Gå til innhold

Klarer ikke glemme henne!


Gjest Kili

Anbefalte innlegg

Skal ikke ødelegge andres tråder mer. Så lager en egen. Gi faen i å les dere som ikke kan fordra meg her inne!

Eksen min som jeg var sammen med og stolte på, jeg elsket henne så sterkt og viste hele tiden hvor høyt jeg elsket henne. Ville ha en framtid med henne, få en egen liten familie med henne. Leve lykkelig med henne. Vi ruset oss litt sammen også. Dessverre. Men denne dama som jeg var lenge sammen med, hadde hatt flere i all hemmelighet. Siden vi ble sammen. Jeg var så dum og trodde hun var med venninner som hun sa. Hun hadde vert utro mot tidligere gutter også som jeg ikke visste om. Hun begynte å bli veldig frekk mot meg og sa jeg fortjente å bli voldtatt av menn (som jeg fortalte jeg hadde blitt). Hun såret meg sånn og det gjorde så vondt. For jeg var blitt så glad i henne og klarte ikke å miste henne. Men så fant jeg ut av at hun hadde løyet for meg hele tiden og vært utro hele tiden. Jeg klarte ikke mer med henne og slo opp. Jeg fikk høre jeg måtte brenne og pines en viss plass. Jeg begynte å dope meg mer for jeg var helt ødelagt pga barndommen og nå dette. Jeg klarte ikke mer. Prøvde selvmord også, men ble stoppa.

Når hun hadde født så fikk jeg vite at hun hadde fått en sønn og at det var min. Jeg forlangte farskapstest for gikk ikke an å stole på ei sånn. Ei som hadde mange hun knullet. Hun var jo ikke god i hodet. Jeg fikk vite sikkert at det var min sønn. Fikk ikke ha noe med han å gjøre, siden jeg fortsatt dopet meg. Hun var slutta. Nå er jeg rusfri og får ha sønnen min som nå er 4 år. Han får være hos meg av og til. Mora har flyttet nærmere. Jeg må se henne mer og nå begynner følelsene å ta over livet mitt igjen.

Når jeg ser henne så merker jeg at jeg fortsatt har følelser for henne og det gjør så jævlig vondt. Jeg kan aldri bli sammen igjen med ei som ødela meg helt psykisk. Likevel er følelsene så sterke. Selv om jeg ikke vil og kan forstå det selv etter alt hun har gjort. Dessuten har hun sagt selv at hun hater meg, men lar meg få ha sønnen min litt for hans del. Det skulle jo vert omvendt men jeg klarer ikke hate en gang. Jeg er helt tom når det gjelder henne.

Jeg har så lyst at hun skal få noe igjen for det hun har gjort. Jeg klarer ikke komme meg videre før hun får igjen. Hun har ødelagt meg. Folk sier hun har endret seg etter hun fikk sønnen vår, men det hjelper ikke. Hun kan aldri endre på det hun har gjort. Jeg hadde en tøff barndom, men har hatt det helt jævlig etter det eksen min gjorde. Helt uutholdelig. De ordene jeg fikk høre av henne er også brent fast i hjernen min.

Jeg klarer ikke å leve med tanken på at jeg har og har hatt det så vondt pga henne mens hun har levd godt. Hun har det, for felles venner av oss har sagt hun har vert lykkelig med nye kjærester. Tror hun har hatt to etter meg. Jeg vil hun skal få noe igjen ellers får jeg aldri fred :(

Sorry for litt rotete innlegg.

Endret av Kili
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hun har blitt voksen etter 4 år som mor. Nå er det din tur.

Det er ikke så enkelt når hun som har ødelagt meg aldri får igjen, aldri har angret, aldri sagt unnskyld, ikke kan se meg uten å være frekk i kjeften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær saklig og høflig mot henne. Vis respekt, og VÆR GLAD for at hun har levd godt og vært lykkelig etter at hun fødte det felles barnet deres. Hvordan tror du sønnen deres ville ha hatt det dersom hun hadde det dårlig i disse årene? Grunnen til at gutten deres (forhåpentligvis) er robust, fin og flott, er fordi mammaen hans har hatt det bra og ikke vært i dårlige forhold etter at han ble født.

Jeg skjønner at du er rasende på moren til barnet ditt pga fortiden deres, men kanskje det bare føles så fortvilende nå som det nettopp ble slutt med hun siste du var sammen med? Og kanskje det er nettopp derfor du nå plutselig savner henne?



Anonymous poster hash: c9653...184
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så enkelt når hun som har ødelagt meg aldri får igjen, aldri har angret, aldri sagt unnskyld, ikke kan se meg uten å være frekk i kjeften.

Det er helt bak mål at hun er frekk i kjeften mot deg. Vet du om hun prater dritt om deg foran barnet deres også? Men jeg ber deg, IKKE skjell henne ut, IKKE gjør noe for å såre henne! Hun har full foreldrerett og hvis du gjør noe drit så tar hun sannsynligvis fra deg sønnen din for alltid. Be the bigger person, gjør hva du kan for å se sønnen din og må knytte deg til ham. Gutten din vil skjønne hvem av dere som er det gode mennesket bare han blir stor nok ;) Men aldri snakk dritt om mor foran gutten (fordi han elsker henne, hun er moren hans) og aldri få gutten til å velge mellom deg og henne.

Anonymous poster hash: c9653...184

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stinky

Det er ikke så enkelt når hun som har ødelagt meg aldri får igjen, aldri har angret, aldri sagt unnskyld, ikke kan se meg uten å være frekk i kjeften.

Tviler på at du er en av guds beste barn, selv om du påstår det. Selvinnsikt er ihvertfall mangelvare.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vær saklig og høflig mot henne. Vis respekt, og VÆR GLAD for at hun har levd godt og vært lykkelig etter at hun fødte det felles barnet deres. Hvordan tror du sønnen deres ville ha hatt det dersom hun hadde det dårlig i disse årene? Grunnen til at gutten deres (forhåpentligvis) er robust, fin og flott, er fordi mammaen hans har hatt det bra og ikke vært i dårlige forhold etter at han ble født.

Jeg skjønner at du er rasende på moren til barnet ditt pga fortiden deres, men kanskje det bare føles så fortvilende nå som det nettopp ble slutt med hun siste du var sammen med? Og kanskje det er nettopp derfor du nå plutselig savner henne?

Anonymous poster hash: c9653...184

Jeg har det ikke bra, og er ikke lykkelig. Sønnen vår kan like godt merke det på meg.

Jeg har innerst inne ikke klart å vært skikkelig lykkelig med andre jeg har vert sammen med. Kun sexen som har vert bra, men jeg vil ha ekte kjærlighet også. Jeg vil komme meg videre, men klarer ikke så lenge hun ikke viser tegn til anger. Det som gjør at jeg vil at hun får noe igjen. Hun er jo kald hele dama!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er voksen nå og må ta ansvar for eget liv. Det er ingen som ødelegger for deg nå, utenom du selv, gjennom dine egne tanker. og nå har du ansvar for en ny liten gutt, som du ikke vil at skal komme å si senere i livet at foreldrenes mangel på selvkontroll ødela han.



Anonymous poster hash: 3b965...6dd
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mythic

Jeg bekymrer meg mest for hvordan et lite barn har det oppe i alt dette? Og det skulle vært interessant å høre denne damens versjon av historien. TS elsker å framstille seg som et stakkars offer, men en sak har alltid to sider. Dessuten burde han snart få hodet ut av ræva og tenke på barnets beste, i stedet for å kun fokusere på seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt bak mål at hun er frekk i kjeften mot deg. Vet du om hun prater dritt om deg foran barnet deres også? Men jeg ber deg, IKKE skjell henne ut, IKKE gjør noe for å såre henne! Hun har full foreldrerett og hvis du gjør noe drit så tar hun sannsynligvis fra deg sønnen din for alltid. Be the bigger person, gjør hva du kan for å se sønnen din og må knytte deg til ham. Gutten din vil skjønne hvem av dere som er det gode mennesket bare han blir stor nok ;) Men aldri snakk dritt om mor foran gutten (fordi han elsker henne, hun er moren hans) og aldri få gutten til å velge mellom deg og henne.

Anonymous poster hash: c9653...184

Vet ikke hva hun sier om meg foran sønnen vår. Jeg har aldri sagt noe om henne foran han, men det er vondt når han snakker om henne og jeg må late som ingenting.

Tviler på at du er en av guds beste barn, selv om du påstår det. Selvinnsikt er ihvertfall mangelvare.

Jeg har aldri sagt at jeg er det. Var en vill tenåring, har gjort mange feil, har dopet meg så det gikk utover hele familien min. Jeg har gjort mye faenskap. Men noe sånt som eksen min har gjort, det hadde jeg aldri klart å gjort mot noen uansett. Jeg skjønner ikke hvordan et menneske kan være sååå full i ondskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du oppsøkt profesjonell hjelp? Det er helt tydelig at hun har kommet videre i livet. Det at hun er lykkelig nå, skal du straffe henne for det? Hun er nok en god mor for deres sønn. Skjønner at du har lyst til å ta hevn, men det vil alltids gjøre vondt verre, og det er 10 steg tilbake. Fortid er fortid, og det du nevner hører til en tid langt tilbake. Hun er jo ikke den samme personen nå som hun den gang var. Tror det er på tide du også klarer ta steget videre og blir en bedre far, dette kommer nok til å ordne seg. Masse lykke til! :hug:

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bekymrer meg mest for hvordan et lite barn har det oppe i alt dette? Og det skulle vært interessant å høre denne damens versjon av historien. TS elsker å framstille seg som et stakkars offer, men en sak har alltid to sider. Dessuten burde han snart få hodet ut av ræva og tenke på barnets beste, i stedet for å kun fokusere på seg selv.

Hvordan hadde du vert hvis du hadde vert helt ødelagt psykisk, og må kjempe for hver dag som går? Jeg prøver ikke å være et stakkars offer. Jeg er et offer (som jeg hater å være) takket være den dama. Sikkert ikke bare meg hun har ødelagt. Hun har vert utro mot flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mythic

Hvordan hadde du vert hvis du hadde vert helt ødelagt psykisk, og må kjempe for hver dag som går? Jeg prøver ikke å være et stakkars offer. Jeg er et offer (som jeg hater å være) takket være den dama. Sikkert ikke bare meg hun har ødelagt. Hun har vert utro mot flere.

Som sagt, prøv å tenk litt mer på barnet, og ikke bare på deg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vet ikke hva hun sier om meg foran sønnen vår. Jeg har aldri sagt noe om henne foran han, men det er vondt når han snakker om henne og jeg må late som ingenting.

Husk at din sønn har en helt annen oppfatning av henne. Hvis du forteller ham sannheten vil han få sjokk, han vil ikke tro deg, og det blir DU som sårer og skader den han elsker mest, nemlig moren sin. Jeg anbefaler deg å snakke med psykolog og/eller å slå ut frustrasjonen din på en punchingball på treningsstudioet.

Og husk, det er ikke mer enn noen få uker siden du var oppover ørene forelsket i ei annen dame som du var sikker på at du kom til å være sammen med for alltid, du hadde til og med gjort noe så tåpelig som å introdusere sønnen din for henne osv. Så SÅ såret er du ikke, du klarer tydeligvis å forelske deg og se for deg en fremtid med andre også...

Anonymous poster hash: c9653...184

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spiller faktisk ingen rolle hvordan eksen din har vært mot deg. Du kan ikke ta igjen med henne om du aldri så mye vil, for det lider sønnen deres under. Du må holde deg på matta og smile og late som. For sønnen din sin skyld.

Skjønner at du har det vondt. Skjønner at du syns synd på deg selv. Men, du må bare fortsette å være en god far og glemme hva som har vært. Jeg VET at du ikke får det lett, men uansett hva du gjør; skal du være en far for barnet ditt så MÅ du la sinnet og bitterheten og offermentaliteten din bli rettet mot en psykolog el.l.

Du MÅ se barnet ditt oppi det hele. Uansett hvor vanskelig du syns det er.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du oppsøkt profesjonell hjelp? Det er helt tydelig at hun har kommet videre i livet. Det at hun er lykkelig nå, skal du straffe henne for det? Hun er nok en god mor for deres sønn. Skjønner at du har lyst til å ta hevn, men det vil alltids gjøre vondt verre, og det er 10 steg tilbake. Fortid er fortid, og det du nevner hører til en tid langt tilbake. Hun er jo ikke den samme personen nå som hun den gang var. Tror det er på tide du også klarer ta steget videre og blir en bedre far, dette kommer nok til å ordne seg. Masse lykke til! :hug:

Tusen takk. Ja jeg har gått til forskjellige psykologer. Har ikke hjulpet meg noe særlig.

Som sagt, prøv å tenk litt mer på barnet, og ikke bare på deg selv.

Jeg gjør det. Tenker på han hele tiden og gjør alt for at han skal ha det godt. Men jeg klarer ikke å være lykkelig uansett hvor mye jeg kjemper. Han merker det jo sikkert.

Husk at din sønn har en helt annen oppfatning av henne. Hvis du forteller ham sannheten vil han få sjokk, han vil ikke tro deg, og det blir DU som sårer og skader den han elsker mest, nemlig moren sin. Jeg anbefaler deg å snakke med psykolog og/eller å slå ut frustrasjonen din på en punchingball på treningsstudioet.

Og husk, det er ikke mer enn noen få uker siden du var oppover ørene forelsket i ei annen dame som du var sikker på at du kom til å være sammen med for alltid, du hadde til og med gjort noe så tåpelig som å introdusere sønnen din for henne osv. Så SÅ såret er du ikke, du klarer tydeligvis å forelske deg og se for deg en fremtid med andre også...

Anonymous poster hash: c9653...184

Som jeg skrev tidligere, jeg har innerst inne ikke klart å forelske meg skikkelig i andre, men jeg liker å få meg selv til å tro det og prøve å glemme eksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Som jeg skrev tidligere, jeg har innerst inne ikke klart å forelske meg skikkelig i andre, men jeg liker å få meg selv til å tro det og prøve å glemme eksen.

Uff, tenk om eksen din leser det du skriver her, at du ikke er kommet over henne. Det vil du vel ikke? Det beste du kan gjøre er å oppføre deg nøytralt overfor henne, og kun være opptatt av forholdet til sønnen din. Hvis noe vondt skjer henne, så husk at det kan gå utover sønnen din indirekte. Så bare bli kvitt den tanken.

Jeg tror grunnen til at du er blitt så hektet på henne har med barndommen din å gjøre, at du hadde en forelder som sviktet deg, men som du jo ønsket skulle være der for deg. Alle barn ønsker jo det av sine foreldre, og er villig til å tilgi. Et slikt mønster kan da gjenta seg senere i livet, at man går inn i forhold med en person som har likhetstrekk med omsorgspersonen som sviktet. Og så vil man gjerne reparere forholdet til denne personen, istedenfor å innse at denne personen ikke har evnen til å gi den kjærligheten man ønsker. Gi heller slipp på denne personen.

Anonymous poster hash: 04d93...cbb

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo spørre henne om å dra på samlivsterapi. Da får du sagt alt det du føler, uten å angripe henne helt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo spørre henne om å dra på samlivsterapi. Da får du sagt alt det du føler, uten å angripe henne helt.

Han kan ikke det, når de ikke lenger er sammen. Det er jo lenge siden det ble slutt. Det beste er å ikke tillegge henne noen viktig rolle i sitt liv.

Anonymous poster hash: 04d93...cbb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mythic

Jeg gjør det. Tenker på han hele tiden og gjør alt for at han skal ha det godt. Men jeg klarer ikke å være lykkelig uansett hvor mye jeg kjemper. Han merker det jo sikkert.

Selvfølgelig merker han det. Og det som burde gjøre deg lykkelig, er jo nettopp forholdet til sønnen din. Å sørge for at han har det best mulig, er det som burde oppta deg mest av alt. Å være noe for andre, kan gjøre underverker for å få det bedre selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...