Mistet min kjære...

[AnonymBruker]

Min nydelige, vakre, unike hund.
Borte for alltid. For ikke mer enn syv timer siden var du her. Orker ikke tanken på å legge meg, stå opp igjen og ikke kunne gå bort til deg for morgenkyss og store mengder glede. Ingen som tasser etter hvor enn jeg går. Ingenting som gjør det verdt å gå ut av leiligheten. Ingen som er med på alt, så lenge det er med meg.

Glede er det første jeg tenker på når jeg tenker på deg. Alltid glad, alltid energisk - hele verden var fantastisk. Slikt humør smitter så lett, og det trenger jeg virkelig... Mitt lyspunkt i et liv som ellers har vært ustabilt og vanskelig.

Jeg har møtt så mange hunder i mitt liv, men ingen som deg, virkelig. Trodde ikke det var mulig for et dyr å vise så sterk kjærlighet - du ville alltid være med meg, alltid kose, alltid ligge aller helst oppå meg. Jeg trodde ikke det var mulig å føle så sterk kjærlighet til et annet vesen heller. Jo da, faren min, moren min og samboeren min elsker jeg også. Men ikke på samme måte, du var som barnet mitt. Ble ofte overveldet over følelsene for deg, omsorgsinstinktet, den ekstreme kjærlighetsfølelsen som nesten gjorde vondt. Det beste jeg visste var å se deg lykkelig.

Så nå sitter jeg her uten deg, klarer ikke å se for meg hvordan livet fremover vil bli. Jeg trenger deg jo.

Det verste av alt er nok at det er min egen feil. Hadde jeg tatt et annet valg hadde du vært her nå. Du hadde rukket å bli eldre, du var jo alt, alt for ung til det her. Jeg er så lei meg for det. Angrer så mye at jeg ikke kan beskrive det.
Unnskyld.

Anonymous poster hash: a3d19...753

[Vasa]

❤ Er trist når et kjæledyr dør. Er en del av våre liv.

Føler med deg

[melatonin]

Føler med deg! Mistet min hund for nå 6 år siden, og savner henne enda.