13 åring som vil være mest hos far.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er helt ok at mor stiler krav og sier han må være med på aktiviteter og så videre. Selvfølgelig skal han ha lit privat liv men jeg tviler på at TS banker på døra hans hele tiden. Er de mulig hå ha en samtale med far om dette og avtale at far prøver pushe gutten til å være like mye hos deg som hos han? Går det an å avtale med far at dere har litt like regler slik at det ikke blir så stor forskjell? At du firer til på kravene og at far krever lit mer? Ser du skriver at samarbeidet ikke er så veldig enkelt så det er kanskje ikke lett å få til

Helt enig. Selv om han er tenåring, så må jo ts få lov til å prate til han i løpet av dagen.

Anonymous poster hash: a2c28...b90

[AnonymBruker]

Jeg syns det er helt ok at mor stiler krav og sier han må være med på aktiviteter og så videre. Selvfølgelig skal han ha lit privat liv men jeg tviler på at TS banker på døra hans hele tiden. Er de mulig hå ha en samtale med far om dette og avtale at far prøver pushe gutten til å være like mye hos deg som hos han? Går det an å avtale med far at dere har litt like regler slik at det ikke blir så stor forskjell? At du firer til på kravene og at far krever lit mer? Ser du skriver at samarbeidet ikke er så veldig enkelt så det er kanskje ikke lett å få til

Jeg synes ikke ts maser.

Helt enig. Selv om han er tenåring, så må jo ts få lov til å prate til han i løpet av dagen.

La han styre selv. Evt kan du slutte å mase sånn på han samt dra han med på ting han ikke ønsker. Han er en tenåring nå, og som tenåringer flest vil ha ikke tilbringe like mye tid med familie, men heller med venner eller alene. Jeg satt stort sett kun på rommet mitt når jeg var hjemme gjennom alle tenårene, og er utrolig takknemlig for at foreldrene mine ikke maset på meg, men lot meg styre mitt eget løp.

Anonymous poster hash: a2c28...b90

[Peter007]

Dette er fri fantasi. Loven sier IKKE at barn over 12 kan bestemme selv hvor de vil bo. Det den sier noe om er at barn skal høres, og det skal legges større vekt på meningen til barnet jo eldre det blir.

Når det er en 50/50 ordning så har begge foreldrene like myevå si, dermed kan ikke far alene bestemme at gutten skal bo mer hos han. Man må være enige i endringer, ellers blir det ikke endring.

13-åringer er ikke gamle nok til å styre dette helt selv. Høres, ja, men ikke bestemme. Som flere andre har påpekt, så er han fortsatt for ung til å se konsekvensene av alle sine valg, og det er foreldrenes ansvar igså å ta upopulære valg.

I dette tilfellet betyr det st gutten ikke bør være hos far å heltid.

Utdrag paragraf 31 barnelova.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet,2 mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær.3 Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Fantasi? Kan være andre dom har her.

Siste linje, stor vekt skal vektlegges.

[sol87]

En far er en viktigere rollemodell for en gutt enn mor kan være. (Det samme vil det være for mor/jente).

 

Ta gutten din på alvor og la han være mer hos far, men det kan være sunt for forholdet mellom deg og sønnen din også. Men avtal også med sønnen at også dere to setter av noen helger til å gjøre kjekke ting sammen. 

 

Snakk også med far og diskuter om dere kan komme til en felles forståelse av hvordan barneoppdragelsen skal være, uten at du forventer at ting blir slik du nødvendigvis ønsker det. 

 

Det er en følsom alder å være 13. 

 

Det kommer helt an på hva slags rollemodell far er, det. Å ikke bli stilt krav til, er ikke bra for noen. Men jeg er helt enig i at man må prøve å snakke sammen med faren om dette for å finne en løsning som er bra for alle. 

[Peter007]

https://lovdata.no/pro/m/dokument/LGSIV/avgjorelse/lg-2008-39181?q=kvar*%20skal*%20barnet*%20bu

Her er ei sak som kan brukes til sammenligning.

Spesielt til deg regine

[Peter007]

https://lovdata.no/pro/m/dokument/PROP/forarbeid/otprp-29-200203/KAPITTEL_1

Egentlig kan jeg bare pøse på med innlegg der Stortinget har vedtatt og mener at barns synspunkter skal vektlegges.

Jeg ser at for mange damer er dette en kjønnskamp. Der de er livredde for å miste kontrollen over barna de har født.

Et svangerskap gir en ikke mer ansvar eller fordel i samvær med uavhengige barn.

Navlestrengen ble klippet for 13 år siden i denne saken.

Gutten er et selvstendig individ dom er i ferd med å bli voksen. Barn har en bare på lån om en tenker slik.

[AnonymBruker]

Han er over 12, og han skal høres! Dra til familievernkontoret med han, få en tredjepart til å snakke med han alene. Så snakk sammen. Svelg kameler.

Les denne:http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst-old/--Svelg-kameler-og-sett-barna-forst-7219663.html

Anonymous poster hash: 0816d...8f4

[AnonymBruker]

https://lovdata.no/pro/m/dokument/PROP/forarbeid/otprp-29-200203/KAPITTEL_1

Egentlig kan jeg bare pøse på med innlegg der Stortinget har vedtatt og mener at barns synspunkter skal vektlegges.

Jeg ser at for mange damer er dette en kjønnskamp. Der de er livredde for å miste kontrollen over barna de har født.

Et svangerskap gir en ikke mer ansvar eller fordel i samvær med uavhengige barn.

Navlestrengen ble klippet for 13 år siden i denne saken.

Gutten er et selvstendig individ dom er i ferd med å bli voksen. Barn har en bare på lån om en tenker slik.

 

Tror det er første gang jeg er fullstendig enig med deg, vi har "kranglet" i mange slike saker før  

 

Mors argument mot flyttingen faller på sin egen grunn uansett siden far allerede har sønnen halve tiden. Ergo må det være et godt nok hjem til fulltid også, siden det tydeligvis er godt nok til halv tid. 

 

Han er over 12, og han skal høres! Dra til familievernkontoret med han, få en tredjepart til å snakke med han alene. Så snakk sammen. Svelg kameler.

Les denne:http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst-old/--Svelg-kameler-og-sett-barna-forst-7219663.html

Anonymous poster hash: 0816d...8f4

 

Problemet er at mor mener far gir for dårlig omsorg til å ha gutten fulltid (men ikke halv tid, ingen logikk i det!), og dermed mener det er argument mot at sønnen skal få bo der. Mor kommer til å feile her, saken er jo rimelig klar. Far er kompetent til halv tid, ergo kompetent til fulltid. Da spiller det ingen rolle hva mor mener om oppdragelsen, regler e.l., hun må faktisk bøye seg og la sønnen ta slike avgjørelser selv, som han har full rett til. (Det finnes jo ikke en eneste grunn som tilsier at gutten ikke burde bo fulltid hos far, hadde det vært så ille som mor sier hadde ikke gutten hatt delt bosted i utgangspunktet.)

Anonymous poster hash: c6d0e...a2b

[Gjest Coolaid]

Det kommer helt an på hva slags rollemodell far er, det. Å ikke bli stilt krav til, er ikke bra for noen. Men jeg er helt enig i at man må prøve å snakke sammen med faren om dette for å finne en løsning som er bra for alle. 

Nei. Du misforstår.

 

Psykologi fastslår at far er en viktigere rollemodell. Det handler ikke fars oppførsel eller egenskaper som omsorgsperson. Det handler om barnets behov rent psykologisk.

[sol87]

Nei. Du misforstår.

 

Psykologi fastslår at far er en viktigere rollemodell. Det handler ikke fars oppførsel eller egenskaper som omsorgsperson. Det handler om barnets behov rent psykologisk.

 

Nei, jeg misforstår ikke. Jeg er enig i at barn kan ha behov for begge foreldrene, men om far (eller mor) ikke er gode rollemodeller, er de ikke gode rollemodeller. En mor som er full hver kveld, er ingen god rollemodell, og en far som ikke setter grenser for seg selv eller sitt barn, er heller ingen god rollemodell. 

[AnonymBruker]

Nei, jeg misforstår ikke. Jeg er enig i at barn kan ha behov for begge foreldrene, men om far (eller mor) ikke er gode rollemodeller, er de ikke gode rollemodeller. En mor som er full hver kveld, er ingen god rollemodell, og en far som ikke setter grenser for seg selv eller sitt barn, er heller ingen god rollemodell. 

 

Du bytter ut et vesentlig ord: Coolaid skriver "viktig rollemodell", du skriver "god rollemodell". Det er to forskjellige ting. 

Anonymous poster hash: c6d0e...a2b

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hva slags rollemodell far er, det. Å ikke bli stilt krav til, er ikke bra for noen. Men jeg er helt enig i at man må prøve å snakke sammen med faren om dette for å finne en løsning som er bra for alle. 

 

Det spørs helt hva kravene er. Krav om å bli med på tur eller spille brettspill når man synes begge deler er kjedelig er urimelige krav. Man lærer ingenting av sånne krav bortsett fra å ikke respektere autoriterer.

Anonymous poster hash: 3b7b8...572

[sol87]

 

Du bytter ut et vesentlig ord: Coolaid skriver "viktig rollemodell", du skriver "god rollemodell". Det er to forskjellige ting. 

Anonymous poster hash: c6d0e...a2b

 

Ja, jeg forstår det. At de viktigste rollemodellene for barn er mor og far. Likevel holder ikke det hvis de ikke også er gode rollemodeller. 

[regine]

Utdrag paragraf 31 barnelova.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet,2 mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær.3 Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Fantasi? Kan være andre dom har her.

Siste linje, stor vekt skal vektlegges.

 

At det skal legges "stor vekt på" betyr fortsatt ikke at barnet skal bestemme selv. Dermed er det feil å si det du hevdet - at 13-åringen kan bestemme selv.

 

Til dere som mener 13-åringen/tenåringer må "få gjøre som de vil": hvorfor det, egentlig? er de ikke del av en familie med de rettigheter og plikter det innebærer? Hvorfor mener dere at tenåringer per se skal unntas fra å måtte delta i normal sosial omgang (spise middag sammen, besøke slektinger, gå på tur, dra steder sammen, spille brettspille etc)?

 

Jeg tenker at det er superviktig å delvis "tvinge" også tenåringen til å være med på ting, både fordi de skal føle at de er del av et fellesskap og for at også de må lære seg at alt man gjør må ikke være gøy og bare basert på "dette har jeg lyst til nå".  For meg i allfall så virker det helt logisk at ungdom som IKKE stilles krav til hjemm, heller ikke forstår de kravene som feks skolen stiller, og ergo blir mer utsatt for å "droppe ut" av skolen og også å generelt havne "på siden" ref alt som sies om ungdom og psykiske problemer.

 

Før noen leser meg dithen at de "aldri" skal få være i fred, så er det ikke det jeg mener, men mener at det må være en kombinasjon.

[AnonymBruker]

At det skal legges "stor vekt på" betyr fortsatt ikke at barnet skal bestemme selv. Dermed er det feil å si det du hevdet - at 13-åringen kan bestemme selv.

 

Til dere som mener 13-åringen/tenåringer må "få gjøre som de vil": hvorfor det, egentlig? er de ikke del av en familie med de rettigheter og plikter det innebærer? Hvorfor mener dere at tenåringer per se skal unntas fra å måtte delta i normal sosial omgang (spise middag sammen, besøke slektinger, gå på tur, dra steder sammen, spille brettspille etc)?

 

Jeg tenker at det er superviktig å delvis "tvinge" også tenåringen til å være med på ting, både fordi de skal føle at de er del av et fellesskap og for at også de må lære seg at alt man gjør må ikke være gøy og bare basert på "dette har jeg lyst til nå".  For meg i allfall så virker det helt logisk at ungdom som IKKE stilles krav til hjemm, heller ikke forstår de kravene som feks skolen stiller, og ergo blir mer utsatt for å "droppe ut" av skolen og også å generelt havne "på siden" ref alt som sies om ungdom og psykiske problemer.

 

Før noen leser meg dithen at de "aldri" skal få være i fred, så er det ikke det jeg mener, men mener at det må være en kombinasjon.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor oppdragelse diskuteres her i det hele tatt jeg. Vi har en 13åring her som ønsker fast bosted istedet for delt, og da hos far. Fars oppdragelse er jo god nok til å ha han annenhver uke, hvorfor da ikke hver uke? 

 

Oppdragelsen er jo ikke saken, men om mor kan nekte han å flytte. Jeg håper alle 13åringer får velge selv hvem av foreldrene de vil bo hos når de ikke ønsker delt bosted lenger, begge foreldrene er jo sidestilt og like gode omsorgspersoner hvis man først har valgt 50/50. Ergo ikke noe problem for sønnen å velge den ene av dem. 

Anonymous poster hash: c6d0e...a2b

[Peter007]

At det skal legges "stor vekt på" betyr fortsatt ikke at barnet skal bestemme selv. Dermed er det feil å si det du hevdet - at 13-åringen kan bestemme selv.

 

Til dere som mener 13-åringen/tenåringer må "få gjøre som de vil": hvorfor det, egentlig? er de ikke del av en familie med de rettigheter og plikter det innebærer? Hvorfor mener dere at tenåringer per se skal unntas fra å måtte delta i normal sosial omgang (spise middag sammen, besøke slektinger, gå på tur, dra steder sammen, spille brettspille etc)?

 

Jeg tenker at det er superviktig å delvis "tvinge" også tenåringen til å være med på ting, både fordi de skal føle at de er del av et fellesskap og for at også de må lære seg at alt man gjør må ikke være gøy og bare basert på "dette har jeg lyst til nå".  For meg i allfall så virker det helt logisk at ungdom som IKKE stilles krav til hjemm, heller ikke forstår de kravene som feks skolen stiller, og ergo blir mer utsatt for å "droppe ut" av skolen og også å generelt havne "på siden" ref alt som sies om ungdom og psykiske problemer.

 

Før noen leser meg dithen at de "aldri" skal få være i fred, så er det ikke det jeg mener, men mener at det må være en kombinasjon.

Nå tror jeg ikke du forstår hva jeg har skrevet når du svarer slik.

 

Det det er heller ikke dette som står i barneloven §31. Det tenkes på hovedsakelig-hets prinsippet.

Du trekker det ned i detaljer. Det er ikke dette det handler om.

 

Vil gutten bo hos far her kan ikke mor motsette seg dette om en kjører saken helt ut og far er kompetent.

 

Det er i hovedsak kvinner som mener hva som er barnets beste i konflikter. De tar denne rollen som mor og mener noe. De fyller gjerne på med begreper i en slik diskusjon. Det de ikke skjønner er at de er part i saken. Dette virker være glemt.

Endret 9. oktober 2015 av Peter007

[AnonymBruker]

Når mor mener far tilbyr et så godt hjem at sønnen får bo der halve tiden, hvorfor skal det være verre med hele tiden? Et fast hjem uten å flytte mellom to er i de aller fleste tilfeller det beste. Og det er nok ikke så ille som mor sier her, selvsagt ikke, for da hadde ikke sønnen bodd 50% hos far. Logikken brister her, enten er hun en løgner og far har et ok hjem til sønnen, ellers er hun en forferdelig mor som har latt denne løsningen være slik når omsorgen i fars hjem er fraværende.

Kan noen forklare meg hvordan man kan mene far er godkjent til å ha sønnen halv tid, men ikke full tid?? Hvis det er så ille hos far burde han kun hatt samvær og ikke hatt sønnen i hverdager da det er skole og rutiner man må følge.

Historien stemmer jo ikke.

Anonymous poster hash: c6d0e...a2b

Noen ganger vil man ikke ut med ALLE detaljer. Jeg bryr meg ikke om dere synes jeg er en dårlig mor. Jeg står fortsatt for at far ikke bør ha gutten 100%. Pga ting jeg har nevnt i tråden og fler andre ting.

Anonymous poster hash: 7e9af...905

[AnonymBruker]

Noen ganger vil man ikke ut med ALLE detaljer. Jeg bryr meg ikke om dere synes jeg er en dårlig mor. Jeg står fortsatt for at far ikke bør ha gutten 100%. Pga ting jeg har nevnt i tråden og fler andre ting.

Anonymous poster hash: 7e9af...905

 

Da burde han ikke hatt han 50% heller. Du kommer ikke til å vinne gjennom med dette. Så lenge far har halve tiden har du indirekte sagt at han er god nok til at sønnen kan bo der fast, han gjør jo allerede det, men er annenhver uke hos deg. Hvis sønnen og far går gjennom med dette så er det ikke mye du kan gjøre. Du kommer heller ikke til å vinne noen rettsak med et så gammelt barn så lenge det ikke er omsorgsvikt e.l. inne i bildet, og hadde det vært det så hadde det gått utover deg også, som har tillatt det å skje. 

Anonymous poster hash: c6d0e...a2b

[Peter007]

Noen ganger vil man ikke ut med ALLE detaljer. Jeg bryr meg ikke om dere synes jeg er en dårlig mor. Jeg står fortsatt for at far ikke bør ha gutten 100%. Pga ting jeg har nevnt i tråden og fler andre ting.

Anonymous poster hash: 7e9af...905

Det er vel snakk om at du TS. skal ha samvær og far bosted på deres sønn?

Ikke at gutten skal være hos far hele (100%) som du skriver.

[Gjest Coolaid]

Nei, jeg misforstår ikke. Jeg er enig i at barn kan ha behov for begge foreldrene, men om far (eller mor) ikke er gode rollemodeller, er de ikke gode rollemodeller. En mor som er full hver kveld, er ingen god rollemodell, og en far som ikke setter grenser for seg selv eller sitt barn, er heller ingen god rollemodell. 

Du snakker om hvordan foreldrene oppfører seg. Jeg snakker om et psykologisk behov hos barnet som ikke forandrer seg selv om pappa er en omsorgsperson eller ikke. Det er uavhengig hvor god rollemodell foreldre er. 

 

Du svarer på noe helt annet enn det jeg snakker om.