koalisjonsregjering/ mindretallsregjering

[AnonymBruker]

Hei. Kan noen hjelpe meg å forstå om den regjeringen vi har nå er en koalisjons eller mindretallsregjering?

Og hvordan kan noe være en mindretallsregjering hvis den samarbeider med andre for å få flertall? Blir det ikke da en koalisjon? Eller er det bare hvis partiene har avtalt på forhånd?

På forhånd takk for hjelp.

Anonymous poster hash: 81af8...1ae

[Druid]

De er begge deler :

http://no.wikipedia.org/wiki/Koalisjonsregjering

[Sir Winston]

En mindretallsregjering er en regjering hvor det (eller de) parti(er) som har regjeringsmakten ikke har flertall i stortinget.

Dersom f.eks. FRP hadde hatt 120 plasser i stortinget (kanskje etter neste valg?), noe som er mer enn halvdelen av 169 medlemmer totalt, ja da er det en flertalls-regjering.

Dersom FPR må danne regjering alene, men bare ha f.eks. 80 plasser, da er det en mindretallsregjering, og da kan den kastes dersom de andre partiene stemmer de ut.

En regjering som består av mer enn ett parti, som f.eks. den nåværende blå regjering, er en koalisjons-regjering.

Samarbeid med støttepartier er vel og bra, men det blir ikke en koalisjons-regjering av det.

[AnonymBruker]

Det er en mindretallskoalisjon, så begge deler. De to utelukker ikke hverandre. "Koalisjon" avhenger av om man er ett eller flere partier i en regjering, mens "mindretallsregjering" innebærer at regjeringen ikke alene har over halvparten av representantene i parlamentet, enten regjeringen består av ett eller flere partier.

Den sittende regjeringen er en koalisjonsregjering fordi den består av mer enn ett parti, det er to partier som har ministre. Disse to partiene har imidlertid ikke flertall sammen, derfor er de også en mindretallsregjering. De må dermed få støtte fra andre partier i hver enkelt sak de skal ha gjennom i Stortinget. Det kan variere fra sak til sak hvilke partier de får støtte av, så de er på ingen måte i "koalisjon" med partiene utenfor egen regjering. Koalisjon bruker man når man sitter i regjering sammen, ikke når man samarbeider i en enkeltsak.

Den rødgrønne regjeringen var en koalisjonsregjering, men den hadde til forskjell fra denne regjeringen flertall. Det går også an å ha mindretallsregjeringer som ikke er koalisjoner (svært mange norske regjeringer etter krigen har vært slike, hvor Ap har vært i mindretall i Stortinget og likevel vært alene i regjering) eller flertallsregjeringer som ikke er koalisjoner (når ett parti får over halvparten av representantene alene).

Anonymous poster hash: b3b95...874

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Forsto det mye bedre nå. Spesielt at det ene ikke utelukker det andre.

Anonymous poster hash: 81af8...1ae

[AnonymBruker]

Så bra. Den typen regjering vi har nå, altså en mindretallskoalisjon, er av naturlige årsaker ansett som den "svakeste" formen for regjering. Først må to ulike partier bli enige innad i regjeringen, og deretter må de gå til andre og bli enige med dem også.

I en flertallskoalisjon foregår de fleste reelle forhandlinger i regjeringskontorene fremfor i Stortinget, for når de først møter opp i Stortinget har de flertall for sitt forslag uansett. I et mindretallsregjering bestående av kun ett parti er den store diskusjonen i Stortinget, siden regjeringspartiet jo ikke har regjeringspartnere å forhandle med før noe kommer til Stortinget. Og når et parti har rent flertall alene, noe som ikke har skjedd i Norge siden 1957 og neppe vil skje med det første heller, kan de ture frem omtrent akkurat slik de vil med unntak av i saker som krever større flertall enn bare rett over halvparten (som grunnlovsendringer).

Man merker forskjellen ved statsbudsjettet, for eksempel. Nå er det nylig lagt frem et (forslag til) statsbudsjett, men det er ikke hugget i stein. Fortsatt må regjeringen få støtte fra noen for å få gjennom budsjettet, så det vil bli noen endringer for å blidgjøre samarbeidspartnerne. Når den rødgrønne (flertalls)regjeringen la frem et statsbudsjett, derimot, hadde de allerede blitt enige seg imellom og kunne i prinsippet bare sende det gjennom. Så statsminister Solberg må først bli enig med resten av regjeringen og deretter med andre partier, mens Stoltenberg kun trengte å bli enig med resten av regjeringen for å være sikker på å få gjennom noe.

Anonymous poster hash: b3b95...874