Det KOKER!

[AnonymBruker]

Stakkars ungen din som blir del av samme kaoset når ungen skal på samvær til far da....

Regner med at det er du som hadde den utblåsninga om stebarna som satt å gjorde lekser etter kl 22. Om ikke så mange årene så er det din unge som gjør det når han/hun er til faren..

Anonymous poster hash: 57aa5...510

[MorTil2]

Jeg forstår deg i grunnen veldig godt.

Som jeg skrev litt lengre oppe, er alene med to barn. Og det er selvsagt ikke uten grunn at en blir skilt.

Barnas far kom hjem sånn ca 15 -20 minutt etter at vi andre var ferdig med middag, fordi om han hadde sluttet på jobb over en time tidligere og hadde en halv time hjem.... Ungene yndet å gjøre lekser med han, for da visste de at det i grunnen bare var å vise frem en side med noe på, så sa han "Javel". Når jeg kom hjem fra kveldsvakt lå han på sofaen og så på TV, i gangen sto ransler med skitne matbokser, beskjeder fra skolen osv : "Åååå, det glemte jeg.....". På kjøkken sto gjerne oppvasken både fra middag og kvelds "Ja, jeg hadde tenkt å ta det...." Så ja, jeg er glad jeg er alene

Men jeg ser det også fra barnas side : at de, fordi om det kanskje ikke er slik, føler at de blir en belastning, at irritasjonen din over mannen din er deres skyld. Mine barn opplevde at min manns nye samboer ble meget irritert over det merarbeidet som "hans uker" medførte, og kom ofte veldig trist og såret hjem.

Så hvis du velger å dra, så ta deg tid til å snakke med barna hans. Fortell at dette ikke er deres skyld, at dette handler om at du og faren deres ikke er enige og må finne ut av ting som voksne har ansvar for.

Jeg syns det høres fornuftig ut at de er litt mer hos moren, hvis faren ikke takler å ha ansvar for ungene sine. Det er ikke bra for ungene å føle at faren bare fordufter og ikke tar seg tid til dem. Og så trenger jo dere tid til å finne ut hva dere skal gjøre, dere har jo felles barn , hus og økonomi.

Men noen menn blir bare aldri selvgående. Eksmannen min "trenger" faktisk meg fortsatt til å holde orden på avtaler iforhold til barna. Jeg har enda til gode å oppleve at han ikke ringer meg samme dag som et foreldremøte eller lignende for å høre om "Var det i dag?", fordi om han har fått beskjed både muntlig og på sms.....

Ønsker deg lykke til !!

[AnonymBruker]

Han der fyren din høres ut som min søsters eksmann. Han er nå skilt for tredje gang, av samme grunn hver gang. Lærer aldri.

Anonymous poster hash: 64181...f71

[Crobern]

Det heter når.

Sorry, klarte ikke dy meg. Har en bekjent som konsekvent bruker da istedenfor når, og det irriterer vettet av meg. Da er noe som har skjedd. Når bruker man når noe skal skje. Eller om noe som skjer ofte.

TS: kommunikasjon! Superviktig for alle parter. En husholdning med flere mennesker funker ikke uten god kommunikasjon. Spesielt ikke når det er dine, mine og våre. Og kommunikasjonen skal ikke være enveis, han må selvsagt også ta ansvar for at hverdagen skal forløpe så problemfritt som mulig.

Anonymous poster hash: 64181...f71

Unnskyldningen er ikke godtatt. Jeg skjønner at jeg skrev feil, men det irriterer vettet av meg at noen anonyme brukere konsekvent skal rette opp i innleggene her.

[AnonymBruker]

Unnskyldningen er ikke godtatt. Jeg skjønner at jeg skrev feil, men det irriterer vettet av meg at noen anonyme brukere konsekvent skal rette opp i innleggene her.

Haha, jeg er en annen AB, som rettet på deg i en annen tråd. Så med en gang at du hadde skrevet feil her også, men tenkte jeg skulle ikke si noe. Så måtte le litt når jeg så at en annen AB hadde kommentert det

Men seriøst; det er faktisk noe du bør lære deg.

Anonymous poster hash: c1674...efd

[AnonymBruker]

Du har all grunn til å koke. Har lest andre tråder av deg der problemstillingen har kommet enda bedre frem og skjønner deg veldig godt. Jeg var i samme situasjon i alt for mange år og valgte til slutt å flytte ut. Følte lenge at jeg overdramatiserte, at jeg ikke hadde god nok grunn til å bryte opp en familie og hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk alt til å fungere.

Skjønte til slutt at jeg faktisk var den eneste som prøvde å få det til å fungere. Skjønte også at når jeg har tatt opp samme problemstilling x antall ganger og ingenting har skjedd så finnes det ikke læringspotensialet hos den andre parten i det hele tatt. Da har man to valg: enten å akseptere situasjonen eller å gå.

Har ikke angret en dag selv om det var et dramatisk valg å ta. Livet har snudd seg 100% til det bedre nå når jeg slipper å være mor for en 40-åring :-)

Anonymous poster hash: 06e15...cec

[Crobern]

Haha, jeg er en annen AB, som rettet på deg i en annen tråd. Så med en gang at du hadde skrevet feil her også, men tenkte jeg skulle ikke si noe. Så måtte le litt når jeg så at en annen AB hadde kommentert det

Men seriøst; det er faktisk noe du bør lære deg.

Anonymous poster hash: c1674...efd

Jeg kan det jo!!! Jeg kan denne: den gang da, og hver gang når!! Går bare jævelig fort i topplokket innimellom.

[AnonymBruker]

Jeg kan det jo!!! Jeg kan denne: den gang da, og hver gang når!! Går bare jævelig fort i topplokket innimellom.

Det skrives jævlig...

Anonymous poster hash: 64181...f71

[Crobern]

Det skrives jævlig...

Anonymous poster hash: 64181...f71

Den kunne jeg ikke. Du er JÆVLIG irriterende!

[AnonymBruker]

Den kunne jeg ikke. Du er JÆVLIG irriterende!

Anonymous poster hash: 64181...f71

[Crobern]

Anonymous poster hash: 64181...f71

Nå tror jeg innleggene våre blir slettet. Vi har sporet av .

[AnonymBruker]

Det heter når. Sorry, klarte ikke dy meg. Har en bekjent som konsekvent bruker da istedenfor når, og det irriterer vettet av meg. Da er noe som har skjedd. Når bruker man når noe skal skje. Eller om noe som skjer ofte. TS: kommunikasjon! Superviktig for alle parter. En husholdning med flere mennesker funker ikke uten god kommunikasjon. Spesielt ikke når det er dine, mine og våre. Og kommunikasjonen skal ikke være enveis, han må selvsagt også ta ansvar for at hverdagen skal forløpe så problemfritt som mulig. Anonymous poster hash: 64181...f71

Den gang DA, hver gang NÅR.

Forøvrig skjønner jeg at TS blir frustrert over at faren ikke tar ansvar. Jeg støtter henne også i å kalle barna for stebarn. Det er da ikke alltid en bonus. Dere burde snakke sammen og fordele ansvarsoppgaver, så dere bryter mønsteret der du organiserer alt og han bare tar det som passer.

Anonymous poster hash: fc279...fb4

[AnonymBruker]

Den gang DA, hver gang NÅR.

Forøvrig skjønner jeg at TS blir frustrert over at faren ikke tar ansvar. Jeg støtter henne også i å kalle barna for stebarn. Det er da ikke alltid en bonus. Dere burde snakke sammen og fordele ansvarsoppgaver, så dere bryter mønsteret der du organiserer alt og han bare tar det som passer.

Anonymous poster hash: fc279...fb4

Å kalle det bonusbarn er noe av det teiteste jeg vet om. Det virker så påtatt: vi har det sååå bra, alle sammen, hele tiden!!!

Anonymous poster hash: 64181...f71

[AnonymBruker]

Haha, jeg er en annen AB, som rettet på deg i en annen tråd. Så med en gang at du hadde skrevet feil her også, men tenkte jeg skulle ikke si noe. Så måtte le litt når jeg så at en annen AB hadde kommentert det Men seriøst; det er faktisk noe du bør lære deg. Anonymous poster hash: c1674...efd

Synes det er unød

Anonymous poster hash: 6a891...d36

[AnonymBruker]

Obs, kom borti knapp før jeg var ferdig. Jeg syntes det er så unødvendig å påpeke folks skrivefeil, man skjønner jo hva vedkommende mener allikevel. Hold dere til TEMA. Sier jeg som også sporer av *ler*

Anonymous poster hash: 6a891...d36

[AnonymBruker]

Jeg holder på å bli helt på tuppa her!

I dag kom stebarna til oss. Kjempekjekt.

Jeg ordner middag akkurat tidsnok til at de rekker håndballtrenungen! Rett etter middag stikker samboer og datteren ut døra og jeg sier at jeg går opp å leker med vår felles datter til han kommer tilbake og hjelper til med ryddingen.. Timene går, datteren kommer hjem fra trening(hun satt på med noen) og timene tikker.. En halvtime før eldstegutten skal på trening dukker han opp.. Etter at jeg har styrt med leksemas, legging av en trass toåring som enda ikke har sovnet, krangler om at datteren hans skal få dusjet seg før leggetid osv osv!!

Jeg ga helt opp!! Sa at samboeren fikk handle og planlegge middag til i morgen og resten av uken! Jeg tar "ferie" fra alle plikter! Jeg er drittlei!!

Og hvor hadde han vert?? Stått å pratet med en kollega.. I fire!!! Timer!

Det verste av alt!

Han blir sur på meg fordi jeg reagerer..

Er det jeg eller han som burde koke??

Anonymous poster hash: 8e08e...388

Høres ut som en helt vanlig hverdag, spør du meg. Sett bort fra at det kommer en mann inn i bildet en halvtime før den ene ungen skal på trening.

Hilsen alenemor til tre

Anonymous poster hash: 86bf3...96b

[absinthia]

Høres ut som en helt vanlig hverdag, spør du meg. Sett bort fra at det kommer en mann inn i bildet en halvtime før den ene ungen skal på trening. Hilsen alenemor til tre Anonymous poster hash: 86bf3...96b

Dersom man er alenemor tiltre, så legger man opp tiden til at man skal gjøre alt selv, det har man ingen grunn til når en har en mann i hus.

Jeg synes dette høres mer slitsomt ut enn de vanlige ettermiddagene jeg hadde da jeg var alene med tre, en del av fordelen var nemlig at man slapp å forholde seg til å legge til rette for et annet voksent menneske, eller å forvente at dette mennesket skulle følge opp sine egne barn. - Det var bare å gjøre det selv på sin egen måte, uten noen forventninger som kunne bli ødelagt av at andre ikke fulgte opp sin del.

Ts bør ikke være hovedomsorgsperson for mannens barn fra tidligere.

[AnonymBruker]

Høres ut som en helt vanlig hverdag, spør du meg. Sett bort fra at det kommer en mann inn i bildet en halvtime før den ene ungen skal på trening.

Hilsen alenemor til tre

Anonymous poster hash: 86bf3...96b

Bortsett fra at man som alenemor slipper å bruke tid på å irritere seg over den idioten som aldri synes å forstå ansvaret sitt...

Anonymous poster hash: 64181...f71

[AnonymBruker]

Jeg holder på å bli helt på tuppa her!

I dag kom stebarna til oss. Kjempekjekt.

Jeg ordner middag akkurat tidsnok til at de rekker håndballtrenungen! Rett etter middag stikker samboer og datteren ut døra og jeg sier at jeg går opp å leker med vår felles datter til han kommer tilbake og hjelper til med ryddingen.. Timene går, datteren kommer hjem fra trening(hun satt på med noen) og timene tikker.. En halvtime før eldstegutten skal på trening dukker han opp.. Etter at jeg har styrt med leksemas, legging av en trass toåring som enda ikke har sovnet, krangler om at datteren hans skal få dusjet seg før leggetid osv osv!!

Jeg ga helt opp!! Sa at samboeren fikk handle og planlegge middag til i morgen og resten av uken! Jeg tar "ferie" fra alle plikter! Jeg er drittlei!!

Og hvor hadde han vert?? Stått å pratet med en kollega.. I fire!!! Timer!

Det verste av alt!

Han blir sur på meg fordi jeg reagerer..

Er det jeg eller han som burde koke??

Anonymous poster hash: 8e08e...388

Skjønner poenget og føler med deg. Vi har to små gutter på 3 og 4 år som ikke har barnehageplass, og jeg går hjemme med svær mage og har ca 10 uker igjen av etappen her. Samboer har en jobb som har veldige ugunstige tider, og når jeg vet at det er en dag han slutter tidlig så blir jeg så sur når han heller vil prioritere å være igjen på jobben "å surfe" enn å komme fort hjem for å hjelpe meg med guttene. Det verste er det han kom til meg igår! Han mente at jeg måtte slutte å mase når han var ferdig etter jobben om å komme rett hjem fordi han ønsker å begynne å trene fordi han har fått seg en skikkelig liten mage. Javel sier jeg, men da må du sparke deg selv i ræva for å komme deg på treninga og ikke bli på jobben for å "surfe".

Syns du har rett til å koke her.

Anonymous poster hash: c372d...e54

[la Flaca]

Han skjønner ikke hvorfor jeg overreagerer slik.. Jeg gjennomfører! Har begynt å pakke, flytter ut i helgen.

Anonymous poster hash: 0fb3c...79c

Herregud så barnslig. Stakkars unger.