Vet ikke om det var så lurt å få meg hund likevel...

[AnonymBruker]

Dette er ikke en "Å gid, valpen tisser inne, jeg angrer på at jeg kjøpte den!"-tråd. Dette er en "Faen, jeg har muligens tatt meg vann over hodet og jeg trenger å ventilere litt"-tråd.

Jeg kjøpte en valp for to måneder siden nå. Det er en liten, sunn og trivelig rase som ikke krever all verdens for å trives, noe som var et bevisst valg fra min side fordi jeg vet jeg ikke har energi til å dra på fem timers kløvturer i fjellet tre ganger for dagen i all slags vær. Jeg hadde imidlertid erfaring med hundehold fra før og var klar over at det er mye arbeid.

Jeg er utrolig glad i den lille krabaten og hun er aldeles herlig. Problemet er energien min, eller mangelen på sådan. Jeg jobber deltid og har ikke så mange venner, og naboen min som er ufør og dyreglad er "barnevakt" mens jeg er på jobb, så i teorien skulle det passe meg perfekt å ha en liten en å stelle med. Og jeg elsker å trene henne, ta henne ut på turer, leke med henne, kose med henne og alt, men jeg har ikke energien til det!

Jeg føler jeg ikke strekker til, og jeg hater det... Har slitt litt med lite energi før, men jeg trodde virkelig at det skulle gå fint, særlig ettersom jeg har mulighet for avlastning med naboen min.

Jeg vil ikke kvitte meg med henne. Hun gir meg enormt mye glede, men jeg vet ganske enkelt ikke om det å bo hos meg er det beste for henne. Jeg sover altfor lenge de dagene jeg har fri og jeg blir mer og mer frustrert når ting ikke går som de skal. Sistnevnte er dog selvfølgelig noe jeg ikke lar gå utover valpen! Jeg gir henne nok stimuli, mosjon og kjærlighet, men det tærer veldig på meg, og det ser ikke ut til å bli bedre, snarere verre. Jeg er sliten og jeg føler meg aldri helt uthvilt. Jeg gjør mitt beste ved å holde en god døgnrytme og et sunt kosthold, men det er ikke nok.

Jeg vet ganske enkelt ikke hva jeg skal gjøre. Jeg elsker valpen min og jeg vil gjerne ha henne hos meg, men jeg vet ikke om jeg kan gi henne det livet hun fortjener. Jeg vet at jeg må sette hennes velvære før min egen egoisme, og derfor lufter jeg tankene mine her for å muligens få innspill fra noen.

Jeg har som sagt mulighet til avlastning innimellom, men å sette hunden bort til naboen mer enn jeg alt gjør nå er ingen løsning som gavner hunden. Eller meg selv, for den del, for samvittigheten min gnager veldig når jeg må gi henne fra meg og jeg får aldri helt fred i sjela.

Har også begynt å få små-sinte tanker om hvor låst jeg ble når valpen kom og krevde all energien min, men disse er irrasjonelle og et resultat av energimangelen min.

Jeg er så enormt sliten og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg utrolig fæl som føler det slik, men valpen er blitt en byrde. Jeg skulle ønske jeg hadde energi til å gi henne det livet hun fortjener, men jeg vet ikke om jeg klarer det.

Anonymous poster hash: 60ced...569

[AnonymBruker]

Hvis du har kjøpt fra oppdretter så har de ofte i kontrakten at om du ikke kan ha den lenger så går den tilbake til dem. Hvis du skynder deg, og du er heldig og oppdretteren er super, så kan det hende du får igjen litt av kjøpesummen. Men syns ikke du skal vente for lenge, både for hunden, oppdretteren, naboen og din skyld.

Anonymous poster hash: 983a2...a91

[daemonia]

Slik jeg tolker dette innlegget så er det energien som er problemet ditt i denne situasjonen.
Har du sett på hva du spiser? Prøvd å ha en fast struktur på dagen uavhengig av om du jobber eller ikke?
Hva med kosttilskudd, har du prøvd det? Lege?

Det er jo ikke hunden som er et problem eller utfordring som må løses her. Det er du som må få orden på noe. For din egen del.

[Kontormus]

Jeg ville også sjekket om det er noe galt siden energien er helt fraværende. Om det ikke er hunden, så er det noe annet du ikke har ork til. For egen del...

[AnonymBruker]

Slik jeg tolker dette innlegget så er det energien som er problemet ditt i denne situasjonen.

Har du sett på hva du spiser? Prøvd å ha en fast struktur på dagen uavhengig av om du jobber eller ikke?

Hva med kosttilskudd, har du prøvd det? Lege?

Det er jo ikke hunden som er et problem eller utfordring som må løses her. Det er du som må få orden på noe. For din egen del.

Ja, det er jeg klar over selv også. Jeg spiser sunt, har en god døgnrytme, får en del aktivitet gjennom hunden... Har vært til legen og sjekket blodverdiene mine, alt er som det skal.

- TS

Anonymous poster hash: 60ced...569

[Majott]

Valpetid er slitsomt og krevende, og noe man bare kommer seg gjennom så godt som mulig. Valpen din er 4-5 mnd, og vil ganske snart kreve mye mindre og bli roligere. Mine valper har roet seg kraftig fra 4-5 mnd alder, og fra da har jeg kunnet ha omtrent samme rutiner som mine voksne hunder.

Likevel vil jo generell oppdragelse og aktivitet, samt pubertet kreve mer enn en voksen hund gjør. Men det blir mye lettere enn valpetid.

Nå har jeg to store hunder på 2 og 6 år. De krever ikke mye gjennom dagen. Vi går en lang tur om dagen, ellers er det tisseturer og noe "hodetrim". Vil si at det første året er det mye jobb, ihvertfall i forhold til hva det blir senere. Det er jo da hunden skal oppdras, og en skal legge grunnlaget for å få en god hund.

Valpetiden er en krevende fase, og jeg ville ikke gitt opp enda om jeg var deg. Det kommer bedre tider

Hva slags rase har du?

Endret 3. mars 2015 av Majott

[AnonymBruker]

Sikker på at du ikke setter en smule høye forventninger til deg selv? Dersom du vil få til alt å perfekt på alle områder i livet ditt vil jeg tro det kan være grunnen til at du er så sliten? Kjenn etter i kroppen din akkurat nå. Er du anspent, puster du skikkelig? Sitter du krøket sammen, eller mer avslappet?

Nøyaktig hvordan er det du tenker du ikke strekker til med valpen?

Anonymous poster hash: b5bf9...c62

[AnonymBruker]

TS her.

Har slitt en del psykisk og det henger vel igjen, og jeg kjenner det har begynt å komme tilbake nå. Ting går heller ikke så bra på jobb og jeg kjenner jeg trenger et miljøskifte snart, men jeg har ikke penger til å være så veldig selektiv, ergo kan det bli vanskelig å få med valpen, i hvert fall å gi henne et hjem med nok plass og turmuligheter til at hun er lykkelig.

Jeg har ingen fremtidsplaner og har heller aldri hatt det, egentlig. Jobber deltid i matbutikk nå og det er vel den type jobb jeg kommer til å ha i alle år ettersom jeg ikke har noen utdannelse.

Jeg har vært litt i kontakt med selgeren og hun har ikke mulighet til å ta henne tilbake. Det er en bichon frisé det er snakk om. Hun er helt herlig, men jeg kjenner veldig på at jeg med mine ustabile fremtidsutsikter kanskje ikke er den beste eieren for henne.

Anonymous poster hash: 60ced...569

[AnonymBruker]

Selv om blodverdier er normale trenger ikke alt være greit.

Mine blodverdier var helt OK når jeg hadde en bmi på 12. Jeg spiste ikke, kastet opp dersom jeg gjorde det, drakk ikke, og var dødssliten hele tiden, klarte så vidt reise meg opp hvis jeg satt nede. Klarte ikke stå oppreist nesten, Men blodverdiene, de var fortsatt OK.

Et par uker senere gikk blodprøvene fra å være OK, til helt horrible dagen etterpå. Og da var jeg døden nær!

Ikke at dette har sammenheng med din situasjon, men bare en pekepinn på at det kan være noe selvom blodprøver er greie..

Lykket til videre, ønsker både deg og valpen alt godt

Anonymous poster hash: 3f70c...efd

[AnonymBruker]

Kan ikke naboen din, som er ufør og dyreglad, hjelpe deg med å ta seg av henne i perioder? Eventuelt naboen ta ansvar for henne?

Jeg blir nesten litt flau, men det er faktisk slitsomt å kjøpe seg dyr, men ikke så slitsomt som med babyer siden dyr er mer selvhjulpne,

men da jeg fikk meg kattunge var jeg veldig sliten! Jeg måtte få avlastning av mamma og pappa, hehe, bodde hjemme da, men ville ta ansvaret selv for "babyen" min.

Jeg fikk kattungen min da han var 2 mnd og jeg måtte ta med veldig mye av han. Jeg måtte kose mye hver dag, og han lå på brystet mitt eller på magen min eller fanget mitt. Den måtte ha MYE nærhet, og den sov sammen med meg hver natt.

Frem til han ble 7-8 mnd var det veldig slitsomt, fordi han krevde mye oppmerksomhet, men så ble det bedre fordi når kattunger blir rundt 9 mnd gamle begynner de å bli veldig store.
Nå er katten min blitt over 1 år og springer som han selv vil, men kommer alltid hjem for å kose med meg og å få mat og vann.

Jeg er glad for at jeg holdet ut, for det var ofte jeg var så sliten når katten forstyrret søvnen min, og jeg fikk ikke sove nok fordi jeg måtte jo på jobb...

Jeg ble veldig glad når jeg fikk avlastning av mamma og pappa - bodde hjemme, så de passet katten mens jeg sov ut hos en venninne en sjelden gang...

Jeg ønsker meg en hund også, men en valp er hakket mer krevende enn en kattunge...

Med en hund MÅ du lufte den HVER DAG så lenge hunden lever,

mens en katt lufter seg selv så lenge noen slipper den ut, og inne bruker de jo kattedo, så man må huske å skifte og å ha ren sand i ofte.

En hund må stimuleres mye og må få være aktiv,

mens en kattunge må stimuleres mye som kattunge, men når den blir stor kattunge og den kan være ute, så stimulerer den seg mye når den er ute, og den kommer hjem for å hvile og sove og spise og kose, og iblant vil den leke litt med eierene sine.

Om naboen din kan ta seg av hunde, eller avlaste deg innimellom?

Eventuelt kan du skaffe deg en katt, men husk at det er litt jobb det første halve året du har en kattunge.

Anonymous poster hash: d3980...0d4

[AnonymBruker]

Jeg fikk kattungen min da han var 2 mnd

Anonymous poster hash: d3980...0d4

Sukk, dette er helt off-topic, jeg vet, sorry.. Men jeg håper du vet at 2 mnd er for ungt, 8 uker er for tidlig for en kattunge å bli tatt fra moren.

Anonymous poster hash: d7188...8c6

[AnonymBruker]

Energien din er noe du burde vært klar over på forhånd. Jeg har ikke så voldsomt til overs for med min hund, men har da tid til en halvtimes tur og en times tid med sofakos i løpet av dagen, selv om jeg jobber fulltid. Dersom du angrer på kjøpet er det et tydelig tegn på at du aldri burde fått deg hund, og aldri burde anskaffe deg det igjen, da du tydelig mangler anlegg for det som kreves når du påskaffer deg ekstra familiemedlemmer. Stakkars hund...

Anonymous poster hash: 97ddc...c80