Gå til innhold

Har det noen gang klikket for deg ?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Nå har vi vært samboere i 2 år og i går for første gang klikket det for meg sånn at jeg kastet telefon min, noen klær ,sko osv.

Dette er første gang i mitt liv at jeg eksploderte på denne måten. Jeg føler ubehag i hele venstre siden og er kjempe kvalm.

Det har bare vært alt for mye stress i det siste, negativitet,klaging og problemstillinger med stebarna. Mannen har barna annenhver uke. Nå er han eldste bestemt seg å bo hos moren (16 år). Både han og familien tar det kjempe tungt og alle skylder på denne situasjon at vi to flyttet sammen og fikk 1 baby.

Jeg har ingen problem med barna. De er jo her og koser seg, men nå er både mannen og svigers blitt ,,paranoide" og alt det negative plukkes og analyseres hele tiden. Jeg får hele tiden servert at barna har blitt mer ustabile, ulykkelige osv. Jeg ser ikke det og jeg stiller opp for disse barna like mye som foreldre.

Tingen er at moren på andre siden nyter denne situasjonen...der snakkes det om alt foran barna og vi får høre mye rart.

I går fikk jeg nok. Han kom hjem og begynte igjen at ingentig er det samme lenger. Ungene har mistet den trygghet som de hadde når han var alene osv. Det bare skjedde noe i hodet mitt og jeg synes det er litt skummelt.



Anonymous poster hash: 85253...2ee
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nå har vi vært samboere i 2 år og i går for første gang klikket det for meg sånn at jeg kastet telefon min, noen klær ,sko osv. Dette er første gang i mitt liv at jeg eksploderte på denne måten. Jeg føler ubehag i hele venstre siden og er kjempe kvalm. Det har bare vært alt for mye stress i det siste, negativitet,klaging og problemstillinger med stebarna. Mannen har barna annenhver uke. Nå er han eldste bestemt seg å bo hos moren (16 år). Både han og familien tar det kjempe tungt og alle skylder på denne situasjon at vi to flyttet sammen og fikk 1 baby. Jeg har ingen problem med barna. De er jo her og koser seg, men nå er både mannen og svigers blitt ,,paranoide" og alt det negative plukkes og analyseres hele tiden. Jeg får hele tiden servert at barna har blitt mer ustabile, ulykkelige osv. Jeg ser ikke det og jeg stiller opp for disse barna like mye som foreldre. Tingen er at moren på andre siden nyter denne situasjonen...der snakkes det om alt foran barna og vi får høre mye rart. I går fikk jeg nok. Han kom hjem og begynte igjen at ingentig er det samme lenger. Ungene har mistet den trygghet som de hadde når han var alene osv. Det bare skjedde noe i hodet mitt og jeg synes det er litt skummelt. Anonymous poster hash: 85253...2ee

Det virker dessverre, ut i fra det du skriver, at de kanskje har rett i det de påstår. Du virker litt ustabil.

Anonymous poster hash: 73b9e...65f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker dessverre, ut i fra det du skriver, at de kanskje har rett i det de påstår. Du virker litt ustabil.

Anonymous poster hash: 73b9e...65f

Eventuelt har hun blitt slik etter alt maset.

Det kan tippe over for alle etter mye press og mas.

Anonymous poster hash: 47609...a20

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når han klager så mye så kan du jo si at du flytter for deg selv med babyen. Hvorfor vil du bo med noen som ikke ønsker deg der?



Anonymous poster hash: e7afe...c41
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres stress ut. Hvor lenge har det vært sånn? Ville tenkt at det er begrenset hvor lenge jeg ville bodd sammen med denne mannen og følt meg uønsket. Det blir kanskje å sette ting på spissen, men hva med å foreslå at dere bor hver for dere til han og eksen har ryddet opp i kaoset og det går an å ha et samliv som i det minste ikke er destruktivt. Så får han jo se om livet er så mye enklere når han er alene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta en pause fra hverandre - om dere kan. Uakseptabelt at mannen skal skylde på deg. Bånn i bøtta!!!

Anonymous poster hash: c899e...c86

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg klikka sånn minst en gang eller to ganger i uka før, år etter år. Nå er det vel redusert til ca en gang i mnd. Det er vanlig for personer som gjennomgår mye og har mye kaotiske følelser og ansvar i seg, tror jeg. Håper det ordner seg for deg.



Anonymous poster hash: abbe6...e75
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker dessverre, ut i fra det du skriver, at de kanskje har rett i det de påstår. Du virker litt ustabil.

Anonymous poster hash: 73b9e...65f

Noe så dumt! Hvem som helst som har litt respekt for seg selv vil vel klikke til slutt under sånnt press? Enig med andre svar. Ta med babyen og flytt en stund, så kan de se at ting ikke blir noe bedre. Jeg kan ikke fatte og begripe at de kan si sånt nå, når dere har et barn sammen. Da er det liksom uansett for sent å tenke på.

Lykke til til deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...