Hvor er hjem?

[AnonymBruker]

Dere som er gift. Hva tenker dere på som deres hjem?

Har vært gift i flere år, samboer i enda flere. Kona sier fortsatt at hun skal hjem når hun skal besøke foreldrene sine.

M, 32

Anonymous poster hash: dc399...4af

[AnonymBruker]

Hjem er først og fremst der hvor jeg mannen min bor, men jeg sier også "hjem til Oslo" hvis jeg skal hjem til foreldrene mine.

Anonymous poster hash: 01b94...cad

[skreppamedleppa]

Nå er ikke jeg gift (kommer jeg aldri til å bli da jeg ikke ønsker å bli gift) men er samboer på det 9. året.

Men hjem er hjem, og det er hovedsakelig der jeg og mannen bor og har skapt oss et hjem. Jeg kan si hjem til barndomshjemmet også, "når jeg var hjemme..." men det er fordi det blir så tungvint å si så mye annen info om det huset,

Synes ikke det er så rart å omtale flere hus som "hjem", og reagerer ikke når samboeren sier det om hans barndomshjem.

[AnonymBruker]

Takk for svar

Jeg syns det er litt sårt da hun sier at hun skal hjem (foreldrene bor ikke i samme bydel som hun vokste opp, altså ikke hennes barndomshjem). Om vi besøker foreldrene hennes og vi skal hjem igjen, kan hun si at vi skal til (by), og ikke hjem. Kan være at dette bare er hennes måte å ordlegge seg på. Jeg sier gjerne at jeg skal til "hjem til.." om vi skal besøke mine foreldre.

Det jeg frykter, er at hun ikke føler at vi to har skapt et hjem sammen, tross alle årene. Redd for at hun vil "hjem" om hun trenger støtte, noe jeg prøver å gi henne her.

Anonymous poster hash: dc399...4af

[Lucid]

Takk for svar

Jeg syns det er litt sårt da hun sier at hun skal hjem (foreldrene bor ikke i samme bydel som hun vokste opp, altså ikke hennes barndomshjem). Om vi besøker foreldrene hennes og vi skal hjem igjen, kan hun si at vi skal til (by), og ikke hjem. Kan være at dette bare er hennes måte å ordlegge seg på. Jeg sier gjerne at jeg skal til "hjem til.." om vi skal besøke mine foreldre.

Det jeg frykter, er at hun ikke føler at vi to har skapt et hjem sammen, tross alle årene. Redd for at hun vil "hjem" om hun trenger støtte, noe jeg prøver å gi henne her.

Anonymous poster hash: dc399...4af

Hos meg vil "hjem" alltid være både min egen leilighet og hos mamma, selv om hun ikke lenger bor i barndomshjemmet mitt. Og uavhengig av hvor lenge jeg og en eventuell kjæreste/ektemann/samboer har vært sammen, uavhengig av om vi har barn, og uavhengig av hvor flott forholdet er og hvor trygg han får meg til å føle og hvor mye støtte han gir, så vil jeg alltid ha behov for støtte fra mamma hvis det skulle skje noe, og min første refleks, eller instinkt om du vil, vil alltid være å dra til mamma hvis noe skulle skje.

Det er ikke dermed sagt at mannen ikke er bra nok, det er bare sånn det er. En mann kan aldri erstatte tryggheten jeg føler hos min mor. Det betyr ikke at jeg ikke vil trenge han også.

[AnonymBruker]

Hos meg vil "hjem" alltid være både min egen leilighet og hos mamma, selv om hun ikke lenger bor i barndomshjemmet mitt. Og uavhengig av hvor lenge jeg og en eventuell kjæreste/ektemann/samboer har vært sammen, uavhengig av om vi har barn, og uavhengig av hvor flott forholdet er og hvor trygg han får meg til å føle og hvor mye støtte han gir, så vil jeg alltid ha behov for støtte fra mamma hvis det skulle skje noe, og min første refleks, eller instinkt om du vil, vil alltid være å dra til mamma hvis noe skulle skje.

Det er ikke dermed sagt at mannen ikke er bra nok, det er bare sånn det er. En mann kan aldri erstatte tryggheten jeg føler hos min mor. Det betyr ikke at jeg ikke vil trenge han også.

Takk for svar!

Jeg føler det ikke på samme måte, så helt ærlig er det vanskelig å forstå. Jeg er selvfølgelig glad i min mor, men som voksen og selvstendig er hun for meg et nært familiemedlem. Er dette forskjellig fra kvinner og menn, tro?

Jeg ønsker henne alt godt, og ville blitt trist om hun døde. Men å trenge hennes trygghet kan jeg ikke si at jeg gjør. Om dette ikke har med kjønn å gjøre, er det mulig jeg bare er litt unormal.

Anonymous poster hash: dc399...4af

[AnonymBruker]

Har mange hjem,. Jeg sier jeg skal hjem til Norge på ferie, vi reiser hjem til London der vi bor, og vi reiser hjem til Dubai der han er fra for å se hans familie.

Anonymous poster hash: 73fc8...0a9

[AnonymBruker]

Har mange hjem,. Jeg sier jeg skal hjem til Norge på ferie, vi reiser hjem til London der vi bor, og vi reiser hjem til Dubai der han er fra for å se hans familie.

Anonymous poster hash: 73fc8...0a9

Dette ga perspektiv. Sier du da "jeg skal hjem" eller sier du "jeg skal hjem til.."?

Problemet mitt er at hun sier at hun skal hjem, punktum. Ikke "hjem til foreldrene mine" eller "hjem til by".

Takk for svar.

Anonymous poster hash: dc399...4af

[Whynot]

Jeg sier også at jeg skal "hjem" når jeg reiser tilbake til USA hvor jeg bodde ett år. Selv om det ikke er hjemmet mitt nå lenger er det likevel et sted som har stor verdi for meg og som føles som hjem

[AnonymBruker]

Whynot: Bor foreldrene dine der?

Takk for svar!

Anonymous poster hash: dc399...4af

[Søgni]

Jeg ser ikke for meg å noensinne slutte å si "hjem" om hjem til mamma eller pappa. Bestemor sier forresten fortsatt at hun skal hjem, når hun skal besøke familien sin på gården der hun vokste opp. Hun har ikke bodd der på snart 70 år, og har i høyeste grad vært etablert med eget hjem og egen familie.

Synes ikke det tar vekk betydningen av det man skaper seg av et liv senere.

[AnonymBruker]

Dette ga perspektiv. Sier du da "jeg skal hjem" eller sier du "jeg skal hjem til.."?

Problemet mitt er at hun sier at hun skal hjem, punktum. Ikke "hjem til foreldrene mine" eller "hjem til by".

Takk for svar.

Anonymous poster hash: dc399...4af

Jeg skal hjem til Norge/ hjem for å besøke mor og far. Jeg sier vel heller "Jeg skal hjem." når jeg er i en av landene jeg nevnte, enten ute på besøk etc, og faktisk skal til å kjøre hjem. Jeg sier ikke " du jeg tror jeg kjører hjem til mor og far", jeg sier "jeg kjører hjem nå". London er hjemme, det er her vi er bosatt/har base. Så det blir vel oftere her at "Vi skal hjem", i stedet for "vi skal hjem til..... "

Anonymous poster hash: 73fc8...0a9

[AnonymBruker]

Hmm ... Da er det mulig det bare er jeg som har et litt trøblete forhold til ordet. Jeg kan "føle meg hjemme" flere steder, men hjem er hvor jeg bor med min kjære.

Ellers er jeg glad for at du, AB, bruker samme setningsoppbygning som meg. Syns det blir enklere om man sier det slik. "Hjem til Norge og "hjem til foreldre" eller "hjem til Oslo" har jeg ingen problemer med.

Anonymous poster hash: dc399...4af

[annebanane]

Hovedhjemmet mitt er selvsagt der jeg selv bor, men jeg har også 3 andre hjem. Hos mamma, pappa og barndomsstedet mitt. Kan også finne på å si hjem når jeg skal til steder jeg har bodd før. Det kan visst forvirre litt.

Endret 25. april 2015 av Moonwalker

[Ulveedderkopp]

Jeg kaller både leiligheten til meg og samboer, og hvor foreldrene mine bor for "hjem".

Samboeren min gjør ikke det derimot.

[AnonymBruker]

Er gift, bodd sammen i snart 7 år. Hjem er vårt hjem og landet vi bor i Jeg har ikke bodd i Norge siden 2004 men fremdeles spør venner "kommer du til å flytte hjem snart eller?" "Skal du hjem i sommer?". Hadde kanskje vært noe annet hvis mine foreldre ikke var skilt etc. Hjemfølelsen har jo mye med minner og trivsel å gjøre og et familiehus man er vokst opp i kan sikkert føles som hjem.

Anonymous poster hash: e4c14...a0e

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et par forhold som samboer over flere år og hjem er jo selvfølgelig der jeg bor der og da, men hjem vil også alltid være hos mine foreldre som fortsatt bor i barndomshjemmet mitt.

Anonymous poster hash: 15a7b...5c6

[Inwe]

Jeg er singel, men har ikke bodd hos mine foreldre på 9 år. Allikevel sier jeg at "jeg skal hjem" når jeg drar på besøk dit, skal forsåvidt også hjem når jeg drar til min egen leilighet. Så har to steder jeg ser på som hjemme.

Det var likt da jeg hadde samboer. Sånn feks om jeg var i nærheten av der de bodde og hadde drukket alkohol e.l og ikke kunne kjøre hjem til leiligheten jeg og eksen hadde kunne jeg ringe han og si "jeg sover hjemme i natt så du trenger ikke vente på meg." Kommer alltid til å se på der mamma og pappa bor som hjemme.

Endret 25. april 2015 av Inwe

[Jade]

Hjem = der vi bor nå

Hjem til mamma = barndomshjem

[peppermyntete]

Hjem er der jeg bor nå, og det er bygda jeg flyttet fra for å studere for fire år siden. Uansett hvor jeg bosetter meg vil det alltid være "jeg skal hjem en tur" når det er snakk om plassen hele familien min bor. Men det betyr ikke at leiligheten min i den nye byen er mindre hjemme!