Håper på en spire som vil bli

[Frk.mh]

YEy! Da er det straks ludosesong

Wii! Blir spennende tider framover

Dette blir spennende fremover!

Tusen takk dere

Har tenkt så mye i hele dag, bytter mellom å tenke at jeg VIL bli gravid nå, at det hadde vært så koselig, vi er klare for det osv, men så kommer det også tanker som handler om at det er så skummelt, vi er unge, tenk om vi ikke får det til, tenk om ditt og datt sa det til samboeren i telefonen i sta, han sa at jeg må slutte å tenke så mye, men det er lett å si til en tenker..

Men poenget er at jeg føler meg superklar, men samtidig ikke klar i det heletatt..

Men jeg har en slags teori om at ingen HELT er klar uansett alder, har man aldri hatt barn får så vet man ikke helt 100% hvordan det er, og da er jo alt nytt og spennende, samt skummelt osv, eller? Ihvertfall sånn jeg tenker.

Er det kun jeg som tenker slik, eller kan dere kjenne dere igjen i det også?

I dag er jeg glad jeg har dagboka, var godt å få skrive ned litt tanker her.

Endret 11. august 2015 av Frk.mh

[Sjela]

Nettopp! Jeg tror at selv de som føler seg superklare får litt kalde føtter under svangerskapet. Ingen kan forberede seg gjennom teori hvordan det vil være å være forelder. Alle barn er unike og babytiden vil være forskjellig for hver enkelt. Allikevel synes jeg det er trist at så mange bare fokuserer på alt det negative ved et svangerskap og babytid når dette blir en diskusjon. Hva med alle de flotte øyeblikkene og opplevelsene? Jeg tenker man aldri kan bli helt klar, men at rollen faller på plass når man får baby i armene for første gang

[Frk.mh]

Nettopp! Jeg tror at selv de som føler seg superklare får litt kalde føtter under svangerskapet. Ingen kan forberede seg gjennom teori hvordan det vil være å være forelder. Alle barn er unike og babytiden vil være forskjellig for hver enkelt. Allikevel synes jeg det er trist at så mange bare fokuserer på alt det negative ved et svangerskap og babytid når dette blir en diskusjon. Hva med alle de flotte øyeblikkene og opplevelsene? Jeg tenker man aldri kan bli helt klar, men at rollen faller på plass når man får baby i armene for første gang

Bra skrevet, enig med deg

jeg er ikke redd for at det kanskje kan bli tøft/vanskelig, som våkennetter osv, men det jeg tenker er At "Tenk om vi ikke får til ting", og det at vi er unge osv( hadde jeg blitt gravid denne mnd, så hadde vi vært nesten 22 år når barnet ble født).

Men samtidig så tenker jeg at vi har et kjempebra forhold og har holdt sammen i mange år, vi vil ta det neste steget å få barn sammen, det har vi så lyst til begge to.

Edit: skrivefeil.

Endret 11. august 2015 av Frk.mh

[Sapphira]

Jeg er enig med siela Sambo og jeg er forsåvidt også unge, men føler oss veldig klare i grunn. Vi var forberedt på å få negative reaksjoner fra familie osv, men vi fikk bare positive kommentarer da jeg var gravid første gangen. Liker også å tro at det hadde vært like skummelt om jeg var 30, liksom   Det er jo nytt uansett 

Endret 11. august 2015 av Sapphira

[Frk.mh]

Jeg er enig med siela Sambo og jeg er forsåvidt også unge, men føler oss veldig klare i grunn. Vi var forberedt på å få negative reaksjoner fra familie osv, men vi fikk bare positive kommentarer da jeg var gravid første gangen. Liker også å tro at det hadde vært like skummelt om jeg var 30, liksom Det er jo nytt uansett

Ja, det er helt sant. Da jeg var gravid i januar så sa vi det til et par stk, bestevennien min pluss foreldrene mine og svigers. Alle ble bare kjempeglade. Husker jeg gruet meg enormt til å si det til mamma og pappa, men det gikk over all forventning. Så det beroliger meg veldig denne gangen, at jeg ikke er bekymret for å fortelle dem det, iallefall

Endret 11. august 2015 av Frk.mh

[Frk.mh]

Da har jeg lastet ned en slik sykluskalender-app, så jeg kan ha litt mer oversikt over datoer og slik, vet at man ikke skal stole 100% på slike kalendere, men jeg pleier egentlig å kjenne det ganske greit på kroppen når EL er der. Men litt spennende å ha en kalender å se på

Endret 11. august 2015 av Frk.mh

[Atziri]

Tusen takk dere

Har tenkt så mye i hele dag, bytter mellom å tenke at jeg VIL bli gravid nå, at det hadde vært så koselig, vi er klare for det osv, men så kommer det også tanker som handler om at det er så skummelt, vi er unge, tenk om vi ikke får det til, tenk om ditt og datt sa det til samboeren i telefonen i sta, han sa at jeg må slutte å tenke så mye, men det er lett å si til en tenker..

Men poenget er at jeg føler meg superklar, men samtidig ikke klar i det heletatt..

Men jeg har en slags teori om at ingen HELT er klar uansett alder, har man aldri hatt barn får så vet man ikke helt 100% hvordan det er, og da er jo alt nytt og spennende, samt skummelt osv, eller? Ihvertfall sånn jeg tenker.

Er det kun jeg som tenker slik, eller kan dere kjenne dere igjen i det også?

I dag er jeg glad jeg har dagboka, var godt å få skrive ned litt tanker her.

 

Jeg er sånn hele tiden! Vi er også ganske ung (23 år), så jeg er kjempebekymret til tider. Av og til tenker jeg at dette ikke går, at vi ikke har nok penger, at bostatusen vår ikke er god nok, osv... I tillegg er jeg kjempenervøs for hva familiene våre kommer til å si. Jeg er så redd for at de skal mene at vi ikke er klar. Men samtidig er det jo vår avgjørelse, og jo mer jeg tenker over det jo mer positiv blir jeg. Jeg skjønner at det kan bli vanskelig, men vi har et fantastisk forhold, og begge har like lyst på barn. Jeg ser jo hvordan mannen min er rundt andre barn, og han er helt fantastisk. Jeg har også vært endel med barn, og føler at jeg har overskudd nok til å få min egen. Vi gleder oss så mye, og jeg tenker at et barn som er så mye ønsket kommer til å få det fint, uansett om det kanskje blir tungt økonomisk eller på noen annen måte Selv om vi er unge så ønsker vi jo barn like mye. Og som du sier, jeg tror alle føler på den nervøsiteten, uansett alder

[Frk.mh]

Jeg er sånn hele tiden! Vi er også ganske ung (23 år), så jeg er kjempebekymret til tider. Av og til tenker jeg at dette ikke går, at vi ikke har nok penger, at bostatusen vår ikke er god nok, osv... I tillegg er jeg kjempenervøs for hva familiene våre kommer til å si. Jeg er så redd for at de skal mene at vi ikke er klar. Men samtidig er det jo vår avgjørelse, og jo mer jeg tenker over det jo mer positiv blir jeg. Jeg skjønner at det kan bli vanskelig, men vi har et fantastisk forhold, og begge har like lyst på barn. Jeg ser jo hvordan mannen min er rundt andre barn, og han er helt fantastisk. Jeg har også vært endel med barn, og føler at jeg har overskudd nok til å få min egen. Vi gleder oss så mye, og jeg tenker at et barn som er så mye ønsket kommer til å få det fint, uansett om det kanskje blir tungt økonomisk eller på noen annen måte Selv om vi er unge så ønsker vi jo barn like mye. Og som du sier, jeg tror alle føler på den nervøsiteten, uansett alder

Hei, godt å høre at jeg ikke er den eneste som tenker slik. Og gøy å høre at det finnes flere unge prøvere her inne

Jeg har også akkurat de tankene du beskrev der, veksler liksom mellom å tenke slik, til å tenke veldig positivt om det. For oss er det også slik, vi er veldig glad i begge to, har yngre søken, og er tante og onkel . Men det blir selvsagt ikke det samme som å ha egne. Egne må jo være enda mer fantastisk

gleder meg kjempemye, gleder meg til å holde barnet for første gang, gleder meg til ny hverdag, gleder meg til å se samboeren min som far, gleder meg rett og slett til å bli mamma.

[Sjela]

Jeg drømmer også mye Det er fint å drømme. Håper drømmen blir virkelighet snart for oss alle sammen!

[Atziri]

Hvordan går det? Nå er kanskje TR snart over?

Endret 15. august 2015 av Atziri

[Frk.mh]

Hei, har ikke vært her på noen dager, Tror muligens jeg har fått litt kalde føtter.. Jo mer EL nermer seg (har det på lørdag) jo mer usikker blir jeg, vet liksom ikle helt om jeg er såpass klar at jeg tør ennå. Skikkelig nederlag for meg egentlig, og føler meg litt dum, startet dagboken og slike ting, også "trekker" jeg meg.

Ble nok litt for ivrig kanskje.

Tror vi må få orden på et par ting først, ikke forholdsmessig (for vi har det topp) men vil feks kjøpe hus osv først.

Vi er unge og har masse av tid foran oss jeg er veldig babysyk, men føler vi må vente litt til.

Lykke til, til alle dere andre

[juliane]

Vet du hva, det er veldig modent å innse at man kanskje ikke er helt klar likevel. Syns det står respekt av det! Og som du sier er dere unge og kan få barn i mange, mange år fremover, så det er bare positivt å vente litt til når det ikke føles 100 % rett denne gangen. Det kan jo ta noen mnd bare før du er klar, eller litt lenger tid - men uansett er det tid du har!

[Frk.mh]

Vet du hva, det er veldig modent å innse at man kanskje ikke er helt klar likevel. Syns det står respekt av det! Og som du sier er dere unge og kan få barn i mange, mange år fremover, så det er bare positivt å vente litt til når det ikke føles 100 % rett denne gangen. Det kan jo ta noen mnd bare før du er klar, eller litt lenger tid - men uansett er det tid du har!

Tusen takk, det var fint sagt av deg

Jepp, føler vi må vente litt til, få ting litt mer på stell, er nok lurt, SELV om jeg som sagt veldig gjerne ville blitt gravid nå. Tror vi faktisk kommer til å være glad den dagen vi har hus og slikt, og heller få barn da 👍🏼😃

[Sjela]

Ta den tiden dere trenger Det er jo ingen hast og dere har god tid.

[Supramundane]

Jeg er enig med juliane. Det er lurt å stoppe opp og så heller starte igjen når man kjenner at det er rett.

 

Dette med kalde føtter er nok normalt uansett, men jeg tror man merker forskjell på det, og på å egentlig ikke være klar. Jeg kan bli veldig overveldet av alt som ligger foran oss, jeg kan bli bekymret og stresset, men jeg VET at jeg ønsker det. Syns det er voksent å vente til man vet at man er klar og er på "rett plass" i sitt eget liv.

 

Klem!