Gå til innhold

Kan man egentlig ha guttevenner som voksen?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Tar denne anonym,

Hva går grensen for oss damer? Ser at det er mange menn som er veldig utadvendte og holder øyekontakt i sosiale setninger.

Jeg har vært i et forhold snart i 2 år, trives veldig godt.

Har en flott kjæreste.

Jeg har både jenter og gutter som venner men er nok en typisk guttjente.. Problemet mitt er at jeg tror noen av mine mannlige venner oppfatter meg som flørtete, noen av de har hintet litt, gjort upassende ting i sosiale sammenhenger..

Noe min nye kjæreste ikke liker ( selfølgelig )

Er det slik at menn ikke kan se forskjell på vennskap og flørting?

Kan ikke kvinner få være utadvendt og direkte uten at noen tror at man legger seg etter de??

Har mannlige venner fra barndommen også som har vært litt på kanten.

Hva tenker dere??

Sambo sier han synes jeg er direkte men ikke flørtete. Selv buker jeg øyekontakt mye. Noe som er helt naturlig for meg. Ler og er utadvendt..

Noe jeg ikke kommer til og slutte med som kvinne heller.

Anonymous poster hash: 8bdcb...d9b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Selvsagt kan man ha mannlige venner som voksen!

Enda mer da enn som tenåring vil jeg påstå, man er jo mye mer emosjonelt moden og vennskapene har gjerne holdt i flere år, man har blitt bestevenn med hverandres partnere og er etterhvert barnevakt for hverandres barn og er milevis forbi den der lille fasen i tenårene hvor han hadde et lite crush og prøvde å kline med henne i fylla en gang.

Men det at du stiller det spørsmålet får meg til å lure på om det kanskje ikke er helt for deg da, du har kanskje egentlig aldri hatt et helt platonisk venneforhold til en mann?

Eventuelt så går kanskje grensen for flørt litt tidligere for deg enn for mange andre.

Det er noen menn som bare er flørtete uansett situasjon, og det ligger litt der som en del av vennskapene deres med det motsatte kjønn også. Om jeg er i forhold eller utenfor så vil jeg ha noen venner og kolleger som alltid bare drar seksuelle spøker og er flørtende i tonen uten at det betyr noe mer. Hvilke upassende ting har de gjort?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde selv at det ikke var mulig å ha venner av det motsatte kjønn, forutsatt at begge parter er attraktive. Har alltid tenkt at under de rette omstendighetene så kan ting "skje".

Det hele var litt rart i starten når jeg først fikk en nær jentevenn, da jeg hadde noen seksuelle drømmer om henne. Kan ikke akkurat styre hva jeg drømmer. Men det gikk over, og jeg har fått erfare for meg selv at det går fint an å ha en attraktiv jentevenn. Ser på henne som "en søster", og har selvfølgelig aldri vært flørtende eller gjort noe som kunne ha ødelagt vennskapet - ikke har det fristet heller, bare så det er sagt.

Men jeg har derimot opplevd at HUN har sagt en del upassende ting (litt for hyggelige ting, om meg), vært sjalu overfor andre, og også vært veldig direkte om å "bli med" på noe i en seksuell setting. Men hun har aldri prøvd å forføre meg, det har kun vært ord. Og jeg er vandt med å se hva alkohol kan få frem i folk (ikke alle tåler alkohol like godt), så jeg tar alt med en stor klype salt og henger meg ikke opp i det, og dagen etterpå er alt selvfølgelig "glemt" (jeg har for god hukommelse så jeg bare arkiverer det bort). Det skal sies at jeg stoler 100% på henne (og motsatt), da vennskapet har holdt i flere år.

Det er også gøy å vite overfor meg selv at jeg kan ha attraktive jenter som venn, for da kan jeg lettere tolere motsatt situasjon. Men det er nok en fordel å bruke hodet, og unngå visse situasjoner. Hadde aldri tolerert at en eventuell kjæreste skulle sovet i samme seng som en god venn av henne feks. Da er hun fra en annen planet enn jeg er.










Anonymous poster hash: f5c1d...a4d
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dersom flere menn synes du er flørtete, så er du kanskje det og? Og ting som du trur er "å være direkte", egentlig er flørt?

Anonymous poster hash: ab5a7...8f7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mesteparten av mine venner er menn . Sånn har det vært alltid , både når jeg har vært i forhold eller singel.

Men det skal sies , disse har jeg kjent i over 20 år og det har aldri noensinne vært noe seksuelt involvert.

Nye date blir kjent med disse ganske fort , og om det ikke passer for daten at jeg har mye mannlige venner, så passer vi ikke sammen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kan godt hende at jeg oppfattes som flørtete,

Kanskje jeg har en framtoning som virker slik. Isåfall må jeg gå i meg selv.

Men synes det er synd at man ikke kan være seg selv med mannligevenner.

Min kvinnelige venner kan jeg snakke med alt om , gir de klemmer og deler gleder og sorger.

Er ikke slik med de mannlige. Prøver og ikke gå over grenser med de...

Vet ikke... TS

Anonymous poster hash: 30755...aa7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det slik at menn ikke kan se forskjell på vennskap og flørting?

Kan ikke kvinner få være utadvendt og direkte uten at noen tror at man legger seg etter de??

Har mannlige venner fra barndommen også som har vært litt på kanten.

Anonymous poster hash: 8bdcb...d9b

Kan prøve å gi et mannlig perspektiv. Jeg tror menn kan se forskjell på vennskap og flørting om det er snakk om gamle/langvarige vennskap. Men mange menn sliter med å skille mellom at en kvinne bare er hyggelig (at det er en god tone osv) og at hun flørter. I noen tilfeller kan det føre til at de tror det er en sjanse.

Andre menn er mer kyniske/ensporede, og prøver seg på jenter de liker uavhengig av om hun er i et forhold.

Selv har jeg både single og opptatte jenter som venner, og synes begge deler funker bra. Har ofte opplevd at jeg går godt overens med jenter som er opptatte, idet situasjonen er veldig avklart, og jeg kan "senke skuldrene".

Anonymous poster hash: e2b10...778

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha venner av motsatt kjønn som voksen er ikke noe problem i seg selv, men det er en del mennesker som ser ut til å takle det på mindre optimale måter. Da kan det oppstå misforståelser og problemer.

Med andre ord er det ikke vennskapene i seg selv som er problemet, men måten man håndterer det på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vennskap burde kunne være på tvers av kjønn, landegrenser, bakgrunn, hudfarge, legning, utseende osv.

Burde ikke vært noe å stille spørsmålstegn ved, mener jeg!



Anonymous poster hash: 902f8...e0a
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En felles venn av meg og kjæresten har vært merkelig i det siste.

Han kontakter kun meg , ber meg i selskap uten sambo.

Vi var ute i helgen, vi var 6 stk. Han snakket ikke til min kjæreste. Jeg ignorerte han og snakket ikke med han på hele kvelden.

Jeg og kjæresten danset og hadde det gøy. Vår venn dro bare...

Hans bror som også var sammens med oss viste ikke hvorfor han ble så sur.

Fikk vite dagen etterpå at han var intrisert i meg

Tenker det er merkelig siden vi har kjent hverandre i ca 4 år. Har ikke vært slik før. Han har nettopp kommet ut av et forhold på 2 år.

Er slettes ikke intrisert i han, han er ikke min type. Han er innadvendt og litt sur når han er ædru. Jeg har alltid vært snill med han. Men tenker jeg får slutte med det etter dette..

Har hatt noen gutte venner som har fått litt følelser tidligere også, noe jeg tenker kan være normal når man er mye sammen på fritiden.. Går fort over.

Men han denne mannen virker litt lumsk , han har sakt at min sambo har sakt ting som min mann benekter. Uskyldige ting egentlig.

TS

Anonymous poster hash: 30755...aa7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan man.

Synes derimot det ikke er greit når vennen er interessert i den som er i forhold eller de har hatt en intim relasjon.

Mange, spesielt menn har jeg inntrykk av, flyr under venneradaren i lang tid og jenta tror de bare er venner. Så kommer bomba at de alltid har vært interessert i henne. Noen er litt naive her.

Kommer an på hvordan relasjonen håndteres, ikke kjønnet.



Anonymous poster hash: e3ba7...895
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Lille-pus

Selvsagt har voksne mennesker venner, - venner av begge kjønn.

At tenåringer kan ha problemer med å organisere vennskap med motsatt eller samme kjønn kan jeg forstå, i en rus av hormoner i vill galopp og en oppvåknet nyutsprunget seksualitet.

Men at voksne mennsker ikke skulle kunne ha venner av det samme kjønn som de har en kjæreste eller ektefelle, det overgår min fantasi å forholde meg til.

Noen av oss har av helt naturlige grunner flest mannlige venner, og vi snakker om venner, ikke om elskere in spe.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan absolutt ha venner av det motsatte kjønn når man er voksen, men det blir ofte problematisk når en av partene er tiltrukket av den andre.

Så tror jeg det er mange ting som spiller inn når det kommer til denne problematikken. Akkurat i ditt tilfelle ts, så er fyren en tulling. Du har kjæreste og han prøver å få deg selv om du er opptatt. Han har ikke noe grunn til å bli sur.

Ellers er det ganske kjipt for oss som står på den andre siden og som har opplevd at jentene bare vil være venner noen ganger. Slik jeg opplever det er jentene mest opptatt av at jeg skal ta hensyn til dem, men de tar da ikke noe hensyn til at dette er noe som er vært vanskelig for meg. Gjør jeg ikke som de vil blir jeg ignorert og jeg har egentlig lite jeg skulle sagt. Det er sykt irriterende når de sier at jeg er egoistisk når de selv er like egoistiske og mest opptatt av sine interesser. Jeg gidder i alle fall ikke å være selvoppofrende for at de skal føle seg bra. Da trekker jeg meg heller unna.



Anonymous poster hash: e492d...651
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var ung, hadde jeg mange mannevenner ettersom jeg var med i en mc-klubb, og også var en av de første damene da som hadde egen mc. Jeg var i et forhold med en som også var med i samme klubb. Da det ble slutt mellom oss, ble jeg overrasket over at 4-5 av de jeg hadde ansett som kun venner nå ville flørte, ha meg som kjæreste osv. Det førte til at jeg trakk meg tilbake fra klubben, også ettersom jeg ble sammen med en som ikke hadde noe med klubben å gjøre.

Nå er jeg godt voksen, og har ikke nære mannevenner. Jeg kaller det ikke guttevenner, ettersom jeg anser gutter som under 20 år :) Jeg har venner som er menn, men de er ikke nære venner, kun menn jeg møter og snakker med gjennom min hobby. Jeg kan snakke mye med dem da, men hverken jeg eller de inviterer til at vi treffes mer enn akkurat der og da. Det synes jeg er helt ok.

Mannen har også kvinnelige venner på samme måte, gjennom sin hobby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg har samboer og i tillegg en nær mannlig venn. Synes det kan bli noe komplisert til tider. For eksempel vil denne vennen ikke komme på besøk til meg og min samboer. Han vil heller ikke treffe meg og samboer sammen. Noen som vet hvordan jeg bør forstå det? Er han interessert i meg, eller er dette bare tilfeldig?

Anonymous poster hash: 22c32...ebf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En veldig grei leveregel: Er hun i et forhold, er hun ikke interessert. Uansett om hun er en venninne eller ikke. Når man bestemmer seg for det, er det null problem å la være å tolke øyekontakt og god stemning som noe mer. Om jeg skulle ha gått glipp av sjansen til å hjelpe noen med et sidesprang på grunn av dette, er det noe jeg lever godt med. :P

Ser et større problem der hun er singel, men da er det jo ikke noe stort problem om noen skule prøve seg/hinte forsiktig.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart menn og kvinner kan være bare venner.

Menn som oppfatter meg som flørtete, gjør upassende ting osv, som vet at jeg er i et forhold... anser jeg ikke som venner.

Om en venn prøvde seg, ville jeg sett på han som respektløs både overfor kjæresten min og meg...

Jeg mener også at hvis en part i et "venneforhold" er interessert i noe mer enn vennskap, så er ikke det de har for øyeblikket et ekte vennskap.



Anonymous poster hash: 0d65a...ca3
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som kvinne har jeg faktisk flere nære venner som er menn, enn jeg har som er kvinner, altså jeg er oftere med kompisene enn venninnene Jeg "flørter" ikke mer med mine mannlige venner enn jeg gjør med mine kvinnelige venner, og jeg blir nok oppfattet som litt flørtet da jeg holder blikk kontakt, berøring og at jeg smiler og ler mye, men det har det aldri vert noe problem. For når jeg er med mine kompiser så blir jeg regna som en av gutta, og når jeg er med mine venninner så er jeg en av jentene.



Anonymous poster hash: cda01...840
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...