Overleveringen opprører barna..

[AnonymBruker]

Synes egentlig ikke moren høres så "forferdelig" ut som mange av innleggene antyder. Det er helt greit å vise følelser rundt barna sine, og at barna får vite at de er ønsket og er savnet. Spesielt når de skyfles mellom hjemmene og to personer som ikke lenger ønsker eller savner hverandre.

 

Er det så opplagt at det er kun morens måte å si farvel på som gjør dagen etter litt kjip?

Kanskje TS kan legge enda mer innsats i å knytte et ytterligere forsterket bånd til barna, så det blir mer kult å være hos far enn det er hardt å savne mor, selvom moren fortsetter med følelsesladet farvel?

 

Mange skriver at hun må sette barnas følelser først, men det må jo han også gjøre. Hva er viktigst, å ha en mindre omfattende overlevering, eller å ha en enda bedre og kulere far å komme hjem til?

 

Jeg synes mor høres fryktelig ut her! Ungene kan få vite at de har vært savnet da de kommer tilbake. Ikke ved overlevering! Ved overlevering skal de få glede seg til å være hos den andre, det skal være spennende og fint å komme til far/mor etter en uke hos den andre. 

 

Barna får jo dårlig samvittighet om de gleder seg til noe mor synes er forferdelig, det er da rimelig logisk. Jeg hater å sende barnet til far, men neimen om barnet skal få vite det, her snakker vi om hvor moro det blir å se igjen lillebror, at det blir koselig å komme til pappa igjen og avslutter med "Kos deg i helga da, hadet :)" 

Anonymous poster hash: 0ae5d...f08

[AnonymBruker]

Her gjør virkelig mor en stor feil. Hun burde ta seg sammen ja.

 

Bytte på mandag høres lurt ut. Jeg har en venninne som bytter på onsdager, og det gjør at barnet er i praksis hos hver av foreldrene hver uke, enten i begynnelsen eller på slutten av uken. Grei ordning syns jeg.

Anonymous poster hash: 03228...8ae

[AnonymBruker]

 

TS her:

*rettelse: De savner helt sikkert mamma den uka de er hos meg, men ikke så synlig som den første dagen. Og jeg er strengere enn mamma, men også mer rettferdig, og behandler begge likt. Jeg er også den som aktiviserer barna med lek og moro..

Jeg elsker barna mine og vil kun det best for dem!

 

Det skal ikke bare være "kult" å være hos pappa, de skal også oppdras til å bli selvstendige mennesker (ref til Overrasket)

 

Jeg skulle derfor ønske at barnas mor skjønte at det var opprivende for de, og at jeg må bruke en dag på å trøste, betrygge og forklare at mamma har det bra. Barna skal ikke trenge å ha slike bekymringer..

Anonymous poster hash: b94ff...90c

 

 

Så sant! Jeg håper du kan finne en løsning på dette. Det høres ut som at du har fornuftige tanker rundt dette.

Anonymous poster hash: 03228...8ae

[AnonymBruker]

 

Jeg tror ikke det blir så stort problem da, for jeg innbiller meg at noe av grunnen for denne overdrevne dramatiseringen er litt fordi jeg er tilstede, og kan "se" at barna er mer glade i henne... (Det var et relativt bittert brudd)

Anonymous poster hash: b94ff...90c

 

Du er nok inne på noe der.

 

Virker som om mor bruker ungene akkurat som du selv beskriver, og da vil det være bedre for alle parter (også for mor, som må lære seg og oppføre seg) med bytte mandag. Og det er mye mer vanlig enn mange tror at man bytter på den måten enten fredag eller mandag. Nettopp fordi det fungerer så dårlig at foreldrene må treffes hele tiden, og bytte blir mer smidig og mindre følelsesladd for barna med slikt bytte som du, TS, har skissert.

Anonymous poster hash: a0245...998

[AnonymBruker]

Kan du snakke med henne om det?

Anonymous poster hash: 3aa9e...56d

[Kattugla]

Mor bør ta seg sammen, for barnas skyld!

At mor ikke får sagt ordentlig farve ved bytting på mandag, er bare tull. Farvel er farvel uansett dag eller tid. Det mor ikke får ved å bytte på mandag er å lage "drama" ut av overleveringen.

At barna ikke savner deg på lik linje med mor, vet du at er tull. Forskjellen ligger i måten dere som foreldre opptrer på i forhold til barna. Din måte er langt mer "sunn" enn mors "dramafarvel".

Prov å snakke med barna midt i uken når de har fått overleveringen litt på avstand, og spør hva de ønsker. Hvordan oppfatter barna overleveringene? Da får barna være med på å bestemme og uttale seg om hva de føler og tenker om sin egen situasjon.

Anonymous poster hash: a00bf...ae1

Enig. Det er nok minst like mye dårlig samvittighet som savn, som barna sliter med..

[xinnia]

Vet ikke helt om det er bare mors skyld at barna bruker en dag på å omstille seg fra det ene hjemmet til det andre. Ikke at jeg synes måten mor gjør det på hjelper sånn veldig.

Husker de helgene barna mine hadde vært hos bestemor, og selv uten slik avskjed,kunne de være utrolig sutrete og grinete gjerne ett par dager før alt var normalt igjen ....

[Patton]

Har sett lignende oppførsel i barnehagen, hvor noen foreldre gjør enormt mye ut av at de skal gå, og da selvsagt med den konsekvensen at barnet blir full av følelser, som igjen fører til flere klemmer og trøsting osv.

Kan ikke forstå at det skal komme noe godt ut av dette.

[AnonymBruker]

 

Jeg har 2 barn med eks-samboeren. En gutt på 12, og ei jente på 10. Vi har som mange andre overlevering på søndager. (Har 50/50)

 

Problemet er at barnas mor gjør så "fryktelig" mye utav overleveringen. Det er 100 klemmer, gråt, og mange "farvel".. "Savner dere allerede", "blir en lang uke uten dere" ..etc...

 

Jeg har snakket med henne om at dette opprører barna veldig.. Og første dagen hos meg, går med til å savne mamma, gråte, og aller helst fortelle at de vil tilbake..

 

Jeg er fullstendig klar over at barn savner den andre part , og det er selvsagt naturlig. Men jeg vet at barna ikke savner meg på samme måte, fordi jeg aldri setter de slik mellom oss ved overlevering.

 

Så mitt spørsmål er:

Hadde det vært en ide å bytte på mandager? Altså at de drar fra mamma TIL skolen, og drar til meg ETTER skolen?

De har dobbelt av alt, så de trenger ikke ta med annet enn skolesaker.

 

Barnas mor vil ikke dette, for da får hun ikke sagt skikkelig hadet...MEN jeg lurer på om det hadde vært best for barna.. Hva mener dere?

Anonymous poster hash: b94ff...90c

 

Det ER det beste for barna i denne situasjonen... lykke til!

Anonymous poster hash: 574c7...15a

[Engel]

Uff, ille når en av foreldrene gjør sånt. Og ikke innser at de bare ødelegger for barna. Dere kan selvfølgelig prøve overlevering på mandag, men det er jo en fare for at det da blir tøft for barna å gå til skolen, om moren styrer så med å si "hadet" på morgenen? Men det kan jo være verdt forsøket. Spør barna hva de syns kanskje, de er jo såpass store.

 

Evt kan du prøve en ny prat med moren. Gjerne sammen med en familieterapaut? Familivernkontoret hjelper dere gjerne. Det kan hende hun trenger å høre dette fra en nøytral part.

[Engel]

må legge til at jeg bevisst ikke vil ha bytte på hverdag fordi jeg har sett noen forferdelige avskjeder på morgenen i barnehagen i forbindelse med dette (Å gå fra en hylgrinende unge i barnehagen er ikke noe godt). Men jeg tror det fungerer mye bedre med barn i skolealderen (har begge deler selv, men vi har heldigvis ikke problemer med skiftene.)

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om det er bare mors skyld at barna bruker en dag på å omstille seg fra det ene hjemmet til det andre. Ikke at jeg synes måten mor gjør det på hjelper sånn veldig.

Husker de helgene barna mine hadde vært hos bestemor, og selv uten slik avskjed,kunne de være utrolig sutrete og grinete gjerne ett par dager før alt var normalt igjen ....

Så da er det mors og barns skyld?

Anonymous poster hash: 2559b...4db

[AnonymBruker]

Så da er det mors og barns skyld?

Anonymous poster hash: 2559b...4db

Ts her.  Jeg har ikke lyst til å pålegge veldig "skyld". Men kunne godt tenke meg en smidigere overlevering som sagt... (og jeg kunne også tenke meg å ikke få kjeft hver søndag..)

 

Noen spurte meg over her om jeg kunne snakke med henne, og det er vel her litt av problemet ligger.. Hun er fryktelig lite interessert i å høre på meg. Hun lytter ikke til det jeg sier, men planlegger nok heller motangrep i hodet, mens jeg prater.. (Eller sådan virker det..)

 

Så jeg lurer på om dere har noen lure måter å gå frem, noe jeg kan si som får henne til å forstå..?

 

 

Anonymous poster hash: b94ff...90c

[AnonymBruker]

Mor her har gjort det samme ved overlevering av stebarn. Nisser, klemmer og forteller hvor glad hun er i barnet med hvor mye det vil bli savnet (for en helg...).

Her har det gått andre veien, hvor barnet nærmest dytter bekk mor og løper til oss, mens det roper hade, uten å se tilbake på mor. For mor sin del kan dette også bli utfallet etterhvert, hvor barna ikke "gidder" det tullet mer. Om ikke mor gir seg, kan hun bli ennå mer "såret" over at barna ikke orker all den avslutningen for uka.

TS, du burde absolutt snakke med mor om det, da gjennom FVK. Hvor du da også anbefaler levering på mandager, for å skåne barna mot det mor driver med.

Det var et bittert brydd her også, hvor mor har skutt seg selv i foten og barnet her ikke orker mor mer og gleder seg ekstra mye til å skulle komme hit. Vi har barnet annenhver helg bare, og er korte med overlevering og en "kos deg hos mamma, så sees vi neste gang, glad i deg, hade".

Anonymous poster hash: 69a0b...d1f

[AnonymBruker]

Ts her.  Jeg har ikke lyst til å pålegge veldig "skyld". Men kunne godt tenke meg en smidigere overlevering som sagt... (og jeg kunne også tenke meg å ikke få kjeft hver søndag..) Noen spurte meg over her om jeg kunne snakke med henne, og det er vel her litt av problemet ligger.. Hun er fryktelig lite interessert i å høre på meg. Hun lytter ikke til det jeg sier, men planlegger nok heller motangrep i hodet, mens jeg prater.. (Eller sådan virker det..) Så jeg lurer på om dere har noen lure måter å gå frem, noe jeg kan si som får henne til å forstå..?   Anonymous poster hash: b94ff...90c

Den eneste her som har "skyld" er mor som gjør det vanskelig for barna, men en annen mener visst at mor er uten skyld, og da lurer jeg på hvem andre sin skyld det er?

Som andre sier, kontakt FVK.

Anonymous poster hash: 2559b...4db

[AnonymBruker]

Vi bytter mandager. Mye mer praktisk synes vi. Ift å ha hele helgen sammen med barna.

Anonymous poster hash: cd056...f44

[AnonymBruker]

Takk for alle svar..

Da skal jeg se om jeg tør å stikke hånda i vepsebolet og spørre henne om dette, nok en gang..

Eventuelt også FKV,

Jeg skulle virkelig ønske hun la bort sine egne følelser og fokuserte på barna.. 

Dette er det beste for barna, det er jeg nå HELT sikker på!

Anonymous poster hash: b94ff...90c

[SiMa]

 

Takk for alle svar..

Da skal jeg se om jeg tør å stikke hånda i vepsebolet og spørre henne om dette, nok en gang..

Eventuelt også FKV,

Jeg skulle virkelig ønske hun la bort sine egne følelser og fokuserte på barna.. 

Dette er det beste for barna, det er jeg nå HELT sikker på!

Anonymous poster hash: b94ff...90c

 

Det er det beste for barna.

 

Du kan prøve å argumentere at etterhvert som de blir større er det fint om også søndagene er "hele". Jeg husker fra da jeg vokste opp, søndagene var lange, fine dager. Uendelig mange timer med morsomme ting og minimalt med klokkeslett å forholde oss til. Det var den ene dagen i uka vi virkelig kunne leke med venner, finne på ting som tok tid. Nå som voksen setter jeg fortsatt stor pris på søndagene, også kalt "late søndager". Det er den dagen i uka jeg tillater meg selv å gå i pysjen hele dagen om jeg vil. Jeg tror alle, både barn og voksne trenger dager hvor det ikke er noe de må rekke.

 

(Det er sikkert lettere å nå frem hvis du har argumenter som ikke går på at morens måte å si farvel på ikke er bra for barna.)

 

Lykke til, håper det ordner seg med bytte på mandager. (Ev. fredag, kanskje det ville vært lettere for mor å svelge?)

[xinnia]

 

Ts her.  Jeg har ikke lyst til å pålegge veldig "skyld". Men kunne godt tenke meg en smidigere overlevering som sagt... (og jeg kunne også tenke meg å ikke få kjeft hver søndag..)

 

Noen spurte meg over her om jeg kunne snakke med henne, og det er vel her litt av problemet ligger.. Hun er fryktelig lite interessert i å høre på meg. Hun lytter ikke til det jeg sier, men planlegger nok heller motangrep i hodet, mens jeg prater.. (Eller sådan virker det..)

 

Så jeg lurer på om dere har noen lure måter å gå frem, noe jeg kan si som får henne til å forstå..?

 

 

Anonymous poster hash: b94ff...90c

 

Du vil ikke få henne til å forstå- du vil ikke få henne til å endre adferd fordi at DU sier det, så hva med å eller bare overse det? 

javel så er ungene litt sutrete den ene dagen- vær den voksne og forsøke å gjøre dagen bedre, det går over. 

Barna dine er forholdsvis store 12 og 10 år - dette er over om noen få år 

Finn på en aktivitet- dra på grilltur i skogen, spill bowling, lag en film dag ett eller annet som får barna dine på andre tanker-

Kanskje problemet blir litt større fordi at du henger deg opp i det.?..

 

[AnonymBruker]

Du vil ikke få henne til å forstå- du vil ikke få henne til å endre adferd fordi at DU sier det, så hva med å eller bare overse det? 

javel så er ungene litt sutrete den ene dagen- vær den voksne og forsøke å gjøre dagen bedre, det går over. 

Barna dine er forholdsvis store 12 og 10 år - dette er over om noen få år 

Finn på en aktivitet- dra på grilltur i skogen, spill bowling, lag en film dag ett eller annet som får barna dine på andre tanker-

Kanskje problemet blir litt større fordi at du henger deg opp i det.?..

 

Jeg sier jo at jeg vil få henne til å forstå, men hun er ikke lett å snakke med, derfor lurte jeg på om noen hadde gode fremgangsmåter..  Men jeg har fått tips om FKV, og det å legge frem ting litt annerledes.

 

Jeg kan ikke ignorere at barna mine ikke har det bra i denne situasjonen...

Selv om det går over om noen år, så er DISSE årene også endel av livet til barna.. 

Jeg føler vel også strengt tatt at jeg ER den voksne som er interessert i å løse problemet.

Anonymous poster hash: b94ff...90c