Kresne stebarn

[frustrert70]

ah... jeg kjenner meg så godt igjen her. Jeg har også stebarn i samme aldersgruppe. Her er det minstemann som er værst, men generelt sett så spiser de svært lite grønnsaker. Bortsett fra i dag når jeg har laget kjøttsuppe, da putter jeg oppi alt hva jeg kan finne av grønnsaker. Da jeg kom i hus var det nugatti som telte, det ble det brått slutt på, og det har kun vært nugatti i huset en gang etterpå, da var det et kompromiss til jenta hvis hun spiste en brødskive først med "fremmed" pålegg på. Her er det jeg som stort sett lager middag og da bestemmer jeg også hva vi skal ha. I tillegg er det litt allergi/sykdom inni bildet som gjør at jeg må ta hensyn til enkelte matsorter. Sist sommer skulle minstemann plutselig smake på alt vi serverte, da var vi på ferie i 4 uker, og han var kjempeflink, men etter at han da hadde vært hos moren noen uker var det tilbake til det gamle.

Hva du skal gjøre? Ikke lag flere middager iallefall. Lag middag med grønnsaker, la ungene bli vant til at det serveres grønnsaker til. Det er langt fra sikkert at de er vant til det. Ofte er foreldrene kresne også, i mitt tilfelle er de iallefall det (far og mor ja). La de sitte ved bordet til alle har spist. I starten prøvde faren å tvinge minstemann til å spise, men det hjalp ikke stort. Og ofte hvis jeg serverte ting de ikke visste hva var så ringte de til moren og sa de ikke fikk mat. Det er kjempevanskelig å ta tak i dette når ungene er blitt så store, her skulle foreldrene gjort en jobb for lenge siden (stort sett hvis ungene blir vant til grønnsaker fra de er bittesmå så spiser de det senere også)

[Gjest Efflorescence]

Fjern nugattien fra huset og si de spiser det de får servert, om et par år så kommer de til å takke deg for at de ikke er lubne.

[Heltprinsesseass]

Tja..

jeg har verken barn eller stebarn, men jeg har noen tanteunger med forskjellige vaner hjemmefra.
Jeg har enkelt og greit fortalt dem hvordan det fungerer hos -meg-.
Hva de gjør når de ikke er her, er akkurat det samme for meg, men jeg lager den maten jeg lager og de får spise eller la være. Ingen går sultne, og brødskive er alternativet.(Nugatti er forøvrig pålegg som ikke finnes hos meg siden jeg er allergisk)

Men i dette tilfellet ville jeg rett og slett lagt ansvaret over på faren til ungene, siden dette virker å ha pågått i lang tid.

Eller så fortsetter du og lager middag, sier at alle skal forsyne seg av alt, og at alle skal smake. Deretter skal alle sitte ved bordet mens dere spiser, og ingen skal sutre og klage. De trenger ikke spise, men om de ikke spiser skal de ikke snakke om maten heller. De kan snakke om hva de har gjort på skolen, hva de gleder seg til i morgen. Rett og slett ta fokus bort fra maten og spisinga, og gjør hele middagen til en sosial greie.

Greit at det kanskje ikke er økonomisk sånn matmessig, men du kan jo risikere at dere får en koselig halvtime sammen uten sutring.

[AnonymBruker]

Jeg har stedatter som var veldig kresen. Men vi hadde henne svær sjeldent. Husker at til og med måten jeg smurte på sjokoladepålegget var feil. Våre fellesbarn har vi lært de opp i at de ikke skal klage på maten de får, og prøve smake på ny mat. Min datter som ikke likte spagetti, fikk dette servert på SFO og etterpå da hun besøkte ei venninne. Moren til venninnen spurte meg om hun ikke likte spagetti, for hun spiste så lite. Tror at,det har veldig mye med hvordan barn er oppdratt. Min datter er i dag 11 år, og har begynt å like spagetti, for hun har alltid spist litt.

Anonymous poster hash: c3d7e...e13

[Gjest Klaveret]

Min stesønn var også veldig kresen og vi klarte ikke løse det annet enn at han spiste det han likte av maten vi serverte. Nå er han voksen, og tro det eller ei, han er like kresen.

[Gjest extra]

Mannen min har 3 jenter fra tidligere forhold. De er 9, 13 og 15 år gamle. De er så ekstremt kresne at jeg holder snart på å klikke. Til frokost spiser de Julius-brød med Nugatti. Aldri noe annet! Det samme på skolen. De rører ikke annet brød, bare Julius og loff. Ser de et frø får de helt noia. Halvgrovt er helt uaktuelt! Til middag sitter de bare og pirker i maten. De rører ikke grønnsaker. Den ene liker spaghetti, men ikke ris og ikke lasagneplater! Det er jo samme greia! Den andre liker ikke poteter, den tredje liker ikke potetstappe. Av saus spiser de KUN brunsaus, ingenting annet! De takler ikke krydder i maten, ingenting! Det er klin umuli å lage mat som alle kan spise. I tillegg liker ikke to av dem vanlig Toro pizzafyll, de sitter og pirker ut de små paprikabitene som er i fyllet og sutrer og klager. Vi var i juleselskap hos mine foreldre, og der var det buffet. De likte ingenting! Der var alt mulig, men de spiste tørre loffskiver. Er de med på middag til noen i min familie er det kjempeflaut, for det er 99% sjanse for at de ikke liker maten. Dette er store barn, de er ikke småunger heller! Mannen min har gitt opp, og lar de spise det de vil. Problemet er at den uken de er hos oss (50-50) må vi tilpasse middagene etter dem. Jeg ER SÅ LEI av å høre "det liker jeg ikke" at jeg snart spyr! Noen med lignende erfaring eller gode råd? Det er rett og slett flaut å ta de med på besøk! Når de er i venninneselskap er det like ille, de spiser ikke vanlig mat og vanlige kaker! Den ene liker ikke krem eller noe som ligner på krem, den andre liker ikke nøtter og bær, den tredje liker ikke vanlije. ARGH!

Anonymous poster hash: c6320...0b2

Dette er ikke enkelte å svare på. Jeg vet at man ofte laster foreldrene når barna deres er kresne på det ene eller det andre. Noen ganger kan det være foreldrene som er for ettergivende eller lite flinke til å sette grenser. Men så har vi det medfødte temperamentet som gjør at mange barn blir nettopp kresne fordi de kan være "vanskelige" å ha med å gjøre. Som oftest vokser de fleste slikt fra seg mens andre får en enda mer rigid og selvsentrert personlighet.

I ditt tilfelle virker det som du skriver at mannen din har muligens har vært for lite flink til å sette grenser eller korrigere barna. Det er heller ikke god folkeskikk å kritisere mat man ikke liker hos folk man er på besøk hos. En ting er at man kan være allergisk, men stort sett klarer man å spise det andre tilbyr. Som du sikkert har skjønt så vil ungene få problemer når de en gang blir voksne. Som steforelder, opplever du vansker i forhold til oppdragelsen av jentungene eller har du stort sett sett stått på sidelinjen?

[AnonymBruker]

Noen barn vokser av seg "kresenheten", men noen ganger kan det likevel være for sent. En venninne av meg har to barn som nå er voksne. De likte ingenting når de var barn, derfor lagde venninnen min det eneste de likte. Pølser og pommes frites.

Nå spiser de mer variert, men begge har endt opp som ganske overvektige.

TS, du må nesten få mannen din med på laget. En ting er at husfreden skal holdes, men dere må nesten bli enig om en "gylden middelvei". Slik at stebarna får viljen sin i noe, men ikke i alt.

Anonymous poster hash: 2fb6c...753

[frustrert70]

Jeg lagde lapskaus til middag nå. Noe jeg er oppvokst med selv fra jeg var barn og trodde at alle barn likte. Det var kjøttsuppe i går (og litt lapskaus) og så lagde jeg lapskaus av restene i dag. Det første de spør om når de kommer fra skolen er hva vi har til middag. Jeg har lært at det ikke er så lurt å si det, for allerede da kobler hjernen inn og tenker at dette skal de ikke spise. Men da jeg tok fram kjøttsuppa fra i går så fikk han jo vite det likevel ettersom han satt på kjøkkenet (guttungen). Så når jeg serverte det så var han så mutt og bare stirret i suppeskåla. Søstra sa i går at de bruker å spise dette hos mora, men da lys og ikke mørk som jeg lagde, så det skulle ikke være noe problem. Etterhvert begynte han å spise og til slutt så var det jo selvfølgelig blitt så kaldt at det ikke var særlig godt lenger. Det overrasker meg gang på gang hva de ungene faktisk er vant til å spise.... eller ... dvs... ingenting overrasker meg egentlig lenger....

[AnonymBruker]

Jeg lagde lapskaus til middag nå. Noe jeg er oppvokst med selv fra jeg var barn og trodde at alle barn likte. Det var kjøttsuppe i går (og litt lapskaus) og så lagde jeg lapskaus av restene i dag. Det første de spør om når de kommer fra skolen er hva vi har til middag. Jeg har lært at det ikke er så lurt å si det, for allerede da kobler hjernen inn og tenker at dette skal de ikke spise. Men da jeg tok fram kjøttsuppa fra i går så fikk han jo vite det likevel ettersom han satt på kjøkkenet (guttungen). Så når jeg serverte det så var han så mutt og bare stirret i suppeskåla. Søstra sa i går at de bruker å spise dette hos mora, men da lys og ikke mørk som jeg lagde, så det skulle ikke være noe problem. Etterhvert begynte han å spise og til slutt så var det jo selvfølgelig blitt så kaldt at det ikke var særlig godt lenger. Det overrasker meg gang på gang hva de ungene faktisk er vant til å spise.... eller ... dvs... ingenting overrasker meg egentlig lenger....

Når han først spiste og maten ble kald, kunne dere ikke da ha slengt maten litt i microen og varmet opp litt da? Dere voksne trenger jo ikke å være helt prinsippfaste heller. Skjønner godt at kald mat ikke smaker så bra. Og, om ungene er vant med lys lapskaus, hva er galt med det? Du skriver at ingenting forundrer deg over hva de er vant til å spise. Lys lapskaus er like vanlig som mørk lapskaus.

Vær og litt obs på at det er ikke sikkert at barna bare spiser pølser og tullmat til moren. Barn kan være ganske så manipulative av seg! Hos oss så hadde vi en periode der datteren vår prøvde seg med at hun f.eks sa til faren at hun aldri trengte å spise grønnsaker til meg, at hun slapp å spise skorpa, at hun bare fikk drikke saft (får aldri saft i ukedagene, bare på lørdag) osv osv... Og såklart fikk jeg høre det samme om hva hun spiste og ikke spiste til faren. Heldigvis så kommuniserer vi voksne, så far og jeg snakket sammen og fant ut at det ikke stemte.

Anonymous poster hash: 51476...938

[maria74]

Hadde jeg vært deg, hadde jeg pratet med faren om dette. Si at du er utrolig lei av klaginga! Som noen andre også nevner, er de gamle nok til å lage sin egen mat. Hvis de ikke spiser det du serverer hadde jeg bare sagt at de fikk finne seg noe selv.

Kvitt deg også med julius-brødet og nuggatien, er det ikke i huset, kan de jo ikke spise det?

[AnonymBruker]

Dette må være noe jentegreier tror jeg..

Søsteren min og jeg var slik under oppveksten. Husker vi satt å pirket i maten så lenge at de andre forlot kjøkkenet, også fikk vi hjelp av hunden ;-)

Begge mine 2 jenter var også slik, hun ene skulle kun ha brødskive med nugatti, i dag som voksen ( 21 år) spiser hun det aldri. Ikke er hun overvektig eller!

Det var ett mareritt hver dag å finne på middag som de faktisk spiste uten syting og klaging, helt til jeg overlot middagslaging til de. Da kom det tilogmed fisk på bordet:-)

Mens guttungen mer enn gjerne smakte på all slags mat hele veien..


Ta de med på å bestemme og lage det som skal være til middag da vel..

Anonymous poster hash: 2f8d7...886

[AnonymBruker]

Hva gjøre faren med problemene ?

Anonymous poster hash: 4bfbd...55f

Han er "mann" så han ser sikkert ikke at du et er problemer og når Jan hører om at andre synes det er et problem sier han bare "slutt å mase!"

Anonymous poster hash: 1edbe...1d9

[Rotemor]

Du velger tildels dette problemet..Du prøver å bestemme at barna skal spise sunt og endre holdningen til mat.Det er ikke ditt ansvar, og du kan velge det bort. Anonymous poster hash: 4bfbd...55f

Enig, selv om man lett engasjerer seg når man er i den posisjonen.

En posisjon jeg forsåvidt synes er helt unødvendig.

Man lager EN middag. Alle må smake. De som ikke vil ha får vente med å spise og (dette tror jeg er viktig): får INGEN oppmerksomhet rundt matmas, men beskjed om at andre krever matro.

[AnonymBruker]

Den straffemetoden dere har brukt her går under psykisk mishandling. Ifølge norsk lov er det ulovlig. Får håpe at jenta en dag forteller venner/ lærere dette.

Anonymous poster hash: d4b02...5c2

er du svimmel?!

Hadde de føyd seg etter stedatteren så hadde hun endt opp som stedøtrene til ts.

De gjorde klokt i å settte grenser og vise at det som blir servert er kun det som blir servert. Det var ikke som om de nektet jenta mat, hun fikk spise etter måltidet.

Anonymous poster hash: 0dc02...4ce

[Lillemini]

Hun eldste jenta på 15 burde i alle fall være i stand til å lage mat selv, og forsåvidt hun på 13 også. Hva med å be dem om å lage mat en gang i uken til å begynne med? Da får de lage det de selv har lyst på, til hele familien selvfølgelig. Og så spiser alle det de får servert uten å klage. De andre dagene lager du middag, og da gjelder de samme reglene. Alle spiser de de får servert, uten å syte og klage over det. Liker man ikke maten så spiser man litt likevel siden dette er normal folkeskikk, og venter deretter til de andre ferdig. Etterpå kan man da eventuelt ta seg en skive uten å lage noe oppstuss rundt det.

[AnonymBruker]

Det handler om å gripe tak i problemet og kreve en løsning....som med alt annet.

Anonymous poster hash: 4bfbd...55f

[AnonymBruker]

er du svimmel?!

Hadde de føyd seg etter stedatteren så hadde hun endt opp som stedøtrene til ts.

De gjorde klokt i å settte grenser og vise at det som blir servert er kun det som blir servert. Det var ikke som om de nektet jenta mat, hun fikk spise etter måltidet.

Anonymous poster hash: 0dc02...4ce

Svimmel?

At dette var et trekk for at barna ikke skulle ende opp som stebarna til TS er overhodet ikke grunn til å rettferdiggjøre metoden.

Anonymous poster hash: d4b02...5c2

[AnonymBruker]

Svimmel?

At dette var et trekk for at barna ikke skulle ende opp som stebarna til TS er overhodet ikke grunn til å rettferdiggjøre metoden.

Anonymous poster hash: d4b02...5c2

Nei, man straffer ikke barn slik faktisk.

Også i EN HEL UKE...Hva skal det føre til? Det er horribelt.

Hadde hun vært stemor til mitt barn, så hadde hun sluppet flere måltider med det barnet...

Anonymous poster hash: 4bfbd...55f

[AnonymBruker]

Nei, man straffer ikke barn slik faktisk.

Også i EN HEL UKE...Hva skal det føre til? Det er horribelt.

Hadde hun vært stemor til mitt barn, så hadde hun sluppet flere måltider med det barnet...Anonymous poster hash: 4bfbd...55f

Ser ikke hva som er galt med det, så lenge hun hadde mulighet til å spise middagen som hun ikke "likte" , så brød etterpå?

Anonymous poster hash: c3d7e...e13

[AnonymBruker]

Det ene stebarnet mitt liker ikke maten MIN! Mens det andre og mine barn spiser alt.

Hun bestemmer seg allerede før vi setter oss til bords at hun ikke liker.

Vi hadde en uke der hun ikke fikk middag, men måtte spise brødskive etter at vi andre var ferdig å spise. Etter det har hun blitt bedre.. Men jeg lager ALDRI det hun ønsker seg til middag.. Hver gang vi skal spise "min" mat klager hun på det meste og sier at mamma sin mat er mye bedre.. (Til mitt forsvar så servere moren pølse og spagetti, tomatsuppe, pizza med pizzadaus pølse og ost osv aldri grønsaker, wok og sånt)

Anonymous poster hash: 0ad41...c7a

Høres ut som dere trenger besøk av Hellstrøm rydder opp!

Anonymous poster hash: 36259...c09