Frivillig sølibat - tanker og erfaringer?

[Lillie]

Akkurat pr i dag lever jeg i frivillig sølibat fordi jeg ennå ikke har truffet en jeg liker godt nok til å ha sex med. Eller....jeg har møtt han, men vi er alt for gode venner og har bestemt oss for å ikke ødelegge vennskapet med å ha sex. Så foreløpig avstår jeg til "den rette" dukker opp. Han trenger ikke nødvendigvis være en jeg ser for meg fremtida med, men jeg må like han såpass godt til å ville ha sex med han. Og de mannfolkene synes jeg ikke er lett å finne... Det beste hadde selvsagt vært å finne en jeg får følelser for og som får følelser for meg, for sex med følelser er definitivt best. Men har gitt opp håpet litt nå for tida, så er ikke på aktiv "jakt" etter noen. Savner sex, men klarer meg fint uten en periode.

[AnonymBruker]

 

nei, gir du opp nå kommer du til å angre så vanvittig jævlig mye. jeg kan garantere deg det, for jeg gjorde akkurat som deg da jeg var på din alder, nå er jeg snart 32 og er fortsatt kysseløs jomfru og jeg kan kun fortelle deg at det blir værre - mye værre. ikke minst fordi du når en alder hvor folk ikke er like villig til å "ha det gøy osv", husk dette er 20-årene dine. du er fortsatt i nedre havldel av de, søk opp alle ting som har med sosial dynamikk å gjøre, tren, mediter, les biografer, utvikle deg selv. MEN IKKE GI OPP. jeg lover deg.

Anonymous poster hash: 9f4ea...85f

 

 

Har ikke gitt opp helt ennå altså. Jeg har fortsatt foreldre, som er de eneste jeg vet med sikkerhet bryr seg og er glad i meg. Hadde det ikke vært hadde vurdert å ta kvelden. Høres kanskje brutalt ut. Men jeg kan ikke med god samvittighet gjøre det mot dem. Og dem kommer til å leve noen år til, så må jo finne på noe så klart. Prøver å finne motivasjon til å leve ...

 

Det er bare at den motivasjonen ønsker jeg ikke skal være å "løpe på en tredemølle" for å bli akseptert som et verdig menneske. Ser på meg selv som ubrukelig og overflødig, siden jeg ikke har noe matriale verdier å tilby. Har bare gått lei hele greia og ser ikke verdien av å jobbe hardt for å kanskje få noe igjen tilbake. Jeg er kanskje bar lat, men ingen har overbevist meg at det er verdt å jobbe for.

 

Føler jeg heller ikke går så glipp av mye av 20-årene. Det står jo for det meste i å ta seg en utdannelse på høyskole/universitet, feste og ligge rundt. Ganske overfladisk. Vet ikke om jeg er så veldig interessert i det. Men om man ikke er med på det der, så kan man føle seg ganske utenfor. Det er derfor jeg er litt motvillig til å ta meg en utdannelse, for da blir jeg på en måte presset inn i det. Har en del kompiser som prøver å leve det livet der, og jeg har festet med dem. Eneste fokuset er liksom fitte, fitte, fitte. Sikkert moro for dem som lykkes med det, men jeg er i hvertfall drittlei av å dra på fest hvor alle vet at det er kun én grunn til at folk er der. Da vil jeg heller bruke tiden min til noe annet. Bare finne motivasjonen igjen.

Anonymous poster hash: e508f...490

[AnonymBruker]

 

Har ikke gitt opp helt ennå altså. Jeg har fortsatt foreldre, som er de eneste jeg vet med sikkerhet bryr seg og er glad i meg. Hadde det ikke vært hadde vurdert å ta kvelden. Høres kanskje brutalt ut. Men jeg kan ikke med god samvittighet gjøre det mot dem. Og dem kommer til å leve noen år til, så må jo finne på noe så klart. Prøver å finne motivasjon til å leve ...

 

Det er bare at den motivasjonen ønsker jeg ikke skal være å "løpe på en tredemølle" for å bli akseptert som et verdig menneske. Ser på meg selv som ubrukelig og overflødig, siden jeg ikke har noe matriale verdier å tilby. Har bare gått lei hele greia og ser ikke verdien av å jobbe hardt for å kanskje få noe igjen tilbake. Jeg er kanskje bar lat, men ingen har overbevist meg at det er verdt å jobbe for.

 

Føler jeg heller ikke går så glipp av mye av 20-årene. Det står jo for det meste i å ta seg en utdannelse på høyskole/universitet, feste og ligge rundt. Ganske overfladisk. Vet ikke om jeg er så veldig interessert i det. Men om man ikke er med på det der, så kan man føle seg ganske utenfor. Det er derfor jeg er litt motvillig til å ta meg en utdannelse, for da blir jeg på en måte presset inn i det. Har en del kompiser som prøver å leve det livet der, og jeg har festet med dem. Eneste fokuset er liksom fitte, fitte, fitte. Sikkert moro for dem som lykkes med det, men jeg er i hvertfall drittlei av å dra på fest hvor alle vet at det er kun én grunn til at folk er der. Da vil jeg heller bruke tiden min til noe annet. Bare finne motivasjonen igjen.

Anonymous poster hash: e508f...490

 

det du skriver, er som om jeg skulle skrevet det selv da jeg var like gammel som deg. i dag kunne jeg tenkt meg at noen eldre sa det samme til meg, som jeg sier til deg nå.

 

du skal ikke gjøre disse tingene for noen andres grunner enn deg selv, du skal gjøre disse tingene fordi de får deg til å kjenne deg i live, og du har faktisk fått denne sjansen i livet, det er faktisk en gave.

men det gjelder å utnytte ungdommen sin også, til det fulleste.

for jeg kan love deg én ting, men den holdningen du har nå, så ender du opp der jeg er nå. og det vil du virkelig ikke. det blir ikke bedre, det blir bare værre.

 

særlig når de rundt deg begynner å få barn, du blir invitert med i bryllup, eller de rundt deg forteller om sine erobringer, sine seksuelle eskapader og eksperimenteringer, og du sitter der og har ikke holdt noen i hånda romantisk, aldri kysset noen, og det nærmeste du var fysisk kontakt med noen var da du satt på bussen og noen satte seg ved siden av deg.

 

det blir værre, fordi om du skulle fortelle om det til noen i det virkelige liv, så vil kvinner ikke ha noe med deg å gjøre. ikke bare på romantiske og seksuelle områder, men også vennskapelig, fordi de innerste inne frykter at du skulle forelske deg i de og tror at du tror at de skal "fiske" deg.

menn vil gjøre narr, men det er jo ikke så ille, ikke så ille som at de for alltid vil se på deg som en gutt i sine øyne, ikke en mann. ingen menn vil se på deg som sin likestilte, og du vil også her bli ekskludert.

 

tjueårene handler ikke bare om å få seg en utdannelse, i de fleste tilfeller som ikke innebærer realfag og noen andre utvalgte fag, så er ofte en utdannelse bare en hindring. men du er nå i din peak sexual condition, og jeg kan garantere deg. jeg kan virkelig LOVE deg, at gjør du ikke noe med dette nå som du er 24, så vil din fremtidige jeg, hate den 24-åringen over alt på jord.

Anonymous poster hash: 9f4ea...85f

[AnonymBruker]

Ja jeg gikk i frivillig sølibat først i 2 år en gang - mest for å rydde opp i meg selv, få balanse i meg og ikke bli så såret og ustabil som jeg kunne bli når jeg hadde en partner eller noen jeg likte.

Sølibatet gikk helt fint savnet ikke sex i det hele tatt og fikk det mye bedre med meg selv! Onanerte litt innimellom men ikke ofte

Nå har jeg vært på nytt i frivillig sølibat i ett år (ingen onanering heller), fordi jeg har en innstilling om at sex skal være spesielt og som du så fint selv sier det "ikke bare mellom to kropper men mellom to mennesker". Det har ingenting med Gud å gjøre for min del men mere den mellommenneskelige connectionen som jeg vil at skal være helt spesiell, og at jeg kan være sikker på at jeg ikke blir brukt og såret. Vurderer faktisk nå  å ikke ha sex helt til jeg har giftet meg for det er en vakker gave det med å kunne gi seg bort så "ren" på en måte.

Kvinne 29

Anonymous poster hash: ddd8c...4a0

[AnonymBruker]

Mann 34, frivillig sølibat. Jeg har alltid vært slik at jeg ønsker å være i forhold før sex blir aktuelt og jeg har derfor ikke benyttet meg av sjanser til ons og lignende relasjoner. Har hatt en del bra sex i de forholdene jeg har vært i, og sex er noe som hører hjemme i forhold for min del, slik har det faktisk vært siden det første forholdet jeg hadde. 

 

Likevel ser jeg jo også at det ikke er ensidig positivt. Det har gått lenge mellom forholdene for min del, ofte flere år mellom dem, og det blir jo ganske lange perioder uten sex når man har begrenset seg til å bare ha det i forhold. Det er egentlig ikke et stort problem i seg selv da jeg fint kan ha solosex også, men jeg skal jo innrømme at jeg savner heftig sex nå og da. Dessuten handler det også om nærhet til et annet menneske, noe man jo ikke får når man ordner seg selv. For det andre løper man en større risiko for å fremstå som litt "klønete" i senga ved neste korsvei. Man glemmer aldri å sykle, men ferdighetene vil jo raskt kunne bli litt rustne slik at man fremstår som helt uerfaren med en ny kvinne, og med dagens krav så vil det potensielt være en bakdel, og man trenger litt tid for å komme helt inn i det igjen når man treffer ei ny. Om hun er av kaliberet som har mange beilere etter seg, så vil man raskt kunne havne lenger bak i køen enn om man fremstår som flinkere i senga fra første stund. 

 

Så alt i alt, så er det jo et valg som helt annet. Det har spart meg for en del skuffelser og useriøse relasjoner jeg uansett ikke hadde vært interessert i å forfølge videre, men sånn i retrospekt så har kostnadssiden også vært stor, så det er ikke et valg jeg ubetinget er fornøyd med, og tar meg selv i å tenke at jeg sannsynligvis har gått glipp av mange opplevelser jeg ellers ville hatt. Får vel kanskje begynne å se meg etter en pulevenn, før det er for sent. Da slipper jeg i det minste de aller mest useriøse relasjonene (ons). 

Anonymous poster hash: dc252...9ce

[AnonymBruker]

 

det du skriver, er som om jeg skulle skrevet det selv da jeg var like gammel som deg. i dag kunne jeg tenkt meg at noen eldre sa det samme til meg, som jeg sier til deg nå.

 

du skal ikke gjøre disse tingene for noen andres grunner enn deg selv, du skal gjøre disse tingene fordi de får deg til å kjenne deg i live, og du har faktisk fått denne sjansen i livet, det er faktisk en gave.

men det gjelder å utnytte ungdommen sin også, til det fulleste.

for jeg kan love deg én ting, men den holdningen du har nå, så ender du opp der jeg er nå. og det vil du virkelig ikke. det blir ikke bedre, det blir bare værre.

 

særlig når de rundt deg begynner å få barn, du blir invitert med i bryllup, eller de rundt deg forteller om sine erobringer, sine seksuelle eskapader og eksperimenteringer, og du sitter der og har ikke holdt noen i hånda romantisk, aldri kysset noen, og det nærmeste du var fysisk kontakt med noen var da du satt på bussen og noen satte seg ved siden av deg.

 

det blir værre, fordi om du skulle fortelle om det til noen i det virkelige liv, så vil kvinner ikke ha noe med deg å gjøre. ikke bare på romantiske og seksuelle områder, men også vennskapelig, fordi de innerste inne frykter at du skulle forelske deg i de og tror at du tror at de skal "fiske" deg.

menn vil gjøre narr, men det er jo ikke så ille, ikke så ille som at de for alltid vil se på deg som en gutt i sine øyne, ikke en mann. ingen menn vil se på deg som sin likestilte, og du vil også her bli ekskludert.

 

tjueårene handler ikke bare om å få seg en utdannelse, i de fleste tilfeller som ikke innebærer realfag og noen andre utvalgte fag, så er ofte en utdannelse bare en hindring. men du er nå i din peak sexual condition, og jeg kan garantere deg. jeg kan virkelig LOVE deg, at gjør du ikke noe med dette nå som du er 24, så vil din fremtidige jeg, hate den 24-åringen over alt på jord.

Anonymous poster hash: 9f4ea...85f

 

 

Jeg selv er ikke veldig positiv med tanke på fremtidsutsikter sånn uansett, men det er noe jeg jobber med.

 

Sjansen til å dyppe kuken er ikke det eneste livet byr på. Er mye annet der ute ... Og det at menn i 30-årsalderen med familie og barn som ekskluderer deg fra klubben kommer vel kanskje av hvilken livssituasjon dem er i og må bruke mer tid på familien enn å henge med kompiser. At dem ser ned på deg fordi du ikke er som dem, ja ja. Er vel heller ikke alle som gjør det? Har jobbet i et mannsdominert arbeidsmiljø hvor middelaldrende menn med og uten familie har felles sosial omgang. Uansett de med familie sitter med mye ansvar, som du med uten familie slipper. Det fordeler og ulemper på begge sider. Det er ikke svart/hvitt.

 

Ganske sikker på at familielivet ikke er noen dans på roser heller og mange av disse mennene ender opp bitre uansett etter en evt. skillsmisse. Nå kan vi jo ikke forutsi hvordan det vil se ut i fremtiden, men bare se på nettet hvor mange bitre menn som sutrer og klager på div. forum/blogger.

 

At jenter ikke kommer til å ville ha noe med meg å gjøre, sånn er det allerede nå. Men jeg skjønner dem godt, da jeg kjenner meg selv. Jenter har standarder for hvilke menn de ser på som akseptable. Jeg er ikke innenfor der, men det er min egen skyld. Det er noe jeg kan jobbe med, eller gi faen. Hvis grunnen til å jobbe for det kun er for å få dyppan, da vet jeg ikke om alt slitet er verdt det altså.

 

Er faktisk ikke ukyssa da, men alt annet. hehe

Anonymous poster hash: e508f...490

[Gjest Løvemunn]

 

Kvinne på 35 år her. Har kjæreste, men er fysisk jomfru (mer om det snart). Jeg vil bare først si noen generell ting til alle som er jomfru eller som er i sølibat:

 

 

Uansett om man er mann eller kvinne, hetro, homo, bifil eller hva som helst og man fortsatt er jomfru etter fylte 25+ år - bær det med stolthet - å ha "holdt seg" (uansett om det er frivillig eller ikke) det er en form for egenskap som er sjeldent i Vesten nå i 2015! Vil du kalle deg "overmenneske" så kan du det med rette. "Overmenneske" skriver jeg på litt spøk, men det er også seriøst ment; i dagens samfunn oppfordres man til seksuell oppførsel og seksualisert utseende fra man er 15 år, og å stå i mot dette ekstreme presset, det er overmennskelig. Det er beundringsverdig!

Samfunnet nå i 2015 har blitt helt SYKT. Det er blitt normalisert at BARN på 13-15 år debuterer seksuelt. Det å være jomfru når man er 20+ år har blitt sett på som noe "flaut", noe "misykket". Bare 50 år tilbake i tid så var det helt motsatt spesielt for kvinner - kvinnene som hadde hatt sex før ekteskapet ble stemplet som de mislykkede, de kvinnene var de "brukte", de hadde "falt i ulykken"... Bare tenk på "Downton Abbey", selv menns jomfrudom der ble sett som noe edelt på den tiden... Jeg skulle ikke ønske å spole samfunnet tilbake til den tiden, men jeg skulle ønsker at man i 2015 kan se det edle ved å være jomfru, eller ved å ta "frivillig sølibat".

Jeg er verken veldig kristen eller prippen, men jeg syns det er sykt at det nå i 2015 er normalt å ha one-night-stands hvor man bytter 10 minutter med fysisk nytelse mot en stor del av verdigheten sin, man gir en fremmed en del av sin kropp, men også en del av sin sjel/personlighet...selv om mange lurer seg selv til å tro at det er 100% overfladisk og følelsesløs sex, så er det umulig å ha følsesløs sex. (Dette det vært mulig, så hadde det vært enda flere prostituerte enn hva det er i dag...)

Jeg gidder ikke å være så politisk korrekt at jeg skal late som om jenter kan være like ville seksuelt som gutter og "get away with it"...for sånn er verken samfunnet eller kvinner psyke laget. Faktisk. De ekstreme feministene gjør andre kvinner en "bjørnetjeneste" (en falsk tjeneste) ved å få jenter til å tro at de kan "ha seg med hvem som helst" på samme måte som en gutt/mann kan, og at det å kle seg ekstremt lettkledt/"horete" og å spille på sex, kle seg som Kim kardashian, Beyoncé Knowles, Rihanna gjør de "mektige", sterke og suksessfulle... Epic fail (men de innser det ikke selv...) Så klart kan jenter som har vært horete i ungdommen komme seg opp og frem, f.eks Mette-Marit, men fortsatt henger det mye "skittent" på Mette-Marits rykte, hun kommer aldri til å bli 100% akseptert blant de kongelige som kommer fra virkelige noble familier, ei heller kan hun bli helt stueren for normale folk med høy utdanning, høy sosial intelligens og god moral.

Jenter på 14-18 år som har mange one-night-stands og og 10+ partnere og gjerne et barn, før de finner seg mannen de ønsker å gifte seg med, det er ikke et spørsmål OM de vil angre. For de vil de... Det er et spørsmål om hvor stor angeren blir og hvor store konsekvenser det får for dem (psykiske ettervirkninger, ødelagt rykte, psykiske traumer og PSD som følge av aborter, følelsen å ha blitt "brukt" av gutter...når de om noen år innser at dem kun har ble brukt som tømme-dukke på 90% av de one-night-standsene de hadde...) I årene som kommer er jeg sikker på at det blir mer og mer fokus på de negative ettervirkningene av den seksualiserte kulturen tenåringer vokser opp i nå, mest for jenter, men også for gutter (seksuelle overførbare sykdommer, og ikke minst i form av barnebidrag som jo faller på mennene og guttene som uplanlagt ble fedre i ung alder).

Om meg selv:

Kvinne på 35 år her. Jeg har hatt 2 seriøse forhold bak meg, har vært intim med 3 personer, men jeg aldri gått "all the way" (ikke penetrering eller oral sex, så jeg er fysisk sett jomfru). I de første to tilfellene, ville jeg "spare meg" men ikke av religiøse grunner. - Jeg har IKKE vokst opp i et strengt hjem, ikke religøst hjem, men jeg var usikker på mine første kjærester virkelig så på meg som Miss Right for livet, og jeg ønsket ikke å gamble på det med kroppen min som innsats... Noe som var vanskelig for meg, men noe jeg er ekstremt glad for i dag!! (Det ble slutt mellom oss...av andre årsaker enn mangel på sex, haha)

Jeg er slank og ganske pen, har høyere utdanning. Mange har vært forelsket i meg...men å ha et forhold eller å ha sex uten å være forelsket eller uten å kunne se for meg en fremtidig/ekteskap med vedkommende er for meg UTELUKKET. - Jeg ser på meg selv som "mer verdt" enn som så... Hvorfor skal jeg "gi bort" min kropp kun for andres nytelse (og muligens noen minutters egen nytelse), når jeg selv ikke vil få noe EKTE igjen for det i fremtiden (i form av den følelsesmessige positive innvesteringen livslang kjærlighet og romantikk er, og ja, kanskje også den fysiske/økonomiske tryggheten et ekteskap kan gi). Jeg har som de fleste andre også øyeblikk hvor jeg føler for å ha sex; men da kan man ta på seg selv og få orgasme alene. Rett og slett, enkelt og greit, og man har verdigheten i behold etterpå, og man har ikke "sunket i verdi" slik som dem som velger å ha mange one-night-stands faktisk gjør, selv om de prøver å fortelle seg selv det motsatte... ;-)

Jeg er i et forhold nå, vi har vært sammen i noen år. Min kjæreste er VELDIG pen (jeg er kanskje en 5'er på skalaen fra 1-10, men min kjære er 9+..) Av ulike årsaker har vi ikke sex (men mest fordi min kjæreste ble utsatt for seksuelt misbruk i barndommen og har en "sperre"). Det var vanskelig å avstå fra sex i starten...jeg var og ER fortsatt veldig forelsket, men samtidig er det et valg som jeg har vokst på i veldig postiv retning.

Jeg innser nå at det at jeg er en kvinne i midten av 30-årene som fortsatt er fysisk jomfru det er VELDIG UNIKT - noe å være STOLT av og å bære som en usynlig krone på hodet!!

"Always wear your invisible crown" ;-)

 

Anonymous poster hash: 26db9...efc

 

 

Litt off topic, men here goes.

 

Jeg reagerer veldig på dine bastante påstander om negative følelser som oppstår etter sex, til tross for at du aldri har hatt det. Det har nemlig aldri jeg opplevd. Du snakker også om at man ødelegger ryktet sitt ved å ha et aktivt sexliv. Mon tro hvem det er som slenger med leppa om disse 'horene' du så fint kaller oss?

 

Det stemmer ikke at man gir bort en del av kropp og sjel til en sexpartner, jeg kan forsikre deg om at man er et like komplett menneske etter sex med et menneske man liker, enten man er i fast forhold med vedkommende eller ei.

 

Det er flott at du lever godt med valget du har tatt om å avstå fra sex, men vær så snill - kom deg ned fra din høye hest (invisible crown etc) og anerkjenn at vi som velger annerledes slett ikke er ute av stand til å ta gode valg, vi setter simpelthen pris på gleden sex gir oss, både fysisk og mentalt.

 

Hilsen kvinne 30 år

[kgus]

Det kan være vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som er viktig i livet, men jeg ser ikke for meg at "jeg skulle ønske jeg hadde pult mer i 20-årene" er noe mange fornuftige mennesker angrer på i alderdommen.

 

Jeg har vært ganske langt nede følelsesmessig som jomfru i 20-årene jeg og. For min del var det heller det å finne en jobb jeg trives i og passe mengde sosialisering med andre voksne som har gitt meg følelsesmessig suksess, ikke sex.

 

Sånn sett lever jeg vel i en form for frivillig sølibat. Jeg vet ikke hvor vanskelig det er å "få seg noe" på byen da jeg aldri har prøvd. Enten så treffer jeg noen som jeg passer med helt tilfeldig, eller så har jeg det helt fint alene . Selv om jeg syns de fleste damer er veldig tiltrekkende rent fysisk, så frister det virkelig ikke å ha sex med noen jeg ikke kjenner godt.

[so.retro.]

Litt off topic, men here goes.

 

Jeg reagerer veldig på dine bastante påstander om negative følelser som oppstår etter sex, til tross for at du aldri har hatt det. Det har nemlig aldri jeg opplevd. Du snakker også om at man ødelegger ryktet sitt ved å ha et aktivt sexliv. Mon tro hvem det er som slenger med leppa om disse 'horene' du så fint kaller oss?

 

Det stemmer ikke at man gir bort en del av kropp og sjel til en sexpartner, jeg kan forsikre deg om at man er et like komplett menneske etter sex med et menneske man liker, enten man er i fast forhold med vedkommende eller ei.

 

Det er flott at du lever godt med valget du har tatt om å avstå fra sex, men vær så snill - kom deg ned fra din høye hest (invisible crown etc) og anerkjenn at vi som velger annerledes slett ikke er ute av stand til å ta gode valg, vi setter simpelthen pris på gleden sex gir oss, både fysisk og mentalt.

 

Hilsen kvinne 30 år

 

Må si meg enig med deg, Løvemunn. Det er ikke sex´en som er problemet en del av oss sliter med - det er feil fokus. Sex kan være fantastisk under rette omstendigheter, og rette omstendigheter trenger på ingen måte være innenfor de ganske rigide rammene som samfunnet tradisjonelt sett har satt opp.

Sex burde kun være deilig og gøy, men personlig føler jeg det legges for mye følelser og tanker ned i det. For meg er ikke sex nødvendigvis best i et forhold, men mellom to parter som tar det for den enkle fysiske akten det egentlig er.

 

For meg er sølibat ikke en protest mot sex utenfor ekteskap/forhold, men en øvelse i avholdenhet i et samfunn hvor absolutt alt dreier seg om å være sexy, å selge seg selv som objekt.

 

Huff, jeg høres ut som en gammel hippie...

Endret 29. august 2015 av so.retro.

[Ulla Ullsokk]

Kvinne på 35 år her. Har kjæreste, men er fysisk jomfru (mer om det snart). Jeg vil bare først si noen generell ting til alle som er jomfru eller som er i sølibat:  Uansett om man er mann eller kvinne, hetro, homo, bifil eller hva som helst og man fortsatt er jomfru etter fylte 25+ år - bær det med stolthet - å ha "holdt seg" (uansett om det er frivillig eller ikke) det er en form for egenskap som er sjeldent i Vesten nå i 2015! Vil du kalle deg "overmenneske" så kan du det med rette. "Overmenneske" skriver jeg på litt spøk, men det er også seriøst ment; i dagens samfunn oppfordres man til seksuell oppførsel og seksualisert utseende fra man er 15 år, og å stå i mot dette ekstreme presset, det er overmennskelig. Det er beundringsverdig!Samfunnet nå i 2015 har blitt helt SYKT. Det er blitt normalisert at BARN på 13-15 år debuterer seksuelt. Det å være jomfru når man er 20+ år har blitt sett på som noe "flaut", noe "misykket". Bare 50 år tilbake i tid så var det helt motsatt spesielt for kvinner - kvinnene som hadde hatt sex før ekteskapet ble stemplet som de mislykkede, de kvinnene var de "brukte", de hadde "falt i ulykken"... Bare tenk på "Downton Abbey", selv menns jomfrudom der ble sett som noe edelt på den tiden... Jeg skulle ikke ønske å spole samfunnet tilbake til den tiden, men jeg skulle ønsker at man i 2015 kan se det edle ved å være jomfru, eller ved å ta "frivillig sølibat".Jeg er verken veldig kristen eller prippen, men jeg syns det er sykt at det nå i 2015 er normalt å ha one-night-stands hvor man bytter 10 minutter med fysisk nytelse mot en stor del av verdigheten sin, man gir en fremmed en del av sin kropp, men også en del av sin sjel/personlighet...selv om mange lurer seg selv til å tro at det er 100% overfladisk og følelsesløs sex, så er det umulig å ha følsesløs sex. (Dette det vært mulig, så hadde det vært enda flere prostituerte enn hva det er i dag...)Jeg gidder ikke å være så politisk korrekt at jeg skal late som om jenter kan være like ville seksuelt som gutter og "get away with it"...for sånn er verken samfunnet eller kvinner psyke laget. Faktisk. De ekstreme feministene gjør andre kvinner en "bjørnetjeneste" (en falsk tjeneste) ved å få jenter til å tro at de kan "ha seg med hvem som helst" på samme måte som en gutt/mann kan, og at det å kle seg ekstremt lettkledt/"horete" og å spille på sex, kle seg som Kim kardashian, Beyoncé Knowles, Rihanna gjør de "mektige", sterke og suksessfulle... Epic fail (men de innser det ikke selv...) Så klart kan jenter som har vært horete i ungdommen komme seg opp og frem, f.eks Mette-Marit, men fortsatt henger det mye "skittent" på Mette-Marits rykte, hun kommer aldri til å bli 100% akseptert blant de kongelige som kommer fra virkelige noble familier, ei heller kan hun bli helt stueren for normale folk med høy utdanning, høy sosial intelligens og god moral.Jenter på 14-18 år som har mange one-night-stands og og 10+ partnere og gjerne et barn, før de finner seg mannen de ønsker å gifte seg med, det er ikke et spørsmål OM de vil angre. For de vil de... Det er et spørsmål om hvor stor angeren blir og hvor store konsekvenser det får for dem (psykiske ettervirkninger, ødelagt rykte, psykiske traumer og PSD som følge av aborter, følelsen å ha blitt "brukt" av gutter...når de om noen år innser at dem kun har ble brukt som tømme-dukke på 90% av de one-night-standsene de hadde...) I årene som kommer er jeg sikker på at det blir mer og mer fokus på de negative ettervirkningene av den seksualiserte kulturen tenåringer vokser opp i nå, mest for jenter, men også for gutter (seksuelle overførbare sykdommer, og ikke minst i form av barnebidrag som jo faller på mennene og guttene som uplanlagt ble fedre i ung alder).Om meg selv:Kvinne på 35 år her. Jeg har hatt 2 seriøse forhold bak meg, har vært intim med 3 personer, men jeg aldri gått "all the way" (ikke penetrering eller oral sex, så jeg er fysisk sett jomfru). I de første to tilfellene, ville jeg "spare meg" men ikke av religiøse grunner. - Jeg har IKKE vokst opp i et strengt hjem, ikke religøst hjem, men jeg var usikker på mine første kjærester virkelig så på meg som Miss Right for livet, og jeg ønsket ikke å gamble på det med kroppen min som innsats... Noe som var vanskelig for meg, men noe jeg er ekstremt glad for i dag!! (Det ble slutt mellom oss...av andre årsaker enn mangel på sex, haha)Jeg er slank og ganske pen, har høyere utdanning. Mange har vært forelsket i meg...men å ha et forhold eller å ha sex uten å være forelsket eller uten å kunne se for meg en fremtidig/ekteskap med vedkommende er for meg UTELUKKET. - Jeg ser på meg selv som "mer verdt" enn som så... Hvorfor skal jeg "gi bort" min kropp kun for andres nytelse (og muligens noen minutters egen nytelse), når jeg selv ikke vil få noe EKTE igjen for det i fremtiden (i form av den følelsesmessige positive innvesteringen livslang kjærlighet og romantikk er, og ja, kanskje også den fysiske/økonomiske tryggheten et ekteskap kan gi). Jeg har som de fleste andre også øyeblikk hvor jeg føler for å ha sex; men da kan man ta på seg selv og få orgasme alene. Rett og slett, enkelt og greit, og man har verdigheten i behold etterpå, og man har ikke "sunket i verdi" slik som dem som velger å ha mange one-night-stands faktisk gjør, selv om de prøver å fortelle seg selv det motsatte... ;-)Jeg er i et forhold nå, vi har vært sammen i noen år. Min kjæreste er VELDIG pen (jeg er kanskje en 5'er på skalaen fra 1-10, men min kjære er 9+..) Av ulike årsaker har vi ikke sex (men mest fordi min kjæreste ble utsatt for seksuelt misbruk i barndommen og har en "sperre"). Det var vanskelig å avstå fra sex i starten...jeg var og ER fortsatt veldig forelsket, men samtidig er det et valg som jeg har vokst på i veldig postiv retning.Jeg innser nå at det at jeg er en kvinne i midten av 30-årene som fortsatt er fysisk jomfru det er VELDIG UNIKT - noe å være STOLT av og å bære som en usynlig krone på hodet!!"Always wear your invisible crown" ;-)  Anonymous poster hash: 26db9...efc

Så fint at du lever som du ønsker. Kan du la andre gjøre det samme uten å pålegge dem dine "sannheter"?

Personlig synes jeg det er unormalt at en person på din alder, som har hatt sjangsen (gjelder ikke folk som ikke har vært i forhold) aldri har hatt sex. Med mindre man, som kjæresten din, har vært utsatt for noe.

Det er absolutt ikke noe friskhetstegn, i mine øyne, men heller litt trist.

Onanerer du? Eller er du ikke seksuell?