"Når skal dere få barn da?!"

[Pipzky]

Problemet for oss er ofte at det er veldig mange som ikke tenker slik som du gjør; at alle og enhver burde bestemme det selv og at det blir deres egen sak.

Noen kan være helt ekstremt plagsomme og mase hull i hodet på så og si vilt fremmede mennesker om at de MÅ få barn fordi da blir livet komplett.

Livet blir komplett når man er lykkelig. Jeg er selv lykkelig gift, har 1 barn og lyst på flere, men ser ikke "problemet" med å ikke vil ha barn. Vil man ikke så vil man ikke. Ingen andres business enn din.

[AnonymBruker]

Si rett ut at dere ikke vil. Jo flere som tør å stå for denne meningen, desto mindre pes vil vi få for den. Maset gir seg også når du blir eldre, jeg er i midten av tredveåra nå, og det er lenge siden jeg hørte noe annet enn "ok" når jeg sier at jeg ikke har barn, og heller ikke ønsker det.

Anonymous poster hash: 1c08a...590

[MissAnema]

Jeg er 33 og har vært sammen med kjæresten min i 8 år. Men fremdeles får vi ofte spørsmål om det ikke kommer noen små snart.. Jeg må nok bare bli flinkere til å si Nei, her kommer det ingen små, vi vil ikke ha, PUNKTUM.

[AnonymBruker]

Av ren nysgjerrighet, hvorfor vil dere ikke ha? Tenk på dere i gamle dager, vil dere ikke ha noen som kan passe på dere?

De som har barn har jo vært på den andre siden og sett hvordan det er uten barn. Men de som er frivillige barnløse, vet jo ikke hvordan det er på andre siden. Kanskje dere hadde fått litt aha opplevelse.

Og hva med deres vennepar, hvis de får barn, hvem skal dere henge med da? Er jo gjerne sånn at man blir opptatt med barn.

Og til dere som sier at foreldre klager over lite søvn, lite tid osv. Mener dere de ikke kan klage fordi de har valgt å få barn selv? Tull. De elsker barnet sitt selv om de klager. Er bare småbarnstid alle må gjennom.

Ikke ment som kritikk på noen som helst måte. Bare nysgjerrig på spørsmålene jeg har stilt over her.

Anonymous poster hash: d0ab3...b86

[AnonymBruker]

Av ren nysgjerrighet, hvorfor vil dere ikke ha? Tenk på dere i gamle dager, vil dere ikke ha noen som kan passe på dere?

De som har barn har jo vært på den andre siden og sett hvordan det er uten barn. Men de som er frivillige barnløse, vet jo ikke hvordan det er på andre siden. Kanskje dere hadde fått litt aha opplevelse.

Og hva med deres vennepar, hvis de får barn, hvem skal dere henge med da? Er jo gjerne sånn at man blir opptatt med barn.

Og til dere som sier at foreldre klager over lite søvn, lite tid osv. Mener dere de ikke kan klage fordi de har valgt å få barn selv? Tull. De elsker barnet sitt selv om de klager. Er bare småbarnstid alle må gjennom.

Ikke ment som kritikk på noen som helst måte. Bare nysgjerrig på spørsmålene jeg har stilt over her.

Anonymous poster hash: d0ab3...b86

Det får du jo svar på her inne. Noen vil rett og slett ikke ha og noen andre har svart at de har sykdommer som potensielt er arvelige, eller har en sykdom som kan utvikle seg som ikke er forenlig med foreldrerollen.

Å få barn til å passe på seg er uansett egoistisk og evt. barn vil få mer enn nok å hanskes med i fremtidens Norge uten å få fullt omsorgsansvar for sine egne foreldre.

Andre grunner jeg ser blir vanligere er at det å stifte familie i større og større grad blir uforenlig med arbeidslivet. Vi beveger i oss en retning der man i mange bransjer jobber døgnet rundt, og det må man for å konkurrere med lavkostlandene. Arbeidslivet om bare noen tiår vil sannsynligvis være knalltøft sammenlignet med dagens arbeidsliv og de fleste kan glemme noen særlig grad av fritid. Da kan det også være lurt å tenke over om det er smart å få barn eller ikke.

Anonymous poster hash: 53c26...63d

[AnonymBruker]

Folk finner jo alltid noe å mase om, uansett hvor man er i livet! Jeg hadde mas og gnål om barn i mange år, spesielt siden jeg hadde vært samboer med samme mannen så lenge. Ikke fra min familie, for de visste at jeg ikke ønsket barn, men fra bekjente. Det gikk til og med rykte om at jeg var ufruktbar! Da jeg kom i midten av tredve-åra hadde maset avtatt litt, og det var også da vi begynte å få lyst på barn likevel. Så da jeg var 35 ble vi foreldre, og alle rundt fikk hakeslipp. Nå er jeg snart 40, og tror dere ikke folk har begynt å gnåle igjen??? For, vi kan jo ikke ha enebarn, må vite. Så da er det ny runde med mas, men nå kan jeg bare minne dem på alderen min så tier de stille. Ikke gidder jeg å fortelle dem at vi faktisk har begynt å prøve for nummer to, for jeg er fullt klar over at det slett ikke er noen selvfølge når jeg er såpass gammel. (Og det er helt greit, skjer det så skjer det.

Anonymous poster hash: 0f592...347

[AnonymBruker]

Av ren nysgjerrighet, hvorfor vil dere ikke ha? Tenk på dere i gamle dager, vil dere ikke ha noen som kan passe på dere?

De som har barn har jo vært på den andre siden og sett hvordan det er uten barn. Men de som er frivillige barnløse, vet jo ikke hvordan det er på andre siden. Kanskje dere hadde fått litt aha opplevelse.

Og hva med deres vennepar, hvis de får barn, hvem skal dere henge med da? Er jo gjerne sånn at man blir opptatt med barn.

Og til dere som sier at foreldre klager over lite søvn, lite tid osv. Mener dere de ikke kan klage fordi de har valgt å få barn selv? Tull. De elsker barnet sitt selv om de klager. Er bare småbarnstid alle må gjennom.

Ikke ment som kritikk på noen som helst måte. Bare nysgjerrig på spørsmålene jeg har stilt over her.

Anonymous poster hash: d0ab3...b86

Jeg ser du sier det ikke er ment som kritikk. Det er heller ikke så mange andre som mener det som kritikk når de stiller denne typen spørsmål. Men vi ender like fullt opp med at alle mener de vet så mye bedre enn oss selv hva som vil gjøre oss lykkelige og hva som burde være meningen med livet for oss. De føler at de er i sin fulle rett til å stille spørsmålstegn ved våre liv og våre valg, når det ikke er noe de har noe med i det hele tatt. De klarer liksom ikke å ta inn over seg at andre mennesker kan ha andre ønsker i livet og andre prioriteringer enn dem. Og det er det fordømt slitsomt å måtte forholde seg til i lengden.

Anonymous poster hash: b17fa...66c

[MiriamHø]

Jeg ønsker meg heller ikke barn. Forstår ikke at folk gidde å blande seg opp i andre sitt privatliv..

[Tvist]

Av ren nysgjerrighet, hvorfor vil dere ikke ha? Tenk på dere i gamle dager, vil dere ikke ha noen som kan passe på dere?

De som har barn har jo vært på den andre siden og sett hvordan det er uten barn. Men de som er frivillige barnløse, vet jo ikke hvordan det er på andre siden. Kanskje dere hadde fått litt aha opplevelse.

Og hva med deres vennepar, hvis de får barn, hvem skal dere henge med da? Er jo gjerne sånn at man blir opptatt med barn.

Og til dere som sier at foreldre klager over lite søvn, lite tid osv. Mener dere de ikke kan klage fordi de har valgt å få barn selv? Tull. De elsker barnet sitt selv om de klager. Er bare småbarnstid alle må gjennom.

Ikke ment som kritikk på noen som helst måte. Bare nysgjerrig på spørsmålene jeg har stilt over her.

Anonymous poster hash: d0ab3...b86

Jeg har ikke lyst å bruke tiden min på barn. Er på besøk hos barnefamilier, leker også med barna, men det er såååå kjedelig. Jeg har fritidsinteresser som tar hele fritiden min, og jeg ønsker ikke å gi opp det. I tillegg er det det økonomiske aspektet, og mye rot og ting i hele huset. Barn roter og søler, selv om de er godt oppdratt. For meg er også miljøspørsmålet viktig, det brukes for mange ressurser og det er for mange mennesker i verden. En eller annen gang kommer det til å smelle, sannsynligvis blir det verst i de fattige landene, men jeg vil ikke bidra til det (eller bidra så lite som mulig, jeg bruker jo også ressurser).

Å få barn for at noen kan ta vare på deg når du er gammel er tull. Du vet jo ikke om barna dine vil gjøre det, de er kanskje travelt opptatt med egne barn/egen karriere. Jeg har venner/kollegaer, det får holde. Bruker ikke 20 år av livet mitt på barn om jeg ikke ønsker det, for å ha noen som kan ta vare på meg når jeg er gammel.

De fleste vennene mine har ikke barn, eller voksne barn. Småbarnsforeldre er generelt ikke så sosiale i en periode, de har ganske enkelt ikke tid. Jeg har som sagt lite tid som det er, med barn ville jeg hatt konstant dårlig samvittighet over alt jeg ikke rekker.

[Uglen]

Av ren nysgjerrighet, hvorfor vil dere ikke ha? Tenk på dere i gamle dager, vil dere ikke ha noen som kan passe på dere?

De som har barn har jo vært på den andre siden og sett hvordan det er uten barn. Men de som er frivillige barnløse, vet jo ikke hvordan det er på andre siden. Kanskje dere hadde fått litt aha opplevelse.

Og hva med deres vennepar, hvis de får barn, hvem skal dere henge med da? Er jo gjerne sånn at man blir opptatt med barn.

Og til dere som sier at foreldre klager over lite søvn, lite tid osv. Mener dere de ikke kan klage fordi de har valgt å få barn selv? Tull. De elsker barnet sitt selv om de klager. Er bare småbarnstid alle må gjennom.

Ikke ment som kritikk på noen som helst måte. Bare nysgjerrig på spørsmålene jeg har stilt over her.

Anonymous poster hash: d0ab3...b86

Nå er jeg bare i slutten av tjueårene, så jeg utelukker slettes ikke at lysten til å få barn melder seg i løpet av de neste årene. Men jeg kan jo svare som "foreløpig frivillig barnløs":

1) Å få barn gir ingen garanti for å bli "passet på" i alderdommen. Hva hvis jeg selv får barn som er pleietrengende? Eller som flytter til en annen del av landet, eller til utlandet for den del? Eller - gud forby - hvis vi havner i en grusom familiekrangel, og mitt avkom nekter å sende så mye som et julekort, langt mindre besøke meg på gamlehjemmet?

Jeg synes egentlig ikke det er riktig å forvente at våre hypotetiske barn skal passe på oss i alderdommen - og heldigvis har vi en velferdstat og pensjonsordning som sørger for at det heller ikke er nødvendig.

2) "De som har barn har jo vært på den andre siden og sett hvordan det er uten barn. Men de som er frivillige barnløse, vet jo ikke hvordan det er på andre siden."

Det samme kan man si om de fleste opplevelser. "Du som aldri har hatt hest vet ikke hva du går glipp av!" Altså, jeg skjønner selvsagt hva du mener. Men om noen har en klar forståelse av at de ikke ønsker noe, - det være seg barn, hest, eller hva som helst annet - da mener jeg det blir feil å anta at de bare ikke vet bedre pga manglende livserfaring.

Dessuten har vi alle ulike verdier, interesser, drømmer for fremtiden... Ditt liv før du fikk barn kan være totalt forskjellig fra mitt - ergo vet ikke du automatisk hvordan mitt liv som barnløs er, like lite som jeg vet hvordan ditt liv med barn er. Men jeg tviler ikke på at du er lykkelig med dine valg

3) Jeg synes det er en dårlig idè å få barn fordi "alle vennene mine gjør det". Satt på spissen. Igjen ser jeg hva du mener, men det er naturlig at kontakten med venner og bekjentskaper forandrer seg når man går igjennom ulike livsfaser. Da jeg flyttet til utlandet for å studere mistet jeg kontakten med flere av mine venner, i allefall midlertidig. Skulle jeg krevd at de tok de samme valgene som meg, bare så vi kunne fortsette å henge sammen?

4) Selvfølgelig kan man klage på ungene sine når man har valgt å få barn - på samme måte som man kan klage på ektemannen når man har valgt å gifte seg. Men det er litt morsomt når noen har en laaang monolog om hvor forferdelig, grusomt, stressende, uutholdelig livet med barn er, for så å avslutte med å spørre: "så, har ikke du tenkt å få deg en liten en selv snart?"

Tok forøvrig ikke spørmålene dine som kritikk, håper jeg klarte å svare på en måte som gir mening!

Edit: Disse leifene, disse leifene...

Endret 26. januar 2015 av Uglen

[Gjest Vind]

Nei, vi stresser ikke barn. Kanskje kommer vi aldri til å få det.

[tussi84]

Fra mitt ståsted opplever jeg det av og til sårende at folk rundt oss spør om vi ikke skal ha barn snart eller hvorfor vi ikke har fått enda. Det jeg ikke vil nevne for gud og enhver mann det er det faktum at jeg har pcos. En sykdom som gjør at jeg har problemer med å få og beholde barn. Derfor kan det tenkes at jeg og min kjære aldri får oppleve det å bli foreldre. Men hver gang noen spør så blir jeg bare minnet på dette. Å ikke ha barn blir fortsatt sett på som rart enten det er frivillig eller ufrivillig.

[Amens]

Jeg syntes det var irriterende å bli spurt om akkurat det når jeg var singel, når jeg fikk kjæreste, når vi ble samboere, når vi ble gift, når vi begynne å prøve og når jeg var blitt gravid.

Og nå synes jeg det er irriterende å hele tiden bli spurt om når jenta vår skal få småsøsken...

DER ER EN PRIVATSAK!

[fruBeist]

Fy faen. Jeg hadde spurt henne som svar om hun var kommet i overgangsalderen og dersom ikke - føler du at tamponger loer litt?

...på en "nå krysset du alle intimgrenser"-måte.

Grrr.

Jeg ble så tatt på senga at jeg egentlig ikke klarte å svare.

Det er mange grunner til at jeg ikke har barn, noe jeg i utgangspunktet ikke har noe i mot å snakke om. Men det er ikke akkurat noe jeg føler for å diskutere med tilfeldige fremmede på butikken.

Ei i familien min fikk slengt i fjeset fra en fremmed en gang "Er det du eller mannen din det er noe galt med?"

[AnonymBruker]

Som et ''ikke ønsket pliktbarn'' sier jeg til alle sammen her inne: IKKE FÅ BARN HVIS DERE IKKE VIL HA DEM! Det er INGEN tjent med. Jeg var et slikt barn mine foreldre følte de måtte få. Ingen av dem var lykkelige, de var aldri hjemme og de har grusome foreldre for meg og søsteren min fordi de ikke ville ha oss egentlig. Jada, de var sikkert glade i oss. Men de hadde ikke lyst å legge om hverdagen så mye som barn krever, så vi var stort sett overlatt for oss selv.

Så, stå på ditt dersom du ikke ønsker dem. både for deres og for potensielle barns skyld.

Anonymous poster hash: a2dd8...505

[AnonymBruker]

Et utrolig sårende spørsmål nå i prøvetiden. De som spør om sånt må være mindre sosialt begavet.

Forøvrig er det en utrolig dårlig grunn å få barn fordi man vil bli passet på når man blir gammel. Ungene vil da ha sine egne liv når de blir store.

Anonymous poster hash: 4c775...697

[Marionette]

Av ren nysgjerrighet, hvorfor vil dere ikke ha?

Fordi jeg liker å bruke tiden min på mine ting. Jeg liker å bare ha meg selv å tenke på. Jeg liker å sove lenge, jeg liker å gå ut å drikke øl, jeg liker å reise..og jeg har en arvelig sykdom som jeg ikke vil overføre til et barn. Å få barn er en egoistisk handling, hvor man kun tenker på å få tilfredsstilt egne behov.

Dessuten synes jeg barn bråker, de er irriterende og de lukter tidvis en blanding av sand og leverpostei. Det er ikke sånn at jeg virkelig ikke liker barn, de kan også være både søte og sjarmerende. Jeg håper at venninnene mine får barn og at jeg en gang kan bli tante. Jeg sitter gjerne barnevakt og stiller gjerne opp for de små.. men det skal være når jeg har tid og overskudd!

Tenk på dere i gamle dager, vil dere ikke ha noen som kan passe på dere?

Det problemet tar jeg når det kommer. For alt jeg vet blir jeg påkjørt av en buss lenge før jeg rekker å bli gammel..og da ville jo mine barn måttet vokse opp uten en mor. Dessuten er det jo ikke sikkert at mine barn ville hatt tid til å passe på meg. Kanskje vi til og med hadde bodd i hver vår kant av landet, eller verden, for den saks skyld.

De som har barn har jo vært på den andre siden og sett hvordan det er uten barn. Men de som er frivillige barnløse, vet jo ikke hvordan det er på andre siden. Kanskje dere hadde fått litt aha opplevelse.

Mye mulig, men dersom man prøver er det ikke akkurat noe vei tilbake. Det finnes ikke en celle i kroppen min som ønsker seg barn, hvorfor skal jeg gidde å prøve?

Og hva med deres vennepar, hvis de får barn, hvem skal dere henge med da? Er jo gjerne sånn at man blir opptatt med barn.

Dette bekymrer meg lite. Jeg har fortsatt mange barnløse venner og jeg er sikker på at dette ikke kommer til å bli noe problem. Jeg ville uansett ikke fått barn bare fordi alle andre fikk det.

Og til dere som sier at foreldre klager over lite søvn, lite tid osv. Mener dere de ikke kan klage fordi de har valgt å få barn selv? Tull. De elsker barnet sitt selv om de klager. Er bare småbarnstid alle må gjennom.

De kan klage så mye de orker, men ikke til meg som de akkurat har prøvd å overbevise om at det å ha barn er det beste i verden. Jeg vil ikke ha barn fordi jeg vil sove lenge! At du ikke sover fordi du har barn er ikke mitt problem! Hadde de derimot respektert mitt valg, så kunne jeg klart å vise mer forståelse for deres.

Ikke ment som kritikk på noen som helst måte. Bare nysgjerrig på spørsmålene jeg har stilt over her.

Dette kan fort oppfattes som kritikk. Respekter andres valg på lik linje som du ønsker at de skal respektere dine, uten at du er nødt til å forsvare det.

Dessuten kan jeg heller stille opp som fosterfamilie eller beredskapshjem hvis lysten på å omgås barn skulle øke Jeg bekymrer meg svært lite for min barnløse fremtid!

Anonymous poster hash: d0ab3...b86

Endret 27. januar 2015 av Marionette

[AnonymBruker]

Hvem er det som spør dere disse spørsmålene? Jeg og samboer har vært sammen i over syv år, og skal gifte oss snart. Likevel kan jeg ikke komme på en eneste gang noen har spurt oss om dette.

Da er vel vi heldige da, for om/når man vil/kan få barn er så privat som man får det!

Anonymous poster hash: e442f...932

[LindaM]

Dere som velger å ikke få barn. Går det greit i forhold til omgangskrets? Det er jo ikke til å legge skjul på at de aller fleste velger å få barn. Blir man til slutt det "eneste" paret uten barn, eller har dere venner med samme livssyn?

Vi har valgt å få barn. Alltid hatt lyst på, og aldri angret. Jeg respekterer allikevel valget om å ikke få barn.

[MissAnema]

I vår omgangskrets er det omtrent 50/50.. Noen har barn, andre ikke.. noen har voksne barn også..

Omgangskretsen vår strekker seg i alder fra 33 - 50.