15 år og gravid

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg, ville jeg ikke beholdt barnet. Ville introdusert noe kjempefint og nyttig som heter kondom og ville fullført skole, utdanning, funnet en jobb jeg trives i og velger en mann fra øverste hylle (som noen her skrev allerede).

Jeg kunne ikke tenke meg å ødelegge mitt liv så tidlig på denne måten.

Tenk på hvor mange andre liv du kommer til å påvirke negativt. Ikke vær en egoist og gi den beste starten for barnet ditt - senere! Du er fortsatt et barn selv.

Anonymous poster hash: f4a4c...b72

[Gjest BettyBoop]

Takk for alle svar! Det hjelper veldig i en situasjon som dette. Mine jevnaldrende venninner er kanskje ikke de beste å diskutere dette med- enten er de for urealistiske til å tenke på konsekvenser ved å beholde, eller for oppslukt av "alle de bra festene det kommer til å være framover". Festelivet er noe jeg glatt hopper over for barnet. Men jeg tenker på alle konsekvensene det faktisk har om jeg beholder, ikke bare for meg- men også for de rundt meg. Ihvertfall barnefaren. Det hadde vært egoistisk å ikke høre hva han mener også, å han vil selvsagt ikke bli far nå..

Anonymous poster hash: e7e80...75e

ja du må snakke med han og. Han og vil jo trenge tid på å fortelle til sine foreldre og. Han og vil trenge hjelp og støtte fra sine foreldre.

[Gjest Blondie65]

Hurra for moren din!

Det viktige nå er å ta helt realistiske valg ut fra reelle forutsetninger. Få alle kostnader og alle ressurser som trenges for å oppfostre barnet, frem i lyset.

Det er bra at dine foreldre hjelper, men husk: barnet er ditt hovedansvar de nærmeste 19 årene. Du kan ikke impulsivt finnes klassiske undomsting uten å ha skaffet sikker barnevakt. Tenk over at når du er sliten i dag og går og legger deg så kan du det. I fremtiden med et barn må du holde det gående med tilsyn med den lille også når du er helt utkjørt.

Selvsagt gir det også enormt mye i glede å få et barn. Og hvis du tror du kommer til å slite mye ved en abort så skal du i allefall tenke deg nøye om før det blir vurdert.

Lykke til med valget ditt!

Endret 17. april 2014 av Blondie65

[Guybrush]

Det er igrunn kun en ting som betyr noe i det lange løp:

- hva er du villig til å leve med?

Ingen kan si at dette valget er enkelt, og jeg vil absolutt anbefale deg å finne noen å snakke med. Har du tilgang på Amathea-klinikk i nærheten? Kontakt dem! De er helt objektive og fungerer som en glimrende samtalepartner. Det er noe helt annet enn å snakke med nære venner og familie.

Kanskje litt vanskelig å ta opp med familien din, men økonomi er et viktig poeng. Har foreldrene dine god økonomi? Har de ønske om og mulighet til å hjelpe deg med bolig og støtte til innkjøp iallefall de første årene?

[AnonymBruker]

Det beste er selvsagt å ta abort, om jeg ser helheten i situasjonen! Utdanning, fast inntekt, jobb jeg trives i, jeg har reist, opplevd ungdomslivet, ett par erfaringer mer, funnet en mann jeg faktisk VIL ha barn med. Men så er det jo å noe med å gjøre det beste ut av situasjonen man er i. Det finnes mange uansvarlige unge mødre, men også de som klarer det å gjør det beste ut av det. Når jeg fortalte det til mamma gråt jeg og var veldig redd. Jeg måtte jo enten ta abort, eller beholde barnet. Altså to valg som begge påvirker meg i stor grad, siden jeg er så skeptisk til abort. Å beholde barnet er fortsatt det hardeste valget. Jeg fortalte mamma da mange grunner til at jeg IKKE kunne bli mor nå, og måtte ta abort. Mamma så på meg at dette var noe jeg egentlig ikke ville, og sa " hva med å se muligheter istedenfor utfordringer? Det finnes minst like mange muligheter som utfordringer".
Kjennes ut som at hodet mitt eksploderer av tanker Får vondt i hele kroppen..

Anonymous poster hash: e7e80...75e

[Vill]

Om du vil beholde eller ikkje, er jo bare du som kan bestemme.

Eg hadde nok tatt abort. Av fleire grunner. Eg var også voksen for alderen då eg var 15, men no som eg er blitt litt eldre, ser eg kor lite eg egentlig visste. No har eg verdens beste samboer, og økonomien er stram nok uten barn. Eg har fått vere russ, gjøre som eg vil, vere med venner, reise på spontane hytteturer, teltturer, sydenturer.. Spontane veninnekvelder. Fått drive med hobbyer, kan sove lenge i helger.. Har rett og slett muligheten til å vere ung og gjøre ting ungdommer gjør. Eg gleder meg til å få barn, men er veldig glad eg kan planlegge det med min samboer når vi er klar for det.

Det at abort ville ha vore rett for meg, betyr jo ikkje nødvendigvis at det er rett for deg. Om du velger å beholde, så vil nok det gå greit. Det vil bli veldig tøft! Men du vil komme igjennom det.

Eg har sjølv slitt med depresjon og hatt det vanskelig, og er veldig glad for at eg bare har hatt meg sjølv å ta vare på. Det har vore meir enn nok til tider.

Snakk med fastlegen din, helsesøster eller nokon andre profesjonelle.

[AnonymBruker]

Hurra for moren din!

Det viktige nå er å ta helt realistiske valg ut fra reelle forutsetninger. Få alle kostnader og alle ressurser som trenges for å oppfostre barnet på bordet.

Det er bra at dine foreldre hjelper, men husk: barnet er ditt hovedansvar de nærmeste 19 årene. Du kan ikke impulsivt finnes klassiske undomsting uten å ha skaffet sikker barnevakt. Tenk over at når du er sliten i dag og går og legger deg så kan du det. I fremtiden med et barn må du holde det gående med tilsyn med den lille også når du er helt utkjørt.

Selvsagt gir det også enormt mye i glede å få et barn. Og hvis du tror du kommer til å slite mye ved en abort så skal du i allefall tenke deg nøye om før det blir vurdert.

Lykke til med valget ditt!

Hvorfor skal hun oppfostre barnet på bordet?

Anonymous poster hash: 3879c...267

[Gjest]

Hvorfor er det ingen som nevner adopsjon som en mulighet? Har du vurdert det, TS?

[AnonymBruker]

Det beste er selvsagt å ta abort, om jeg ser helheten i situasjonen! Utdanning, fast inntekt, jobb jeg trives i, jeg har reist, opplevd ungdomslivet, ett par erfaringer mer, funnet en mann jeg faktisk VIL ha barn med. Men så er det jo å noe med å gjøre det beste ut av situasjonen man er i. Det finnes mange uansvarlige unge mødre, men også de som klarer det å gjør det beste ut av det. Når jeg fortalte det til mamma gråt jeg og var veldig redd. Jeg måtte jo enten ta abort, eller beholde barnet. Altså to valg som begge påvirker meg i stor grad, siden jeg er så skeptisk til abort. Å beholde barnet er fortsatt det hardeste valget. Jeg fortalte mamma da mange grunner til at jeg IKKE kunne bli mor nå, og måtte ta abort. Mamma så på meg at dette var noe jeg egentlig ikke ville, og sa " hva med å se muligheter istedenfor utfordringer? Det finnes minst like mange muligheter som utfordringer".

Kjennes ut som at hodet mitt eksploderer av tanker Får vondt i hele kroppen..

Anonymous poster hash: e7e80...75e

Jeg skrev forrige innlegg fordi jeg har vært i lignende situasjon selv. Jeg var nok ikke 15, men 18 og hadde nettopp begynt på universitet. Det var ikke planlagt, vi brukte kondom, men jeg ble gravid likevel. Feil mann i tillegg. Han sa seg villig å hjelpe til selv om han ikke var veldig begeistret, men begge to hadde ingen økonomisk mulighet å klare oss. Dessuten ville jeg ikke være alenemor og ha barnet mitt vokse opp med en far som er bare til tider i bildet. Jeg tok abort og mange år senere ser jeg fortsatt at det var det riktige valget. Jeg fullførte utdanning, hadde det gøy, gjorde det jeg ville, fant jobben jeg ville ha, fant den jeg ville ha barn med og nå er vi en glad familie med egne barn som er planlagt. Hadde jeg beholdt barnet da av emosjonelle grunner, ville jeg sikkert angret det i dag.

Så bruk fornuften din og spør deg selv - hva er det jeg ønsker i mitt liv? Så handler du derfra.

Anonymous poster hash: f4a4c...b72

[AnonymBruker]

Hvorfor er det ingen som nevner adopsjon som en mulighet? Har du vurdert det, TS?

Det er noe jeg faktisk ikke har tenkt på.. Er såklart en mulighet, men vet ikke hvordan det hadde blitt etter å ha blitt knyttet til barnet i magen i 9 måneder. Men det er en bedre mulighet enn abort i mine øyne.

Anonymous poster hash: e7e80...75e

[AnonymBruker]

Det høres muligens noe selvsentrert ut - men jeg hadde aldri klart tanken på å adoptere bort et barn jeg hadde knyttet meg til. Tanken på å gå rundt hver eneste dag og lure hva som skjer med barnet, tenke på bursdagen til barnet, søke opp hvem han eller hun er, fundere på tanken om å ta kontakt, potensielt bli skuffet og skape seg illusjoner og drømmer som ikke stemmer overens med virkeligheten.

Ser for meg at mitt liv uansett da ville blitt så ødelagt at det ville være som å offre mitt liv for et foster.

Anonymous poster hash: f3237...e77

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som fikk barn som 15-åring. Hun har jobb og er lykkelig gift.

TS, dette går bra. Du har folk rundt deg som støtter deg.

Anonymous poster hash: 82789...645

[7series]

Om man skal ta abort eller ikke er vel langt i fra noe en majoritet på et forum skal velge dette er kun ditt valg,for deg personlig er jeg helt sikker på at det blir en langt tøffere vei og gå enn om man hadde ventet et par år, selv fikk min mor meg når hun var 16 år gammel og fullførte både ungdomsskole, gymnas og høyskole dette vill jeg tro var tøffere økonomisk enn jeg kan forestille meg, jeg hadde aldri den kuleste sykkelen eller de fineste lekene men jeg kan heller aldri huske at det var noe som helst problem og ser jeg tilbake nå er dette noe jeg er enormt glad for fordi jeg setter fortsatt enormt pris på de små gledene. Jeg har en enorm respekt for min mor som var så tøff og gikk den bratte bakken og det er jeg sikker på ditt barn også kommer til og få.

[miss dolly]

Håper virkelig du tar abort.. Du har hele livet foran deg. Vær så snill og fullfør skole, få deg jobb og en mann først.

Du har ingenting å tilby et barn nå; ikke egen bolig, ikke økonomi til å forsørge barnet/dere, ingen familie (pappa).

Enig i at det er noe med å gjøre det beste ut av situasjonen. I dette tilfellet er det helt klart abort.

Hvis du velger å få barn nå i en alder av 15 får du ikke gått på skole, må slutte i vervene du har, får ikke tid til deg selv (venner, fritidsaktiviteter), ingen kjæreste Osv. Ting blir mye vanskeligere å gjennomføre med et barn som du har ansvaret for resten av livet!

[Gjest BettyBoop]

Håper virkelig du tar abort.. Du har hele livet foran deg. Vær så snill og fullfør skole, få deg jobb og en mann først.

Du har ingenting å tilby et barn nå; ikke egen bolig, ikke økonomi til å forsørge barnet/dere, ingen familie (pappa).

Enig i at det er noe med å gjøre det beste ut av situasjonen. I dette tilfellet er det helt klart abort.

Hvis du velger å få barn nå i en alder av 15 får du ikke gått på skole, må slutte i vervene du har, får ikke tid til deg selv (venner, fritidsaktiviteter), ingen kjæreste Osv. Ting blir mye vanskeligere å gjennomføre med et barn som du har ansvaret for resten av livet!

nå overdriver du fælt. Hun får da gått på skole

[AnonymBruker]

jeg synes at du først og fremst må gjøre hva du føler for, og at du må snakke med en kyndig person som kan hjelpe deg med å stille de riktige spørsmålene for at du finner ut hva du virkelig vil. Selv som voksen kan det være et så vanskelig valg at man ikke vet hva man ville gjort, eller mener en ting en dag, og det motsatte to uker senere.

Jeg ville anbefale deg å ta kontakt med Amathea, som nettopp er spsialisert i å hjelpe unge gravide til å ta et valg, du kan også be din mor om å bestille en time på familiekontoret i ditt område.

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003&mid=2

Å bestemme seg for å fullføre eller avbryte et svangerskap kan oppleves som en vanskelig beslutning. Våre veiledere setter av tid til samtale med deg.

Ring oss på 815 32 005 alle virkedager mellom 08.00 – 20.00

Når du ringer vårt telefonnummer – 815 32 005 – vil du møte en av våre veiledere. Du vil da kunne velge enten å bli koblet videre til ønsket veiledningskontor umiddelbart, eller lage time–avtale på ønsket veiledningskontor om du heller foretrekker det.

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1010&mid=9

Og folk som er dumme, korttenkte og slemme, vil du alltid treffe dessverre, men ikke la dem øddelgge ting for deg, og ikke la dem påvirke din beslutning.

Uansett om det er flere her som sier at du bør ta abort eller flere som sier at du bør beholde, er det ikke her du finner ditt svar. Du kann bruke andres meninger for å hjelpe deg å se hva som føles riktigere for deg, men det er altfor lett å være påvirket på et forum.Du ser jo det: dem som har gutter i din alder vil anbefale deg å ta abort, dem som har angret på å ha tatt abort eller som er imot det vil anbefale deg å beholde. Du vil svært sjelden finne objektive meninger, og selv om det er flere her som prøver å sid eg hva som er best for deg, er de ikke profesjonelle som vet hva de skal si eller tenke på. Selv om de er mødre eller fedre og har erfaring med det, hver person er forskjellig og enhver har sin egne erfaringer osv.

Kom gjerne og oppdatere oss her, jeg er sikker på at du vil få masse støtte, men burke profesjonelle for å hjelpe deg å ta DITT valg

Lykke til TS

Anonymous poster hash: 4be56...14a

[AnonymBruker]

Og en ting til TS; til tross for hva noen her sier: det er fullt mulig å få barnet når man har en så snill mor som er villig til å hjelpe slik at du kan studere osv, og det er like fullt mulig å ta en abort.

TIl dere som skriver innlegg her, tenk dere før dere skriver, dette er snakk om en ung jente på 15 år som er ganske sårbar og som dessverre kanskje skal vurdere sitt valg i utgangspunkt med hva dere skriver!!!!

Vi har ikke noen myndighet til å si til henne at hun må beholde den eller at hun må ta abort!!!!!!!!!!!

Dette vil ha altfor store konsekvenser!!

Anonymous poster hash: 4be56...14a

[AnonymBruker]

Hennes egen mor ikke si hva hun skulle gjøre fordi hun vil sikre seg på at TS tar eget valg, så hvem er vi her for å si hva hun bør gjøre

Anonymous poster hash: 4be56...14a

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke noe på at dette er skrevet av en 15 åring..

Anonymous poster hash: 8aabb...e2b

[Gjest Blondie65]

Og en ting til TS; til tross for hva noen her sier: det er fullt mulig å få barnet når man har en så snill mor som er villig til å hjelpe slik at du kan studere osv, og det er like fullt mulig å ta en abort. TIl dere som skriver innlegg her, tenk dere før dere skriver, dette er snakk om en ung jente på 15 år som er ganske sårbar og som dessverre kanskje skal vurdere sitt valg i utgangspunkt med hva dere skriver!!!! Vi har ikke noen myndighet til å si til henne at hun må beholde den eller at hun må ta abort!!!!!!!!!!!Dette vil ha altfor store konsekvenser!! Anonymous poster hash: 4be56...14a

Helt enig. Det er drøyt å si "du må velge x" til noen man ikke kjenner.