien - utfordrende og mye pensum. Men jeg er samtidig 29 år og er alenemor...

3) Hvilken litteratur kunne jeg lånt - for å se hva som blir servert på første året??

Takknemlig for svar :)



Anonymous poster hash: 279de...5af
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så lenge du har studiekompetanse stiller du likt som alle andre. Hvordan du har oppnådd den har ingen betydning. Så lenge du kommer over siste opptaks poenggrense vil jeg si du stiller sterkt.

Nå er jeg medisinstudent på første året, så jeg kan vel ikke si noe mer som du allerede vet. Jeg kan absolutt ikke si noe om vanskelighetsgraden på jussen i forhold til medisin. Jeg er likevel av den oppfatning at jusstudenter leser mer enn medisinstudenter. Dette trenger ikke nødvendigvis å være relatert til vanskelighetsgrad. Jeg tror det er på grunn av 1. mye teori og 2. karakterpress. Medisin er en god blanding av teori, praktiske øvelser og klinikk og karakterer er ubetydelige da de fleste studiesteder i Norge opererer med bestått/ikke bestått. Etter hva jeg har hørt er det mange jusstudenter som tar opp emner for å få et vitnemål med kun A'er og B'er, men dette er nok forskjellig blant studentene. :)

Det er kun min oppfatning, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har spesielt innsikt i jussutdanningen. :)



Anonymous poster hash: b5fc4...17a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pensumliste for avdelingene skal du kunne finne på hjemmesidene til universitetene :)

Mulig de ikke er lagt ut enda, men fagene skal ikke forandre seg fra år til år (gjør ikke det her i hvertfall).

Det er en del pensum, og en del "pensum" i form av at man helst skal kunne en del rettspraksis.

Sistnevnte er kanskje litt annerledes ved UiO, da studentene der får ha med domssamling, når jeg tenker meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Godt å høre dette med generell studiekompetanse :) Masse lykke til videre med studiene dine :)

Et annet spørsmål - kommer jeg til å bli den eldre i klassen tro? Jeg kommer til å være 29 år når jeg begynner på studiene.



Anonymous poster hash: 279de...5af
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pensumliste for avdelingene skal du kunne finne på hjemmesidene til universitetene :)

Mulig de ikke er lagt ut enda, men fagene skal ikke forandre seg fra år til år (gjør ikke det her i hvertfall).

Det er en del pensum, og en del "pensum" i form av at man helst skal kunne en del rettspraksis.

Sistnevnte er kanskje litt annerledes ved UiO, da studentene der får ha med domssamling, når jeg tenker meg om.

Tusen takk for svaret. Det hadde vært godt å kjøpt/lånt noen bøker bare for å se og lese av egen interesse. :)

Anonymous poster hash: 279de...5af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kommer nok dessverre ikke inn på Jussen med 23/5-regelen, da du vil mangle poeng for å komme inn i forhold til studenter med topp karakterer i alle fag. Snittet for jus på UIO er meget høyt, noe lavere i Bergen og Tromsø.

Pensum er ganske stort (ca 6000 sider), i tillegg må du lese relevante dommer og NOU'er. Så det er sinnsykt mye å lese, samt at du må forstå den juridiske metode, som ikke alltid er like enkel selvom den HØRES veldig enkel ut ;)

Den eldste på studiet blir du garantert ikke, der finnes det nesten alle alders-spenn...

En bok du kan kjøpe heter "en innføring i rettsstudie" eller noe i den duren... (Beklager, maaaaange år siden jeg gikk og har ikke tid ti å google den for deg nå...)



Anonymous poster hash: 99838...050
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du kommer nok dessverre ikke inn på Jussen med 23/5-regelen, da du vil mangle poeng for å komme inn i forhold til studenter med topp karakterer i alle fag. Snittet for jus på UIO er meget høyt, noe lavere i Bergen og Tromsø.

Pensum er ganske stort (ca 6000 sider), i tillegg må du lese relevante dommer og NOU'er. Så det er sinnsykt mye å lese, samt at du må forstå den juridiske metode, som ikke alltid er like enkel selvom den HØRES veldig enkel ut ;)

Den eldste på studiet blir du garantert ikke, der finnes det nesten alle alders-spenn...

En bok du kan kjøpe heter "en innføring i rettsstudie" eller noe i den duren... (Beklager, maaaaange år siden jeg gikk og har ikke tid ti å google den for deg nå...)

Anonymous poster hash: 99838...050

Hei :) Hvorfor kommer jeg ikke inn på 23/5-regelen? Om jeg har et bra snitt på over 5 (og vel så det) - så har jeg i tillegg høyskolepoeng + alderspoeng. Da er jeg godt over 6 i snitt?? Eller mener du noe annet som jeg ikke forstod??

Anonymous poster hash: 279de...5af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, beklager! My bad! tenkte ikke på alderspoengene og poeng fra tidligere studier ;)



Anonymous poster hash: 99838...050
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kommer nok dessverre ikke inn på Jussen med 23/5-regelen, da du vil mangle poeng for å komme inn i forhold til studenter med topp karakterer i alle fag. Snittet for jus på UIO er meget høyt, noe lavere i Bergen og Tromsø.

Pensum er ganske stort (ca 6000 sider), i tillegg må du lese relevante dommer og NOU'er. Så det er sinnsykt mye å lese, samt at du må forstå den juridiske metode, som ikke alltid er like enkel selvom den HØRES veldig enkel ut ;)

Den eldste på studiet blir du garantert ikke, der finnes det nesten alle alders-spenn...

En bok du kan kjøpe heter "en innføring i rettsstudie" eller noe i den duren... (Beklager, maaaaange år siden jeg gikk og har ikke tid ti å google den for deg nå...)

Anonymous poster hash: 99838...050

6000 sider? :hakeslepp: Wow, hvor studerte du jus?

Det er mange eldre som studerer jus, så det ville jeg ikke vært bekymret for. UiO har også et eget opplegg i fadderuken for eldre studenter med barn, så det burde være mulig å møte noen i samme situasjon som deg.

Om det er vanskelig eller ikke kommer mest an på hva som faller deg lett og hvilke talenter du har. Jeg er ikke en av de som sitter hele dagen på lesesalen, men har likevel greie karakterer - mens andre sitter og leser åtte timer daglig uten å forbedre seg. Hvis du generelt er flink til å skrive argumenterende og tenke over ting så er du et godt stykke på vei iallefall. Uansett er gjennomsnittskarakteren på studiet C, og de fleste klarer å skaffe seg en form for relevant jobb uansett hvor dårlige karakterer de har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

Jeg er 1 års sykepleierstudent og ser at sykepleien blir feil for meg dessverre. Derfor lurer jeg på om jeg skal ta opp drømmen min - som er å bli advokat.

For å kunne gjøre dette. må jeg forbedre karakterer fra vgs. Det vil si jeg går under 23/5 - regelen (eller hva den heter). Og har noen spørsmål i forbindelse med dette. Så takknemlig hvis du har erfaring (til oppmuntring) som du vil dele.

1) Når jeg går under 23/5 regelen, blir det regnet som "ordetlig" generell studiekompetanse? Er det realistisk at jeg kan komme inn på UiO - hvis karakterene er gode?

2) Er det tøft?? Jeg har studert ett år med medisin og syns det var tøft. Men midt i det tøffe elsket jeg det. Savner det presse på sykepleien - utfordrende og mye pensum. Men jeg er samtidig 29 år og er alenemor...

3) Hvilken litteratur kunne jeg lånt - for å se hva som blir servert på første året??

Takknemlig for svar :)

Anonymous poster hash: 279de...5af

Så spennende å lese:-)

Jeg er allerede sykepleier, men det ble feil for meg og (skjønte det allerede under utdannelsen, men gjorde den likevel ferdig), hadde jeg kunnet velge om igjen hadde jeg valgt jus. Har også gode karakterer og hadde lett kommet inn om jeg hadde søkt nå (og den gang..).

Jeg vet jeg kan få greie jobber innen adm om jeg tar master f eks, men det vil aldri bli det samme som å bli jurist. Så, leker litt med tanken på å skaffe meg deltidsjobb og begynne å studere igjen, selv om jeg er "stuck" med mann og et lite barn..

Anonymous poster hash: 0c7a7...5e0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mange fantastiske innlegg og oppmuntringer å lese. Spesielt den siste - ang erfaringer som ligner mye på mitt.

Jeg elsker å lese - men da må det være spennende. Er det det, ja da blir klokken glemt. Jeg leverer datteren min gjerne på SFO kl 07:00 og reiser tidlig på lesesaler for å lese. Når det gjelder sykepleie, vet jeg at jeg MÅ evt gå videre. For å kunne være tilfredsstilt. Da innen noe med administrasjon.

Men samtidig opplever jeg dette litt skummelt. Er jeg en slags lykke jeger? har jeg tenkt. Jeg har kun erfaring og utdannelse innen helse. Og i en alder av 28 år, så skal jeg plutselig begynne å ta opp fag som privatist for å starte på en utdannelse på 5 år. Du skjønner at jeg kan kjenne litt på tvilen.

Grunn til at jeg vurderer dette med jus igjen, er noe som skjedde her om dagen. I forbindelse med mappeeksamen i sykepleien - ble en av oppgavene mine å finne en lov om noe. Det å virkelig lete og lete - til du finner det som du er overbevist om. Spennende.

Hvis man ser tilbake til vgs hva som var mine sterkeste side. Så er samfunnsfag bestått med en 6. Både som standpunkt og på eksamen. Norsk ligger jeg bra an også. Og jeg får alltid kommentarer på hvor god jeg er til å ordlegge meg. Og jeg elsker ordspill.

Når det kommer til type - naturfag og matte, der har jeg mer utfordringer. Jeg kan nok jobbe hard, men matte ligger ikke naturlig for meg. Ei heller naturfag.

Nei ... nå skriver jeg meg bort her. Spørsmålet er:

Skal jeg velge det trygge - som er sykepleie. Både når jeg tenker på jobb og erfaringer.

eller...

Skal jeg våge meg ut på noe nytt, noe som jeg virkelig har troen og brannen for å få til?



Anonymous poster hash: 279de...5af
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mange fantastiske innlegg og oppmuntringer å lese. Spesielt den siste - ang erfaringer som ligner mye på mitt.

Jeg elsker å lese - men da må det være spennende. Er det det, ja da blir klokken glemt. Jeg leverer datteren min gjerne på SFO kl 07:00 og reiser tidlig på lesesaler for å lese. Når det gjelder sykepleie, vet jeg at jeg MÅ evt gå videre. For å kunne være tilfredsstilt. Da innen noe med administrasjon.

Men samtidig opplever jeg dette litt skummelt. Er jeg en slags lykke jeger? har jeg tenkt. Jeg har kun erfaring og utdannelse innen helse. Og i en alder av 28 år, så skal jeg plutselig begynne å ta opp fag som privatist for å starte på en utdannelse på 5 år. Du skjønner at jeg kan kjenne litt på tvilen.

Grunn til at jeg vurderer dette med jus igjen, er noe som skjedde her om dagen. I forbindelse med mappeeksamen i sykepleien - ble en av oppgavene mine å finne en lov om noe. Det å virkelig lete og lete - til du finner det som du er overbevist om. Spennende.

Hvis man ser tilbake til vgs hva som var mine sterkeste side. Så er samfunnsfag bestått med en 6. Både som standpunkt og på eksamen. Norsk ligger jeg bra an også. Og jeg får alltid kommentarer på hvor god jeg er til å ordlegge meg. Og jeg elsker ordspill.

Når det kommer til type - naturfag og matte, der har jeg mer utfordringer. Jeg kan nok jobbe hard, men matte ligger ikke naturlig for meg. Ei heller naturfag.

Nei ... nå skriver jeg meg bort her. Spørsmålet er:

Skal jeg velge det trygge - som er sykepleie. Både når jeg tenker på jobb og erfaringer.

eller...

Skal jeg våge meg ut på noe nytt, noe som jeg virkelig har troen og brannen for å få til?

Anonymous poster hash: 279de...5af

Og hvis det er noen der ute som har gått første året - så tips meg om bøker. Jeg mener direkte med navn og forfatter. Så jeg kan søke de opp. Bare for å se nærmere på litteraturen ;)

Anonymous poster hash: 279de...5af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis det er noen der ute som har gått første året - så tips meg om bøker. Jeg mener direkte med navn og forfatter. Så jeg kan søke de opp. Bare for å se nærmere på litteraturen ;)

Anonymous poster hash: 279de...5af

Om du er smart nok til å studere jus, er du sikkert smart nok til å finne semestersidene til de ulike fagene for å se pensumlitteraturen der.

Anonymous poster hash: 25ad2...ed0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvorfor vil du gå juss egentlig? Du er 29 år og aner ikke hva pensum er?

Du bør tenke deg godt om. Det er sykt mye å gjøre. De to første årene er ikke så ille, mye 0800-1600-dager.

Resten av studiet er fulle dager uansett hvor god hjerne du har.

Det krever ikke bare helvetes selvdisiplin. Det krever også at du er veldig glad i juss.

Hvis du vil bli advokat kreves det er godt snitt, og det er vanskelig å få til når du har små unger.

Du må ikke gå juss fordi det er prestisje eller du tenker det er god lønn. Mange som er ferdig får ganske kjipe jobber..

Gå juss hvis du ikke forventer mer enn en gjennomsnittlig god jobb med middels lønn når du er ferdig.

Anonymous poster hash: b4a3f...10f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med den personen over meg her. TENK DEG GODT OM. Selv om du er aldri så motivert, så er det 180 andre i kullet ditt som er av samme oppfatning.

Jeg går jus ved UIO, og går andre avdeling. Hadde vel 5.5 i snitt fra vgs. Det har vært to helvetes år. Du sier at du elsker å lese? Vel, det gjør alle på kullet. Alle leser myyye. Det er også mye som må leses. Ikke bare fagbøkene, men også mange dommer, forarbeider og lovtekst. Man må tolke hver eneste bestemmelse i loven. Det tar tid.Jeg har lest jevnt hele skoleåret fra dag én, og for å være ærlig, så er det ikke noe skille mellom ''eksamensperioden'' og vanlig periode på jus. Det er ofte jeg må prioritere vekk sosialt liv, og jobbe med skole i helgene. Jeg bor sammen med ei som studerer medisin ved UIO som ofte er sjokkert når jeg kommer jeg fra lesesalen klokken 21 om kvelden.

Nå vet jeg ikke mye om dine ambisjoner. Om du ønsker å bli jurist eller advokat? Det ryktes om karakterpress, og det er det absolutt. Da jeg begynte var jeg veldig bevisst på at dette ikke var noe jeg skulle ta innover meg, men det er ikke særlig lett. Føler at jeg hver dag sitter med en veldig dårlig følelse om at jeg er dårligere enn andre. Presset kommer til uttrykk på flere måter. Mange på jussen er veldig selvgode. Når vi spiser lunsj snakkes det ofte om at folk på andre studier leser mindre, det er en slags kollektiv selvgodhet på studiet. ''Snakket med en kompis i går, leser bare 4 timer hver dag han. Nei, det går ikke her akkurat''. Er også en generell oppfatning av at C er det dårligste du kan oppnå. Likevel er det ironisk nok C som er snittet.

Det var en som skrev over her at det var eget opplegg for folk som har barn? Da jeg begynte var ikke dette noe jeg så til i alle fall. Synes ikke studieformen i Oslo heller er særlig bra, og skulle noen ganger ønske jeg hadde valgt bergen. I Oslo er det ingenting obligatorisk, bortsett fra eksamen. Å lære seg metode og å skrive er veldig viktig på jus, likevel får man i Oslo levere inn ganske få oppgaver. Det er lite forelesninger og kurs generelt sammenlignet med andre studier, og det blir myye alenetid på lesesalen. Kommer man i en dårlig faddergruppe, er det vanskelig å få innpass med mindre man melder seg inn i foreninger. Likevel er det ikke så lett det heller, da man ofte må holde appell foran en stor forsamling om hvorfor man skal ha verv.

Kom selv på en veldig dårlig faddergruppe, og de første månedene var tunge. Når det er så lite obligatorisk, er det vanskeligere å møte folk. Det som reddet meg, var exphil, der jeg kom i en ''klasse'', med mange likesinnede personer.

Kan også nevne at ca. 20 % slutter hvert eneste år. På mange stillingsannonser tilknyttet advokatfirmaer står det ofte pressisert i annonseteksten at man bør ha overvekt av A'er. Dette sier litt om presset. I stillingsannonser stilles det ofte krav til faglige kvalifikasjoner, men ikke ofte det står spesifisert hvilket snitt du må ha.

Så jeg sier som jeg nevnte innledningsvis, tenk deg godt om. Jeg for min del, synes ikke det er verdt det, og kommer mest sannsynlig til å begynnne på NHH nå i høst på siviløkonomutdanning. Men vi får se hva jeg gjør. Mulig innlegget mitt kan oppfattes litt hardt, men vil bare komme med informasjon fra en som er i systemet.

Lykke til!



Anonymous poster hash: 5a532...c00
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med de over her! Jeg har alltid elsket å lese, men nå orker jeg ikke. Har bare gått ett semester på UiO, så mange vil kanskje si at jeg ikke har nok erfaring her til å dømme studiet, men jeg gjør det likevel jeg. Som h*n ovenfor meg her sier så er det veldig lite kurs og forelesninger, og blir veldig mye sittende hjemme eller på lesesal. Selv har jeg rett og slett sluttet å sitte på lesesal fordi jeg ble dritlei alle spørsmålene om hvor langt jeg hadde kommet og det konstante lesepresset og de som hovererer over å ha kommet lengre enn alle andre. Det ble fryktelig slitsomt for meg. I tillegg er det ett veldig karakterpress, og jeg som alltid er vandt med å være best er plutselig helt middelmådig. Det går også utover motivasjonen å jobbe så hardt og ikke få noe igjen for det. Og man er "ofte" hos advokatfirmaer på manuduksjoner i eksamensperioden, og der blir det også snakket mye om karakterer.

Jeg kom heldigvis inn i en ok faddergruppe, og har funnet to venninner som er ganske likesinnede med tanke på lesing osv. Det har reddet meg dette semesteret, om ikke hadde jeg uten tvil droppet ut allerede. Jeg kommer høyst sannsynlig til å begynne på lektor til høsten, og gleder meg til det. Det som også gjorde det for meg er at alle de "spennende" jobbene er i storbyer, så da må du også være villig til å bosette dei i eller i nærheten av dem, og da spesielt Oslo.



Anonymous poster hash: 8289e...c6f
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg er enig med de over her! Jeg har alltid elsket å lese, men nå orker jeg ikke. Har bare gått ett semester på UiO, så mange vil kanskje si at jeg ikke har nok erfaring her til å dømme studiet, men jeg gjør det likevel jeg. Som h*n ovenfor meg her sier så er det veldig lite kurs og forelesninger, og blir veldig mye sittende hjemme eller på lesesal. Selv har jeg rett og slett sluttet å sitte på lesesal fordi jeg ble dritlei alle spørsmålene om hvor langt jeg hadde kommet og det konstante lesepresset og de som hovererer over å ha kommet lengre enn alle andre. Det ble fryktelig slitsomt for meg. I tillegg er det ett veldig karakterpress, og jeg som alltid er vandt med å være best er plutselig helt middelmådig. Det går også utover motivasjonen å jobbe så hardt og ikke få noe igjen for det. Og man er "ofte" hos advokatfirmaer på manuduksjoner i eksamensperioden, og der blir det også snakket mye om karakterer.

Jeg kom heldigvis inn i en ok faddergruppe, og har funnet to venninner som er ganske likesinnede med tanke på lesing osv. Det har reddet meg dette semesteret, om ikke hadde jeg uten tvil droppet ut allerede. Jeg kommer høyst sannsynlig til å begynne på lektor til høsten, og gleder meg til det. Det som også gjorde det for meg er at alle de "spennende" jobbene er i storbyer, så da må du også være villig til å bosette dei i eller i nærheten av dem, og da spesielt Oslo.

Anonymous poster hash: 8289e...c6f

Hei :) Og takk for svar...

Til tross for deres "ikke motiverende" svar - så har jeg bestemt meg. Jeg har allerede fått lånt meg bøker innen juss pensum og føler meg enderlig hjemme.

Dette året som jeg har studert, har jeg vært i tvil hele tiden om det er det rette. Men pensumet har ikke vært interesant nok og ikke utfordrende nok. Og jeg er lei av å gå og tvile på om jeg skal fullføre sykepleien er ikke. Jeg er lei av å føle at jeg har så mye mer å gi, men ikke få brukt for det.

Uansett hvor "ufornuftig" dette er høres ut, så har jeg bestemt meg :) Og hva som er vanskelig og utfordrende er så individuelt fra person til person.

Husker jeg snakket med en som var pilot for store fly en gang. Og jeg stilte han dette spørsmålet:

- Var det ikke vanskelig utdannelse å bli pilot?

Han smilte og svarte helt genialt: Det er jo det utfordrende som er det interessante og morsomme.

Det var feil av meg å starte denne tråden. For jeg vet hva jeg vil, og jeg trenger ikke å overbevise noen om jeg klarer det eller ikke :) Jeg trenger ikke å overbevise noen om jeg gjør det rette eller ikke. Dette vil jeg og dette skal jeg fullføre. Og da kommer det også på sin plass at jeg snakker 4 forskjellige språk og ser en mulighet i å utnytte den kompetansen også ;)

Takk for tilbake mld :)

Anonymous poster hash: 279de...5af

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :) Og takk for svar...

Til tross for deres "ikke motiverende" svar - så har jeg bestemt meg. Jeg har allerede fått lånt meg bøker innen juss pensum og føler meg enderlig hjemme.

Dette året som jeg har studert, har jeg vært i tvil hele tiden om det er det rette. Men pensumet har ikke vært interesant nok og ikke utfordrende nok. Og jeg er lei av å gå og tvile på om jeg skal fullføre sykepleien er ikke. Jeg er lei av å føle at jeg har så mye mer å gi, men ikke få brukt for det.

Uansett hvor "ufornuftig" dette er høres ut, så har jeg bestemt meg :) Og hva som er vanskelig og utfordrende er så individuelt fra person til person.

Husker jeg snakket med en som var pilot for store fly en gang. Og jeg stilte han dette spørsmålet:

- Var det ikke vanskelig utdannelse å bli pilot?

Han smilte og svarte helt genialt: Det er jo det utfordrende som er det interessante og morsomme.

Det var feil av meg å starte denne tråden. For jeg vet hva jeg vil, og jeg trenger ikke å overbevise noen om jeg klarer det eller ikke :) Jeg trenger ikke å overbevise noen om jeg gjør det rette eller ikke. Dette vil jeg og dette skal jeg fullføre. Og da kommer det også på sin plass at jeg snakker 4 forskjellige språk og ser en mulighet i å utnytte den kompetansen også ;)

Takk for tilbake mld :)

Anonymous poster hash: 279de...5af

Godt å høre! Dette blir spennende for deg. Lykke til videre! :)

Anonymous poster hash: b5fc4...17a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jusstudent. Jeg kan bare slutte meg til de over som sier at du bør tenke deg godt om. For det første, du er 29 år og kommer til å være kanskje 30 når du starter på studiet. Vær klar over at majoriteten av jusstudenter er tidlig i 20-årene og veldig ambisiøse mennesker som kanskje har en bedre CV enn deg allerede - da tenker jeg utenlandsopphold, verv og lignende. For det andre, du har barn som krever sitt. Jus er ikke et studium man tar "på kveldstid" når ungene har lagt seg, det er en livsstil. For det tredje, du skriver at du har gått et år på medisin. Hvordan hadde du karakterer til å komme inn på medisin, mens du skriver at du må ta opp fag for å komme inn på jus som har lavere poenggrense? For det fjerde, du uttrykker deg veldig naivt. Ikke vondt ment, jeg har selv vært der at jeg trodde jussen var drømmestudiet. Men når du skriver at du får komplimenter på hvordan du ordlegger deg, at du elsker ordspill, som om det skulle ha noen relevans, da tenker jeg at du overhodet ikke har skjønt hva jus egentlig går ut på. Igjen, jeg har vært der selv og mener det ikke som kritikk. Å lete etter en lov i forbindelse med en sykepleiereksamen er så fjernt fra hva jusstudiet går ut på at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal kommentere det. Og de fire forskjellige språkene du snakker er det ingen som gir deg cred for før den dagen du eventuelt er ferdig utdannet med gode nok karakterer til å få en kremjobb i FN eller EU. Vi er mange på jusstudiet som er vant til å være best og flinkest og plutselig må vi jobbe ræva av oss for en C. Det er vanskelig å skjønne hvor demotiverende det kan være før man står der selv.

Hvis du savner arbeidspresset, hvorfor ikke gå tilbake til medisinstudier? Jeg har inntrykk av at det er mer enn nok press også der, men jusstudiet høres det dessverre ut som om du har et veldig feil inntrykk av.



Anonymous poster hash: 56616...96a
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til: Du skriver at du elsker å lese, "men da må det være spennende". Da ønsker jeg deg lykke til med de tørre delene av studiet, for dem er det et par av... Det er selvsagt mye spennende også, men jeg kjenner ikke et eneste menneske som synes ALT er interessant. Hvordan skal du motivere deg for å lese de kjedelige delene?



Anonymous poster hash: 56616...96a
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...