Jeg hater ikke stebarna mine..

[MariaHP]

Veldig enig i at det kan være slitsomt, men også veldig hyggelig! Som stemor så vet man ikke alltid hvor mye/lite man skal blande seg inn. Rollen som stemor kan være vanskelig fordi man er redd for å tråkke på tærne til mor, far og barn. Man får på en måte de samme oppgavene som moren ville hatt, men samtidig er man bare stemor.

[AnonymBruker]

Hvilken oppgaver får man som er like?

Anonymous poster hash: cf594...d28

[AnonymBruker]

Jeg blir irritert på de som skriver at det er selvvalgt og at da får man finne seg en annen mann. Det er ikke så enkelt, og slett ikke slik det fungerer. Man blir forelsket, og kan ikke se for seg et liv uten mannen man elsker. Da må man ta barna på kjøpet. Selvvalgt, ok, men det er ikke så sort hvitt som mange skal ha det til. Jeg er selv stemor og elsker mannen min over alt på jord. Kunne aldri tenkte meg et liv uten ham. Stebarna derimot, kunne jeg gjerne klart meg uten. For å være helt ærlig synes jeg de er en pest og en plage. Vi har de hele 70% av tiden, og jeg hater at vi nesten aldri har privatliv bare jeg og mannen min. Vi har ikke felles barn enda, jeg har ingen barn fra før. Å akseptere at to gutter og en jente er hos oss så mye, roter, maser, klenger, det er ikke bare bare. Noen stemødre som føler det på samme måten?

Anonymous poster hash: b7b70...728

[Euphemia]

Jeg blir irritert på de som skriver at det er selvvalgt og at da får man finne seg en annen mann. Det er ikke så enkelt, og slett ikke slik det fungerer. Man blir forelsket, og kan ikke se for seg et liv uten mannen man elsker. Da må man ta barna på kjøpet. Selvvalgt, ok, men det er ikke så sort hvitt som mange skal ha det til. Jeg er selv stemor og elsker mannen min over alt på jord. Kunne aldri tenkte meg et liv uten ham. Stebarna derimot, kunne jeg gjerne klart meg uten. For å være helt ærlig synes jeg de er en pest og en plage. Vi har de hele 70% av tiden, og jeg hater at vi nesten aldri har privatliv bare jeg og mannen min. Vi har ikke felles barn enda, jeg har ingen barn fra før. Å akseptere at to gutter og en jente er hos oss så mye, roter, maser, klenger, det er ikke bare bare. Noen stemødre som føler det på samme måten?

Anonymous poster hash: b7b70...728

det tok meg litt tid å komme inn i rollen og å ta det fullt inn over meg hvilket liv jeg har valgt. Det er umulig å vite, som barnløs, hva det egentlig vil si å velge samliv med en som har barn. Man kan tenke seg ihjel på forhånd, men kan aldri virkelig skjønne det før man har levd med det en stund, rutinene begynner å sette seg og man har litt erfaring.

For meg var det også veldig slitsomt den første tiden (ni måneder-ish). Selv om jeg var glad i barna og likte dem godt, ble jeg helt utslitt. Og da begynte det i blant å melde seg en djevel i meg som ville legge skylden for at jeg var sliten, på barna. Sannheten er at ja, det er slitsomt å ha barn, og ja, det er mer slitsomt med andres barn enn egne.

Men etter hvert som tiden går og man finner rytmen og plassen sin, blir det lettere. Det ble det for meg i hvert fall. Sikkert særlig fordi jeg slapper mer av selv. jeg vet at kjærestetid blir det lite av, selv i ukene uten barn, for det dukker alltid opp noe. Sånn er det å ha barn. Han er ikke pappa annenhver uke selv om barna bor hos oss annenhver uke. Han er alltid pappa!

Nå kan jeg kose meg med barna, eller jeg kan si at "nå trenger jeg å være litt i fred, gå og lek med søsteren din/kos pappa/finn på noe i et annet rom". Stort sett aksepterer de det. Maser de, ber jeg dem gå til pappa. Roter de, tenker jeg at de rydder vel opp etterpå, og så prøver jeg å ikke se det. Klenger de...vel, det er slitsomt fortsatt. Men igjen: Sånn er livet nå, og det er enklere å akseptere det og slappe av enn å kjempe mot det innvendig. det er bare enda mer slitsomt.

ps: ang. kjærestetid. Det som funker for meg, er å passe på at den tiden vi faktisk har, den bruker vi godt. vær ekstra kjærlig når dere kan!

Endret 27. januar 2015 av Euphemia

[Tante-Sofie]

Hva er det som gjør det slitsomt? Kan det fikses på noen måte?

Jeg synes det å være stemor nesten er bedre enn å være mamma. Jeg koser meg med stedatteren min, mens jeg slipper å ta del i krangler om tannpuss, leggetid, iPad-bruk osv. Noen ganger må jeg selvsagt blande meg inn jeg også, og jeg synes kanskje det er det vanskeligste. Men jeg har ingen rolle som husmor eller vaskehjelp, vi er to voksne som er sammen om alt. Jeg vasker stedatterens klær like selvfølgelig som jeg vasker min sønns klær, og det samme gjelder for mannen.

[AnonymBruker]

Jeg blir irritert på de som skriver at det er selvvalgt og at da får man finne seg en annen mann. Det er ikke så enkelt, og slett ikke slik det fungerer. Man blir forelsket, og kan ikke se for seg et liv uten mannen man elsker. Da må man ta barna på kjøpet. Selvvalgt, ok, men det er ikke så sort hvitt som mange skal ha det til. Jeg er selv stemor og elsker mannen min over alt på jord. Kunne aldri tenkte meg et liv uten ham. Stebarna derimot, kunne jeg gjerne klart meg uten. For å være helt ærlig synes jeg de er en pest og en plage. Vi har de hele 70% av tiden, og jeg hater at vi nesten aldri har privatliv bare jeg og mannen min. Vi har ikke felles barn enda, jeg har ingen barn fra før. Å akseptere at to gutter og en jente er hos oss så mye, roter, maser, klenger, det er ikke bare bare. Noen stemødre som føler det på samme måten?

Anonymous poster hash: b7b70...728

Stakkars barn som ikke får ha pappaen sin for seg selv! Du invaderer pappaen deres og hjemmet deres!

Anonymous poster hash: f6aee...b74

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør det slitsomt? Kan det fikses på noen måte?

Jeg synes det å være stemor nesten er bedre enn å være mamma. Jeg koser meg med stedatteren min, mens jeg slipper å ta del i krangler om tannpuss, leggetid, iPad-bruk osv. Noen ganger må jeg selvsagt blande meg inn jeg også, og jeg synes kanskje det er det vanskeligste. Men jeg har ingen rolle som husmor eller vaskehjelp, vi er to voksne som er sammen om alt. Jeg vasker stedatterens klær like selvfølgelig som jeg vasker min sønns klær, og det samme gjelder for mannen.

Så heldig du er da! Jeg må gjøre alt, når det gjelder stebarna.. Faren er aldri hjemme

Anonymous poster hash: 84cb9...891

[Tante-Sofie]

Så heldig du er da! Jeg må gjøre alt, når det gjelder stebarna.. Faren er aldri hjemme

Anonymous poster hash: 84cb9...891

Men hvorfor tillater du det? Hvor er han, og hvorfor er ungene hos dere når han ikkeer hjemme?

Dette har ikke noe med å være heldig å gjøre, det har med å ha klare forventninger til hverandre. Hadde mannen begynt å være borte hele tiden når datteren hans er hos oss, hadde jeg blitt alvorlig bekymret for hans prioriteringer og evner til å være far.

[AnonymBruker]

Stakkars barn som ikke får ha pappaen sin for seg selv! Du invaderer pappaen deres og hjemmet deres!

Anonymous poster hash: f6aee...b74

Så sykt useriøst...

Nå skal det sies at mannen min har flyttet inn i MITT hus, og jeg har ordnet egne rom i mitt hus til stebarna.. så å slenge ut en slik kommentar om at jeg invaderer hjemmet til barna blir bare dumt....

Anonymous poster hash: b7b70...728

[AnonymBruker]

Så heldig du er da! Jeg må gjøre alt, når det gjelder stebarna.. Faren er aldri hjemme

Anonymous poster hash: 84cb9...891

Husslave...

DET er nå ihvertfall en selvvalgt øvelse!!

Er du ansatt av mannen din? Får du god lønn- og pensjonsordning?

Anonymous poster hash: cf594...d28

[AnonymBruker]

Hehe ja! Jeg er faktisk det.. Med god lønn og pensjon også.. Men det er på dagtid.. Om ettermiddagen/helg jobber jeg gratis..

Anonymous poster hash: 84cb9...891

[AnonymBruker]

Hehe ja! Jeg er faktisk det.. Med god lønn og pensjon også.. Men det er på dagtid.. Om ettermiddagen/helg jobber jeg gratis..

Anonymous poster hash: 84cb9...891

Uffda:)

Håper du har ditt eget liv også. Ikke bare ivaretar hans.

Anonymous poster hash: cf594...d28

[AnonymBruker]

Uffda:)

Håper du har ditt eget liv også. Ikke bare ivaretar hans.

Anonymous poster hash: cf594...d28

Joda.. Jeg stikker av og besøker venninner innimellom, men kommer da som oftest hjem til ett rotehus

Anonymous poster hash: 84cb9...891

[AnonymBruker]

Stakkars barn som ikke får ha pappaen sin for seg selv! Du invaderer pappaen deres og hjemmet deres! Anonymous poster hash: f6aee...b74

Får du det ikke bedre med deg selv hvis du slutter å være så bitter? Du må godta at eksen har ny kjæreste og at barna har fått en stemor. Du går igjen i alle stemortråder. Skaff deg kjæreste selv, og nyt livet med kjæresten og barna dine

Anonymous poster hash: b0a20...0a2