Gå til innhold

15 år og gravid


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg tror ikke noe på at dette er skrevet av en 15 åring..

Anonymous poster hash: 8aabb...e2b

Hei:) TS her. Jeg er veldig "voksen" i språket og det har jeg alltid vært. Er også med i ungdomsråd i kommunen, hvor jeg er nestleder- der må jeg ofte uttale meg om saker til kommestyret og media.

Anonymous poster hash: e7e80...75e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

TS her. Tusen takk for alle meninger. Det har vært lurt å hatt forskjellige ting å tenkt over. Vi har ikke kommet fram til noen løsning enda, dette pga meg. Både hjertet og magefølelsen sier at å beholde er det rette for meg, men hjernen forteller meg annet. Økonomi har jeg aldeles ikke, så hva har jeg egentlig å gi barnet? Jeg har ingen type ressurser, annet enn de mamma og eventuelt stefar kan bidra med.Jeg føler dog det blir for mye ansvar dyttet over på dem. Jeg har ikke noe hjem å tilby barnet mitt, annet enn en kjeller for oss selv her hjemme. Jeg har heller ikke bil, jobb eller som sagt penger. Med støtte er dette fullt mulig- det vet jeg. Jeg har virkelig gått inn i meg selv, og innsett hvor mye jeg må gi slipp på for at dette skulle ha gått. Barnet måtte ha vært i fokus hver dag frem til han/hun selv blir 18 år. Jeg har ingenting annet enn kjærlighet, støtte, oppmerksomhet og all min tid å tilby barnet.

Det er flott å høre att andre har vært i lignende situasjoner. For noen har abort vært fornuftig, andre å beholde. Alle er forskjellige! Hva som er fornuftig for meg skal jeg bestemme meg for innen neste uke.



Anonymous poster hash: e7e80...75e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du virker veldig reflektert TS! Og du har en mor som støtter deg.

Jeg tror du kommer frem til det riktige valget og at det kommer til å gå bra med fremover - uansett hva du lander på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ingen grunn til å få skyldfølelse om du tar abort, uhell skjer, og du var jo så flink med prevensjon. Det er jo en av mange grunner til at vi har mulighet tilm å kunne ta abort. Du er bare 15 år, tenk på ungen. Vil du virkelig bære fram ungen til denne situasjonen?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en ting til TS; til tross for hva noen her sier: det er fullt mulig å få barnet når man har en så snill mor som er villig til å hjelpe slik at du kan studere osv, og det er like fullt mulig å ta en abort.

Anonymous poster hash: 4be56...14a

Jepp, den snille mammaen som har gitt datteren et ustanbilt hjem, som har latt henne oppleve ting hun ikke burde, har nok kjempegod vurderingsevne og er en voksenperson det er verdt å lytte til?

Anonymous poster hash: b84c0...a9a

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jepp, den snille mammaen som har gitt datteren et ustanbilt hjem, som har latt henne oppleve ting hun ikke burde, har nok kjempegod vurderingsevne og er en voksenperson det er verdt å lytte til?

Anonymous poster hash: b84c0...a9a

hvordan kan du eller andre tillatte seg å bedømme TS sin mor?!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Og dette utifra ingenting

Utrolig å være så ekkel!

Og kan du ikke ta hensyn til at TS er 15 istedenfor ¨såre henne med dine ekle uttalelser? Håper nesten at du får en datter eller barnebarn som blir hore, så kanskje vil du forstå at verden ikke er hvitt/svart, og lære å være mindre korttenkt

Anonymous poster hash: 4be56...14a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, den snille mammaen som har gitt datteren et ustanbilt hjem, som har latt henne oppleve ting hun ikke burde, har nok kjempegod vurderingsevne og er en voksenperson det er verdt å lytte til?

Anonymous poster hash: b84c0...a9a

Unnskyld meg, altså mamma har ingenting å gjøre med hva jeg har opplevd å ikke. Hun har vært min støtteperson fra jeg ble født til den dag i dag, og uten mamma hadde jeg aldri formet meg til den personen jeg er idag. Det har ALDRI vært mamma sin skyld at jeg har bodd i ett ustabilt hjem, hun har alltid forsøkt sitt beste. Mange barn og unge opplever ting de ikke burde, og det trenger aldeles ikke ha noe med foreldrene å gjøre. I mitt tilfelle er det ihvertfall ikke mamma's skyld. Hun står på hver eneste dag, og er en av de sterkeste kvinnene jeg vet om.

Hun er en av få foreldre som ikke presser på med abort. Hun er ikke uansvarlig for den grunn, men hun ser på meg som moden nok til å vite hva som er best for meg og barnet selv.

Anonymous poster hash: e7e80...75e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ingen hore, men du er uerfaren og veldig umoden. Ingen på 15 bør få barn, og dersom du mener noe annet bekrefter det bare hvor umoden du faktisk er.

Barn skal ikke få barn.

Da jeg var 15 trodde jeg også at jeg var utrolig moden for alderen. Når jeg som 21-åring i dag ser tilbake, kan jeg ikke gjøre annet enn å le.

Endret av Weewiwee
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BettyBoop

Du virker svært ressurssterk ts. Det er jo bra. Jeg må ærlig slutte meg til koret som sier at det beste for deg mest sannsynlig er abort. Jeg hadde valgt det om jeg var 15 år. Men det er din kropp. Håper du får hjelp av moren og stefaren din, helsesøster eller andre til å ta valget som er rett for deg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden er ryddet for spekulasjoner og krenkende utsagn, samt svar til dette.

Irrlys, mod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble, som du, gravid tidlig i tenårene. Det jeg trodde var en flott kjæreste forandret seg på dagen. Han pushet meg til abort, og begynte nesten å true meg med det. At jeg skulle skrive kontrakt på at han ikke er med på det osv osv.

Lenge gikk jeg med følelsen av å "måtte" fullføre svangerskapet for å vise han at han ikke har bestemmelsesrett overfor meg og mine valg. Jeg hadde heller ikke økonomi, bolig eller egentlig tid til et barn, men det var jeg overbevist falt på plass etterhvert. Støtte hjemmefra hadde jeg 100% hele veien.

Jeg tok kontakt m fastlegen min, og hun henviste meg på gyn. pol på sykehuset. Der er de flinke, de fortalte om alle mulighetene og de gav meg så mange flere verdier å sette inn i avgjørelsen om jeg ville beholde barnet eller ikke.

Jeg valgte å ta abort, tilslutt. For MEG var det det riktige valget. Dette er nå litt over ti år siden, og jeg har aldri glemt. Tenker stadig på at jeg kunne hatt en jente på 10 år rundt meg, fulgt på treninger, bursdager osv. Men om jeg angrer? Nei, det gjør jeg ikke. Min største drivkraft har alltid vært en høy utdanning, så da hadde jeg evt måtte gi slipp på deg ønsket. Jo, mange har småbarn og fullføre både videregående og høyskole/univeristetsutdannelse. Men de gjør det på en annen måte, og med en annen studiehverdag hjemme hos seg selv :-)

Lykke til!! Jeg vet akkurat hva du går gjennom. Bare å sende en pm hvis du lurer på noe mer :-)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg tror det ikke selv. Jeg får høre det titt og ofte av fagfolk. Så jeg vet det faktisk selv :) Dette er ikke noe jeg går og annonserer om det er det du tenker. Jeg inkluderte det her, med tanke på å få ett barn. Jeg har i mange år slitt med både det ene og det andre. Har vært innlagt på psykiatrisk, og går til psykolog jevnlig. Har vært frisk i ca 1 år nå. Er kanskje i mange's øyne derfor for ustabil til å ha ett barn. Er lenge siden jeg var innlagt, men har slitt med traumer av ting som har hendt i fortiden- derfor går jeg fortsatt til psykolog. Men nå går jeg bare til psykolog 2 ganger i måneden for å fortelle hvordan det går, ikke for å snakke om hvor vanskelig ting er. Har bare toppkarakterer på skolen, er nestleder i både elevråd og undomsrådet her i kommunen. Så jeg har snudd hele livet mitt på hodet, noe jeg er veldig stolt over.

Den her sier jo alt da.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tenk deg VELDIG godt om snuppa. Det å bli mamma så tidlig kan resultere i at du må oppgi mer enn hva du faktisk er klar over på stående fot.

Ved å bli mamma vil man automatisk sette et annet liv høyere enn ditt eget, du vil i en så ung alder miste 97% av vennene dine, også selv om de sier at de aldri vil svikte deg.

Jeg er 27 og har en dater på 8 år, jeg vet hvordan det er å bli mamma når man er i ungdomsåra, men jeg vet også at jeg ikke ville hatt noe problem med å ta abort hadde det skjedd tidligere. Jeg har faktisk måtte ta en abort for kun 2 år siden.

Jeg angrer ikke på det valget jeg tok for noen år siden, for det handler også om hvordan man ser på hva man har gjort.

Jeg visste at ved å fullføre svangerskapet så ville jeg få problemer med å få meg en ny partner, jeg ville ikke være garantert god helse i svangerskapet, jeg ville måtte avbryte mine planer om å studere videre for å fortsette i en jobb jeg misstrivdes i. Jeg måtte også si adjø til 2 barn annen hver uke, og ett barn er nok i den settingen. Jeg dømmer ikke meg selv, det var min kropp og MIN fremtid.

For meg er abort ikke mord, for meg er det å ta abort et egoistisk valg, men likeledes er det også å beholde barnet. Abort er ikke siste form for prevensjon, for det skal ikke misbrukes.

Så igjen, tenk deg godt om.. Hva kan du leve med?



Anonymous poster hash: 399b8...ddb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg tror det ikke selv. Jeg får høre det titt og ofte av fagfolk. Så jeg vet det faktisk selv :) Dette er ikke noe jeg går og annonserer om det er det du tenker. Jeg inkluderte det her, med tanke på å få ett barn. Jeg har i mange år slitt med både det ene og det andre. Har vært innlagt på psykiatrisk, og går til psykolog jevnlig. Har vært frisk i ca 1 år nå. Er kanskje i mange's øyne derfor for ustabil til å ha ett barn. Er lenge siden jeg var innlagt, men har slitt med traumer av ting som har hendt i fortiden- derfor går jeg fortsatt til psykolog. Men nå går jeg bare til psykolog 2 ganger i måneden for å fortelle hvordan det går, ikke for å snakke om hvor vanskelig ting er. Har bare toppkarakterer på skolen, er nestleder i både elevråd og undomsrådet her i kommunen. Så jeg har snudd hele livet mitt på hodet, noe jeg er veldig stolt over.

Kjære deg. Er det noe som kan rote med en kvinnes psyke så er det svangerskap og barseltid. Mange opplever svangerskapsdepresjoner av ulik grad, selv fikk jeg fødselsdepresjon etter ca 6 mnd med baby, omtrent uten søvn og egentid. Om du er latent for psykiske plager så er du nok desto mer utsatt for hormonene og tankene som kan rase i deg. Å være et barn og samtidig skulle bære frem et barn... Uten en barnefar til stede. Uten andre ressurser enn din egen mor, som må forberede seg på å bli mamma for barnebarnet sitt, like mye som å bli bestemor. Her tenker jeg på hennes ansvar for alt fra babyens bolig til utstyr, oppfølging og støtte.

Jeg tror ikke et barn er ditt beste utgangspunkt for å fortsette den flotte fremgangen som du har påbegynt.

Anonymous poster hash: d9a87...531

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Både jeg og babyen har det bra, hvis noen lurte på utkommet.



Anonymous poster hash: e7e80...75e
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ingenting i verden kan beskrive hvor redd jeg er akkurat nå. Redd for fremtiden min, og ikke minst fremtiden til barnet. Jeg føler meg som ett dårlig menneske. Jeg føler jeg blir stemplet som en "hore" uansett hvor jeg går, uansett om barnefaren er den eneste personen jeg har hatt samleie med. Og ja, jeg vet jeg er under den seksuelle lavalderen.

Jeg var uheldig, ikke uforsiktig. Jeg har tatt ansvar og brukt p-piller hver dag til rett tid. Jeg har vært klar over risikoen ved å ha sex, men har prøvd å forsikre meg på best mulig måte mot å ikke bli det. Ingen trenger å gi meg en leksjon i bruk av beskyttelse.

Jeg er ikke sammen med barnefaren, men var det. Han kommer til å stille opp så masse han har kapasitet til, han er bare 16 selv. Jeg synes synd på han som blir kastet uti det her, føler også det er bare min skyld selv om jeg har passet på så masse jeg kan.

Jeg har fortalt alt til moren min, og hun skal hjelpe til så mye hun kan. Vi har diskutert abort, og det står høyt på listen. Men mamma sier at jeg ikke skal føle meg presset til abort, fordi hun skal hjelpe meg såpass til at jeg faktisk klarer å ta en utdannelse for å forsørge meg og barnet.

Tanken på abort tar knekken på meg.. Ja, det er kanskje det beste for både meg og barnet- men jeg hadde hatt skyldfølelse hver eneste dag.

Når det gjelds spørsmålet " har du ikke ambisjoner for fremtiden?" så har jeg det. Jeg hadde lyst å reise, studere i utlandet, treffe mannen i mitt liv, slå meg til ro og derreter få barn. Men nå tenker jeg litt annerledes. Jeg er villig til å stå på hardt for tilværelsen til barnet mitt. Jeg er jo bare ett barn selv, men med langt mer livserfaring enn andre ungdommer på min alder.Langt mer enn hva som er sunt, men alt har gjort meg til den personen jeg er i dag.

Redd for å poste dette innlegget, i frykt for å høre alt jeg allerede vet. "Du har ingen inntekt, ingen utdanning, du er bare ett barn, du er uansvarlig, du har slurvet, du må ta abort" blablabla. Hvor skal vi bo? Hva skal vi leve av?

Jeg skjønner mange tenker sånn. Jeg tenker sånn selv. Jeg er veldig redd. Uansett hvilket valg jeg tar, blir det feil. Enten for andre, eller for meg selv. :(

Anonymous poster hash: e7e80...75e

Hjelpes, klarer ikke ungdommer i dag å ta ansvar?

Anonymous poster hash: 4fb97...320

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ei som ble mamma som 15 åring. Barnet går i barnehage nå, de bor med foreldra hennes og hun går skole :) Så utdanning får du hvis du går inn for det .



Anonymous poster hash: 11265...175
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ei som ble mamma som 15 åring. Barnet går i barnehage nå, de bor med foreldra hennes og hun går skole :) Så utdanning får du hvis du går inn for det .

Anonymous poster hash: 11265...175

Mente gravid som 15 åring :) Var fylt 16 da hun fikk barnet :)

Anonymous poster hash: 11265...175

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting i verden kan beskrive hvor redd jeg er akkurat nå. Redd for fremtiden min, og ikke minst fremtiden til barnet. Jeg føler meg som ett dårlig menneske. Jeg føler jeg blir stemplet som en "hore" uansett hvor jeg går, uansett om barnefaren er den eneste personen jeg har hatt samleie med. Og ja, jeg vet jeg er under den seksuelle lavalderen.

Jeg var uheldig, ikke uforsiktig. Jeg har tatt ansvar og brukt p-piller hver dag til rett tid. Jeg har vært klar over risikoen ved å ha sex, men har prøvd å forsikre meg på best mulig måte mot å ikke bli det. Ingen trenger å gi meg en leksjon i bruk av beskyttelse.

Jeg er ikke sammen med barnefaren, men var det. Han kommer til å stille opp så masse han har kapasitet til, han er bare 16 selv. Jeg synes synd på han som blir kastet uti det her, føler også det er bare min skyld selv om jeg har passet på så masse jeg kan.

Jeg har fortalt alt til moren min, og hun skal hjelpe til så mye hun kan. Vi har diskutert abort, og det står høyt på listen. Men mamma sier at jeg ikke skal føle meg presset til abort, fordi hun skal hjelpe meg såpass til at jeg faktisk klarer å ta en utdannelse for å forsørge meg og barnet.

Tanken på abort tar knekken på meg.. Ja, det er kanskje det beste for både meg og barnet- men jeg hadde hatt skyldfølelse hver eneste dag.

Når det gjelds spørsmålet " har du ikke ambisjoner for fremtiden?" så har jeg det. Jeg hadde lyst å reise, studere i utlandet, treffe mannen i mitt liv, slå meg til ro og derreter få barn. Men nå tenker jeg litt annerledes. Jeg er villig til å stå på hardt for tilværelsen til barnet mitt. Jeg er jo bare ett barn selv, men med langt mer livserfaring enn andre ungdommer på min alder.Langt mer enn hva som er sunt, men alt har gjort meg til den personen jeg er i dag.

Redd for å poste dette innlegget, i frykt for å høre alt jeg allerede vet. "Du har ingen inntekt, ingen utdanning, du er bare ett barn, du er uansvarlig, du har slurvet, du må ta abort" blablabla. Hvor skal vi bo? Hva skal vi leve av?

Jeg skjønner mange tenker sånn. Jeg tenker sånn selv. Jeg er veldig redd. Uansett hvilket valg jeg tar, blir det feil. Enten for andre, eller for meg selv. :(

Anonymous poster hash: e7e80...75e

I mine øyne er abort greit så lenge fosteret ikke har fått et hjerte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...