AnonymBruker Skrevet 27. mars 2014 #1 Del Skrevet 27. mars 2014 Jeg falt pladask for mannen, liker barna hans veldig godt, og vi har det veldig hyggelig sammen, men jeg tåler ikke at exen hans har en så stor plass i "nyfamilien", og idyllen rakner derfor i sømmene. Det er ingenting annet i veien slik jeg ser det. Rent intellektuelt har jeg ingen problemer med å forstå hvorfor det er flott at han har en god tone og et godt samarbeid med henne, men i praksis får jeg nervekrøll og mister lysten til å ha sex med ham på grunn av henne. De var sammen i mange år, har flere barn sammen, og han bor fortsatt i leiligheten de delte. Samlivet deres henger igjen i veggene. Barna snakker mye om henne, han har fortsatt hennes brukerkonto på PC'en, og han sitter barnevakt hjemme hos henne når hun vil på trening. Alle vennene hans kjenner henne, og de snakker om henne mens jeg er der. Det var hun som gikk, og bruddet påstås å ha skjedd for to år siden. Han påstår han etterhvert forsonet seg med det, og at det er meg han vil være sammen med. Han fremstår som ærlig og er flink til å gjøre alle de riktige tingene for å få meg til å stole på ham. Allikevel sier magefølelsen at denne eksen er en eneste stor trussel, og jeg føler meg som en dårlig reserveløsning. Hater virkelig denne følelsen av å være nummer to. Selv har jeg dårlig erfaring med kontakt med mine ekser. Det ligger ofte en masse følelser der, spesielt er det lett å vekke følelser for de to som dumpet meg, og et par ekser har jeg hatt langdryge av-og-på-forhold til. Kommer jeg til å takle min rolle i denne nye familiekonstellasjonen bedre med tiden, eller vil nervekrøllen forvandle meg til et grettent, nevrotisk vrak? Should I stay or should I go? Usikker på hva jeg vil angre mest på. Anonymous poster hash: 8ed0e...506 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2014 #2 Del Skrevet 27. mars 2014 Hvor lenge har dere vært sammen? Jeg er i samme situasjon, og tenker på om jeg egentlig takler dette jeg og,han har barn med eksen sin og har jevnlig kontakt selvfølgelig, og det er forståelig. Men jeg og mister noen gang sexlysten og får bare lyst til å gi opp helt. Men jeg bestemte meg for å gi det en sjangse da, se om det går seg til. Vet ikke helt, redd for å angre jeg og. Men som sagt, spørs hvor lenge dere har vært sammen nå. Og hvor gamle dere er? Anonymous poster hash: f7a03...b36 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
emilia12 Skrevet 27. mars 2014 #3 Del Skrevet 27. mars 2014 (endret) Voks opp! Hvis du ikke takkler en mann som har barn så får du bare gå fra han. Det er jo utelukkende positivt att de har en god tone og att barna prater om moren sin er vell ikke rart? Du virker veldig umoden og usikker på deg selv hvis du ikke skjønner att barna har godt av att foreldrene har en god tone. Du kan ikke sammenligne det med kontakt med dine exer for der er det vell ikke felles barn involvert. Hvis du ikke takkler det bør du gå og det passer ikke for alle å være sammen med noen som har barn fra før. Mye fordi enkelte ikke ser ut til å forstå att barna alltid vill komme først Endret 27. mars 2014 av emilia12 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Saleried Skrevet 27. mars 2014 #4 Del Skrevet 27. mars 2014 (endret) Det kommer ikke til å bli bedre. Endret 27. mars 2014 av Saleried 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2014 #5 Del Skrevet 27. mars 2014 Herregud. Selvsagt snakker barna om henne, det er moren deres! Det er en bra ting at de har et godt forhold, ikke fatter jeg hvordan du kan se på det som noe negativt. Tenk deg om det var du som hadde barn med han og han hadde funnet seg en ny, ville du helst sett at han nesten ikke snakka mer med deg og ba barna om ikke å snakke om deg når de var hos han? Jeg er i den situasjonen at jeg er eksen, og at pappaen til barnet mitt har møtt en ny. Hvis hun ikke takler at jeg og pappaen fortsatt snakker sammen om barna og samarbeider om barna og hjelper hverandre med barna, så tenker jeg at det kan bli et problem etterhvert. Min eks har vært hjemme hos meg og vært med barnet mens jeg har vært på trening eller møter på kveldstid flere ganger, vi sees jo omtrent ikke i den tiden, bare når han kommer og jeg går og tilbake igjen. Det er absolutt ikke noe mer mellom oss. Generellt anbefaler jeg ikke å gå inn i et forhold med noen som har barn fra før, hvis man generellt er litt sjalu eller usikker av seg. Han kunne sikkert ha flyttet i ny leilighet, men han har vel tenkt at det er best for barna å bli der? Og han kan vel sikkert skifte brukerkonto på dataen sin, hvis du føler det hjelper? Vennene hans kan jo sikkert tenke seg litt om da, det er unødvendig å sitte å skravle om henne når hun ikke er der, mens du er der. Der er jeg enig med deg, det burde også mannen din skjønne. Hvis det er sånn at du tror at han fortsatt er forelsket i henne og egentlig vil ha henne, så er jo dette noe du må ta opp med han og fortelle at du er usikker på følelsene hans for deg i forhold til henne. Har du fortalt han hvordan du føler det? Anonymous poster hash: ad1dd...717 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Tris Skrevet 27. mars 2014 #6 Del Skrevet 27. mars 2014 Hva er egentlig problemet her? Det er ihvertfall ikke eksen hans. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
emilia12 Skrevet 27. mars 2014 #7 Del Skrevet 27. mars 2014 Nei men jeg har vokst opp med ei stemor som ble sjalu bare vi barna sa noe positivt om moren vår.. Til slutt endte det opp med att hun nektet pappa å snakke om mamma med oss. Hvis du føler det sånn nå synes jeg du bør finne en mann uten barn for barn merker utrolig fort sånt. Er også alenemor og hvis jeg hadde funnet en ny mann som følte det sånn hadde jeg kasta han på hue å rævva ut;) hvis du er sikker på deg selv burde det vell ikke være så vanskelig å se att han valgte DEG. Det er jo du som har mannen og du burde sette pris på att du har funnet en god mann som setter barna sine høyt:-) skjønner du reagerer hvis han har ett for close forhold til henne og diskuterer alt mulig annet enn barna med henne. Men att han drar til henne for å passe barna gjør han jo mest sannsynlig ikke for hennes del men for å se barna sine mer. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Timza Skrevet 27. mars 2014 #8 Del Skrevet 27. mars 2014 Mannen har en god kontakt med mora til hans barn? Rart. Ungene snakker om moren sin? Rart. På tide å vokse opp? Ja. 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
emilia12 Skrevet 27. mars 2014 #9 Del Skrevet 27. mars 2014 Hmm... Svaret på mitt første innlegg ble vist sletta når jeg skrev andre innlegget Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
emilia12 Skrevet 27. mars 2014 #10 Del Skrevet 27. mars 2014 Det kommer ikke til å bli bedre. Bra du skjønte det Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Corto Maltese Skrevet 27. mars 2014 #11 Del Skrevet 27. mars 2014 Hva snakker barna om sin mor SKANDALØST............... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2014 #12 Del Skrevet 27. mars 2014 Jeg tror du må vurdere å gå. Min stemor er enda slik som du, enda hun har vært gift med min far i 15 år. Det er veldig slitsomt for oss barna med all den sjalusien (vi merker det selv om det ikke blir sagt høyt). Anonymous poster hash: bbd81...c04 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2014 #13 Del Skrevet 27. mars 2014 Vi er i 30-årene, og har vært sammen i et halvt års tid. Sjalusi har ikke vært et problem tidligere. I det forholdet jeg kom fra, kom vi oss velberget gjennom utroskap fra begges side, gjenopprettet tillit og trygghet, og hadde det flott sammen, både seksuelt og intellektuelt i to år etterpå, før vi gikk fra hverandre, som venner, på grunn av aldersforskjell og sprik i planer og ambisjoner. Jeg har ikke et problem med at barna kommer først. Det er det en forutsetning at de gjør. Ellers ville jeg ikke likt ham. Det er eksen jeg har et problem med. Jeg vil ikke ha kontakten deres med på lasset, da den gjør meg aggressiv og engstelig. Denne typen stress, irritasjon og usikkerhet er helseskadelig, og uforenelig med høy livskvalitet. Hadde hun vært stygg hadde jeg taklet det helt fint, men hun er penere enn meg (synes ihvertfall jeg), og det var hun som gikk fra ham. Jeg er et åpenbart andrevalg fordi han ikke får henne og den originale familien sin. Samtidig som jeg vurderer å gå for å skåne meg selv, så har vi introdusert barna for hverandre, og tilbringer såpass mye tid sammen som nyfamilie at barna begynner å bli vant. Det føles ikke riktig å indirekte oppdra dem til denne bruk-og-kast-mentaliteten når det kommer til samlivspartnere. ...og jeg har det som sagt veldig fint med ham all den tid ikke eksen skygger for solen. Bør jeg kanskje føre en logg over hva jeg føler i forholdet, og bli om det negative ikke overskrider en viss prosent?Anonymous poster hash: 8ed0e...506 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
emilia12 Skrevet 27. mars 2014 #14 Del Skrevet 27. mars 2014 Helt tydelig att du har for liten tro på din egen verdi til å fungere i det forholdet 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Timza Skrevet 27. mars 2014 #15 Del Skrevet 27. mars 2014 Barna hans fortjener noen som ikke kommer til å lage dårlig stemning rundt dem pga noe som man absolutt ikke burde klage over. Det at de har et godt forhold seg imellom selv etter bruddet er da nydelig for barnas skyld. Ta din hatt og gå. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2014 #16 Del Skrevet 27. mars 2014 Jeg falt pladask for mannen, liker barna hans veldig godt, og vi har det veldig hyggelig sammen, men jeg tåler ikke at exen hans har en så stor plass i "nyfamilien", og idyllen rakner derfor i sømmene. Det er ingenting annet i veien slik jeg ser det. Rent intellektuelt har jeg ingen problemer med å forstå hvorfor det er flott at han har en god tone og et godt samarbeid med henne, men i praksis får jeg nervekrøll og mister lysten til å ha sex med ham på grunn av henne. De var sammen i mange år, har flere barn sammen, og han bor fortsatt i leiligheten de delte. Samlivet deres henger igjen i veggene. Barna snakker mye om henne, han har fortsatt hennes brukerkonto på PC'en, og han sitter barnevakt hjemme hos henne når hun vil på trening. Alle vennene hans kjenner henne, og de snakker om henne mens jeg er der. Det var hun som gikk, og bruddet påstås å ha skjedd for to år siden. Han påstår han etterhvert forsonet seg med det, og at det er meg han vil være sammen med. Han fremstår som ærlig og er flink til å gjøre alle de riktige tingene for å få meg til å stole på ham. Allikevel sier magefølelsen at denne eksen er en eneste stor trussel, og jeg føler meg som en dårlig reserveløsning. Hater virkelig denne følelsen av å være nummer to. Selv har jeg dårlig erfaring med kontakt med mine ekser. Det ligger ofte en masse følelser der, spesielt er det lett å vekke følelser for de to som dumpet meg, og et par ekser har jeg hatt langdryge av-og-på-forhold til. Kommer jeg til å takle min rolle i denne nye familiekonstellasjonen bedre med tiden, eller vil nervekrøllen forvandle meg til et grettent, nevrotisk vrak? Should I stay or should I go? Usikker på hva jeg vil angre mest på. Anonymous poster hash: 8ed0e...506 Gå nåAnonymous poster hash: ffa01...023 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2014 #17 Del Skrevet 27. mars 2014 Dere som ber meg gå, hvilke familiesituasjoner befinner dere dere i? Anonymous poster hash: 8ed0e...506 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Timza Skrevet 27. mars 2014 #18 Del Skrevet 27. mars 2014 Dere som ber meg gå, hvilke familiesituasjoner befinner dere dere i?Anonymous poster hash: 8ed0e...506 Det er irrelevant. Hvordan klarer du å tenke kun på deg selv i denne situasjonen? Hva med barna? Skal du tvinge han til å få et dårligere forhold til barnas mor? 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2014 #19 Del Skrevet 27. mars 2014 Jeg har også møtt en mann med barn. Han og moren har gått fra hverandre for noen mnd siden. Jeg kjenner jeg sliter litt med tanke på moren, jeg er redd for at følelser fortsatt ligger der. Ungene derimot oppfordrer jeg til å prate om moren når de er hos han. Jeg oppfordrer også han til å spise middag med dem alle sammen. Jeg synes det er utrolig viktig for ungene. Selvsagt er jeg redd når han er sammen med moren, men jeg legger det bak meg når vi er sammen med ungene. Da er det de som kommer først, og de kommer alltid til å komme først! Anonymous poster hash: 7b7a2...3da Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. mars 2014 #20 Del Skrevet 27. mars 2014 Det at han sitter barnevakt hjemme hos henne mens hun går ut for å trene på kvelden er da helt unødvendig. Han kan ha ungene hjemme hos seg selv, og jeg kan ikke se at det er urimelig å mene det. Har hun gått fra ham, så har hun gått fra ham, og da får hun ta konsekvensene av det. Han har skaffet seg ny kjæreste, og hevder han vil beholde meg, så da får han slutte å stå på pinne for eksen. Barna lider ingen nød av å overnatte hos ham når hun ikke vil passe dem selv på sine samværsdager. Hva slags kontakt har dere andre i nyfamilier med eksene? Er det noen her som har et så skjevt forhold som vårt, der den ene overhodet ikke har noen eks i bildet, mens den andre sitter hjemme hos eksen på kvelden fordi denne vil pleie fritidsinteressene sine? Jeg må ofre mye for dette forholdet om det skal fungere i lengden. Bl.a. må jeg enten flytte til et sted med et så labert arbeidsmarked at jeg enten må ta til takke med en dårlig deltidsjobb, med de konsekvenser det har for pensjonspoeng og sparekonto, eller pendle over en så drøy distanse at det kommer til å gå utover familielivet. Jeg har også et barn som blir berørt av dette. I tillegg til den langsiktige økonomiske risikoen kjenner jeg ikke en sjel på stedet, men "alle andre" vet om eller kjenner alle andre, og det å være uten et eget, selvstendig nettverk er i seg selv ganske vanskelig. Jeg vil være sikker på at familie- og kjærlighetsforholdet er verdt det, med tanke på langsiktig livskvalitet. Anonymous poster hash: 8ed0e...506 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå