Gå til innhold

Overleveringen opprører barna..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har 2 barn med eks-samboeren. En gutt på 12, og ei jente på 10. Vi har som mange andre overlevering på søndager. (Har 50/50)

 

Problemet er at barnas mor gjør så "fryktelig" mye utav overleveringen. Det er 100 klemmer, gråt, og mange "farvel".. "Savner dere allerede", "blir en lang uke uten dere" ..etc...

 

Jeg har snakket med henne om at dette opprører barna veldig.. Og første dagen hos meg, går med til å savne mamma, gråte, og aller helst fortelle at de vil tilbake..

 

Jeg er fullstendig klar over at barn savner den andre part , og det er selvsagt naturlig. Men jeg vet at barna ikke savner meg på samme måte, fordi jeg aldri setter de slik mellom oss ved overlevering.

 

Så mitt spørsmål er:

Hadde det vært en ide å bytte på mandager? Altså at de drar fra mamma TIL skolen, og drar til meg ETTER skolen?

De har dobbelt av alt, så de trenger ikke ta med annet enn skolesaker.

 

Barnas mor vil ikke dette, for da får hun ikke sagt skikkelig hadet...MEN jeg lurer på om det hadde vært best for barna.. Hva mener dere?



Anonymous poster hash: b94ff...90c
  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det høres ut som en veldig god ide. Det at mor sier "skikkelig hadet" er jo hele problemet. Det kan hun gjøre mandags morgen.



Anonymous poster hash: 6e558...1af
  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke det bare forskyve problemet? Hun kan jo like gjerne lage styr om mandags morgenen også, med klemming og ekle kommentarer? Bare at da går ungene grinende til skolen og får skoledagen ødelagt av å tenke på hvor lei seg mamma er?



Anonymous poster hash: 0f287...c89
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor bør ta seg sammen, for barnas skyld!

At mor ikke får sagt ordentlig farve ved bytting på mandag, er bare tull. Farvel er farvel uansett dag eller tid. Det mor ikke får ved å bytte på mandag er å lage "drama" ut av overleveringen.

At barna ikke savner deg på lik linje med mor, vet du at er tull. Forskjellen ligger i måten dere som foreldre opptrer på i forhold til barna. Din måte er langt mer "sunn" enn mors "dramafarvel".

Prov å snakke med barna midt i uken når de har fått overleveringen litt på avstand, og spør hva de ønsker. Hvordan oppfatter barna overleveringene? Da får barna være med på å bestemme og uttale seg om hva de føler og tenker om sin egen situasjon.

Anonymous poster hash: a00bf...ae1

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Vil ikke det bare forskyve problemet? Hun kan jo like gjerne lage styr om mandags morgenen også, med klemming og ekle kommentarer? Bare at da går ungene grinende til skolen og får skoledagen ødelagt av å tenke på hvor lei seg mamma er?

Anonymous poster hash: 0f287...c89

 

Jeg tror ikke det blir så stort problem da, for jeg innbiller meg at noe av grunnen for denne overdrevne dramatiseringen er litt fordi jeg er tilstede, og kan "se" at barna er mer glade i henne... (Det var et relativt bittert brudd)

Anonymous poster hash: b94ff...90c

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor bør ta seg sammen, for barnas skyld!

At mor ikke får sagt ordentlig farve ved bytting på mandag, er bare tull. Farvel er farvel uansett dag eller tid. Det mor ikke får ved å bytte på mandag er å lage "drama" ut av overleveringen.

At barna ikke savner deg på lik linje med mor, vet du at er tull. Forskjellen ligger i måten dere som foreldre opptrer på i forhold til barna. Din måte er langt mer "sunn" enn mors "dramafarvel".

Prov å snakke med barna midt i uken når de har fått overleveringen litt på avstand, og spør hva de ønsker. Hvordan oppfatter barna overleveringene? Da får barna være med på å bestemme og uttale seg om hva de føler og tenker om sin egen situasjon.

Anonymous poster hash: a00bf...ae1

Mor har selvsagt allerede snakket med barna, og fortalt hvor fryktelig det vil være å ikke si skikkelig hadet...

Anonymous poster hash: b94ff...90c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her må mor ta seg sammen. Bestill en time på familievernkontoret for å diskutere akkurat dette, så kan fagfolk forklare henne hvor skadelig det hun gjør er for barna. Ærlig talt, kjenner at jeg blir provosert, hvor egoistisk kan man være?

Anonymous poster hash: 9b303...c41

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis mammaen OPPRIKTIG vil barnas beste, setter hun DERES følelser foran sine egne, så godtar hun dette.

 

Jeg mener at overlevering på mandager er kjempebra, og i ditt tilfelle nesten et must..!

Barna skal leve med dette en god stund til, og det å slippe opprivende adjø`er er veldig viktig..

Ikke minst det å slippe følelsen av å måtte være mer glad i den ene forelderen "offentlig"...

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor har selvsagt allerede snakket med barna, og fortalt hvor fryktelig det vil være å ikke si skikkelig hadet...

Anonymous poster hash: b94ff...90c

Fy søren... Hun burde skamme seg. Jeg har selv et barn som sliter med å reise fra meg (jeg er moren) og det verste JEG kunne gjort var å ta "skikkelig" farvel og dvele ved det...

Her overleveres det via skole (tidligere barnehage) og med et helt normalt "ha det bra, ha en fin dag!" som hver dag ellers.

Om jeg eventuelt er lei meg eller vil savne henne er overhodet ikke relevant og IKKE noe hun skal bære på sine 7 år gamle skuldre...

Barn tenker ofte mye på hvordan den andre forelderen har det når de ikke er der.

Når jenta mi spør så svarer jeg som sant er, at jeg gjør "voksenting" (som jeg liker men hun synes er kjedelig),jobber, trener, treffer venner og gleder meg til å se henne igjen!

Fælt når foreldre bruker barns følelser i en slags maktkamp.

Anonymous poster hash: 9b303...c41

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekspertene anbefaler henting og levering til barnehage/skole.

Det er mindre påkjenning for de.

Ta en tur på fvk og får ny avtale med dette som begrunnelse?

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy søren... Hun burde skamme seg. Jeg har selv et barn som sliter med å reise fra meg (jeg er moren) og det verste JEG kunne gjort var å ta "skikkelig" farvel og dvele ved det...

Her overleveres det via skole (tidligere barnehage) og med et helt normalt "ha det bra, ha en fin dag!" som hver dag ellers.

Om jeg eventuelt er lei meg eller vil savne henne er overhodet ikke relevant og IKKE noe hun skal bære på sine 7 år gamle skuldre...

Barn tenker ofte mye på hvordan den andre forelderen har det når de ikke er der.

Når jenta mi spør så svarer jeg som sant er, at jeg gjør "voksenting" (som jeg liker men hun synes er kjedelig),jobber, trener, treffer venner og gleder meg til å se henne igjen!

Fælt når foreldre bruker barns følelser i en slags maktkamp.Anonymous poster hash: 9b303...c41

Ja, enig i alt.

Å være sentimental og spille på barnas samvittighet er direkte ondt mot barna.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må mor ta seg sammen. Bestill en time på familievernkontoret for å diskutere akkurat dette, så kan fagfolk forklare henne hvor skadelig det hun gjør er for barna. Ærlig talt, kjenner at jeg blir provosert, hvor egoistisk kan man være? Anonymous poster hash: 9b303...c41

Helt enig! De aller fleste voksne savner og bekymrer seg for barna når man ikke er

sammen med dem, men det hun holder på med her er ikke bra! Hvis du ikke kan

snakke med henne om dette, så kontakt familievernkontoret og gjør det der! Hun er

voksen, barna har ikke bedt om denne situasjonen, hun må gjøre det som er best for

barna!

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lenge siden bruddet?  

 

Hun kan ikke ha følelser for deg, og av den grunn MÅ ha overlevering på søndager?

Nettopp for å SE deg?

Noen annen logisk grunn kan jeg ikke finne.. At hun ikke kan ha overlevering på mandager på så tynt grunnlag, vitner om at det er noe mer i bakgrunn...

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

"Vi" prøver å få til samme avtalen med en "vanskelig" mor. Jeg er bare stemor, og har ikke så mye å si annet enn at jeg støtter far eller barnas beste. 

 

Far har vakt ei uke hver fjerde uke, da er det overlevering på mandager før og etter skole på mandager. Barna tar ikke skade av dette den uka virker det som. De er litt nysgjerrige da det er noe de ikke er vandt til, så de spør å graver fælt, hehe

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christina146

For en forferdelig oppførsel av mor! Dette er ikke rett ovenfor barna. Selvfølgelig vil barna tilbake når hun har hatt en slik opptreden, mest sannsynlig siden de får inntrykk av at det er synd i henne, og at de må trøste pga. hun må være alene. Utrolig at hun legger dette på barna!  :sjokkert:

 

Håper virkelig familievernkontoret får snakket litt vett til henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik var det her også. Bare at det var far som holdt på slik. Det er å spille på ungenes samvittighet og det er ikke bra i det hele tatt. Jeg mener at byttedager mellom mor eller far ikke bør være stedet for lange farvel og unødvendige tårer. Det gikk alltid bra når de skulle til far, jeg ga dem en klem til farvel og gjorde ikke noe større nummer ut av det. 
Far holdt en lang tårepers, og holdt det gående på en måte så ungene var helt ute av seg når de skulle hjem. 
Det tok opp til to-tre dager før dette roet seg noen ganger.
Ungene mine er nå voksne, man han holder fremdeles på og spille på samvittigheten til ungene. Nå er det høytider og selskaper som skaper problemer. Han vil på ingen måte feire noe sammen med meg eller min familie, men han skal hele tiden være den som blir prioritert, og blir fornærmet om han ikke får nyheter før meg.
Barns kjærlighet er på ingen måte en konkurranse, og de bør på ingen måte vokse opp og føle skyld fordi de er like glad i begge sine foreldre.
Jeg klarte aldri å nå frem om dette når ungene mine var små, men jeg håper at du klarer det. Du får bare prøve end en gang å snakke med henne.    
 



Anonymous poster hash: fb706...6bd
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Overrasket

Synes egentlig ikke moren høres så "forferdelig" ut som mange av innleggene antyder. Det er helt greit å vise følelser rundt barna sine, og at barna får vite at de er ønsket og er savnet. Spesielt når de skyfles mellom hjemmene og to personer som ikke lenger ønsker eller savner hverandre.

 

Er det så opplagt at det er kun morens måte å si farvel på som gjør dagen etter litt kjip?

Kanskje TS kan legge enda mer innsats i å knytte et ytterligere forsterket bånd til barna, så det blir mer kult å være hos far enn det er hardt å savne mor, selvom moren fortsetter med følelsesladet farvel?

 

Mange skriver at hun må sette barnas følelser først, men det må jo han også gjøre. Hva er viktigst, å ha en mindre omfattende overlevering, eller å ha en enda bedre og kulere far å komme hjem til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her.

 

Synes egentlig ikke moren høres så "forferdelig" ut som mange av innleggene antyder. Det er helt greit å vise følelser rundt barna sine, og at barna får vite at de er ønsket og er savnet. Spesielt når de skyfles mellom hjemmene og to personer som ikke lenger ønsker eller savner hverandre.

 

Er det så opplagt at det er kun morens måte å si farvel på som gjør dagen etter litt kjip?

Kanskje TS kan legge enda mer innsats i å knytte et ytterligere forsterket bånd til barna, så det blir mer kult å være hos far enn det er hardt å savne mor, selvom moren fortsetter med følelsesladet farvel?

 

Mange skriver at hun må sette barnas følelser først, men det må jo han også gjøre. Hva er viktigst, å ha en mindre omfattende overlevering, eller å ha en enda bedre og kulere far å komme hjem til?

 

Jeg gjør alt for at barna har det bra hos meg. MEN jeg har også regler og forventninger til oppførsel. (Det har ikke mor) Altså at de rydder rom, spiser opp maten sin, gjør lekser etc.

Jeg mener det er viktig at barna har klare retningslinjer. Men det betyr ikke at jeg er mindre glad i dem av den grunn!

De savner ikke mamma når det har gått en dag (da er de opptatt med lek og venner, og sitte i armkroken min), og jeg tror helt ærlig at den avskjeden hun gir dem, henger igjen den dagen.. De syntes synd på mamma..

Jeg skulle bare ønske det var mulig å få bort den følelsen HVER 14.dag.

Barna mine fortjener å ha det bra, uten å være bekymret for mamma.



Anonymous poster hash: b94ff...90c
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig ikke moren høres så "forferdelig" ut som mange av innleggene antyder. Det er helt greit å vise følelser rundt barna sine, og at barna får vite at de er ønsket og er savnet. Spesielt når de skyfles mellom hjemmene og to personer som ikke lenger ønsker eller savner hverandre.

Er det så opplagt at det er kun morens måte å si farvel på som gjør dagen etter litt kjip?

Kanskje TS kan legge enda mer innsats i å knytte et ytterligere forsterket bånd til barna, så det blir mer kult å være hos far enn det er hardt å savne mor, selvom moren fortsetter med følelsesladet farvel?

Mange skriver at hun må sette barnas følelser først, men det må jo han også gjøre. Hva er viktigst, å ha en mindre omfattende overlevering, eller å ha en enda bedre og kulere far å komme hjem til?

Nå skriver vel ts at barna blir påvirket og at de ellers har det fint hos han. Ingen grunn til å tro noe annet. Og barn tåler fint å se at voksne har følelser, men ingen voksne skal legge sin egen (overdrevne) sorg over å måtte sende fra seg barna over på barna. De har tross alt ikke VALGT dette.

Det finnes ingen grunn til å ha et følelsesladet farvel for en ukes samvær med andre forelder. Dersom man føler det så tungt bør man gråte alene, til venner eller få profesjonell hjelp. Ikke øse det ut overfor barna.

Det finnes mange andre og mer hensiktsmessige måter å vise barna at de er ønsket og elsket. Når det gjelder savn så kan man svare når barna spør, men ikke utbasunere at man omtrent ikke holder ut en uke uten dem. De har nok med sitt eget savn, og skal ikke ha ansvar for mors i tillegg.

Anonymous poster hash: 9b303...c41

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS her:

*rettelse: De savner helt sikkert mamma den uka de er hos meg, men ikke så synlig som den første dagen. Og jeg er strengere enn mamma, men også mer rettferdig, og behandler begge likt. Jeg er også den som aktiviserer barna med lek og moro..

Jeg elsker barna mine og vil kun det best for dem!

 

Det skal ikke bare være "kult" å være hos pappa, de skal også oppdras til å bli selvstendige mennesker (ref til Overrasket)

 

Jeg skulle derfor ønske at barnas mor skjønte at det var opprivende for de, og at jeg må bruke en dag på å trøste, betrygge og forklare at mamma har det bra. Barna skal ikke trenge å ha slike bekymringer..



Anonymous poster hash: b94ff...90c
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...