Klarer ikke glemme henne!

[Gjest Earth]

Hei du Ts! Det virker som at du har hatt det vanskelig og det er leit å høre.

Du skriver at du har fått profesjonell hjelp og det er bra. Jeg ser også at du gir uttrykk for at du ikke kommer deg videre, før du ser at eksen din "får igjen".

Mitt spørsmål til deg er: hva får du igjen for at det skulle skje eksen din noe?

Hva tenker du selv når du leser hovedinnlegget ditt?

Det er helt naturlig at man er sint, ja eller fly forbanna når et annet menneske har såret deg. Det er det dessverre ganske mange som kan kjenne seg igjen i. Samtidig, handler det noen ganger om å klare å komme seg videre i livet. Lettere sagt enn gjort, jeg vet, men prøv å ta ett steg av gangen.

Det at du må se eksen din såpass ofte kan gjøre det vanskelig å komme seg videre, når du konstant blir påminnet hva som har skjedd deg.

Allikevel skal du se at du klarer det du også. Ja HUN var utro mot deg, nettopp derfor skal man ikke tillate et slikt menneske å opptta så uendelig store deler av tankene dine.

Jeg ville fortsatt oppsøkt profesjonell hjelp om jeg var deg. Har du møtt psykologen med ett åpent sinn og vært motivert for å komme deg videre? Motivasjon har så uendelig mye å si!

jeg ønsker deg masse lykke til, det vil bli bedre med tiden!

[AnonymBruker]

Tviler på at du er en av guds beste barn, selv om du påstår det. Selvinnsikt er ihvertfall mangelvare.

Helt enig. TS fremstiller seg i den offerrollen, men etter å sett hva han skriver i flere tråder, holdningene hans og oppførselen hans så skjønner jeg godt at det kan renne over for folk.

OBS! TS! Du er ett offer fordi du vil være det. Du vil sitte hjemme og syns synd på deg selv. Du vil ikke ta ansvar, du vil ikke slåss. Du vil bare sitte hjemme og syns synd på deg selv (og leve på NAV).

Nå skal ta hevn på moren og involvere dette stakkars barnet i kampen mot moren for BUHU det er så jævlig syns på han at det er bedre om ungen får depresjon, bare han kan få slenge dritt og håpe han blir favoritten

Anonymous poster hash: e4d2d...443

[AnonymBruker]

Det er ikke så enkelt når hun som har ødelagt meg aldri får igjen, aldri har angret, aldri sagt unnskyld, ikke kan se meg uten å være frekk i kjeften.

Hva vinner du på med og syns på deg selv? Om du kan klage på noen og skylde på noen for at du sitter hjemme så er det greit for da slipper du å ta ansvar for deg selv?

Anonymous poster hash: e4d2d...443

[AnonymBruker]

Vet ikke hva hun sier om meg foran sønnen vår. Jeg har aldri sagt noe om henne foran han, men det er vondt når han snakker om henne og jeg må late som ingenting.

Jeg har aldri sagt at jeg er det. Var en vill tenåring, har gjort mange feil, har dopet meg så det gikk utover hele familien min. Jeg har gjort mye faenskap. Men noe sånt som eksen min har gjort, det hadde jeg aldri klart å gjort mot noen uansett. Jeg skjønner ikke hvordan et menneske kan være sååå full i ondskap.

Jeg kan si det samme til deg. Jeg skjønner ikke hvordan noen kan være så full av ondskap som vurderer å dra barnet sitt inn i sitt eget personlig drama. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan det er mulig å være så ondskapsfull! Du er virkelig a piece off....

Stakkars stakkars sønnen din!

Anonymous poster hash: e4d2d...443

[QueenOfTheSidewalk]

Hvordan vet du at hun var utro? Etter hva du har sagt, har du vært sammen med veldig mange personer som har løyet til deg, håper ikke en av dem var kilden til påstanden om utroskap.

Endret 25. april 2015 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Skal ikke ødelegge andres tråder mer. Så lager en egen. Gi faen i å les dere som ikke kan fordra meg her inne!

Eksen min som jeg var sammen med og stolte på, jeg elsket henne så sterkt og viste hele tiden hvor høyt jeg elsket henne. Ville ha en framtid med henne, få en egen liten familie med henne. Leve lykkelig med henne. Vi ruset oss litt sammen også. Dessverre. Men denne dama som jeg var lenge sammen med, hadde hatt flere i all hemmelighet. Siden vi ble sammen. Jeg var så dum og trodde hun var med venninner som hun sa. Hun hadde vert utro mot tidligere gutter også som jeg ikke visste om. Hun begynte å bli veldig frekk mot meg og sa jeg fortjente å bli voldtatt av menn (som jeg fortalte jeg hadde blitt). Hun såret meg sånn og det gjorde så vondt. For jeg var blitt så glad i henne og klarte ikke å miste henne. Men så fant jeg ut av at hun hadde løyet for meg hele tiden og vært utro hele tiden. Jeg klarte ikke mer med henne og slo opp. Jeg fikk høre jeg måtte brenne og pines en viss plass. Jeg begynte å dope meg mer for jeg var helt ødelagt pga barndommen og nå dette. Jeg klarte ikke mer. Prøvde selvmord også, men ble stoppa.

Når hun hadde født så fikk jeg vite at hun hadde fått en sønn og at det var min. Jeg forlangte farskapstest for gikk ikke an å stole på ei sånn. Ei som hadde mange hun knullet. Hun var jo ikke god i hodet. Jeg fikk vite sikkert at det var min sønn. Fikk ikke ha noe med han å gjøre, siden jeg fortsatt dopet meg. Hun var slutta. Nå er jeg rusfri og får ha sønnen min som nå er 4 år. Han får være hos meg av og til. Mora har flyttet nærmere. Jeg må se henne mer og nå begynner følelsene å ta over livet mitt igjen.

Når jeg ser henne så merker jeg at jeg fortsatt har følelser for henne og det gjør så jævlig vondt. Jeg kan aldri bli sammen igjen med ei som ødela meg helt psykisk. Likevel er følelsene så sterke. Selv om jeg ikke vil og kan forstå det selv etter alt hun har gjort. Dessuten har hun sagt selv at hun hater meg, men lar meg få ha sønnen min litt for hans del. Det skulle jo vert omvendt men jeg klarer ikke hate en gang. Jeg er helt tom når det gjelder henne.

Jeg har så lyst at hun skal få noe igjen for det hun har gjort. Jeg klarer ikke komme meg videre før hun får igjen. Hun har ødelagt meg. Folk sier hun har endret seg etter hun fikk sønnen vår, men det hjelper ikke. Hun kan aldri endre på det hun har gjort. Jeg hadde en tøff barndom, men har hatt det helt jævlig etter det eksen min gjorde. Helt uutholdelig. De ordene jeg fikk høre av henne er også brent fast i hjernen min.

Jeg klarer ikke å leve med tanken på at jeg har og har hatt det så vondt pga henne mens hun har levd godt. Hun har det, for felles venner av oss har sagt hun har vert lykkelig med nye kjærester. Tror hun har hatt to etter meg. Jeg vil hun skal få noe igjen ellers får jeg aldri fred

Sorry for litt rotete innlegg.

Utrolig kjedelig at du ikke klarer å komme deg videre. Tror neppe du klarer dette på egenhånd nå, anbefaler at du snakker med en proff som kan hjelpe deg med å sortere tankene og få deg back on track igjen.

Det å bli anbefalt psykolog o.l er ikke noe du må oppfatte som "frekt", alle kan få behov for deg i tunge og vanskelige perioder i livet sitt.

Et forum vil nok ikke hjelpe,dessverre..

Anonymous poster hash: 62632...86c

[AnonymBruker]

*det

Anonymous poster hash: 62632...86c

[AnonymBruker]

TS forsvant jo helt fra denne tråden.

Anonymous poster hash: 04d93...cbb

[QueenOfTheSidewalk]

TS forsvant jo helt fra denne tråden.

Anonymous poster hash: 04d93...cbb

Klokka er 02;51

[nothing is forever]

Success is the best revenge. Prøv å få livet ditt tilbake på plass igjen. Ikke bruk energien din på feile ting.

[appelsinjuice]

Tanken om å "ta igjen" må du bare legge fra deg. Hun er moren til din sønn. Hvordan tror du sønnen din kommer til å ha det dersom moren har det vondt? Til syvende og sist blir det sønnen din du straffer, ikke henne, og det vil du vel ikke? Du sier du selv har hatt en vond barndom, sørg for at din sønn ikke får det samme.

[Solstrålen.]

Virker som du velger å holde deg i offerrollen slik at du kan rulle deg i elendigheten. Mye lettere det enn å ta tak i eget liv.

[Gjest Kili]

Takk for svar. Jeg prøver ikke å være et offer, men jeg har prøvd alt for å komme over det. Vet ikke hva mer jeg kan gjøre! Det er ikke så enkelt å kjempe seg gjennom og bare late som ingenting. Da klarer jeg ikke å se dama mer.

[Gjest Kili]

Helt enig. TS fremstiller seg i den offerrollen, men etter å sett hva han skriver i flere tråder, holdningene hans og oppførselen hans så skjønner jeg godt at det kan renne over for folk.

OBS! TS! Du er ett offer fordi du vil være det. Du vil sitte hjemme og syns synd på deg selv. Du vil ikke ta ansvar, du vil ikke slåss. Du vil bare sitte hjemme og syns synd på deg selv (og leve på NAV).

Nå skal ta hevn på moren og involvere dette stakkars barnet i kampen mot moren for BUHU det er så jævlig syns på han at det er bedre om ungen får depresjon, bare han kan få slenge dritt og håpe han blir favoritten

Anonymous poster hash: e4d2d...443

Jeg sitter ikke hjemme å synes synd på meg selv. Jeg klarer ikke å være noe slappfisk som sitter hjemme i sofaen å gnur. Selv om mange liker å gjøre det. Jeg hadde aldri overlevd det! Jeg må snakke med noen om problemene, jeg må ut å ha luft, jeg må trene, spille fotball og gjøre ting jeg elsker, jeg må være med venner. Problemet er at ingenting hjelper å komme over den dama! Jo jeg vil slåss! Slåss for å bli bedre. Det er grusomt at sønnen vår måtte bli født av ei sånn mor og få en far som bare har problemer. Jeg gjør alt for at han har det bra, men han merker sikkert at jeg ofte er nedfor. Jeg kan ikke styre følelsene mine. Hadde den dama vert et skikkelig menneske så hadde hun kunnet snakket med meg om det, sagt unnskyld og vist anger. Som andre gjør. Jeg hadde ikke kunnet tilgitt henne men hadde kanskje fått det bedre. Hadde ikke gått rundt å tenkt at hun måtte få straff da. Men dama er jo så forbanna sta og frekk!

Endret 26. april 2015 av Kili

[AnonymBruker]

Hun ville vel såre deg når dere hadde brudd. Det er mange som sier og gjør ting som er dumt i forbindelse med et brudd. Jeg har både såret og blitt såret. Noe må gå på tabbekontoen når følelsene flakser!

Prøv om du kan heve deg over til et annet nivå, for din egen skyld. Det er tungt å bære så tung bagasje.

Bruk tiden og energien på deg selv, hun vil aldri klare å kjenne på dine sår om du hevner deg.

Ta tak i livet, du har bare dette

Anonymous poster hash: de5b2...259

[AnonymBruker]

Jeg sitter ikke hjemme å synes synd på meg selv. Jeg klarer ikke å være noe slappfisk som sitter hjemme i sofaen å gnur. Selv om mange liker å gjøre det. Jeg hadde aldri overlevd det! Jeg må snakke med noen om problemene, jeg må ut å ha luft, jeg må trene, spille fotball og gjøre ting jeg elsker, jeg må være med venner. Problemet er at ingenting hjelper å komme over den dama! Jo jeg vil slåss! Slåss for å bli bedre. Det er grusomt at sønnen vår måtte bli født av ei sånn mor og få en far som bare har problemer. Jeg gjør alt for at han har det bra, men han merker sikkert at jeg ofte er nedfor. Jeg kan ikke styre følelsene mine. Hadde den dama vert et skikkelig menneske så hadde hun kunnet snakket med meg om det, sagt unnskyld og vist anger. Som andre gjør. Jeg hadde ikke kunnet tilgitt henne men hadde kanskje fått det bedre. Hadde ikke gått rundt å tenkt at hun måtte få straff da. Men dama er jo så forbanna sta og frekk!

Ja, BUHU! Stakkars deg. Alle er så grusomme mot deg så da slipper du å ta ansvar for deg selv og kan gni deg i elendigheten. Mye enklere enn å gjøre ett forsøk på å leve, ett forsøk på å ta ansvar for eget liv. Sitt og gnu deg i offerrollen i mange flere år. Det er ikke sånn at det vil få konsekvenser, jo; sønnen din vil antageligvis slutte å komme på besøk når han kan velge. Jeg har sterk tro på at du nok har vært en ren faenskap mot denne damen og jeg skjønner godt at hun ikke gidder å snakke med deg. Når du sitter og gnir det inn med at du aldri kommer deg videre, at hun er ond, og at det er så jævlig på grunn av henne. Du gir henne all makt over livet ditt, og det er det ingen som vil ha. På tide å gå videre selvom du ikke gidder eller interessert i det for det beste du vet... det er offerrollen

Anonymous poster hash: e4d2d...443

[AnonymBruker]

Ja, BUHU! Stakkars deg. Alle er så grusomme mot deg så da slipper du å ta ansvar for deg selv og kan gni deg i elendigheten. Mye enklere enn å gjøre ett forsøk på å leve, ett forsøk på å ta ansvar for eget liv. Sitt og gnu deg i offerrollen i mange flere år. Det er ikke sånn at det vil få konsekvenser, jo; sønnen din vil antageligvis slutte å komme på besøk når han kan velge. Jeg har sterk tro på at du nok har vært en ren faenskap mot denne damen og jeg skjønner godt at hun ikke gidder å snakke med deg. Når du sitter og gnir det inn med at du aldri kommer deg videre, at hun er ond, og at det er så jævlig på grunn av henne. Du gir henne all makt over livet ditt, og det er det ingen som vil ha. På tide å gå videre selvom du ikke gidder eller interessert i det for det beste du vet... det er offerrollen

Anonymous poster hash: e4d2d...443

Og dette hjelper mener du? Hørt om ikke viljestyrte tanker? Nei, tenkte meg det.

Anonymous poster hash: de5b2...259

[Gjest Kili]

Ja, BUHU! Stakkars deg. Alle er så grusomme mot deg så da slipper du å ta ansvar for deg selv og kan gni deg i elendigheten. Mye enklere enn å gjøre ett forsøk på å leve, ett forsøk på å ta ansvar for eget liv. Sitt og gnu deg i offerrollen i mange flere år. Det er ikke sånn at det vil få konsekvenser, jo; sønnen din vil antageligvis slutte å komme på besøk når han kan velge. Jeg har sterk tro på at du nok har vært en ren faenskap mot denne damen og jeg skjønner godt at hun ikke gidder å snakke med deg. Når du sitter og gnir det inn med at du aldri kommer deg videre, at hun er ond, og at det er så jævlig på grunn av henne. Du gir henne all makt over livet ditt, og det er det ingen som vil ha. På tide å gå videre selvom du ikke gidder eller interessert i det for det beste du vet... det er offerrollen

Anonymous poster hash: e4d2d...443

Har du opplevd utroskap? At den du elsker sier mye jævlig til deg og sårer deg mye? Eller har du vert utro selv kanskje? Har du opplevd en far som var alkoholiker, hatet deg og drakk til han døde? Vert narkoman? Pga dette klarer jeg ikke å knipse med fingern så blir alt bra. Kjempet har jeg gjort i mange år. Dette hun gjorde var dråpen! Det er ikke enkelt å komme seg videre takket være henne, hun visste jeg var sårbar fra før av. Jeg ba ikke om dette livet. Det er det vel ingen som gjør? Jeg kan ikke styre tankene mine. Uansett om jeg prøver.

Endret 26. april 2015 av Kili

[AnonymBruker]

Jeg sitter ikke hjemme å synes synd på meg selv. Jeg klarer ikke å være noe slappfisk som sitter hjemme i sofaen å gnur. Selv om mange liker å gjøre det. Jeg hadde aldri overlevd det! Jeg må snakke med noen om problemene, jeg må ut å ha luft, jeg må trene, spille fotball og gjøre ting jeg elsker, jeg må være med venner. Problemet er at ingenting hjelper å komme over den dama! Jo jeg vil slåss! Slåss for å bli bedre. Det er grusomt at sønnen vår måtte bli født av ei sånn mor og få en far som bare har problemer. Jeg gjør alt for at han har det bra, men han merker sikkert at jeg ofte er nedfor. Jeg kan ikke styre følelsene mine. Hadde den dama vert et skikkelig menneske så hadde hun kunnet snakket med meg om det, sagt unnskyld og vist anger. Som andre gjør. Jeg hadde ikke kunnet tilgitt henne men hadde kanskje fått det bedre. Hadde ikke gått rundt å tenkt at hun måtte få straff da. Men dama er jo så forbanna sta og frekk!

Guess what..vi får det ikke alltid som vi vil ha det her i livet. Vi får ikke alltid hverken den begynnelsen eller avslutningen vi trenger. Og jo, du kan lære deg å styre følelsene dine, og fokusere tankene dine på positive verdier og positive ting som både du og sønnen din kan ha glede av i fremtiden, istedenfor alle disse unnskyldninger og offertankene du skaper for deg selv, for det er du som skaper det, så kan du ta ansvar for hvem du vil være i denne verden.

Det handler ikke bare om deg, men om sønnen din. Snap out of it!

Anonymous poster hash: 3b965...6dd

[AnonymBruker]

Har du opplevd utroskap? At den du elsker sier mye jævlig til deg og sårer deg mye? Eller har du vert utro selv kanskje? Har du opplevd en far som var alkoholiker, hatet deg og drakk til han døde? Vert narkoman? Pga dette klarer jeg ikke å knipse med fingern så blir alt bra. Kjempet har jeg gjort i mange år. Dette hun gjorde var dråpen! Det er ikke enkelt å komme seg videre takket være henne, hun visste jeg var sårbar fra før av. Jeg ba ikke om dette livet. Det er det vel ingen som gjør? Jeg kan ikke styre tankene mine. Uansett om jeg prøver.

Jeg kan love deg at det kommer flere dråper i livet. Du har laget deg en story, som gjør at du er unnskyldt og trenger ikke ta ansvar. Selv om du ikke kan kontrollere dine følelser, så betyr ikke det at følelsene dine trenger å ha full kontroll på deg. Har opplevd en haug med jævelskap, men har ikke fritatt meg selv for ansvar.

Anonymous poster hash: 3b965...6dd