Frivillig sølibat - tanker og erfaringer?

[so.retro.]

Ser det er mye snakk på nettet om incel (ufrivillig sølibat) nå til dags, men har noen her inne pålagt seg frivillig sølibat av ikke-religiøse grunner?

 

Jeg er nemlig inne i en periode der sex ikke er aktuelt, av forskjellige grunner. Hovedgrunnen er vel det skjeve fokuset på kropp og seksualitet som råder. Om jeg skal ha sex så vil jeg det skal være mellom to mennesker, ikke to kropper. Om man får kontakt med noen nå til dags virker det som om sex ligger for høyt på listen.

 

Misforstå meg rett - Jeg har hatt mye heftig bra sex, og sliter allerede med tanken på å gå glipp av noe. Jeg elsker sex. Men det føles som om det kan være en bra ting å fokusere på annet i ett år. Sex kan man ha hele livet. Selvutvikling er noe som ikke kommer av seg selv.

 

Noen som har tanker om dette - incels or otherwise?

Endret 23. august 2015 av so.retro.

[AnonymBruker]

Det er et valg for tenkende folk som ikke lar seg presse av flertallets overfokus på sex.

Anonymous poster hash: 12948...d12

[so.retro.]

Joda, tenker kanskje for mye, som er en annen av grunnene til at jeg vil avstå fra sex. Jeg er mer interessert i hva som foregår i hodene på andre mennesker, enn hva jeg kan gjøre med kjønnsorganet deres. 

[AnonymBruker]

Joda, tenker kanskje for mye, som er en annen av grunnene til at jeg vil avstå fra sex. Jeg er mer interessert i hva som foregår i hodene på andre mennesker, enn hva jeg kan gjøre med kjønnsorganet deres. 

 

Det har ikke slått deg at det går an å kombinere disse to?

Anonymous poster hash: 91025...11a

[AnonymBruker]

24 år, gutt og jomfru her. Mine ambisjoner nå er å slå meg til ro med min "tilstand" og sette pris på livet igjen. Føler meg rett og slett verdiløs. Verdiløs til kvinner. Det er ikke slik jeg ønsker å leve.

 

Jeg tenker kanskje for mye jeg også og lar det gå inn på meg for mye. Så å leve et liv uten begjær og være tilfreds med det er noe jeg lengter etter. Jeg prøver så godt jeg kan å gi faen, og får det til sånn halvveis. Men begjæret vil alltid være der tror jeg, av biologiske årsaker. Forhåpentligvis er det noe jeg kan lære å kontrollere og ikke bli så deprimert av.

 

Får hjelp for depresjon, og håper selvfølgelig det vil hjelpe. Jeg vet ikke hvor livet vil gå, men har ikke gitt opp håpet om å bli glad i det igjen, enn så lenge.

Anonymous poster hash: e508f...490

[Christiania_Oslo]

Kvinne 28,har ikke hatt sex på flere år.

Er ikke i sølibat fordi jeg har problemer med å få sex,lets face it, jeg er kvinne liksom, men siden jeg ikke liker tilfeldig sex så avstår jeg fra det.

 

føler ikke noe spesielt savn, noen ganger får jeg lyst på det og fantaserer om hva jeg kunne/ville gjort med en mann, men det går fort over.

 

onanerer i ny og ne.

[AnonymBruker]

Kvinne, 34 år her. 

 

Jeg har levd i frivillig sølibat i flere år. Det er flere grunner til dette og jeg kjenner meg veldig igjen i ts` sitt innlegg om "sex mellom to kropper" for det tiltaler ikke meg i det heletatt. Jeg syns jeg møter denne "veggen" av sexfokus istedet for menneskefokus nærmest overalt jeg snur meg og det gir meg ingenting. Jeg er heller ikke så veldig kroppslig eller seksuell av natur og syns det er helt greit å ikke ha sex. Nå er det flere år siden sist og jeg tenker svært sjeldent på sex (tar heller ikke på meg selv).

 

En annen grunn er at jeg ikke opplever interesse fra menn jeg syns er attraktive, og tanken på å ha sex med menn jeg ikke liker, gir meg avsmak..

Anonymous poster hash: 7ec3d...0bc

[Gjest Gjest_Svampebobb1]

Ser det er mye snakk på nettet om incel (ufrivillig sølibat) nå til dags, men har noen her inne pålagt seg frivillig sølibat av ikke-religiøse grunner?

 

Jeg er nemlig inne i en periode der sex ikke er aktuelt, av forskjellige grunner. Hovedgrunnen er vel det skjeve fokuset på kropp og seksualitet som råder. Om jeg skal ha sex så vil jeg det skal være mellom to mennesker, ikke to kropper. Om man får kontakt med noen nå til dags virker det som om sex ligger for høyt på listen.

 

Misforstå meg rett - Jeg har hatt mye heftig bra sex, og sliter allerede med tanken på å gå glipp av noe. Jeg elsker sex. Men det føles som om det kan være en bra ting å fokusere på annet i ett år. Sex kan man ha hele livet. Selvutvikling er noe som ikke kommer av seg selv.

 

Noen som har tanker om dette - incels or otherwise?

Jeg har valgt dette av akkurat de grunnene du nevner der. Har som deg hatt mye bra sex.

Men sex med noen man ikke har følelser for føles så tomt, så jeg har heller valgt å gå uten.

Jeg er helt sikker på at det har vært bra for meg også. Savnet etter nærhet forsvinner etterhvert. Man lærer seg å utfylle sine egne behov etterhvert og man ser ting fra et nytt perspektiv. Man lærer seg bedre hva man egentlig ønsker og trenger og hva man bør se etter i stedet for det man så etter før som ledet til problemer.

Det kan være både hardt og ensomt. Det er eneste ulempen. Men man vokser på det :-).

[AnonymBruker]

Kvinne på 37 år, har ikke hatt sex på 1,5 år. Dette fordi jeg vil ha sex med en mann jeg har følelser for, og denne mannen har jeg ikke møtt ennå. Og jeg har datet noen på denne tiden, bare ikke møtt noen jeg har fått følelser for. Men jeg er veldig glad i sex, og møter jeg en mann jeg får følelser for, så kommer jeg til å ha sex med han. Og jeg savner sex. Klarer bare ikke å ha det med hvem som helst.

Anonymous poster hash: 61960...19a

[Summers]

Bare dere ikke jobber med barn, man så jo hva som hendte med de katolske prestene.

[AnonymBruker]

 

24 år, gutt og jomfru her. Mine ambisjoner nå er å slå meg til ro med min "tilstand" og sette pris på livet igjen. Føler meg rett og slett verdiløs.

Anonymous poster hash: e508f...490

 

Trist at du føler det slik - for det er jo faktisk HELT motsatt. Du er mer verdifull en både alle jentene og guttene som "horer rundt" - laaaaangt mer verdifull. Hadde du blitt født for 100 år siden eller i en mer nobel familie, så hadde du også blitt sett på som mer verdifull, det er bare samfunnet vårt i 2015 som får deg til å føle deg mislykket.

Seriøst. Du kan gå med hodet høyt hevet, du har noe som er unikt og sjeldent - vær stolt av det!

Anonymous poster hash: 26db9...efc

[AnonymBruker]

Kvinne på 35 år her. Har kjæreste, men er fysisk jomfru (mer om det snart). Jeg vil bare først si noen generell ting til alle som er jomfru eller som er i sølibat:

 

 

Uansett om man er mann eller kvinne, hetro, homo, bifil eller hva som helst og man fortsatt er jomfru etter fylte 25+ år - bær det med stolthet - å ha "holdt seg" (uansett om det er frivillig eller ikke) det er en form for egenskap som er sjeldent i Vesten nå i 2015! Vil du kalle deg "overmenneske" så kan du det med rette. "Overmenneske" skriver jeg på litt spøk, men det er også seriøst ment; i dagens samfunn oppfordres man til seksuell oppførsel og seksualisert utseende fra man er 15 år, og å stå i mot dette ekstreme presset, det er overmennskelig. Det er beundringsverdig!

Samfunnet nå i 2015 har blitt helt SYKT. Det er blitt normalisert at BARN på 13-15 år debuterer seksuelt. Det å være jomfru når man er 20+ år har blitt sett på som noe "flaut", noe "misykket". Bare 50 år tilbake i tid så var det helt motsatt spesielt for kvinner - kvinnene som hadde hatt sex før ekteskapet ble stemplet som de mislykkede, de kvinnene var de "brukte", de hadde "falt i ulykken"... Bare tenk på "Downton Abbey", selv menns jomfrudom der ble sett som noe edelt på den tiden... Jeg skulle ikke ønske å spole samfunnet tilbake til den tiden, men jeg skulle ønsker at man i 2015 kan se det edle ved å være jomfru, eller ved å ta "frivillig sølibat".

Jeg er verken veldig kristen eller prippen, men jeg syns det er sykt at det nå i 2015 er normalt å ha one-night-stands hvor man bytter 10 minutter med fysisk nytelse mot en stor del av verdigheten sin, man gir en fremmed en del av sin kropp, men også en del av sin sjel/personlighet...selv om mange lurer seg selv til å tro at det er 100% overfladisk og følelsesløs sex, så er det umulig å ha følsesløs sex. (Dette det vært mulig, så hadde det vært enda flere prostituerte enn hva det er i dag...)

Jeg gidder ikke å være så politisk korrekt at jeg skal late som om jenter kan være like ville seksuelt som gutter og "get away with it"...for sånn er verken samfunnet eller kvinner psyke laget. Faktisk. De ekstreme feministene gjør andre kvinner en "bjørnetjeneste" (en falsk tjeneste) ved å få jenter til å tro at de kan "ha seg med hvem som helst" på samme måte som en gutt/mann kan, og at det å kle seg ekstremt lettkledt/"horete" og å spille på sex, kle seg som Kim kardashian, Beyoncé Knowles, Rihanna gjør de "mektige", sterke og suksessfulle... Epic fail (men de innser det ikke selv...) Så klart kan jenter som har vært horete i ungdommen komme seg opp og frem, f.eks Mette-Marit, men fortsatt henger det mye "skittent" på Mette-Marits rykte, hun kommer aldri til å bli 100% akseptert blant de kongelige som kommer fra virkelige noble familier, ei heller kan hun bli helt stueren for normale folk med høy utdanning, høy sosial intelligens og god moral.

Jenter på 14-18 år som har mange one-night-stands og og 10+ partnere og gjerne et barn, før de finner seg mannen de ønsker å gifte seg med, det er ikke et spørsmål OM de vil angre. For de vil de... Det er et spørsmål om hvor stor angeren blir og hvor store konsekvenser det får for dem (psykiske ettervirkninger, ødelagt rykte, psykiske traumer og PSD som følge av aborter, følelsen å ha blitt "brukt" av gutter...når de om noen år innser at dem kun har ble brukt som tømme-dukke på 90% av de one-night-standsene de hadde...) I årene som kommer er jeg sikker på at det blir mer og mer fokus på de negative ettervirkningene av den seksualiserte kulturen tenåringer vokser opp i nå, mest for jenter, men også for gutter (seksuelle overførbare sykdommer, og ikke minst i form av barnebidrag som jo faller på mennene og guttene som uplanlagt ble fedre i ung alder).

Om meg selv:
Kvinne på 35 år her. Jeg har hatt 2 seriøse forhold bak meg, har vært intim med 3 personer, men jeg aldri gått "all the way" (ikke penetrering eller oral sex, så jeg er fysisk sett jomfru). I de første to tilfellene, ville jeg "spare meg" men ikke av religiøse grunner. - Jeg har IKKE vokst opp i et strengt hjem, ikke religøst hjem, men jeg var usikker på mine første kjærester virkelig så på meg som Miss Right for livet, og jeg ønsket ikke å gamble på det med kroppen min som innsats... Noe som var vanskelig for meg, men noe jeg er ekstremt glad for i dag!! (Det ble slutt mellom oss...av andre årsaker enn mangel på sex, haha)

Jeg er slank og ganske pen, har høyere utdanning. Mange har vært forelsket i meg...men å ha et forhold eller å ha sex uten å være forelsket eller uten å kunne se for meg en fremtidig/ekteskap med vedkommende er for meg UTELUKKET. - Jeg ser på meg selv som "mer verdt" enn som så... Hvorfor skal jeg "gi bort" min kropp kun for andres nytelse (og muligens noen minutters egen nytelse), når jeg selv ikke vil få noe EKTE igjen for det i fremtiden (i form av den følelsesmessige positive innvesteringen livslang kjærlighet og romantikk er, og ja, kanskje også den fysiske/økonomiske tryggheten et ekteskap kan gi). Jeg har som de fleste andre også øyeblikk hvor jeg føler for å ha sex; men da kan man ta på seg selv og få orgasme alene. Rett og slett, enkelt og greit, og man har verdigheten i behold etterpå, og man har ikke "sunket i verdi" slik som dem som velger å ha mange one-night-stands faktisk gjør, selv om de prøver å fortelle seg selv det motsatte... ;-)

Jeg er i et forhold nå, vi har vært sammen i noen år. Min kjæreste er VELDIG pen (jeg er kanskje en 5'er på skalaen fra 1-10, men min kjære er 9+..) Av ulike årsaker har vi ikke sex (men mest fordi min kjæreste ble utsatt for seksuelt misbruk i barndommen og har en "sperre"). Det var vanskelig å avstå fra sex i starten...jeg var og ER fortsatt veldig forelsket, men samtidig er det et valg som jeg har vokst på i veldig postiv retning.

Jeg innser nå at det at jeg er en kvinne i midten av 30-årene som fortsatt er fysisk jomfru det er VELDIG UNIKT - noe å være STOLT av og å bære som en usynlig krone på hodet!!

"Always wear your invisible crown" ;-)




 

Anonymous poster hash: 26db9...efc

[Gjest O.G.]

 

Det er et valg for tenkende folk som ikke lar seg presse av flertallets overfokus på sex.

Anonymous poster hash: 12948...d12

 

 

Nemlig.

[Okapi]

Høyt henger de, og sure er de.

[AnonymBruker]

 

Trist at du føler det slik - for det er jo faktisk HELT motsatt. Du er mer verdifull en både alle jentene og guttene som "horer rundt" - laaaaangt mer verdifull. Hadde du blitt født for 100 år siden eller i en mer nobel familie, så hadde du også blitt sett på som mer verdifull, det er bare samfunnet vårt i 2015 som får deg til å føle deg mislykket.

Seriøst. Du kan gå med hodet høyt hevet, du har noe som er unikt og sjeldent - vær stolt av det!

Anonymous poster hash: 26db9...efc

 

 

Takk for oppmuntrende ord.

 

Jeg er på en måte mislykket, da jeg er arbeidsløs (eller arbeidsfri som jeg liker å kalle det, hehe). Har selvfølgelig et ønske om å kunne bli uavhengig og leve for meg selv. Men uten utdannelse eller noen spesielle kunnskaper er det lite jeg kan gjøre. Hadde en del interesser før, som jeg ser for meg jeg kunne levd av, men de har mer eller mindre forsvunnet. Å begynne på en utdannelse kun fordi samfunnet forventer det av deg og kun da kan du bevise din verdi og bli godkjent av andre, da sier det bare stopp hos meg. Som en slags mental sperre.

 

Ønsker å finne igjen interessen, men ikke for andres skyld. Jeg er kanskje en idiot som tviholder på denne idealistiske tankegangen. Har et lite håp at jeg skal slutte å tenke så mye filosofisk over ting og bare gjøre "det."

 

Som mann tror jeg du er verdiløs for kvinner av den enkle grunn at det er mannens funksjon å være en forsyner. Har bare litt vanskelig for å akseptere denne sannheten, da man har vokst opp med at man vil evt. finne seg en kjæreste bare man er snill og grei. Livet er ikke så enkelt, og krever hard jobbing og innsats for å stå på egne ben. Jeg vet bare ikke bare på om jeg keen på å gjøre den jobben kun for å bli verdsatt av ei jente.

 

Vet ikke hvorfor jeg skriver det her i hele tatt egentlig heller. Det å uttrykke hvordan jeg føler er ikke lett og tror ikke hva jeg føler har så stor betydning. Vet liksom helt hvor jeg vil selv. Skammer meg litt over denne sutringa.

 

Det her ble veldig seriøst, da jeg egentlig prøver å se på livet med humor, men har noen tilbakefall i blant :/

Anonymous poster hash: e508f...490

[AnonymBruker]

Jeg føler at alle mennesker har verdi uansett hvordan de lever seksuelt. Ingen er overmenneskelig, selv om det var et humoristisk uttrykk. Selv har jeg valgt å leve i sølibat av både religiøse og ikke religiøse grunner. Jeg sier ikke at det kommer til å vare evig. Men inntil videre er jeg lei av overfokuset på sex i samfunnet. Det er ikke det at jeg mangler tilbud, men orker ikke det der overfladiske jumpa jumpa. Jeg har trukket meg vekk fra det, og det har gitt meg større ro.

Anonymous poster hash: d0b82...36e

[AnonymBruker]

 

24 år, gutt og jomfru her. Mine ambisjoner nå er å slå meg til ro med min "tilstand" og sette pris på livet igjen. Føler meg rett og slett verdiløs. Verdiløs til kvinner. Det er ikke slik jeg ønsker å leve.

 

Jeg tenker kanskje for mye jeg også og lar det gå inn på meg for mye. Så å leve et liv uten begjær og være tilfreds med det er noe jeg lengter etter. Jeg prøver så godt jeg kan å gi faen, og får det til sånn halvveis. Men begjæret vil alltid være der tror jeg, av biologiske årsaker. Forhåpentligvis er det noe jeg kan lære å kontrollere og ikke bli så deprimert av.

 

Får hjelp for depresjon, og håper selvfølgelig det vil hjelpe. Jeg vet ikke hvor livet vil gå, men har ikke gitt opp håpet om å bli glad i det igjen, enn så lenge.

Anonymous poster hash: e508f...490

 

nei, gir du opp nå kommer du til å angre så vanvittig jævlig mye. jeg kan garantere deg det, for jeg gjorde akkurat som deg da jeg var på din alder, nå er jeg snart 32 og er fortsatt kysseløs jomfru og jeg kan kun fortelle deg at det blir værre - mye værre. ikke minst fordi du når en alder hvor folk ikke er like villig til å "ha det gøy osv", husk dette er 20-årene dine. du er fortsatt i nedre havldel av de, søk opp alle ting som har med sosial dynamikk å gjøre, tren, mediter, les biografer, utvikle deg selv. MEN IKKE GI OPP. jeg lover deg.

Anonymous poster hash: 9f4ea...85f

[AnonymBruker]

 

Kvinne på 35 år her. Har kjæreste, men er fysisk jomfru (mer om det snart). Jeg vil bare først si noen generell ting til alle som er jomfru eller som er i sølibat:

 

 

Uansett om man er mann eller kvinne, hetro, homo, bifil eller hva som helst og man fortsatt er jomfru etter fylte 25+ år - bær det med stolthet - å ha "holdt seg" (uansett om det er frivillig eller ikke) det er en form for egenskap som er sjeldent i Vesten nå i 2015! Vil du kalle deg "overmenneske" så kan du det med rette. "Overmenneske" skriver jeg på litt spøk, men det er også seriøst ment; i dagens samfunn oppfordres man til seksuell oppførsel og seksualisert utseende fra man er 15 år, og å stå i mot dette ekstreme presset, det er overmennskelig. Det er beundringsverdig!

Samfunnet nå i 2015 har blitt helt SYKT. Det er blitt normalisert at BARN på 13-15 år debuterer seksuelt. Det å være jomfru når man er 20+ år har blitt sett på som noe "flaut", noe "misykket". Bare 50 år tilbake i tid så var det helt motsatt spesielt for kvinner - kvinnene som hadde hatt sex før ekteskapet ble stemplet som de mislykkede, de kvinnene var de "brukte", de hadde "falt i ulykken"... Bare tenk på "Downton Abbey", selv menns jomfrudom der ble sett som noe edelt på den tiden... Jeg skulle ikke ønske å spole samfunnet tilbake til den tiden, men jeg skulle ønsker at man i 2015 kan se det edle ved å være jomfru, eller ved å ta "frivillig sølibat".

Jeg er verken veldig kristen eller prippen, men jeg syns det er sykt at det nå i 2015 er normalt å ha one-night-stands hvor man bytter 10 minutter med fysisk nytelse mot en stor del av verdigheten sin, man gir en fremmed en del av sin kropp, men også en del av sin sjel/personlighet...selv om mange lurer seg selv til å tro at det er 100% overfladisk og følelsesløs sex, så er det umulig å ha følsesløs sex. (Dette det vært mulig, så hadde det vært enda flere prostituerte enn hva det er i dag...)

Jeg gidder ikke å være så politisk korrekt at jeg skal late som om jenter kan være like ville seksuelt som gutter og "get away with it"...for sånn er verken samfunnet eller kvinner psyke laget. Faktisk. De ekstreme feministene gjør andre kvinner en "bjørnetjeneste" (en falsk tjeneste) ved å få jenter til å tro at de kan "ha seg med hvem som helst" på samme måte som en gutt/mann kan, og at det å kle seg ekstremt lettkledt/"horete" og å spille på sex, kle seg som Kim kardashian, Beyoncé Knowles, Rihanna gjør de "mektige", sterke og suksessfulle... Epic fail (men de innser det ikke selv...) Så klart kan jenter som har vært horete i ungdommen komme seg opp og frem, f.eks Mette-Marit, men fortsatt henger det mye "skittent" på Mette-Marits rykte, hun kommer aldri til å bli 100% akseptert blant de kongelige som kommer fra virkelige noble familier, ei heller kan hun bli helt stueren for normale folk med høy utdanning, høy sosial intelligens og god moral.

Jenter på 14-18 år som har mange one-night-stands og og 10+ partnere og gjerne et barn, før de finner seg mannen de ønsker å gifte seg med, det er ikke et spørsmål OM de vil angre. For de vil de... Det er et spørsmål om hvor stor angeren blir og hvor store konsekvenser det får for dem (psykiske ettervirkninger, ødelagt rykte, psykiske traumer og PSD som følge av aborter, følelsen å ha blitt "brukt" av gutter...når de om noen år innser at dem kun har ble brukt som tømme-dukke på 90% av de one-night-standsene de hadde...) I årene som kommer er jeg sikker på at det blir mer og mer fokus på de negative ettervirkningene av den seksualiserte kulturen tenåringer vokser opp i nå, mest for jenter, men også for gutter (seksuelle overførbare sykdommer, og ikke minst i form av barnebidrag som jo faller på mennene og guttene som uplanlagt ble fedre i ung alder).

Om meg selv:

Kvinne på 35 år her. Jeg har hatt 2 seriøse forhold bak meg, har vært intim med 3 personer, men jeg aldri gått "all the way" (ikke penetrering eller oral sex, så jeg er fysisk sett jomfru). I de første to tilfellene, ville jeg "spare meg" men ikke av religiøse grunner. - Jeg har IKKE vokst opp i et strengt hjem, ikke religøst hjem, men jeg var usikker på mine første kjærester virkelig så på meg som Miss Right for livet, og jeg ønsket ikke å gamble på det med kroppen min som innsats... Noe som var vanskelig for meg, men noe jeg er ekstremt glad for i dag!! (Det ble slutt mellom oss...av andre årsaker enn mangel på sex, haha)

Jeg er slank og ganske pen, har høyere utdanning. Mange har vært forelsket i meg...men å ha et forhold eller å ha sex uten å være forelsket eller uten å kunne se for meg en fremtidig/ekteskap med vedkommende er for meg UTELUKKET. - Jeg ser på meg selv som "mer verdt" enn som så... Hvorfor skal jeg "gi bort" min kropp kun for andres nytelse (og muligens noen minutters egen nytelse), når jeg selv ikke vil få noe EKTE igjen for det i fremtiden (i form av den følelsesmessige positive innvesteringen livslang kjærlighet og romantikk er, og ja, kanskje også den fysiske/økonomiske tryggheten et ekteskap kan gi). Jeg har som de fleste andre også øyeblikk hvor jeg føler for å ha sex; men da kan man ta på seg selv og få orgasme alene. Rett og slett, enkelt og greit, og man har verdigheten i behold etterpå, og man har ikke "sunket i verdi" slik som dem som velger å ha mange one-night-stands faktisk gjør, selv om de prøver å fortelle seg selv det motsatte... ;-)

Jeg er i et forhold nå, vi har vært sammen i noen år. Min kjæreste er VELDIG pen (jeg er kanskje en 5'er på skalaen fra 1-10, men min kjære er 9+..) Av ulike årsaker har vi ikke sex (men mest fordi min kjæreste ble utsatt for seksuelt misbruk i barndommen og har en "sperre"). Det var vanskelig å avstå fra sex i starten...jeg var og ER fortsatt veldig forelsket, men samtidig er det et valg som jeg har vokst på i veldig postiv retning.

Jeg innser nå at det at jeg er en kvinne i midten av 30-årene som fortsatt er fysisk jomfru det er VELDIG UNIKT - noe å være STOLT av og å bære som en usynlig krone på hodet!!

"Always wear your invisible crown" ;-)

 

Dette var et sjeldent innsiktsrikt innlegg til KG å være! Mange takk, her satt du ord på mye av det jeg tenker og føler seg med å ikke gi meg hen til menn som ikke investerer i meg. Altfor mange forstår ikke dette. Takk! 

Anonymous poster hash: 7ec3d...0bc

[so.retro.]

Takk for flotte svar! Godt å se at vi er flere som tenker likedan.

 

 

Det har ikke slått deg at det går an å kombinere disse to?

Anonymous poster hash: 91025...11a

 

 

Det har jeg selvsagt, men jeg ikke er interessert i å hoppe inn i et forhold, og heller ikke er interessert i å hoppe til sengs med noen før jeg faktisk kjenner vedkommende. 

Jeg ser for meg at det må være spennende å være i stand til å ikke la kjønnsdriftene styre avgjørelser man tar.

 

Jeg kan jo nevne at jeg er i slutten av tredveårene, og en særdeles normal person som ikke hadde vært nødt til å gå uten sex lenge. (Beklager at det kom ut som selvskryt, det var det faktisk ikke ment som.)

Men når man ser på kjøttmarked på byen, Tinder og andre steder, blir man rett og slett overveldet.

Man bli bombardert med hva man skal ha på seg, hvordan man skal se ut og oppføre seg for å være interessant for det andre kjønn. Jeg blir så LEI.

Hva med å kunne få vise hvem jeg egentlig er, uten å måtte servere meg selv som et produkt som skal vurderes under kritiske øyne?

 

Så målet er foreløpig et år i sølibat. Legge tiden på interessene mine, og se hvordan det påvirker meg. Foreløpig føles det ikke som et problem overhodet. Det er som en kløe man lar være i fred - det slutter å være plagsomt etterhvert.

Kall det gjerne en detox-periode, og en test av viljestyrke. 

Endret 23. august 2015 av so.retro.

[AnonymBruker]

Jeg lever i frivillig sølibat fordi kvinnfolk er for mye jobb. Når man vurderer hvor mye jobb det er kontra hva man får igjen, så er det lettere å fyre igang en pornofilm og runke i vei.

Nå må det sies at jeg har lite interesse i jenter generelt, for de fleste kjeder meg. Den eneste interessen jeg hadde i jenter var sex. Men som nevnt over er det for mye mas og jobb for 15 minutter med sex. Og ja, jeg har hatt sex før.

Anonymous poster hash: b8769...943