Gå til innhold

15 år og gravid


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ingenting i verden kan beskrive hvor redd jeg er akkurat nå. Redd for fremtiden min, og ikke minst fremtiden til barnet. Jeg føler meg som ett dårlig menneske. Jeg føler jeg blir stemplet som en "hore" uansett hvor jeg går, uansett om barnefaren er den eneste personen jeg har hatt samleie med. Og ja, jeg vet jeg er under den seksuelle lavalderen.

Jeg var uheldig, ikke uforsiktig. Jeg har tatt ansvar og brukt p-piller hver dag til rett tid. Jeg har vært klar over risikoen ved å ha sex, men har prøvd å forsikre meg på best mulig måte mot å ikke bli det. Ingen trenger å gi meg en leksjon i bruk av beskyttelse.

Jeg er ikke sammen med barnefaren, men var det. Han kommer til å stille opp så masse han har kapasitet til, han er bare 16 selv. Jeg synes synd på han som blir kastet uti det her, føler også det er bare min skyld selv om jeg har passet på så masse jeg kan.

Jeg har fortalt alt til moren min, og hun skal hjelpe til så mye hun kan. Vi har diskutert abort, og det står høyt på listen. Men mamma sier at jeg ikke skal føle meg presset til abort, fordi hun skal hjelpe meg såpass til at jeg faktisk klarer å ta en utdannelse for å forsørge meg og barnet.

Tanken på abort tar knekken på meg.. Ja, det er kanskje det beste for både meg og barnet- men jeg hadde hatt skyldfølelse hver eneste dag.

Når det gjelds spørsmålet " har du ikke ambisjoner for fremtiden?" så har jeg det. Jeg hadde lyst å reise, studere i utlandet, treffe mannen i mitt liv, slå meg til ro og derreter få barn. Men nå tenker jeg litt annerledes. Jeg er villig til å stå på hardt for tilværelsen til barnet mitt. Jeg er jo bare ett barn selv, men med langt mer livserfaring enn andre ungdommer på min alder.Langt mer enn hva som er sunt, men alt har gjort meg til den personen jeg er i dag.

Redd for å poste dette innlegget, i frykt for å høre alt jeg allerede vet. "Du har ingen inntekt, ingen utdanning, du er bare ett barn, du er uansvarlig, du har slurvet, du må ta abort" blablabla. Hvor skal vi bo? Hva skal vi leve av?

Jeg skjønner mange tenker sånn. Jeg tenker sånn selv. Jeg er veldig redd. Uansett hvilket valg jeg tar, blir det feil. Enten for andre, eller for meg selv. :(



Anonymous poster hash: e7e80...75e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uff, for en forferdelig situasjon :( Jeg er selv mor til to gutter og det du beskriver er jo et marerittscenario. Livet til denne gutten er jo delvis over før det har begynt. Økonomisk sett er det helt vanvittig hvor mye han må ut med, og dere må begge velge partnere fra en langt lavere hylle her i livet enn dere ellers kunne ha gjort på grunn av at dere har et barn. Respekt til deg som ikke helt klarer å se for deg abort, men er du virkelig klar for å bli mamma? Du sier du allerede har fått hard medfart i livet ("men med langt mer livserfaring enn andre ungdommer på min alder.Langt mer enn hva som er sunt") og det er jo gjerne belastet ungdom som får barn tidlig, men uff... Vil du ikke bryte den uheldige sirkelen nå og sørge for en god utdannelse og en trygg og flott mann før du får barn? Men om du tviler sterkt så er nok det rette å beholde, bare ikke tro at det vil skape et romantisk bånd mellom deg og barnefar. Det å få barn er noe av det MINST romantiske du kan tenke deg... Uansett, stor klem til deg, lykke til med valget ditt.



Anonymous poster hash: d9a87...531
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette klarer du :)

Du er her i Norge sammen med familie rundt deg som hjelper deg.

Skolen hjelper deg med å tilpasse timeplanen, og etterhvert vil du også klare å fullføre ungdomsskole, videregående og å ta lappen.

Sammen med et nydelig lite barn, som du kommer til å bli så glad i, og som du har mange fine år sammen med fremover :)

Du er hverken den første, eller siste som blir gravid i ung alder. De fleste er i 20-30 årene, men det er også noen som er på din alder, eller helt opp i 40-årene.

Alle klarer seg uansett. Og du har rett til å bo hjemme hos familien din frem til du er myndig.

Du sitter ikke alene på gata i et telt. Her har du et skolesystem, en familie og et hjem rundt deg, det går så bra så :)

Prøv å nyte graviditeten litt også! Fortell det til venninner, også håper jeg de også støtter deg.



Anonymous poster hash: e903b...f07
  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du er absolutt ingen hore; som du selv sier har du bare ligget med barnefaren.

Du er veldig tidlig ute med sex, men vennene dine vil også eksperimentere med dette i årene fremover. Antageligvis vil også noen av dem få barn etterhvert, kanskje til og med med forskjellige fedre. Eller kanskje noen av de vil ligge med 30 stk innen de er 20? Hvem vet?

Prøv å stole på deg selv, du vet at du er en fin jente som tilfeldigvis ble gravid. Det trenger ikke å ende dårlig fordetom. Det kan ende kjempefint :)



Anonymous poster hash: e903b...f07
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Btw: Du kommer til å treffe mannen i ditt liv selv om du får et barn med en annen.

Det er en helt normal situasjon, og drømmemannen din vil elske både deg og barnet!

Du kan også reise, og dra på ferie selv om du har barn.

Du kan også ta utdanning.

Du trenger ikke tenke 10 år frem i tid, prøv å planlegge graviditeten, å fullføre et år av gangen med skole.

Små skritt av gangen.

Plutselig er du 30, og du har fullført alt du ville likevel, bare med et ekstra barn på kjøpet som du aldri ville vært foruten.



Anonymous poster hash: e903b...f07
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BettyBoop

Hva mener du med at du har jatt mer livserfaring enn det som er sunt? Har du det bra hjemme? Har du foreldre med resdurser til å stille opp for deg og barnet?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du kan også bla litt i denne bloggen, den handler om ei jente som ble gravid som 14 åring, og fødte da hun var 15. Det har gått veldig fint med henne, og ser du har en del av de samme tankene som hun er åpen om at hun hadde;

http://mammatilmichelle.blogg.no/



Anonymous poster hash: e903b...f07
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk også at du alltid kan gå til helsesøster og prate med henne på skolen din, eller skolerådgiver. Både om deg og familien din, situasjonen din hjemme. Du kan også prate med fastlegen.



Anonymous poster hash: e903b...f07
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner en som var i samme situasjon for mange år siden. Hun fikk også hjelp av foreldre, og i dag er hun gift med en flott mann og har fått et barn til - planlagt denne gangen. Det finnes solskinnshistorier, men det er ingen tvil om at det er mye du må jo slipp på. Mye livserfaring som 15-åring tilsvarer fremdeles som regel veldig lite sammenlignet med en normal 20-åring. Ved å beholde barnet sier du fra deg muligheten til et normalt ungdomsliv, gjøre normale erfaringer, muligheten til å flytte hvor du vil for å studere, sannsynligvis muligheten til å ha en økonomi som tillater utskeielser, samt muligheten til å reise bort i lengre perioder. Ikke minst vil alt du faktisk har muligheten til å gjøre, være vanskeligere, fordi barnet må med i planene.

Du er tøff om du beholder, det skal du virkelig ha, og respekt fortjener du uansett hvilket valg du gjør. Bare tenk godt gjennom denne avgjørelsen nå. Prat lenge med moren din og diskuter alle muligheter, for det er du kan bestemme deg. Uansett hva du bestemmer deg for, kommer det til et punkt der du ikke kan ombestemme deg. Prøv å legg skyldfølelse og skuffelse til side, og heller tenk realistisk og rasjonelt på hva som er best for både deg og barnet.

Lykke til :klem:



Anonymous poster hash: d2085...782
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med at du har jatt mer livserfaring enn det som er sunt? Har du det bra hjemme? Har du foreldre med resdurser til å stille opp for deg og barnet?

Jeg har en utrolig støttende mor og stefar! Har det bra hjemme nå. Far ble ute av bildet for tre år siden. Jeg har opplevd masse opp igjennom årene, og hatt det utrolig ustabilt hjemme. Nå er alt stabilt og bra. Både mamma og stefar har gode utdanninger hvor de tjener bra, og stefaren min jobber på plattform: dvs hjemme 4 uker, jobber 2 uker- han er nok veldig behjelpelig.

Føler meg også veldig dårlig med tanke på hvor mye de må hjelpe meg meg økonomisk og mest sannsynnelig med pass om jeg skal få fullført skolegang skikkelig..

Anonymous poster hash: e7e80...75e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BettyBoop

Jeg har en utrolig støttende mor og stefar! Har det bra hjemme nå. Far ble ute av bildet for tre år siden. Jeg har opplevd masse opp igjennom årene, og hatt det utrolig ustabilt hjemme. Nå er alt stabilt og bra. Både mamma og stefar har gode utdanninger hvor de tjener bra, og stefaren min jobber på plattform: dvs hjemme 4 uker, jobber 2 uker- han er nok veldig behjelpelig.

Føler meg også veldig dårlig med tanke på hvor mye de må hjelpe meg meg økonomisk og mest sannsynnelig med pass om jeg skal få fullført skolegang skikkelig..

Anonymous poster hash: e7e80...75e

men det er jo bra da. Om de er glade i deg, støtter de og hjelper de deg uansett hva du velger. De kommer sinkert til å bli sjokkerte og sinte når du forteller om graviditeten (det er fordi de er redde for deg). Men når de får roet seg, kan du nok snakke med de skikkelig sånn at dere finner ut av det. Lykke til.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Det hjelper veldig i en situasjon som dette. Mine jevnaldrende venninner er kanskje ikke de beste å diskutere dette med- enten er de for urealistiske til å tenke på konsekvenser ved å beholde, eller for oppslukt av "alle de bra festene det kommer til å være framover". Festelivet er noe jeg glatt hopper over for barnet. Men jeg tenker på alle konsekvensene det faktisk har om jeg beholder, ikke bare for meg- men også for de rundt meg. Ihvertfall barnefaren. Det hadde vært egoistisk å ikke høre hva han mener også, å han vil selvsagt ikke bli far nå..



Anonymous poster hash: e7e80...75e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For guds skyld: TA ABORT!!!!

Anonymous poster hash: c28dd...527

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Blomst83

Uff, for en forferdelig situasjon :( Jeg er selv mor til to gutter og det du beskriver er jo et marerittscenario. Livet til denne gutten er jo delvis over før det har begynt. Økonomisk sett er det helt vanvittig hvor mye han må ut med, og dere må begge velge partnere fra en langt lavere hylle her i livet enn dere ellers kunne ha gjort på grunn av at dere har et barn. Respekt til deg som ikke helt klarer å se for deg abort, men er du virkelig klar for å bli mamma? Du sier du allerede har fått hard medfart i livet ("men med langt mer livserfaring enn andre ungdommer på min alder.Langt mer enn hva som er sunt") og det er jo gjerne belastet ungdom som får barn tidlig, men uff... Vil du ikke bryte den uheldige sirkelen nå og sørge for en god utdannelse og en trygg og flott mann før du får barn? Men om du tviler sterkt så er nok det rette å beholde, bare ikke tro at det vil skape et romantisk bånd mellom deg og barnefar. Det å få barn er noe av det MINST romantiske du kan tenke deg... Uansett, stor klem til deg, lykke til med valget ditt.

Anonymous poster hash: d9a87...531

Sorry meg,men synes dette er litt drøyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok ikke mer livserfaring enn andre femtenåringer, selv om du tror det selv. Bare at du skriver det selv er et stort varselsignal.



Anonymous poster hash: 31bb6...ac4
  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok ikke mer livserfaring enn andre femtenåringer, selv om du tror det selv. Bare at du skriver det selv er et stort varselsignal.

Nei jeg tror det ikke selv. Jeg får høre det titt og ofte av fagfolk. Så jeg vet det faktisk selv :) Dette er ikke noe jeg går og annonserer om det er det du tenker. Jeg inkluderte det her, med tanke på å få ett barn. Jeg har i mange år slitt med både det ene og det andre. Har vært innlagt på psykiatrisk, og går til psykolog jevnlig. Har vært frisk i ca 1 år nå. Er kanskje i mange's øyne derfor for ustabil til å ha ett barn. Er lenge siden jeg var innlagt, men har slitt med traumer av ting som har hendt i fortiden- derfor går jeg fortsatt til psykolog. Men nå går jeg bare til psykolog 2 ganger i måneden for å fortelle hvordan det går, ikke for å snakke om hvor vanskelig ting er. Har bare toppkarakterer på skolen, er nestleder i både elevråd og undomsrådet her i kommunen. Så jeg har snudd hele livet mitt på hodet, noe jeg er veldig stolt over.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

For guds skyld: TA ABORT!!!!Anonymous poster hash: c28dd...527

Har du en grunn til at du mener ts burde ta abort? Syns det er upassende og slemt av deg å si det, du gidder ikke engang ta deg tid til å si noe om hvorfor du mener det!

Jeg syns du er modig og fortjener respekt for at du vil beholde barnet. Ikke at det er noe feil å ta abort. Det er noen ganger den beste løsningen. Lykke til uansett hva du velger! :)

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok ikke mer livserfaring enn andre femtenåringer, selv om du tror det selv. Bare at du skriver det selv er et stort varselsignal.

Anonymous poster hash: 31bb6...ac4

For alt du vet så er det fullt mulig at TS har mer livserfaring enn andre femtenåringer.

TS, jeg skjønner godt at det er problematisk. Mange som sliter med valget om å ta abort, selv om de er i et trygt forhold. Eneste jeg kan si på det er at du burde ta noen runder med deg selv og klarne tankene litt. Det er et veldig stort valg som forandrer livet til en person.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst så er ikke dette din feil. Dere var to stykker som hadde sex, og begge visste at graviditet er en risiko man tar når man har sex.

Prevensjon kan svikte, og det kan du ikke klandre deg selv for.

Slik du beskriver situasjonen syns jeg du bør beholde barnet. Men før du tar en endelig avgjørelse bør du kanskje snakke med noen utenforstående om hva som er best på lang sikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For alt du vet så er det fullt mulig at TS har mer livserfaring enn andre femtenåringer.

TS, jeg skjønner godt at det er problematisk. Mange som sliter med valget om å ta abort, selv om de er i et trygt forhold. Eneste jeg kan si på det er at du burde ta noen runder med deg selv og klarne tankene litt. Det er et veldig stort valg som forandrer livet til en person.

Det er noe alle femtenåringer selv tror, så nei. Og har man mer livserfaring enn det som er vanlig, så betyr ikke det at man er mer skikket enn andre som samme alder til å ta vare på et barn - tvert i mot.

Anonymous poster hash: 31bb6...ac4

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...