Når sluttet du og tro på en Gud ?

[AnonymBruker]

Jeg var kristen frem til jeg var 19 år. Gikk t.o.m. på kristen privatskole på GS. Jeg slttet å tro på Gud da jeg fant ut at jeg hadde fortrengt store deler av barndommen som besto av overgrep og omsorgssvikt. Gud kune umulig være til og tillate så mye faenskap...

Anonymous poster hash: 3aa02...53b

[King in the North]

Han har jeg aldri trodd på gitt, julenissen derimot var et stort sjokk en gang da jeg var fem år.

[L'amie]

Jeg tror fremdeles på Gud.

[AnonymBruker]

Jeg var kristen fra jeg var rundt 17 til 25ish. Hadde gått i en ungdomsmenighet og menigheter da jeg var for gammel til å gå i førstnevnte.

Jeg var veldig interessert i å finne ut hva som er sant, og da jeg innså at Bibelen hadde store hull, og mine spørsmål ble aldri besvart av de som kunne mer enn meg, da minsket troen helt til den forsvant.

Morsomt nok ble livet mitt 10 ganger bedre da jeg forlot religionen enn den var da jeg var religiøs. Tok utdannelse, fikk orden på livet osv.

Religion er en krykke for veldig mange, og indoktrinerer dessverre mange som ennå ikke har ferdig utviklet kritisk sans.

Anonymous poster hash: c6b68...789

[Gjest snoopy_93]

Jeg sluttet å tro når jeg fant ut at det er bedre å vite.

[AnonymBruker]

for meg handlet det mer om at gud ble en slags tvang. med det mener jeg gå i kirken, være syndfri..alt det der. jeg orket ikke å være et forknyttet menneske, og da satte jeg meg selv fri. dette var i tenårene. tror likevel at det er mulig at gud finnes.

Anonymous poster hash: 61bec...cfb

[Okapi]

Jeg har aldri trodd. Ble parkert på søndagskole da jeg var 4-5, og fikk kjeft fordi jeg sa jeg ikke synes dette ga mening. Vokste opp i bibelbeltet, og er gammel nok til å ha hatt kristendom (dvs. forkynnelse) på skolen, og lærte ganske tidlig av både lærere og familie at å si jeg ikke trodde på gud var helt uakseptabelt. Ikke-troende var rett og slett dårligere mennesker enn troende. Har fortsatt et litt anstrengt forhold til religion på grunn av dette.

[AnonymBruker]

Da jeg begynte å tro på Gudinnen i stedet.

Anonymous poster hash: 6304d...17c

[Cashbah]

Jeg sluttet å tro da jeg kanskje var rundt 12. men så begynte jeg å tro igjen da jeg kanskje var rundt 17

[AnonymBruker]

Jeg var kristen frem til jeg var 19 år. Gikk t.o.m. på kristen privatskole på GS. Jeg slttet å tro på Gud da jeg fant ut at jeg hadde fortrengt store deler av barndommen som besto av overgrep og omsorgssvikt. Gud kune umulig være til og tillate så mye faenskap...

Anonymous poster hash: 3aa02...53b

Fysj så fælt! Kan jeg spør hvordan du fant ut at du hadde fortrengte minner? Studerer psykologi og har om glemte minner akuratt nå

Anonymous poster hash: 287a4...89c

[AnonymBruker]

Har ikke vokst opp i en kristen familie, men det var da jeg var rundt 10-11 år at jeg bestemte meg for at det ikke finnes en noen guder.

Anonymous poster hash: bc567...beb

[Fjellhare]

Gud, også populært kalt the holy ghost. Tolker det derfor som et spørsmål om når jeg sluttet å tro på spøkelser, eller mer presist, overnaturlige vesener. Da burde det favne bredt, alt fra Jesus, rosa enhjørninger, do-Draugen, til selveste julenissen. For min del så var jeg rundt tre år tenker jeg.

[Snufkin]

Jeg har aldri trodd på Gud, har kun hatt mine perioder hvor jeg var usikker.

[AnonymBruker]

Tror aldri jeg oppriktig trodde på noen gud, men jeg hadde en periode da jeg var 9-11 da jeg ønsket å tro. Før det tenkte jeg neppe over spørsmålet, men så søkte jeg vel etter en eller annen trygghet og mening etter hvert.

Da jeg nærmet meg tenårene var det slutt på alt som kunne minne om gudstro. Jeg gikk på en kristen skole, så det at jeg måtte gjennom Bibelen var nok også en god kur mot gudstro. Så det var antagelig to grunner til at jeg slo fra meg ønsket om å tro: Det å faktisk lese religiøse tekster og det å forlate barndommen, både fysisk og mentalt.

I dag skjønner jeg ikke helt hvordan jeg klarte å så fullstendig bedøve all evne til kritisk evne en stund. Men jeg var et barn. Det gikk i hvert fall over.

Anonymous poster hash: 8df8c...9ae

[AnonymBruker]

Jeg hadde min barnetro til jeg var tenåring, gikk på søndagskole som liten og var på kristen leirskole noen uker om sommeren da jeg var tenåring. Jeg var veldig opptatt av vitenskap som tenåring/ungdom, så det kræsjet litt kan man si med de konservativt kristne her på Vestlandet da jeg vokste opp. Vitenskapen vant for å si det slik.

Anonymous poster hash: a4563...33e

[Gjest Trolletrine]

Jeg sluttet å tro på en gud da jeg lærte meg å tenke "utenfor boksen", og samtidig vendte meg mot vitenskap, logikk og fornuft.

Tidligere tenkte jeg virkelig innenfor fire rammer, der sannheten fantes en plass innenfor de ulike trosretningene. Noe alternativ til dette visste jeg faktisk ikke om. Heldigvis for min del endret dette seg.

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: ff398...649

[Apocalypse]

Samtidig som jeg sluttet å tro på nissen, trollet som bodde i skogen bak huset vårt og spøkelset i kjelleren. Rundt 7-8-årsalderen.

[AnonymBruker]

Mange her som lyver og sier de sluttet å tro når de var 6 år ser jeg.

Anonymous poster hash: 39ba1...a95

[Druid]

Da jeg innså at spiritulalitet er fundamentet til alle religioner, og at alt vissvasset vi kaller religion i dag er kontroll systemer datidens elite konstruerte oppå det spirituelle, som mind control. Slik skaper man en saueflokk, passer på at alle mener ca det samme om det meste og oppfører seg ihht normer og regler, akuratt slik eliten ville.

Konformitet er vel det som har ødelagt mest for menneskeheten. Vi har alltid bare latt elitene herje som de vil, og gjør det fortsatt.

Anonymous poster hash: 77900...d10

Dette er faktisk tull.

Nesten alle storverk i historien er utført basert på "Kom igjen; meg og deg, for vi har Gud på vår side" og alle nyvinninger har begynt med "Fy faen, jeg ER Gud!"

Hvilket er grunnen til at liberalisme og sosialisme alltid bør balanseres... :-)