Har dere en person dere ikke klarer å glemme helt? Hvorfor?

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste har en slik person, eller flere. Hvorfor er det slik? Er det fordi vi forestiller alt det gode som kunne blitt til? Fordi vi ikke fikk den personen?

Jeg har tenkt på han i over ett år nå og vært betatt selvsagt. Vi møttes på tinder, og var hverandres første "tinderdate", haha. HAn er ikke en sånn typisk kjekk gutt jenter faller, egentlig. Husker jeg tenkte slik første gang, men gud, jeg likte han bedre og bedre. Til slutt hekta på han.

Han studerer på den andre kanten av landet, så det kan ikke bli oss nå i hvert fall. VI treffes de gangene han er på hytta alene… det er så utrolig sårt for meg.

I dag våknet jeg med to drømmer om han. Den ene gikk ut på at han ikke svarte meg på meldinger, og var frekk… haha.. Det var faktisk litt jævlig å våkne opp

Utrolig hva kjærligheten kan gjøre… man blir jo faktisk helt gæren.

Anonymous poster hash: 5ed6b...72a

[AnonymBruker]

Jeg har også en sånn. Han er perfekt i mine øyne, men avviste meg. Har vært lei meg i to år nå og tror ikke jeg kommer over han. Eller videre i livet mitt, for den del.

Anonymous poster hash: de3fc...810

[AnonymBruker]

Jeg har også en sånn. Han er perfekt i mine øyne, men avviste meg. Har vært lei meg i to år nå og tror ikke jeg kommer over han. Eller videre i livet mitt, for den del.

Anonymous poster hash: de3fc...810

Trist å høre :/ Hvorfor avviste han deg? :S

Anonymous poster hash: 5ed6b...72a

[AnonymBruker]

Har opptil flere.

Han ene var jeg nok en rebound for, han hadde det ikke lett etter et brudd. Jeg trakk meg tilslutt unna da jeg ikke kunne gjøre noe med hans selvdestruktive adferd og ble nedbrutt av å være vitne til det.

Han andre fikk jeg ikke noe skikkelig avslutning med. Han bor i USA, jeg var hos ham der, måtte hjem en tur og slapp ikke inn igjen. Han nektet å flytte og etter to jævla år døde kontakten ut...

Anonymous poster hash: 9af2e...cec

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg. Han har kjæreste nå. Gikk i klasse med han på ungdomsskolen. Var ikke noe mellom oss da, utenom at jeg synes han var skjønn. Da jeg begynte å videregående flyttet jeg. Reiste av og til "hjem" i helgene med venninner, og da gikk vi ut. Møtte av og til på ham. Jeg ble som en liten 13-åring igjen rundt ham, det var bare noe inni meg som sa at han, han der, han passer jeg sammen med. Han hadde alltid et visst blikk som han sendte meg, så jeg skjønte jo med en gang at det var gjensidig.

Da han begynte å ta kontakt på Facebook ble jeg, dum som jeg er, litt "redd". Trakk meg tilbake. I ettertid tenker jeg at jeg ikke turte å hoppe ut i noe med en person som jeg syntes var så fasinerende. Jeg svarte han alltid, men ble unnvikende. Idiot (meg altså).

Så ja, nå har han kjæreste. Sikkert vært sammen i over ett år nå, ikke helt sikker. Likevel innbiller jeg meg at om jeg skulle møte han på fest, så ville han... likevel være den samme mot meg som før. Slike tanker er litt idiotiske - han har jo kjæreste. Og ville aldri prøvd meg så lenge jeg vet at de er sammen. Kjenner jeg meg selv rett hadde jeg ikke turt det enda det ble slutt mellom de to.

Om jeg ser noen som ligner på ham blir jeg helt fra meg, rød i trynet og fniser som en 14-åring.

Anonymous poster hash: 22d79...f3c

[AnonymBruker]

Jeg har en jeg aldri glemmer. Vi flørtet over en lengre periode, og hadde mitt livs beste kyss med han. Har aldri møtt på noen som kysser like bra. Har ikke sett han på over 10 år, men tenker fortsatt på hva som kunne skjedd om vi møttes. Synd han bor i et annet land.

Anonymous poster hash: 6135d...e2d

[AnonymBruker]

Vet ikke. Kanskje. Men jeg har ihvertfall innsett at jeg har det mye bedre uten å ha den personen som venn. Innimellom er det surt å tenke på, for jeg tror vi kunne vært gode venner. Innimellom føles det bra.

Men måten jeg tenker på dette på, er at det rett og slett var et nødvendig offer som jeg måtte gjøre for å innse en ting eller to. Eller for å rett og slett skjønne hvordan jeg skal leve livet mitt! Så personen har jo uansett hatt en funksjon. Klart, det er kjipt å miste en venn, men med tiden så tror jeg at jeg vil innse at det som jeg kan oppnå uten denne personen er mye viktigere, større og bedre enn å fortsette å ha personen som venn. Ut av noe dårlig, kommer det noe bra, noe enda bedre.

Anonymous poster hash: 64c94...9ce

[AnonymBruker]

Jeg har en.. Grunnen til at jeg ikke klarer å slutte å tenke på han er fordi jeg er redd det skal gå skikkelig galt med han. Jeg har en veldig dårlig følelse angående han. Så selv om jeg ikke ønsker noe forhold med han eller lignende og helt klar ser hvorfor det aldri hadde fungert, så klarer jeg ikke å slutte å bry meg.
Men jeg kan ikke kontakte han heller, så jeg må bare håpe at ting går bra. Og at han en dag sender en melding om at han har det bra. Selv om jeg tviler sterkt på at det skjer.

Anonymous poster hash: 81db0...63f

[AnonymBruker]

Njet-ser ikke vitsen.

Anonymous poster hash: 742fe...385

[AnonymBruker]

Felles for alle disse relasjonene, er at ingen av oss ble sammen med disse guttene/jenta… Ufattelig vondt, egentlig. Jeg ønsker han av hele mitt hjertet. Vi er jo i begynnelsen av 20-årene, og jeg mistenker han egentlig er litt umoden for forhold.

Anonymous poster hash: 5ed6b...72a

[AnonymBruker]

"In every gilrs life; there's a boy she'll never forget and a summer where it all began."

Jeg hadde en fantastisk sommer i tennårene. En sommer som besto av meg og en gutt som behandlet meg som om jeg var alt i livet hans. Det var den første kjærligheten, men den endte brutalt med kjærlighetssorg og svik. Vi fant tonen igjen noen år senere, men det endte som første gangen, med et knust hjerte. Jeg har skjønt at jeg aldri vil være bra nok for han

Anonymous poster hash: 69abc...490

[Gjest Peanut]

Jeg har og. :3

Jeg var på Svalbard i 01 sammen med min daværende kjæreste og mine foreldre, og på en tur til Barentsburg så kom moren min og jeg i snakk med en nederlender, mens faren min og kjæresten min fløy rundt andre steder. <_< I hvert fall så begynte han nederlenderen å snakke med meg mer og mer og det var klart en stor gnist der og kjemi, og det ble pratet i én time- såå lett å snakke med og ja, alt.

Men det ble med det. Hadde jeg vært singel da derimot så...

Han nederlenderen var høy og mørk og kjekk (med briller)- Ah!

[FruRaeder]

"The one that got away" - The special someone, eller vent? Som oftest lurer vi oss selv. Vi dyrker minnet av den personen, men i praksis er ikke følelsene nødvendigvis like sterke som man trodde.

Jeg har selv en slik, men hver gang vi møtes er sommerfuglene mine helt borte. Alt var/er bare i hodet mitt, men etter en stund uten å ha sett han så finner han veien tilbake til de søte tankene mine. Irriterende.

Endret 23. november 2014 av seductive

[AnonymBruker]

"The one that got away" - The special someone, eller vent? Som oftest lurer vi oss selv. Vi dyrker minnet av den personen, men i praksis er ikke følelsene nødvendigvis like sterke som man trodde.

Jeg har selv en slik, men hver gang vi møtes er sommerfuglene mine helt borte. Alt var/er bare i hodet mitt, men etter en stund uten å ha sett han så finner han veien tilbake til de søte tankene mine. Irriterende.

Hvorfor kan dere ikke ta det til et nytt nivå dersom dere treffes flere ganger?

Anonymous poster hash: 5ed6b...72a

[AnonymBruker]

Åh ja. Møtte en i London som bodde der, vi var sammen hver kveld og hadde det så bra, var som tatt ut av en romantisk film. Satt og klinte hver kveld i ei sidegate ved hotellet jeg bodde på før vi gikk hvert til vårt. Fantaserer fortsatt om hvordan det ville vært i senga med han.

Anonymous poster hash: cf8dc...c80

[AnonymBruker]

Trist å høre :/ Hvorfor avviste han deg? :S

Anonymous poster hash: 5ed6b...72a

Vi datet og plutselig ga han meg bare ei kald skulder. Så jeg vet ikke...

"The one that got away" - The special someone, eller vent? Som oftest lurer vi oss selv. Vi dyrker minnet av den personen, men i praksis er ikke følelsene nødvendigvis like sterke som man trodde.

Jeg har selv en slik, men hver gang vi møtes er sommerfuglene mine helt borte. Alt var/er bare i hodet mitt, men etter en stund uten å ha sett han så finner han veien tilbake til de søte tankene mine. Irriterende.

Takk, dette hjalp litt å tenke på.

Anonymous poster hash: de3fc...810

[AnonymBruker]

Ja, det har jeg. Dessverre passer ikke mitt liv med hans - han er skilt, har to barn, er 15 år eldre enn meg. Jeg har ingen barn, ingen forpliktelser overhodet.

Likevel sitter han som stuck i hodet mitt...... Det har han gjort i 2 år nå.

Anonymous poster hash: 704c9...da9

[Meline37]

Jeg tror de fleste har en slik person, eller flere. Hvorfor er det slik? Er det fordi vi forestiller alt det gode som kunne blitt til? Fordi vi ikke fikk den personen?

Jeg har tenkt på han i over ett år nå og vært betatt selvsagt. Vi møttes på tinder, og var hverandres første "tinderdate", haha. HAn er ikke en sånn typisk kjekk gutt jenter faller, egentlig. Husker jeg tenkte slik første gang, men gud, jeg likte han bedre og bedre. Til slutt hekta på han.

Han studerer på den andre kanten av landet, så det kan ikke bli oss nå i hvert fall. VI treffes de gangene han er på hytta alene det er så utrolig sårt for meg.

I dag våknet jeg med to drømmer om han. Den ene gikk ut på at han ikke svarte meg på meldinger, og var frekk haha.. Det var faktisk litt jævlig å våkne opp

Utrolig hva kjærligheten kan gjøre man blir jo faktisk helt gæren.

Anonymous poster hash: 5ed6b...72a

Jeg har en sånn. Angrer på at jeg dumpet han. Visste ikke hva jeg gjorde og angrer!!!!.

[majagirl]

Det er litt komisk, men når jeg onanerer og jeg ikke har noe spesielt nytt å tenke på så går jeg 10-15 år tilbake i tid. VGS og tidlige studier når jeg festet mye. Var mange gutter jeg snakket med men som det aldri ble noe mer med.

Senere i livet så har det blitt mer med de jeg treffer og har ikke noe behov for å tenke på de eller ønsker å tenke på de. Så det er egentlig helt nytt materiale eller gammelt grums, gutter jeg møtte de første gangene jeg var på et utested, tidlig studier, fadder uke osv. Mystiske greier.

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn. Angrer på at jeg dumpet han. Visste ikke hva jeg gjorde og angrer!!!!.

Ta kontakt med han da? Eller?

Anonymous poster hash: 5ed6b...72a