Gå til innhold

Føler menn seg truet av intellektuelle kvinner?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det er jo fordi vi er uenige med deg i at det er intellektet ditt som har vært problemet i forholdet. Problemet har kanskje snarere vært hvordan du har brukt intellektet ditt i forholdet ditt.

Men det er uansett aldri lett å få et forhold terminert, men det trenger ikke alltid å være noe direkte feil med noen av partene. Av og til er det ofte så enkelt som at man er for forskjellige.

Føler ikke det har vært noe galt i hvordan vi har diskutert eller snakket på. Kanskje det var det, men han nevnte det ikke. Det var jo heller tilfeldig hva vi diskuterte. F.eks en kveld etter jobb kunne vi bare sitte i sofaen, og snakke om alt mulig. Så kunne jeg plutselig si "Du, jeg kom over en interessant artikkel på jobb i dag, som omhandlet "blabla" hva tenker du om det? Jeg har ikke helt satt meg opp en mening enda, fordi jeg ikke har lest så mye om det. Men artikkelen hadde virkelig noe for seg. " Også kunne vi snakke rundt det. Tror nok problemet var at vi så på ting veldig ulikt, og derfor mente de fleste ting også helt ulikt. At selve kommunikasjonen gikk fint, vi snakket ordentlig og respektfult til hverandre. Men at det var slitsomt både for han og meg, at vi aldri virket til å være enige. Vi så generelt på verden og livet på en helt forskjellig måte. Det hadde blitt vanskelig i en evt fremtid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er ikke informasjon og kunnskap så og si synonomer?

Anonymous poster hash: 4217a...0c9

Nei, ikke egentlig.

Kunnskapen er noe du eier, men informasjon er noe du "låner for et øyeblikk" - fra en pedagogisk synsvinkel og kjapt forklart.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De føler seg nok ikke truet, det er bare råne rpnny som ikke liker damer med litt vett ihuet,MEN nå er det sånn at mange "akademiske"kjerringer skal på død og liv diskutere alt og gjerne er de nedlatende og frekke og skal bevise at de kan noe. Mange av dem tyr til personangrep eller blir fornærmet pga noe som diskuteres.

Herinne kan jeg godt diskutere,men gjør det ikke i det virkelige liv med mindre jeg føler jeg må gjøre det. Er så lite interessant å sitte med kjerringer som skal leke professorer fordi de har klart å åpne noen skolebøker.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De føler seg nok ikke truet, det er bare råne rpnny som ikke liker damer med litt vett ihuet,MEN nå er det sånn at mange "akademiske"kjerringer skal på død og liv diskutere alt og gjerne er de nedlatende og frekke og skal bevise at de kan noe. Mange av dem tyr til personangrep eller blir fornærmet pga noe som diskuteres.

Herinne kan jeg godt diskutere,men gjør det ikke i det virkelige liv med mindre jeg føler jeg må gjøre det. Er så lite interessant å sitte med kjerringer som skal leke professorer fordi de har klart å åpne noen skolebøker.

Jepp, det er også min erfaring med "skarpe" kvinner. Når de ikke ser at det er måten de "argumenterer" på som gjør at jeg ikke er interessert så gidder ikke jeg kaste bort tid på å overbevise dem om noe annet.

Anonymous poster hash: d3862...6e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er såkalt "smart dame" som tenker mye og kan en del om politikk, samfunn, historie og språk. Mine intellektuelle evner er vel den eneste kvaliteten jeg merker at menn så å si aldri verdsetter. På tross av at jeg har mastergrad, gjør karriere og ikke "hevder" meg blant folk, handler det alltid om hvordan jeg ser ut, hvor mye jeg veier, hvor pen jeg er osv. når jeg dater menn. Jeg syns det er møkk kjedelig og gidder ikke.



Anonymous poster hash: 7c95b...9c7
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er såkalt "smart dame" som tenker mye og kan en del om politikk, samfunn, historie og språk. Mine intellektuelle evner er vel den eneste kvaliteten jeg merker at menn så å si aldri verdsetter. På tross av at jeg har mastergrad, gjør karriere og ikke "hevder" meg blant folk, handler det alltid om hvordan jeg ser ut, hvor mye jeg veier, hvor pen jeg er osv. når jeg dater menn. Jeg syns det er møkk kjedelig og gidder ikke.

Anonymous poster hash: 7c95b...9c7

Men det er jo bra, det er de som "hevder" seg eller fremfører sine argumenter på en arrogant måte jeg misliker. Bortsett fra det spiller det for meg liten rolle hva slags utdannelse hun har, men jeg ønsker gjerne en partner som kan diskutere på et litt dypere plan enn hva som står i avisene denne uka.

Anonymous poster hash: d3862...6e7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Ung tøff mann

Føler meg ikke truet av intellektuelle damer, men finner det uansett veldig turn off hvis jeg legger merke til en flott, vakker, nydelig, kjært barn har mange navn, dame som snakker om hvorfor hun finner konflikten i Israel veldig provoserende elr.

Slike damer kommer jeg i alle fall ikke til å sjekke opp for å si det slik. Ikke at det er bedre med damer som bare snakker om sminke, restylane, mote, Brad Pitts nye bukse forresten :smilbla:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt sikker på om du sikter til intelligent eller intellektuell her, TS, for de er ikke det samme. Men det er en vanlig fordom at mennesker som er intelligente og/eller intellektuelle er overlegne også. Måten de blir fremstilt i media og popkultur hjelper ikke heller, akkurat. Kanskje det er det som kan virke avskrekkende? :)

Min mor er det man vil kalle en intelligent dame. Hun har mye kunnskap om forskjellige ting og har varierte interesser. Hun er også aktiv i lokalpolitikken og er ikke redd for å stille og svare på viktige spørsmål.

Hun tåler derimot ikke hvis er uenige med henne. Da bare må hun korrigere dem og fortelle dem hvorfor hun har rett og de tar feil, selv i diskusjoner som ikke har med riktig og feil å gjøre, alltid i den samme nedlatende, bedrevitende tonen. Og hun blir aldri ferdig. Hvis du feilstaver et ord, eller uheldigvis bruker "å"/"og" feil? Hyggelig å ha kjent deg. Familien var samlet til ost og kjeks på lille julaften i fjor og noe som sto i avisa fikk samtalen inn på fysikkteorier - katter, tepotter og barberblad. Og da en av oss fremdeles ikke forsto hva zombiekatt - teorien gikk ut på kastet mor seg ut i en timelang, ovenfra-og-ned tirade om hvor såre enkel den var/er. Alle fikk seg en omgang med dette den kvelden. Samtidig fnyser hun av kunst, poesi og filosofi og alt annet hun ikke forstår eller får til.

Det høres kanskje ikke så ille ut. Men hennes konstante kritikk, pirking og kverulering har kostet henne tre ekteskap, flere vennskap og forholdet til oss barna. Ingen holder ut henne særlig lenge av gangen. Hun er som sagt veldig intelligent, men også en egoistisk og lite omtenksom person. Det er vel det som skremmer folk flest, ikke bare menn, vekk fra henne, for det er en veldig uheldig kombinasjon. Det er vanskelig for meg å se forskjell på henne og fetteren min med asperger som flyr i flint når noen ikke forstår seg på pokemon. Folk som er slik skjønner ikke at de er det og har lett for å bortforklare og tro at folk er misunnelige på dem. Begge foreldrene mine er sånn og jeg kan fortelle dere at å vokse opp med to slike var et helvete.

Jeg tar etter mamma intelligensmessig. Jeg hadde toppkarakterer og holder fortsatt hjernen i trim med ulik faglitteratur. Derimot er det ikke så viktig å ha rett i ett og alt. La det fare. Slapp av. Som Ingvar Ambjørnsen sa, "Hvis flere folk holdt kjeft, ville i hatt fred i verden."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hvithai

Føler meg ikke truet av intellektuelle damer, men finner det uansett veldig turn off hvis jeg legger merke til en flott, vakker, nydelig, kjært barn har mange navn, dame som snakker om hvorfor hun finner konflikten i Israel veldig provoserende elr.

Du synes ikke konflikten i Israel er verdt å snakke om eller er det bare kvinner som ikke skal snakke om konflikten???

Endret av Hvithai
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men jeg misliker arrogante og frekke kvinner. Mange av de som fronter at de er så flinke til å "argumentere og diskutere" kan kanskje faget sitt men de diskuterer på en frekk måte som kan inneholde personangrep eller grenser mot personangrep. Har mer enn en gang blitt utsatt for kvinner som kan fare opp i en diskusjon med "hva, tåler du ikke sannheten eller, stakkars deg". Men da sier jeg fra tvert, for jeg gidder ikke rakkes ned på.

Kvinner som saklig greier å legge frem rasjonelle argumenter uten å bli personlig rundt det er derimot attraktivt. Dessverre har jeg truffet færre av dem enn de fra ovenstående kategori. Slik jeg ser det er mye av problemet at kvinnene i den øverste kategorien nettopp ser det som en konkurranse, kanskje også i ennå større grad enn menn, kanskje fordi de føler en trang til å "ta igjen" mot menn.

Anonymous poster hash: d3862...6e7

Jeg tror det er svært individuelt hvorvidt noen liker å diskutere og argumentere, og jeg er rimelig sikker på at arroganse og frekkheter er særdeles jevnt fordelt blant både menn og kvinner i en debatt.

Men personangrep skal jeg si meg enig i at har lite i en god debatt å gjøre, selv om det nok i blant kan være fristende med et lite stikk når man møter ren og skjær dumhet eller fordommer ;).

Synes det er en veldig underlig ting å påstå at kvinner føler en trang til å konkurrerer og "ta igjen" mot menn i debatter, da ser det ut til å du underbevisst har en forestilling om at debatter egentlig er menns domene og at kvinner har en annen agenda enn interesse for emnet med sin deltakelse?

Det har blitt forsket på og kommet frem til at det stilles høyere sosiale forventninger til kvinner enn menn når det gjelder empati og følelsesorientering versus saksorientering. Kvinner forventes kulturelt og sosialt å være mer forståelsesfulle og føye seg, og dømmes generelt hardere enn menn når de er mer saksorienterte og argumenterer hardt.

Studier har dessverre også vist at menn i litt større grad enn kvinner står for hets på nettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det er også min erfaring med "skarpe" kvinner. Når de ikke ser at det er måten de "argumenterer" på som gjør at jeg ikke er interessert så gidder ikke jeg kaste bort tid på å overbevise dem om noe annet.

Anonymous poster hash: d3862...6e7

Det har faktisk blitt vist at like argumenter, eller lik atferd, kan oppfattes helt forskjellig av mottakeren avhengig av om de kommer fra en mann eller kvinne.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med han over meg her. For hvis det man leser via innlegget til TS er en litt dempet versjon av måten du argumenterer på, så ville jeg som mann ha vært sliten allerede. Det er ikke AT du argumenterer. Men HVORDAN du gjør det som er cluet. Bare måten du snakker om menn på sier litt.

Anonymous poster hash: 556b2...21c

Det er da virkelig ingenting galt med måten hun ordlegger seg på her. Hun har tydeligvis møtt menn som ikke synes det er så viktig om en partner også er en intellektuell sparringspartner, mens hun selv vektlegger dette.

Å påstå dette uten å komme med konkrete eksempler er vel nettopp litt frekt?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

intellektuelle kvinner med stor kunnskap og mental kapasitet er kjempe turnon. Disse kvinnene er somregel rolige og føler lite behov for å hevde seg.

Så finnes det jenter som har et behov for å snakke om ting de mener og ser ting kun fra sitt eget synspunkt og har behov for å kalle seg selv smart fordi alle de flotte og unike tankene de har i hodet, som egentlig er nøyakig det samme som alle andre har -er kjempeturnoff.

Men dette er vel ikke begrenset av kjønn, føler at nøyaktig det samme gjelder for menn.

Anonymous poster hash: 8131f...628

Det er da like mange kvinner (og menn) med stor intellektuell kapasitet og mye kunnskap som er utadvendte og liker å debattere, som det motsatte :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En ting er hvordan man snakker eller hvor ofte. Noen vil av og til bare ha en "normal" samtale og kan syns det er slitsomt at alt skal "intellektualiseres". Tror og noen personer raskt føler seg dumme i slike samtaler. De føler seg litt avslørt.

En annen ting er at dersom man har litt alternative perspektiv på ting, så kan det i verste fall føre til noe distansering fra andre. Men dette kommer litt an på andre faktorer. Dersom du allerede er akseptert av en gruppe (for eks kollegaer), så kan du være litt mer åpen når det gjelder "merkelige" holdninger så lenge de ikke er truende. Men dersom du har litt skumle syn på ting, så er det mulig du ikke er blitt akseptert av gruppen in the first place.

Personlig bruker jeg å holde meg unna diskusjoner og holde en del meninger for meg selv blant bekjente eller familie, da jeg har dårlig erfaringer med at folk blir emosjonelle eller negative/ nedlatende. Som regel er det ikke verdt det. Jeg bruker forum eller personer jeg merker er mer "åpne" for slikt.

Når det gjelder personlig livsstil, så er der noen ting jeg rett ut lyver om, fordi jeg vet at det blir mye mas om folk finner ut av det.

Kan være at andre miljøer enn de jeg er i via familie og jobb er mer åpne enn jeg oppfatter mine omgivelser.

Når det er sagt, så vil jeg ikke akkurat karakterisere meg selv som "intellektuell" eller "intelligent", jeg tar hovedsaklig utgangspunkt i at disse samtaleemnene er en viss form for interesse som jeg muligens deler.

Red: Glemte:

Jeg tror både noen menn og kvinner tar litt avstand fra slike ting. Ikke fordi de føler seg truet, nødvendigvis, men for noen er det å stille spørsmål ved grunnleggende ideer eller det å diskutere "elendighet" et sterkt ubehag. Det er også noe med å føle seg dum (selv om det ikke alltid er tilfelle), som nevnt.

Endret av ord deling
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er hvordan man snakker eller hvor ofte. Noen vil av og til bare ha en "normal" samtale og kan syns det er slitsomt at alt skal "intellektualiseres". Tror og noen personer raskt føler seg dumme i slike samtaler. De føler seg litt avslørt.

En annen ting er at dersom man har litt alternative perspektiv på ting, så kan det i verste fall føre til noe distansering fra andre. Men dette kommer litt an på andre faktorer. Dersom du allerede er akseptert av en gruppe (for eks kollegaer), så kan du være litt mer åpen når det gjelder "merkelige" holdninger så lenge de ikke er truende. Men dersom du har litt skumle syn på ting, så er det mulig du ikke er blitt akseptert av gruppen in the first place.

Personlig bruker jeg å holde meg unna diskusjoner og holde en del meninger for meg selv blant bekjente eller familie, da jeg har dårlig erfaringer med at folk blir emosjonelle eller negative/ nedlatende. Som regel er det ikke verdt det. Jeg bruker forum eller personer jeg merker er mer "åpne" for slikt.

Når det gjelder personlig livsstil, så er der noen ting jeg rett ut lyver om, fordi jeg vet at det blir mye mas om folk finner ut av det.

Kan være at andre miljøer enn de jeg er i via familie og jobb er mer åpne enn jeg oppfatter mine omgivelser.

Når det er sagt, så vil jeg ikke akkurat karakterisere meg selv som "intellektuell" eller "intelligent", jeg tar hovedsaklig utgangspunkt i at disse samtaleemnene er en viss form for interesse som jeg muligens deler.

Skal si meg enig i en del av det du skriver :).

Setter pris på en interessant og engasjerende diskusjon selv, men ikke til absolutt enhver tid.

Og det kan nok alltid være en fordel å se an situasjonen og selskapet før man eventuelt kommer inn på mer ukonvensjonelle temaer egnet til å provosere ;).

Men jeg har uansett ikke inntrykk av at TS ikke behersker dette.

Endret av Ibsenfrue
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg diskuterer kun med folk jeg tror eller vet kan gi meg noe verdifullt tilbake, som kan gjøre forståelsen min rikere. Jeg vil vite og forstå, så jeg diskuterer egentlig ganske sjeldent. Jeg lar det som oftest fare om noen kommer med en påstand som er ytterst lite gjennomtenkt. Hvis utgangspunktet deres er å vinne en diskusjon ser jeg på det som kverulering, noe svært mange dessverre gjør. Savner rett og slett litt mer tvil og ydmykhet blant folk. Skråsikkerhet gidder jeg ikke å bruke energi på, provoserer meg ikke heller. Jeg har nok sagt like dumme ting folk tenker "eh" over.

Samtidig prøver jeg å være overbærende, folk er så ufattelig forskjellige, og meninger kan komme frem på en dum måte selv om en person kan ha utrolige bra poeng. Man bør heller prøve å grabbe til seg kjernen i saken/problemstillingen, ikke korrigere "feil" som egentlig kommer av ulike kommunikasjonsmetoder. Møte hverandre på midten.

Jeg har fått pepper mang en gang fordi jeg ikke sier ting "riktig", det kommer plumpete ut iom jeg kan tenke før jeg snakker. Spesielt damer er hissige på å rette på uheldige ord, noe som gjør at jeg feks kun velger mannlige leger. Kvinner er oftere "blendet" av sin egen utdannelse/jobb.

For å ha det nevnt, det er mange kvinner jeg respekterer. :-) menn kan seff være besserwissere, har møtt dem og.

Edit: typo

Endret av TooHawt
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg veldig truet. Jeg blir engstelig og redd for at de kan mere enn meg og tar fram klubba og steinalder-habbiten min. Så dunker jeg henne i hodet og drar henne hjem etter håret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig føler jeg meg like truet av intellektuelle menn som av intellektuelle kvinner.

Man kan aldri vite hva slags virkelighetsfjern faenskap de kan finne på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke egentlig.

Kunnskapen er noe du eier, men informasjon er noe du "låner for et øyeblikk" - fra en pedagogisk synsvinkel og kjapt forklart.

+1

Anonymous poster hash: a1284...7b2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...