Gå til innhold

13 åring som vil være mest hos far.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ja, men er det rett at en på 13 kan sitte foran skjermen inne på rommet hele tiden? Der får han lov til å innta alle måltider der inne også. Jeg synes det er sløvt. Det enkleste for meg også er jo å la han kjøre sitt eget løp, men jeg synes han er for ung til at man ikke skal bry seg noe med hva han gjør.

Anonymous poster hash: 7e9af...905

Nei, ikke greit!

Spesielt måltider inntas i fellesskap!

Anonymous poster hash: ee992...3de

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Høres ut som han føler at hans behov blir mer lyttet til hos faren.

Anonymous poster hash: 843b0...ea5

Eller hans ØNSKER, 13åringer er jo ofte til småkonger som vil bestemme og styre alt selv. Men de er "barn" enda og trenger tilstedeværelse og omsorg enda, og ikke bare en som gir etter på alt...

Jeg hadde jobbet hardt for å ikke la han flytte. Argumenter som å følge opp skolearbeid feks.er viktig!

Anonymous poster hash: cc03b...71a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er feil å ikke la en 13åring bestemme dette selv. Tydeligvis mener du jo at faren er en like god omsorgsperson som deg, ellers hadde det ikke vært delt omsorg i utgangspunktet. Hvorfor valgt dere delt omsorg? Du mente barnet hadde det like bra hos far som hos deg, vil jeg anta? Hvorfor tviler du nå da på at far er en god far, når du fortsatt lar sønnen bo der annenhver uke? 

 

Hadde dette handlet om en far som hadde bare litt samvær annenhver helg så hadde du jo "bevist" at du satte spørsmålstegn ved oppdragelsen hos far, og dermed hadde du ment at du var den beste omsorgspersonen for tenåringen. Men når du har valgt å la far ha sønnen halve tiden så blir det merkelig at det skal være så ille om han er der fullt. 

 

Og jeg skjønner gutten godt jeg. Når det er to forskjellige familier og regler han lever med så må han selv få velge hva han vil ha til fast bosted. 



Anonymous poster hash: c6d0e...a2b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og stable du lege eller advokat?

Anonymous poster hash: ee992...3de

 

Skjønte ikke helt hva du mente med den setningen? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er feil å ikke la en 13åring bestemme dette selv. Tydeligvis mener du jo at faren er en like god omsorgsperson som deg, ellers hadde det ikke vært delt omsorg i utgangspunktet. Hvorfor valgt dere delt omsorg? Du mente barnet hadde det like bra hos far som hos deg, vil jeg anta? Hvorfor tviler du nå da på at far er en god far, når du fortsatt lar sønnen bo der annenhver uke?

Hadde dette handlet om en far som hadde bare litt samvær annenhver helg så hadde du jo "bevist" at du satte spørsmålstegn ved oppdragelsen hos far, og dermed hadde du ment at du var den beste omsorgspersonen for tenåringen. Men når du har valgt å la far ha sønnen halve tiden så blir det merkelig at det skal være så ille om han er der fullt.

Og jeg skjønner gutten godt jeg. Når det er to forskjellige familier og regler han lever med så må han selv få velge hva han vil ha til fast bosted.

Anonymous poster hash: c6d0e...a2b

Jeg "lar" far ha 50/50 fordi gutten vil være mer sammen med han enn annenhver helg, og fordi jeg ikke vil utsette sønnen min for en rettssak, det er nemlig neste skritt om jeg vil gjøre noe med det. Han har ikke hatt 50/50 bestandig.

Anonymous poster hash: 7e9af...905

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "lar" far ha 50/50 fordi gutten vil være mer sammen med han enn annenhver helg, og fordi jeg ikke vil utsette sønnen min for en rettssak, det er nemlig neste skritt om jeg vil gjøre noe med det. Han har ikke hatt 50/50 bestandig.

Anonymous poster hash: 7e9af...905

 

Altså, enten har du godkjent 50/50 fordi du mener sønnen har det bra hos far, eller så er du en sabla dårlig mor. Jeg regner med det er det første som er korrekt, og da har du heller ikke noe argument mot at sønnen kan bo fulltid hos far. 

Anonymous poster hash: c6d0e...a2b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Altså, enten har du godkjent 50/50 fordi du mener sønnen har det bra hos far, eller så er du en sabla dårlig mor. Jeg regner med det er det første som er korrekt, og da har du heller ikke noe argument mot at sønnen kan bo fulltid hos far.

Anonymous poster hash: c6d0e...a2b

Jeg mener ikke at sønnen lider der nei, men jeg synes ikke det er bra at far lar han styre alt selv. Derfor mener jeg at han ikke bør bo der på fulltid.

Anonymous poster hash: 7e9af...905

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ikke at sønnen lider der nei, men jeg synes ikke det er bra at far lar han styre alt selv. Derfor mener jeg at han ikke bør bo der på fulltid.

Anonymous poster hash: 7e9af...905

 

Men du må da skjønne at det ikke er bra for noe barn å ha ulike regler annenhver uke? 

 

Hvis du mener sønnen har det så bra at han kan være like mye hos far som hos deg, så betyr jo det at far er like god som deg selv, enda han har manglende regler. Nå er sønnen din så stor at han må få avgjøre det meste selv, og vil han bo hos far og du tydeligvis mener han har det bra der, så er det idioti å nekte han. 

 

Jeg skjønner virkelig ikke forskjellen, far er bra nok å bo hos annenhver uke, men ikke fulltid? Mener du at de annenhver ukene han har hos deg så retter du opp alt far gjør feil? Hva godt gjør det gutten å komme fra far til deg med regler han ikke pleier å ha hos den andre? Hvorfor mener du det å ha forskjellige regler er bedre enn å bo fast på stedet gutten selv ønsker? Som du attpåtil mener er en god far?

Anonymous poster hash: c6d0e...a2b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du må da skjønne at det ikke er bra for noe barn å ha ulike regler annenhver uke?

Hvis du mener sønnen har det så bra at han kan være like mye hos far som hos deg, så betyr jo det at far er like god som deg selv, enda han har manglende regler. Nå er sønnen din så stor at han må få avgjøre det meste selv, og vil han bo hos far og du tydeligvis mener han har det bra der, så er det idioti å nekte han.

Jeg skjønner virkelig ikke forskjellen, far er bra nok å bo hos annenhver uke, men ikke fulltid? Mener du at de annenhver ukene han har hos deg så retter du opp alt far gjør feil? Hva godt gjør det gutten å komme fra far til deg med regler han ikke pleier å ha hos den andre? Hvorfor mener du det å ha forskjellige regler er bedre enn å bo fast på stedet gutten selv ønsker? Som du attpåtil mener er en god far?

Anonymous poster hash: c6d0e...a2b

Enig med dette!

Anonymous poster hash: 4701f...35b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La en 13 åring bestemme selv? har dere barn i det hele tatt?

Ja 50/50 ordning er vanskelig for tenåringer, men det betyr ikke at man skal bare sitte der passiv og la dem gjøre sånn som de vil. Vi har vært i samme situasjon. Jenten ønsket å flytte til moren pga for mye krav hos faren. Der fikk hun være 24/7 på rommet sitt og ingen krevde noe. På slutten gadd ikke hun å gå på skole, bare sløvet på rommet sitt, røykte hasj... faren måtte fortsatt ta hver eneste utfordring og kamp ( og det var beintøft), mens moren var forståelsesfull og levde sitt liv . Hun orket ikke å ta alle kampene.For å si det sånn det endte ikke bra. Nå har du en voksen person uten struktur, som opplevde en del vondt pga narkotika og fest, en som ikke fikser livet i det hele tatt. Venner har kommet seg videre i livet...

Nå kommer hun ofte på besøk til faren og klandrer han for at han ikke stoppet henne å flytte til moren. Hun sier selv at hun var alt for ung til å bestemme det selv.

 

Du er moren hans ts og en kommer han til å være takknemmelig for at du stilte kravene. Barn må føle seg trygge med rutiner, krav, grenser og selvfølgelig masse kjærlighet. Snakk med faren !



Anonymous poster hash: 7055e...c26
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

La en 13 åring bestemme selv? har dere barn i det hele tatt?

Ja 50/50 ordning er vanskelig for tenåringer, men det betyr ikke at man skal bare sitte der passiv og la dem gjøre sånn som de vil. Vi har vært i samme situasjon. Jenten ønsket å flytte til moren pga for mye krav hos faren. Der fikk hun være 24/7 på rommet sitt og ingen krevde noe. På slutten gadd ikke hun å gå på skole, bare sløvet på rommet sitt, røykte hasj... faren måtte fortsatt ta hver eneste utfordring og kamp ( og det var beintøft), mens moren var forståelsesfull og levde sitt liv . Hun orket ikke å ta alle kampene.For å si det sånn det endte ikke bra. Nå har du en voksen person uten struktur, som opplevde en del vondt pga narkotika og fest, en som ikke fikser livet i det hele tatt. Venner har kommet seg videre i livet...

Nå kommer hun ofte på besøk til faren og klandrer han for at han ikke stoppet henne å flytte til moren. Hun sier selv at hun var alt for ung til å bestemme det selv.

 

Du er moren hans ts og en kommer han til å være takknemmelig for at du stilte kravene. Barn må føle seg trygge med rutiner, krav, grenser og selvfølgelig masse kjærlighet. Snakk med faren !

Anonymous poster hash: 7055e...c26

 

Det er nok mange unge som havner på kjøret fordi ingen har satt grenser til de.

 

Eldstemann her i huset ville ikke godta regler og rutiner her i huset. Mest sannsynlig vil han heller ikke godta at en arbeidsgiver bestemmer hva han skal gjøre heller...

Anonymous poster hash: 01d82...760

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Far har samvær 50%, men samarbeider dårlig. Dette har vel den unge håpefulle notert seg, og vil oftere til far, og far sier ja til dette selvom det er min samværsuke. Gutten begrunner det med at jeg "maser". Dvs at jeg banker på rommet og prater med han i løpet av dagen, "krever" at han blir med på tur/er noe i aktivitet. Hos far får han styre det helt selv, og far stiller ingen krav.

Noen som har tips? Gutten er jo såpass stor at han har jo noe han skulle ha sagt. Jeg mener jo at det ikke er bra at far ikke stiller krav til noe som helst :(

Anonymous poster hash: 7e9af...905

Du kan i grunnen ikke si så mye. Vil sønnen og far dette jsn du ikke stoppe det. Barneloven er klar når gutten passerer 12 år. Han bestemmer hvor han vil bo. En rettssak ville mest sannsynlig føre til at barnet får bosted far.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan i grunnen ikke si så mye. Vil sønnen og far dette jsn du ikke stoppe det. Barneloven er klar når gutten passerer 12 år. Han bestemmer hvor han vil bo. En rettssak ville mest sannsynlig føre til at barnet får bosted far.

Dette er fri fantasi. Loven sier IKKE at barn over 12 kan bestemme selv hvor de vil bo. Det den sier noe om er at barn skal høres, og det skal legges større vekt på meningen til barnet jo eldre det blir.

Når det er en 50/50 ordning så har begge foreldrene like myevå si, dermed kan ikke far alene bestemme at gutten skal bo mer hos han. Man må være enige i endringer, ellers blir det ikke endring.

13-åringer er ikke gamle nok til å styre dette helt selv. Høres, ja, men ikke bestemme. Som flere andre har påpekt, så er han fortsatt for ung til å se konsekvensene av alle sine valg, og det er foreldrenes ansvar igså å ta upopulære valg.

I dette tilfellet betyr det st gutten ikke bør være hos far å heltid.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

La en 13 åring bestemme selv? har dere barn i det hele tatt?

Ja 50/50 ordning er vanskelig for tenåringer, men det betyr ikke at man skal bare sitte der passiv og la dem gjøre sånn som de vil. Vi har vært i samme situasjon. Jenten ønsket å flytte til moren pga for mye krav hos faren. Der fikk hun være 24/7 på rommet sitt og ingen krevde noe. På slutten gadd ikke hun å gå på skole, bare sløvet på rommet sitt, røykte hasj... faren måtte fortsatt ta hver eneste utfordring og kamp ( og det var beintøft), mens moren var forståelsesfull og levde sitt liv . Hun orket ikke å ta alle kampene.For å si det sånn det endte ikke bra. Nå har du en voksen person uten struktur, som opplevde en del vondt pga narkotika og fest, en som ikke fikser livet i det hele tatt. Venner har kommet seg videre i livet...

Nå kommer hun ofte på besøk til faren og klandrer han for at han ikke stoppet henne å flytte til moren. Hun sier selv at hun var alt for ung til å bestemme det selv.

 

Du er moren hans ts og en kommer han til å være takknemmelig for at du stilte kravene. Barn må føle seg trygge med rutiner, krav, grenser og selvfølgelig masse kjærlighet. Snakk med faren !

Anonymous poster hash: 7055e...c26

 

 

Når mor mener far tilbyr et så godt hjem at sønnen får bo der halve tiden, hvorfor skal det være verre med hele tiden? Et fast hjem uten å flytte mellom to er i de aller fleste tilfeller det beste. Og det er nok ikke så ille som mor sier her, selvsagt ikke, for da hadde ikke sønnen bodd 50% hos far. Logikken brister her, enten er hun en løgner og far har et ok hjem til sønnen, ellers er hun en forferdelig mor som har latt denne løsningen være slik når omsorgen i fars hjem er fraværende. 

 

Dette er fri fantasi. Loven sier IKKE at barn over 12 kan bestemme selv hvor de vil bo. Det den sier noe om er at barn skal høres, og det skal legges større vekt på meningen til barnet jo eldre det blir.

Når det er en 50/50 ordning så har begge foreldrene like myevå si, dermed kan ikke far alene bestemme at gutten skal bo mer hos han. Man må være enige i endringer, ellers blir det ikke endring.

13-åringer er ikke gamle nok til å styre dette helt selv. Høres, ja, men ikke bestemme. Som flere andre har påpekt, så er han fortsatt for ung til å se konsekvensene av alle sine valg, og det er foreldrenes ansvar igså å ta upopulære valg.

I dette tilfellet betyr det st gutten ikke bør være hos far å heltid.

 

Kan noen forklare meg hvordan man kan mene far er godkjent til å ha sønnen halv tid, men ikke full tid?? Hvis det er så ille hos far burde han kun hatt samvær og ikke hatt sønnen i hverdager da det er skole og rutiner man må følge. 

 

Historien stemmer jo ikke. 

Anonymous poster hash: c6d0e...a2b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

her er det omvendt. Det er hos far at gutten på 12 blir stilt krav til. Det er her han må rydde opp etter seg, hjelpe til, vaske seg etc. Hos moren får han lov til å sitte ved dataen døgnet rundt om han vil. Nå nekter han å komme tilbake til oss. Jeg vet ikke hva som skjer. Jeg mener det skal bli stilt krav til ungdommer, selv om de er ungdommer. Plutselig er de 17 og gjør akkurat hva de vil, da er det mange fortvilte foreldre rundt om som misset et sted. Problemet er jo at det er et dårlig forhold mellom mor og far...

Anonymous poster hash: 01d82...760

 

så snakk med foreldra dine om det. de får finne en løsning

Anonymous poster hash: 57203...24c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg syns du har de rette intensjonene, TS. 

 

Til de av dere som mener gutten skal ha rett til å gjøre hva han vil, hvordan tror dere spillavhengighet starter? Jo, ved den alderen. Min lillebror begynte å spille mye data på den alderen, og det ble bare verre og verre. Da han var ferdig med VGS, og ikke hadde jobb eller planer videre, så satt han på pc'en dag inn og dag ut frem til han begynte på skole igjen to år etterpå. De to årene brukte han på å spille, spille, spille... 

 

Det er skremmende at folk har den holdningen til potensielt avhengighet, for det er jo det som utvikles hos en ung gutt når han får frie tøyler!

 

Skjerpings. En 13 år gammel gutt bør ikke få lov til å gjøre hva han vil. Litt aktiviteter og sosial omgang er faktisk veldig sunt, slik at ungdommen i dag ikke blir som slaver for teknologi. Trist utvikling, egentlig. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det vært motsatt. Sønnen har trekt seg unna far fordi han maste om aktiviteter, ikke sitte ved pc for lenge osv osv. Nå vil han ikke være der mer.

 

Jeg har ikke brydd meg med det så lenge han kom seg opp om morgenen og gjorde det bra på skolen. Han er en fornuftig gutt og har aldri forvoldt meg særlig bekymring så jeg skjønner ikke vitsen med å mase for å mase. Han vet godt hva det vil si å ha frihet under ansvar.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er delt, jeg skjønner deg som mor men jeg skjønner også far og gutten, det er ikke sikkert dine regler fungerer så bra som du tror? 

Det er forskjell på det du tror skjer hos far og det som kanskje skjer, du vet ikke at gutten får sitte med data hele døgnet eler at hos far er det ingen krav, ingen oppfølging osv - hvis du hadde visst det ville du neppe latt gutten bo der så mye i utgangspunktet så jeg er enig med de som sier at her vil det å kjempe med nebb og klør imot gutten skape mer splid enn om dere finner en felles løsning.. Når alt kommer til alt er kanskje ikke det å bo hos far så rosenrødt likevel om han får lov..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns du har de rette intensjonene, TS. 

 

Til de av dere som mener gutten skal ha rett til å gjøre hva han vil, hvordan tror dere spillavhengighet starter? Jo, ved den alderen. Min lillebror begynte å spille mye data på den alderen, og det ble bare verre og verre. Da han var ferdig med VGS, og ikke hadde jobb eller planer videre, så satt han på pc'en dag inn og dag ut frem til han begynte på skole igjen to år etterpå. De to årene brukte han på å spille, spille, spille... 

 

Det er skremmende at folk har den holdningen til potensielt avhengighet, for det er jo det som utvikles hos en ung gutt når han får frie tøyler!

 

Skjerpings. En 13 år gammel gutt bør ikke få lov til å gjøre hva han vil. Litt aktiviteter og sosial omgang er faktisk veldig sunt, slik at ungdommen i dag ikke blir som slaver for teknologi. Trist utvikling, egentlig. 

 

Hvorfor er det da greit at han driver slik annenhver uke? 

 

Virker som folk her ikke forstår forskjellen på en gutt som vil flytte til far han har bare samvær med, og en gutt som vil bo fullt hos den ene han faktisk bor allerede halve tiden med. Det kan ikke være så ille når det er greit at han bor der halve tiden. Det sier seg selv. 

Anonymous poster hash: c6d0e...a2b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...