Gå til innhold

Er du en flink pike?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest supernova_87

Du sier du ble såret, det var utrykket du brukte og det var kun en person og et nick du skrev at du følte deg såret av så da er det jo rimelig av meg å tenke at det var mine meninger som svei?

Uansett, selvsagt er det mange faktorer som er med på å påvirke hvem vi er og hvordan vi er. Tror faktisk at jeg nettopp også har skrevet dette lengre oppe til ab; at noe kan være en forklaring (tror jeg sa det i forbindelse med bitterpikk eksempelet mitt) men ut i fra tråden så synes jeg vel mange fp bruker det som en unnskyldning. Her snakker jeg ikke om deg personlig fordi jeg har kun sett et svar i fra deg der du vet at det karaktertrekk et ditt er negativt og du prøver å gjøre noe med det. Men mange gjør ikke det, før de ligger der med brukket rygg og en sår stolthet av at prosjekt perfekt gjekk til Blokksberg. Her i tråden her ser du mange som sier: ja jeg var det før, før jeg ble utbrent og og lå som en zoombi i 6 måneder.

Barndommen er med, men jeg tror faktisk ( jeg tror dette på bakgrunn av historier fra andre fp) at en kan ha en helt fin normal barndom og bli født inn i en bra familie og fremdeles være FP så barndom forklarer faktisk ikke dette fenomenet fult ut. På lik linje som at noen prøver å gjøre dette til en kjønnskam og at jeg ikke tror dette handler utelukkende om kjønn siden begge kjønn kan være flinke jenter/gutter og siden det overhode ikke rammer meg som er en kvinne og at det på ingen måte er synd i meg siden jeg er født hun kjønn og derfor av den grunn føle at jeg må prestere og være perfekt over hele linjen for det gjør jeg ikke, så tror jeg heller ikke dette bare kommer av barndom.

Jaja! Jeg skjønner at du tenkte det! Det jeg mente med å oppklare var jo nettopp at jeg hadde uttrykkt meg litt dårlig! Og jo, forsåvidt så er det din mening som svir, den om at man velger å være flink pike. Men jeg tror egentlig ikke vi er så utrolig uenige, det gjør det bare litt ekstra vanskelig å diskutere dette når vi ikke har den samme definisjonen eller oppfatningen av hva flink pike-syndromet egentlig er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest supernova_87

Uansett, selvsagt er det mange faktorer som er med på å påvirke hvem vi er og hvordan vi er. Tror faktisk at jeg nettopp også har skrevet dette lengre oppe til ab; at noe kan være en forklaring (tror jeg sa det i forbindelse med bitterpikk eksempelet mitt) men ut i fra tråden så synes jeg vel mange fp bruker det som en unnskyldning. Her snakker jeg ikke om deg personlig fordi jeg har kun sett et svar i fra deg der du vet at det karaktertrekk et ditt er negativt og du prøver å gjøre noe med det. Men mange gjør ikke det, før de ligger der med brukket rygg og en sår stolthet av at prosjekt perfekt gjekk til Blokksberg. Her i tråden her ser du mange som sier: ja jeg var det før, før jeg ble utbrent og og lå som en zoombi i 6 måneder.

Barndommen er med, men jeg tror faktisk ( jeg tror dette på bakgrunn av historier fra andre fp) at en kan ha en helt fin normal barndom og bli født inn i en bra familie og fremdeles være FP så barndom forklarer faktisk ikke dette fenomenet fult ut. På lik linje som at noen prøver å gjøre dette til en kjønnskam og at jeg ikke tror dette handler utelukkende om kjønn siden begge kjønn kan være flinke jenter/gutter og siden det overhode ikke rammer meg som er en kvinne og at det på ingen måte er synd i meg siden jeg er født hun kjønn og derfor av den grunn føle at jeg må prestere og være perfekt over hele linjen for det gjør jeg ikke, så tror jeg heller ikke dette bare kommer av barndom.

Jeg vet ikke. Kanskje jeg er litt enig med deg at flinke piker som er godt voksne burde visst bedre ... At man burde sett at man levde over evne før man gikk på en smell. Men jeg tror at mange bare kjører og kjører og kjører uten å stoppe for å tenke på om det de gjør er rett eller feil, og nettopp derfor så må det en sånn bom-stopp til for at de skal ta seg tid til å tenke over det. For min del så skjedde denne stoppen mens jeg fremdeles var ung, og for meg så er det en tydelig korrelasjon mellom min oppvekst og hvordan flink pike-syndromet påvirker meg. Men det at du skriver at mange med normal barndom opplever å ha flink pike-syndromet likevel det er ganske interessant i grunn. Jeg har tenkt at det har med oppvekst å gjøre, siden det er sånn det er med meg, og de jeg kjenner til. Men dersom det ikke har med oppvekst å gjøre, hva har det med da å gjøre? Jeg er av den oppfatning at alle ting har en forklaring.

Er det biologisk? Eller er det noe med dagens samfunn som gjør at flere mennesker blir flink pike?

Jeg skrev om forskjellen mellom suksessrik og flink pike. Og jeg skrev helt i begynnelsen at flinke dyktige mennesker vet å si nei, jeg skriver også her at forskjell mellom flink pike og suksessrike mennesker er at de vet å deligere, de vet å prioritere. Fp kan/ klarer ikke det og derfor av den grunn vil de for min del ikke være suksessrik heller. Alle må si nei til noe/noen og suksessrike mennesker vet at det å få noe til koster, men det koster ikke liv og sykdom som jo er resultatet av fp syndromet.

Jeg skjønner.

Jeg merker nå at jeg i grunn ser på flink pike-syndromet på samme måte som ... alkoholisme (det er et dårlig eksempel men det eneste jeg kom på). Man har gjerne vært nykter i 17 år, men man kaller seg fremdeles for en alkoholiker. På samme måte tenker jeg om flinke piker, jeg tror de kan være suksessrike, nettopp fordi de har jobbet med og gått vekk i fra å leve ut den flinke piken, men de er fremdeles en flink pike i bunn. Men at det kanskje handler om en grunnleggende tilbøyelighet til å tenke og være på en spesiell måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja! Jeg skjønner at du tenkte det! Det jeg mente med å oppklare var jo nettopp at jeg hadde uttrykkt meg litt dårlig! Og jo, forsåvidt så er det din mening som svir, den om at man velger å være flink pike. Men jeg tror egentlig ikke vi er så utrolig uenige, det gjør det bare litt ekstra vanskelig å diskutere dette når vi ikke har den samme definisjonen eller oppfatningen av hva flink pike-syndromet egentlig er.

Ja jeg tror at en velger det, det er ingen psykriatisk diagnose på linje med depresjon eller psykose. Jeg har skrevet at jeg sammenligner fp syndromet med å være lat ( selvsagt er det to forskjellige ting, men jeg tror de fleste klarer å forstå hva jeg vil frem til).

Noen er uenig med meg og noen er enig men det er nå mine tanker. Men som du også skriver at det finnes vel like mange definisjoner på dette som folk i tråden og flere til,

Du skriver at det er en sykelig trang til å please andre og ut ifra det så tenker jeg at da bør en skaffe seg hjelp i psykiatrien lenge før en er begynt i arbeidslivet.

Men bortsett fra valg og ikke valg og at barndom kan ha en forklaring men kommer aldri til å bli en unnskyld på hvorfor en velger å forsette med å leve livet sitt på en slik måte tror jeg ikke vi er så altfor langt unna hverandre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest supernova_87

Ja jeg tror at en velger det, det er ingen psykriatisk diagnose på linje med depresjon eller psykose. Jeg har skrevet at jeg sammenligner fp syndromet med å være lat ( selvsagt er det to forskjellige ting, men jeg tror de fleste klarer å forstå hva jeg vil frem til).

Noen er uenig med meg og noen er enig men det er nå mine tanker. Men som du også skriver at det finnes vel like mange definisjoner på dette som folk i tråden og flere til,

Du skriver at det er en sykelig trang til å please andre og ut ifra det så tenker jeg at da bør en skaffe seg hjelp i psykiatrien lenge før en er begynt i arbeidslivet.

Men bortsett fra valg og ikke valg og at barndom kan ha en forklaring men kommer aldri til å bli en unnskyld på hvorfor en velger å forsette med å leve livet sitt på en slik måte tror jeg ikke vi er så altfor langt unna hverandre

Men jeg mener jo heller ikke at man kan bruke barndom som en unnskyldning på at man velger å fortsette å leve livet sitt på en slik måte. Dersom man er oppmerksom på det så burde man ta tak.

Det jeg tenker er kanskje at man ja burde hatt hjelp i psykiatrien for å lære vekk flink pike-syndromet, men flink pike-syndromet hindrer man i nettopp å oppsøke hjelp.

Men dada, når man er i behandling, er ikke det nok? Når man vet om det og prøver å velge annerledes, det kan jo ta år, men dersom man er på vei, er ikke det bra nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke. Kanskje jeg er litt enig med deg at flinke piker som er godt voksne burde visst bedre ... At man burde sett at man levde over evne før man gikk på en smell. Men jeg tror at mange bare kjører og kjører og kjører uten å stoppe for å tenke på om det de gjør er rett eller feil, og nettopp derfor så må det en sånn bom-stopp til for at de skal ta seg tid til å tenke over det. For min del så skjedde denne stoppen mens jeg fremdeles var ung, og for meg så er det en tydelig korrelasjon mellom min oppvekst og hvordan flink pike-syndromet påvirker meg. Men det at du skriver at mange med normal barndom opplever å ha flink pike-syndromet likevel det er ganske interessant i grunn. Jeg har tenkt at det har med oppvekst å gjøre, siden det er sånn det er med meg, og de jeg kjenner til. Men dersom det ikke har med oppvekst å gjøre, hva har det med da å gjøre? Jeg er av den oppfatning at alle ting har en forklaring.

Er det biologisk? Eller er det noe med dagens samfunn som gjør at flere mennesker blir flink pike?

Jeg skjønner.

Jeg merker nå at jeg i grunn ser på flink pike-syndromet på samme måte som ... alkoholisme (det er et dårlig eksempel men det eneste jeg kom på). Man har gjerne vært nykter i 17 år, men man kaller seg fremdeles for en alkoholiker. På samme måte tenker jeg om flinke piker, jeg tror de kan være suksessrike, nettopp fordi de har jobbet med og gått vekk i fra å leve ut den flinke piken, men de er fremdeles en flink pike i bunn. Men at det kanskje handler om en grunnleggende tilbøyelighet til å tenke og være på en spesiell måte.

Her var det veldig mange interessante spm og gode filosofiske tanker. Jeg tenker at jeg har veldig lyst til å svare på en god måte, på en god måte må jeg ærlig innrømme at ikke er på en gjennomknust smartphone hvor tastene går alt for tregt i forhold til tankene mine som vil ut :)

Mye av det du skriver har jeg tenkt på selv i forhold til nære personer som definitivt er sin verste fiende med å være FP og mye generelt.

Tar det i måren med ønske om en god natt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du er inne på noe vesentlig og viktig her. Jeg tror ikke flink pike er ikke bare et karaktertrekk på linje med latskap (bare for å bruke det eksempelet) som tidligere nevnt her, men noe som stikker dypere psykisk og av og til (eller kanske ofte) kan komme av andre problemer i forhold til prestasjonsangs, frykt for å mislykkes, mindreverdighetsfølelse osv. For å kompensere for dette går man inn i rollen som flink pike, men det fører til nye problemer igjen.. Derfor er det heller ikke bare å legge det fra seg og bare å bestemme seg for å si nei, roe ned, delta på mindre, si seg ferdig og fornøyd. Man må jobbe med de probelemene som har ledet en inn på flink pike veien i førsteomgang, samtidig om man jobber med de probelemene flink pike har ledet til.. Med andre ord mener jeg det ikke er bare, bare.

Men som også nevnt tidligere er det ikke noen fastsatt definisjon av hva flink pike innebærer. Det er heller ingen offisiell diagnose, så det blir litt opp til hver av oss hva vi mener det er og kommer av.

Det jeg har uthevet er det som har vært kjennetegn på de jentene jeg kjenner som har gått på en smell. De er flinke, dyktige i jobben sin men det nytter ikke å fortelle dem det fordi de har noe inni seg som forteller dem at de aldri er bra nok. De klarer ikke å slippe ting, og det gnager og gnager i dem.

Folk har forskjellig arbeidskapasitet, noen utnytter sin kapasitet bedre enn andre. Jeg har fått høre at jeg har sånn snill-pike-syndrom, men som jeg sier så ville jeg ha vært utbrent for mange år siden hvis det hadde vært tilfelle. Jeg har stor arbeidskapasitet, liker meg når det er mye å gjøre, blir ikke så lett stresset, liker ikke å gjøre feil men det er ingen tragedie om jeg gjør feil. Og der ligger noe av forskjellen mellom meg og en flink pike tror jeg, jeg blir ikke ødelagt av de små feilene jeg gjør. Jeg ergrer meg litt og så går jeg videre og passer på å ikke gjøre feilen en gang til. En snill pike, de jeg har vært borti, de gnager og gnager og gnager på dette, det blir et nederlag og de blir livredde for å gjøre flere feil. Det nytter ikke å fortelle dem at det ikke er en farlig feil eller at de fleste feil er det mulig å rette opp. I hele tatt er det vanskelig å gi skryt til flinke jenter for de tror ikke på det, du kan gi dem ros gang på gang men det eneste de tar til seg er hvis du en gang må fortelle dem noe de har misforstått. Jeg er sjelden eller aldri syk, men det er lov å være syk når det er nødvendig. De flinke jentene er også sjelden syke, inntil de går på smellen, er min erfaring med de "flinke jentene" jeg har opplevd.

Det må være vondt å ha det på den måten, og jeg tror de trenger hjelp av profesjonelle for å få løst det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, kravene en setter til seg selv er faktisk justerbare. Men den indre stemmen som stresser deg og aldri klarer å slappe av skrur seg ikke bare av fordi du er oppmerksom på at den er feil. Det er derfor jeg skriver at jeg ser på flink pike-syndromet som en sykelig opptatthet av å være god nok. Selvsagt er det dumt dersom mennesker ser at måten de er på er skadelig for seg selv, de rundt (i form at de er som du sier slitsomme å være med) og samfunnet (i form av at de blir syke og uføre) og likevel fortsetter på samme måte, men dersom folk ser at en forandring må til og er på vei burde ikke det være godt nok? Er det så grusomt at noen mennesker må slite med hvem oppveksten har formet dem til, og bruke tid på å forandre utgangspunktet til noe som er mer "samfunnsnyttig" og sunnere for seg selv? (Og når jeg skriver godt nok, så mener jeg ikke selv at det ikke er godt nok, men jeg opplever det som at du klandrer mennesker med flink pike-sydromet for å ikke gjøre nok for å forandre seg selv.)

Er enig i det jeg har uthevet. De jentene jeg har kjent, som kolleger eller venner, har hatt den stressende stemmen i hodet. Den stemmen som lurer på om det de gjør er bra nok, for de føler ofte selv at de ikke leverer bra nok. Jeg føler ikke at det handler om hvor mye hver enkelt klarer å gjøre, men hvordan de føler at de presterer. De tror gjerne ikke på den rosen som andre gir dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koster ikke flinke piker staten og samfunnet fryktelig mange penger i det de sliter seg ut på jobb, sykemelder seg idet de klasker i veggen? Ingen av oss lever i en boble der deres personlighet og karaktertrekk isoleres fra andre, valget dere tar i det dere fortsetter å være flink piker og sliter dere ut fordi dere har en skrudd tanke om at dere er superkvinner skader andre mennesker .Selvsagt gjør de det. Flink pike inneholder mange ting enkelte av de tingene kan plage og skade andre.

Og som sagt forskjellene på oppveksten mellom gutter og jenter var da tross alt mye flere før, men da burde det vel også ha vært mange flere flinke piker før som ble syk av det de påførte seg, men alt viser jo på det motsatte.

Aben du siterer sier nettopp at hun er klar over at de flinke piker som blir syke koster staten penger, men at hun snakker om konseptet flink pike.

Vedrørende skade og plage andre: Ja, det kan skade omgivelsene og sikkert være en stor belastning for nære at personer er "flinke piker", særlig når det bikker over og de blir syke. Det blir som all annen sykdom og psykiske problemer. Ikke at det er en unnskyldning, men det er jo ikke med vilje at de skader sine omgivelser.

Til det siste: Du linket en kronikk som tar opp dobbel og trippelbyrde. Dobbel/trippelbyrde kan være en av årsakene til at det er flere "flinke piker" nå enn tidligere. Hvis det faktisk er tilfelle at det er flere "flinke piker" nå enn tidligere. Jeg regner med at som med så mye annet, var det kanskje ikke noe som ble snakket særlig om og i hvert fall ble det ikke frontet i media.

Jeg syns generelt du stiller det opp alt for enkelt. De kan bare slutte å være flink pike, ta seg sammen, velge annerledes osv. Hvis det hadde vært så enkelt tror jeg de fleste hadde gjort nettopp det: stått opp og oppført seg annerledes, tatt et annet valg med det samme. De fleste opplever det vel som en belastning, og i hvert fall når de blir syke av flink pike: Hvis det hadde vært så enkelt at de bare kunne ta et valg om å slutte, og ha det helt fint med det, uten problemer og nag, tror du ikke de fleste hadde tatt det valget da?

Jeg tror ikke det er så enkelt som at det er noe man bare kan slutte å være, velge å tenke annerledes osv, og syns det er litt merkelig at du mener det.

Endret av Evans
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har uthevet er det som har vært kjennetegn på de jentene jeg kjenner som har gått på en smell. De er flinke, dyktige i jobben sin men det nytter ikke å fortelle dem det fordi de har noe inni seg som forteller dem at de aldri er bra nok. De klarer ikke å slippe ting, og det gnager og gnager i dem.

Det må være vondt å ha det på den måten, og jeg tror de trenger hjelp av profesjonelle for å få løst det.

Jeg tror også det er noe i det. Jeg tror ikke at det kommer av ingenting: jeg tror det ligger noe bak, og at det er en årsak til at enkelte blir flinke piker. Men så kan det sikkert også være som feks enkelte deprimerte: noen er det, helt uten at det er noen årsak i omgivelsene deres som skulle tilsi at de blir deprimerte. Noen er kanskje bare flink piker fra "naturens side" /(født sånn?), uten at det ligger noe ubearbeidet bak det, men det trenger ikke å bety at de har det noe enklere enn andre flinke piker igjen.

Også er det de som bare har enorm arbeidskapasitet, som du nevner, og ikke har noen problemer med det. Og de vil jeg ikke si er flinke piker, de er bare flinke og har stor arbeidskapasitet og har det fint med seg selv og arbeidet sitt :)

Endret av Evans
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest supernova_87

Her var det veldig mange interessante spm og gode filosofiske tanker. Jeg tenker at jeg har veldig lyst til å svare på en god måte, på en god måte må jeg ærlig innrømme at ikke er på en gjennomknust smartphone hvor tastene går alt for tregt i forhold til tankene mine som vil ut :)

Mye av det du skriver har jeg tenkt på selv i forhold til nære personer som definitivt er sin verste fiende med å være FP og mye generelt.

Tar det i måren med ønske om en god natt :)

Tenkte kanskje denne filmen kunne være interessant for deg:

Jeg syntes det, og da jeg så den i dag kom jeg til å tenke på denne diskusjonen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Går på helsa løs i lengden".. Her er vi inne på noe vi er enige om begge to.

Du er bevist på din fp før hun får forvandlet seg til " jeg ligger å spyr ut stresshormoner og klarer ikke komme på jobb fordi jeg har hatt hjerteinfarkt og ligger nå i mitt eget snørr og er sykemeldt i 6 måneder, og jeg føler meg helt jævlig siden jeg er uperfekt og føler meg som en slem slem pike av den grunn." Du er bevist på denne skapningen, mange er ikke det eller velger helt bevist å ikke være det før en selv er blitt sykemeldt. Og det er her jeg mener mange er egoistiske. De vet om at de jobber for mye, de vet om at de rydder et hus som egentlig ikke er rotete eller haster med å rydde, de er med på 1000 ting på fritiden som de vet og føler på at er for mye, de skal ha alt på stell i en "perfekt tilværelse" og de kjenner på at dette i grunn er langt over evne, men de legger ikke om livet sitt før de har nådd stupet.

Mange av de som svarer i denne tråden har sagt at de var fp..før, før de ble brent ut, før de måtte si nei både til seg selv og andre, og det er også her jeg mener at en har faktisk et ansvar på å kjenne på egne grenser. En har ansvaret med å passe på seg selv, klarer en ikke det så bør en og få hjelp.

For 6 år siden siden ble jeg kjent med et fantastisk kvinne menneske, la oss kalle henne "fru turbo", smart, oppegående, morsom og den som bestandig jobbet fra 07 til 22, om ikke på kontoret så hjemme. I tillegg skulle hun se bra ut, hun inviterte til middag, alltid et strøket hjem osv osv (jeg antar du kjenner personligheten til fru turbo uten for mye dikkedarer og detaljer.)

Uansett, jeg ble kjent med hun, glad i hun fordi flotte og gode mennesker har en tendens til at andre blir glad i de.

For et år siden stupte hun, hun lever men pulsen hennes i dag stiger til et så høyt nivå av å gå opp en liten trapp at det er fare for livet hennes, hun har mistet både puls og bevissthet ved flere anledninger. Konstant stress, og det at hun tok over arbeidsoppgaver til sine kollegaer fordi hun ikke hadde lært å si nei fordi hun så desperat ønsket være flink pike, ønske om å tilfredsstille alle rundt hun og ikke minst men viktigst seg selv, gjorde at hun som var frisk som ikke hadde noen sykdommer som ikke sleit med verken vekt eller noe annet fremdeles er sykemeldt et år etterpå i en alder av 40. Jeg tenker at det er litt for ungt til å få en slik nedtur av. Samtidig så unner jeg henne en livstilsendring og måten det skjedde på var den eneste måten det kunne skje på.

Jg tenker også at det kun var hennes egen feil, en trenger ikke være best bestandig. Hun var klar over hvor det bar hen lenge før jeg møtte hun. De fleste fp er faktisk det.

Fru turbo gjekk på autopilot ( på veldig mange arenaer i livet) frem til hun ikke gjekk på noen pilot lengre.

Folk sa det til fru turbo også, Hei ta en Chill pill, ta mindfulness kurs, lær deg yoga, gi f. Blås i å ring til den og den klienten, ta en øl eller vin eller saft men ro deg ned.

Hun valgte å ikke høre på noen verken kroppen sin eller andre som faktisk var glad i hun og ønsket at hun skulle leve et godt og langt liv. Men i dag lytter hun, fordi hun blir nødt til det!

Jeg tror det er en grunn til at kvinner sliter ned dette i langt større grad enn menn, om en ser på kg (som vi begge vet ikke alltid og heldigvis representerer real life)

Men om en ser på kg så ser en også utallige tråder hvor kvinner skal bake 7 kaker til jul, skal ha huset strøkent, være med på 7 vennekvelder i uken, skal være perfekte mødre, perfekte venner, perfekt svigerdatter kollega, arbeidsmaur og ingen skal få lov å si om hun at hun ikke engasjerer seg og er en flittig frue.

I fjor til juletider kunne en lese at kvinner stresset seg så syk av "julestia" at mange valgte å gå til psykolog, da tenker jeg at de trenger psykolog uavhengig av jul eller ei for da er det noe alvorlig galt en plass, når julesjauet blir viktigere enn ens egen helse skurrer det.

Disse holdningene går også igjen IRL og ser på hva som kjennetegner flinke piker og sykdom i arbeidslivet så tror jeg at en vil finne at disse som sliter seg ut, de som aldri finner hvilepulsen, de som blir sykemeldt er de som legger listen alt for høyt for seg selv.

Men bør en ikke da justere forventningene til seg selv da? Før en gjør seg selv syk?

Jeg har visst helt glemt å svare, men jo, det bør man. Man bør selvfølgelig justere forventningene til seg selv. Men det kan være kjempevanskelig. Jeg tror en del ikke har knekt koden i forhold til hvordan man gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at jeg tåler kritikk, jeg tror det er det som får oss som mennesker til å stille spørsmål ved oss selv, og å utvikle oss. Men det at jeg er uenig må vel ikke nødvendigvis bety at jeg ikke tåler det du sier?

Du sier at disse tingene er justerbare og at man må jobbe med seg selv, og det er jeg 100% enig med deg i, og derfor skriver jeg jo også at jeg faktisk jobber med det. Men det er ikke som at de forsvarsmekanismene jeg har laget i løpet av min oppvekst vil forsvinne bare fordi jeg ser at det ikke er hensiktsmessig å ha dem lengre. Og med dette mener jeg ikke å bruke min oppvekst som en unnskyldning, men det er en forklaring. Selv om mennesker sier "sånn og sånn skjedde i min barndom derfor sånn og sånn nå" betyr ikke at man ikke tar ansvar for hvordan realiteten er i dag, det betyr at man forklarer hvorfor det er sånn.

Godt formulert. Var akkurat dette jeg tenkte da jeg leste Skreppamedleppas innlegg, men fant ikke akkurat ordene.

Mange mennesker fraskriver seg ansvar for sine problemer, og nettopp derfor stagnerer de fullstendig. Dersom man har truffet endel slike mennesker og kanskje er forkjemper for at alle skal ta ansvar for sine liv, er det lett å hoppe til konklusjoner når noen beklager seg over sin oppvekst. Selv om vedkommende egentlig bare har foretatt en analyse av hvorfor ting er blitt som de er blitt, vil noen hoppe i strupen på deg og anta at du "bruker" din bakgrunn som unnskyldning. Men realiteten er bare at du har sett på hvorfor ting er som de er, nettopp for å kunne bedre vite hvordan du skal komme deg videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Korrekt skrevet.

Men jeg vil også gå så langt som å si at "flink pike-syndromet", eller at jenter ikke tåler alt presset de legger på seg selv er en bieffekt av "kvinnefrigjøringen". Når man overser det enkle faktum at kvinner IKKE er like flinke til å gi faen, kjøre på og ta risiko som menn, så ender man opp i et slags limbo.

Hør her - menn har generelt mindre selvinnsikt, tar generelt større risiko og tåler generelt større arbeidsmengde (bare se på hvor sykemeldt kvinner er - 70 eller 90% mer eller hva det var for noe). Kvinner er nødt til å hedge seg (økonomisk utrykk for å sikre seg i alle bauger og fronter) ut i fra et biologisk perspektiv. Menn kan tømme og rømme, i mens kvinner er stuck med avkommet..bla bla bla.

Når jenter da har blitt fortalt av priviligerte sosiologfruer fra Frogner med kjempekulturell ballast og rik mann og familiebakgrunn, at de burde bli leger, økonomer, grundere og ingeniører, så tar de på seg en arbeidsmedge og tar en risiko (i mange tilfeller) som kvinner biologisk sett ikke er utrustet til å takle i like stor grad som menn

MERK; I LIKE STOR GRAD SOM MENN..Det betyr altså ikke (må jo alltid påpeke at man må kunne generalisere for å lage et poeng her på kvinneguiden) at INGEN kvinner, eller til og med endel eller en god del takler det. Men flere jenter enn gutter takler det IKKE.

Rådet må vel da derfor være at kvinner burde jekke ned ambisjonsnivået sitt litt. Du kommer nok antakelig ikke til å bli både lege, modell på fritiden, motedesigner med eget "studio" i New York og jetsette mellom legekonferanser i Sveits og moteuka i Paris.

Jeg kjenner ei legedame som er..ja, lege. Hun kjører gammal skoda, bor i rekkehus og liker best å gå tur i den lokale skogen. Altså, hun tar det rimelig rolig. Krevende yrke har hun, men derfor gir hun proporsjonalt mye faen ellers.

Flink pike er bare ett av mange patetiske selvmedlidenhetsmantra for kvinner i dag. Stakkars kvinner ditt og stakkars kvinner datt. Hva var et det nyeste nå? At ei dame hadde sett en pikk på Chatroulette og laget derfor en tegneserie hvor hun gjør narr av menns små pikker og at hun blir sex-trakassert på et nettsted som i stor grad handler om sex? Eller var det Tinder? Jeg går i surr med alle disse ungdommelige og nymotens mongo-nettjenester.

Liker dette innlegget.

Nysgjerrig på hva du mener - generelt - om hvor "satt" personlighet er. Det sies at personlighet er 50% gitt og 50% justerbar, dog noe av sistnevnte er sikkert satt i oppveksten.

Jeg er enig i at mange kvinner rett og slett ikke er utrustet til å ta samme type risiko - men er det din erfaring at noen kvinner klarer å trene seg opp til å gi mer faen?

Jeg er interessert fordi etter å ha bodd i utlandet ser jeg at det er store variasjoner ift. nasjonalitet. Min erfaring er at norske kvinner, til tross for at de er frigjorte og feminister, ofte bryr seg veldig mye om hva andre tenker og synes og ofte er ute og snakker om andre kvinner.

Min roommate er russisk og definitivt 'hardere' enn de fleste nordiske kvinner, og tåler endel mer konfrontasjon, kanskje litt for mye også. Men dette betyr muligens også at noe av dette kan endres ved kultur?

Anonymous poster hash: 4f858...db8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...