Samvær - far jobber rotasjon

[AnonymBruker]

Barnefar og jeg har gikk fra hverandre i desember -14. Han er 42 og jeg er 33 år.

Barna er 1,5år og 3år.

Han jobber rotasjon og er 4 uker disponibel (kan være hjemme elller borte disse fire ukene, reiser på kort varsel og med uviss reiselengde) og 4 uker fri. Samvær er lagt opp til annenhver helg (tors-man), men jeg er fleksibel i på-perioden hans, slik at hvis han er hjemme kan han ha de, hvis ikke så er de hos meg.

Hvis jeg skal legge noen planer så må de legges til de to helgene han har ungene annenhver mnd på sin fri-periode. (til nå har han hatt de en helg fra fre-søn, hvor han sendte meg ca 100 tekstmeldinger og ringte for at jeg måtte komme å hente mistemann som hylte første kvelden og ikke ville sove).

Saken er den at han er ekstremt ansvarsløs og egoistisk og veldig opptatt av seg selv og penger. Som også er mye av årsaken til bruddet. Han selv og hans jobb kommer først på listen over hans prioriteringer - alltid. Jeg er motsatt, meg selv sist og opptatt av familie og relasjoner. (kombinasjonen gjorde derfor at det ble som det ble)

Nå har jeg lagt en planlagt helg med jobben, til en "sikker helg" som han var på fri og skulle ha barna. Men nå har han hatt fått et tilbud om å jobbe noen uker på fri-perioden, dette sier han ja til uten å klarere noe med meg og at jeg har en helg inni der hvor jeg skal på jobb (som han har vært fullt klar over).

Han tar det som en selvfølge at jeg tar ansvaret for ungene (noe jeg alltid har gjort og selvfølgelig gjør). Men det betyr at jeg (igjen) må avlyse mine planer med jobb, for han skal på jobb. (Vi har ingen andre tilgjengelige barnevakter denne helgen).

Jeg vet at dette kommer til å bli normalen i all framtidig samarbeid, og vet ikke helt hvordan jeg skal angripe det. Jeg har vært veldig fleksibel på at han kan komme innom på besøk til ungene når han har vært borte på jobb, sånn at de får vært litt med hverandre.

Og at han kan hente de i bhg dagen etter han kommer hjem sånn at de får tilbrakt litt tid sammen, det at jeg er fleksibel dekker jo hans behov på samvær med ungene, men det dekker ikke mitt behov på avlastning innimellom. Jeg kan ikke planlegge noe som helst noen gang...

Jeg prøver det jeg kan for at det skal være til det beste for ungene, slik at de får sett sin far mest mulig og at de kan få et godt forhold til han.

Jeg har lurt på om jeg skal si til han at vi får lage en samværs avtale som går på at han i utganspunktet har 0 samvær og øke bidraget deretter (dette er nok ikke noen god lyd i hans ører), så får han evt ha ungene når det passer meg og han er hjemme. Men jeg er redd for å ødelegge et evt. forhold mellom far og barn...

Men jeg orker ikke å tro at jeg kan legge planer og forholde meg til at han durer på og kommmer og går som han vil og jeg må være den som føyer og kansellerer alt... Hva er det riktige her?

Skal jeg bare fortsette å være snill og grei og håpe at han våkner en dag og tar ansvaret sitt og skjønner at dette ikke er riktig - for å få litt tiltrengt egentid en gang innimellom når det passer han?

Eller skal jeg innstille meg på at jeg har barna 100% og sansynligvis ødelegge forholdet mellom far og barn...

Anonymous poster hash: 21f23...271

Anonymous poster hash: 21f23...271

[Gjest Herr Heftig]

Da kan vel han være banrevakt for deg når du egentlig skal ha dem i fri-peroden hans.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det mulig, selv om jeg synes at begrepet barnevakt på en far blir litt feil (men her stemmer det forsåvidt). men det betyr ikke at jeg kan legge noe mer planer av den grunn, iom at han sier ja til alle tilbud han får om å reise på jobb på fri-perioden også -og da blir alt samvær spontant og utifra når det passer han. men dette er kanskje bare noe jeg må innfinne meg med å leve med? Jeg bør kanskje innstille meg på at han ikke kommer til å ha de noe særlig og ta det som en bonus de helgene det viser seg at han kan ha de?

Anonymous poster hash: 21f23...271

[AnonymBruker]

Har også en eks som er sånn, det går ikke an å stole på at han gjennomfører samvær med barna som planlagt i avtalen.

Så, for å unngå å stå opprådd når barna egentlig skal til far og jeg har lagt planer (f.eks jobb eller en tur) så begynte jeg for lenge siden å alltid ha en back-up plan. Det kan jeg anbefale på det varmeste. Jeg har lite med familie her jeg bor (har valgt å ikke flytte til hjemstedet mitt nettopp pga eksen og at det skal være til det beste for barna.....) så har jeg ordnet meg med fast barnevakt, ei kjempeflink nabojente på 17 år. Hun passer barna, tjener seg noen kroner, og jeg får gjennomført planene mine.

Anonymous poster hash: 1d0bd...e41

[Gjest AryaKillie]

Jeg foreslår at du tar kontakt med familievernskontoret, evt få en advokat med å skrive samværsavtale som dere begge er pliktig å følge. Med faste dager.

[h.l]

Skal ikke kuppe tråden, men lurer litt på hva som er vanlig samværsordning når far har turnus 4/4?

Barnefar her jobber en slik turnus og sier det er vanlig at far har barna enten hver helg eller hele friperioden. Stusser litt på dette da barna blir lenge borte fra sitt faste bosted og den faste omsorgspersonen for barna.

[Lou Salome]

Skal ikke kuppe tråden, men lurer litt på hva som er vanlig samværsordning når far har turnus 4/4?

Barnefar her jobber en slik turnus og sier det er vanlig at far har barna enten hver helg eller hele friperioden. Stusser litt på dette da barna blir lenge borte fra sitt faste bosted og den faste omsorgspersonen for barna.

Har han dem hele friperioden, er jo det like mye han som er fast omsorgsperson og har like fast bosted?

[AnonymBruker]

Har også en eks som er sånn, det går ikke an å stole på at han gjennomfører samvær med barna som planlagt i avtalen.

Så, for å unngå å stå opprådd når barna egentlig skal til far og jeg har lagt planer (f.eks jobb eller en tur) så begynte jeg for lenge siden å alltid ha en back-up plan. Det kan jeg anbefale på det varmeste. Jeg har lite med familie her jeg bor (har valgt å ikke flytte til hjemstedet mitt nettopp pga eksen og at det skal være til det beste for barna.....) så har jeg ordnet meg med fast barnevakt, ei kjempeflink nabojente på 17 år. Hun passer barna, tjener seg noen kroner, og jeg får gjennomført planene mine.

Anonymous poster hash: 1d0bd...e41

Det er nok ingen dum ting å få en fast barnevakt, jeg er bare usikker på hvor jeg finner denne ;-) Jeg har prøvd med min niese på 14, men hun er omtrent like ansvarsfull som en pakke kjeks

En i 17års alderen er nok mer passende ja, men kjenner ikke så mange på den alderen som bor i nærheten.

Jeg foreslår at du tar kontakt med familievernskontoret, evt få en advokat med å skrive samværsavtale som dere begge er pliktig å følge. Med faste dager.

Vi var på familievernkontoret og satte opp denne avtalen med utgangspunkt i annenhver helg og jeg tilbydde meg å være fleksibel på hans på-perioder, men sa også at jeg forventet at han stillte opp og for ungene og lot andre ting vike på fri-periodene sine (de helgene han skal ha ungene). Og dette var han skjønt enig i da, han vil ha de mest mulig så lenge han er hjemme, men problemet er vel at han sier en ting og gjør noe helt annet ... det er viktigere for han og jobbe for å tjene noe ekstra penger, enn det er å være med barna ogen ny avtale gjør nok ikke at han stiller mer opp, derfor jeg lurer på om han kanskje våkner hvis jeg ber om en ny avtale der han har omtrent 0 samvær, selv om jeg har forferdelig lite lyst til det også...

Skal ikke kuppe tråden, men lurer litt på hva som er vanlig samværsordning når far har turnus 4/4?

Barnefar her jobber en slik turnus og sier det er vanlig at far har barna enten hver helg eller hele friperioden. Stusser litt på dette da barna blir lenge borte fra sitt faste bosted og den faste omsorgspersonen for barna.

Ja, det lurer jeg også på, det er vel ikke en veldig familievennlig turnus. Våre er så små at jeg synes det er uaktuellt med noe mer enn annenhver helg. Det blir en voldsom kontrast for ungene om de skal være hos far hver helg en mnd også ikke få se han den neste mnd...

Ungene må da være ganske store før de kan være hele friperioden hos far?

Anonymous poster hash: 21f23...271

[AnonymBruker]

Hans samværhelg, han får finne barnevakt. Har han foreldre i live, så kan vel de ta ungene.

Anonymous poster hash: e47fb...8e7

[AnonymBruker]

Det har han dessverre ikke, hans familie bor 4 timer herfra og har bare møtt ungene to-tre ganger, moren er syk og faren lever ikke lenger... Så hvis det skal skaffes barnevakt så er det min familie eller mine venner som kan brukes. Jeg innser jo at jeg kanskje bare må infinne meg med at han stiller opp blir en form for bonus, og at jeg alltid må ha en backup plan evt avstå fra jobb og andre planer de neste årene.

Anonymous poster hash: 21f23...271

[AnonymBruker]

Det har han dessverre ikke, hans familie bor 4 timer herfra og har bare møtt ungene to-tre ganger, moren er syk og faren lever ikke lenger... Så hvis det skal skaffes barnevakt så er det min familie eller mine venner som kan brukes. Jeg innser jo at jeg kanskje bare må infinne meg med at han stiller opp blir en form for bonus, og at jeg alltid må ha en backup plan evt avstå fra jobb og andre planer de neste årene. Anonymous poster hash: 21f23...271

Hvis trenger barnevakt for å få jobbet ekstra, får han betale for det.

Anonymous poster hash: 8a10d...5c1

[isbjørnungen]

Hva skjer hvis du sier "Beklager, men jeg er ikke hjemme den helgen, så du må nesten bare ordne deg fri"??

Da må han jo nesten forsøke å ordne det? Kan jo være verdt å forsøke, ihvertfall før du backer ut og avlyser alle planene dine?

[AnonymBruker]

Hadde mye av det samme problemet tidligere når barna var mindre. Jeg fikk da inn i samværsavtalen at hans helg, hans ansvar å skaffe barnevakt. Han hadde da flere ganger droppet samvær pga andre ting og ga gjerne beskjed rett før.

Etter det er det mange ganger besteforeldrene som har fått hatt ungene, men de trives godt der også :-)

Eneste man kan gjøre med slike folk er å ha helt klare avtaler som ikke kan fravikes. Dessverre.

Anonymous poster hash: 09780...d4d

[AnonymBruker]

Hva skjer hvis du sier "Beklager, men jeg er ikke hjemme den helgen, så du må nesten bare ordne deg fri"??

Da må han jo nesten forsøke å ordne det? Kan jo være verdt å forsøke, ihvertfall før du backer ut og avlyser alle planene dine?

Han bryr seg ikke, han sier han må reise på jobb så jeg får høre med noen andre. Jeg spurte hvordan han hadde tenkt å ordne det da, når min søster og min bror er opptatt den helgen så det går ikke. Da blir han bare unvikende og sier jeg lager problemer av ting som ikke er avklart enda (han har sagt ja til å reise, han vet bare ikke nøyaktig hvilken dag det blir enda - men mine planer blir uansett berørt). Når jeg prøver å si at dette er jo ikke et engangstilfellet så slutter han enten å svare meg, eller går.

Han vet vel så altfor godt at min samvittighet er hos ungene og at jeg setter de foran alt, som jeg alltid har gjort. Han har aldri tatt ansvar for de, eller kunnet vært alene med de, bare vært en passiv tilskuer når vi bodde sammen og han var hjemme. Så det er jo litt naivt av meg å tro at det skal endre seg, mannen er tross alt 42 år ...

Hadde mye av det samme problemet tidligere når barna var mindre. Jeg fikk da inn i samværsavtalen at hans helg, hans ansvar å skaffe barnevakt. Han hadde da flere ganger droppet samvær pga andre ting og ga gjerne beskjed rett før.

Etter det er det mange ganger besteforeldrene som har fått hatt ungene, men de trives godt der også :-)

Eneste man kan gjøre med slike folk er å ha helt klare avtaler som ikke kan fravikes. Dessverre.

Anonymous poster hash: 09780...d4d

Ja, jeg skjønner at jeg må ha klare avtaler, føler jo egentlig at avtalen i seg selv er klar, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få han til å overholde de, føler det i tilfellet må "svi" litt hvis han bryter de ... Og de eneste han spør om evt. å være barnevakt er "mine folk" og litt kynisk sett vil jeg gjerne ha de tilgjengelig når jeg selv skal noe. Er bare redd at hvis jeg blir for firkantet her og ikke lar han komme innom på besøk til de og er "streng" på at han kun får se de sine helger, så vil ungene ikke ha noe forhold til faren sin etterhvert, og jeg vil jo gjerne at de skal ha begge foreldrene sine i livet sitt, dette er ikke dems valg...

Anonymous poster hash: 21f23...271

[AnonymBruker]

Jeg ville kontaktet familievernkontoret på nytt. Be om et møte for å evaluere denne første perioden ( forbered deg godt, noter datoer, hva som var avtalen og ulike avvik fra denne fra fars side.) Jeg vil tro de er behjelpelige med å sette opp en ny avtale.

Det er helt urimelig at far skal komme og gå som han vil uten å ta hensyn til verken barna eller dine planer.

Anonymous poster hash: 0cb1e...040

[AnonymBruker]

Han bryr seg ikke, han sier han må reise på jobb så jeg får høre med noen andre. Jeg spurte hvordan han hadde tenkt å ordne det da, når min søster og min bror er opptatt den helgen så det går ikke. Da blir han bare unvikende og sier jeg lager problemer av ting som ikke er avklart enda (han har sagt ja til å reise, han vet bare ikke nøyaktig hvilken dag det blir enda - men mine planer blir uansett berørt). Når jeg prøver å si at dette er jo ikke et engangstilfellet så slutter han enten å svare meg, eller går.

Anonymous poster hash: 21f23...271

Men ikke spør om hvilken barnevakt han har ordnet. La han ta ansvaret selv. Hvis han sier du må stille opp, så bare informerer du skriftlig (sms eller mail) at du har en avtale den helgen og skal bort. Hvis han da svarer at du må høre med noen andre, sier du at det ikke er ditt ansvar, ungene kommer xxxdag kl. xx som avtalt.

Anonymous poster hash: afa4a...8ce

[AnonymBruker]

Og legg til at hvis samvær brytes må du sende inn ny vurdering av bidrag til NAV, siden du da ikke kan ta på deg helgejobbing lenger og trenger mer penger.

Anonymous poster hash: afa4a...8ce

[AnonymBruker]

Du er veldig ambivalent her. Når han sier "Du får høre med noen andre", hvorfor blir du ikke rasende sint eller iskald, og svarer at det får du neimen ikke, for det er kun hans sak og hans problem! Får han ekstra inntekt ved å jobbe helg, får han råd til barnevakt. Basta.

Eller, hvis det ikke er aktuelt, du vil ha full kontroll på hvor, med hvem og hvor lenge barna er (skjønner det, altså), så får du få det fulle ansvar, ingen samværsavtale og fullt bidrag (så DU kan betale barnevakt).

Anonymous poster hash: 8a10d...5c1

[AnonymBruker]

Og legg til at hvis samvær brytes må du sende inn ny vurdering av bidrag til NAV, siden du da ikke kan ta på deg helgejobbing lenger og trenger mer penger.

Anonymous poster hash: afa4a...8ce

Akkurat denne grunnen er litt tynn, siden jeg er medeier i et selskap, har fastlønn og tjener hverken mer eller mindre om jeg jobber i helgene, men noen samlinger og eventer må vi legge til helger for å få butikken til å gå rundt og for at det ikke skal berøre kundene for mye... Men jeg vet veldig godt at det faktisk kun er dette med hvor mye han må betale hver mnd i bidrag som kan ha noen invirkning på han...

Men ikke spør om hvilken barnevakt han har ordnet. La han ta ansvaret selv. Hvis han sier du må stille opp, så bare informerer du skriftlig (sms eller mail) at du har en avtale den helgen og skal bort. Hvis han da svarer at du må høre med noen andre, sier du at det ikke er ditt ansvar, ungene kommer xxxdag kl. xx som avtalt.

Anonymous poster hash: afa4a...8ce

Jeg er bare redd han ikke tar ansvaret... - han bare reiser og overlater det til meg, ute av syne ute av sinn. Han har drevet og reist utenlands en periode på et drøyt halvår (før vi gikk hvert til vårt) og ila de 4-5 ukene han var borte så ringte han kanskje hjem en gang ila perioden borte, han virker til å leve et annet liv når han ikke er i nærheten...

Anonymous poster hash: 21f23...271

[AnonymBruker]

Her må du rett og slett være mer bestemt. Når han sier at du må finne barnevakt til ungene, selv om det er hans tur, så si nei! Si at du er opptatt den helgen, og derfor kan du ikke.

Når han ser at du hele tiden gir etter, så er det en selvfølge at han forsetter.

Anonymous poster hash: af141...98b