Gå til innhold

for dum til å bli lærer?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har alltid hatt en drøm, en drøm om å bli lærer. 1-5 klasse lærer. 

 

Siden 1. klasse har jeg slitt med mobbing, husker svært lite fra min tid som elev. Det lille jeg husker, er ikke akkurat positivt. Blitt mobbet av lærere og medelever. Ble kalt dum daglig fra 2-3. klasse. Har alltid sett på meg selv som dum, fordi jeg ble fortalt at jeg var det. 

Jeg var den som aldri gjorde lekser, som aldri leste til prøver, for hvorfor prøve, jeg var jo dum. Var jo ikke noe vits i å prøve en gang, jeg var dum. Så det ble på en måte en forsvarsmekanisme, det å ikke prøve. Det å få 2 på en prøve, var jo ikke så farlig, for jeg prøvde jo ikke en gang. Så da ble jeg ikke såret, og når læreren kalte meg dum fordi jeg gjorde det dårlig på en prøve, da gjorde det ikke vondt. For jeg prøvde jo ikke å gjøre det bra.

 

På VG2 snudde det, jeg begynte å prøve. Jeg hadde en drøm om å komme inn på en skole som krevde gode karakterer, så jeg begynte å prøve. Gjorde lekser for første gang, jeg leste til prøver.. Jeg gikk fra 1-2 i alle fag, til bare 5'ere og 6'ere i løpet av et halvt år. 

Så begynte jeg på VG1 igjen, en annen linje. Fikk 6- på en prøve, jeg var syk og hadde en operasjon så fikk ikke lest nok til prøven, så læreren satt meg ned til karakteren 5 i faget på grunn av den ene prøven. Jeg var egentlig sykmeldt, og møtte opp to dager etter en stor operasjon for å ta en prøve jeg egentlig ikke måtte ta.
Jeg fikk 6-, og det tok jeg tungt. Fordi jeg var ikke flink nok, jeg følte hun sa "du er dum, du fortjener ikke en 6'er". Det var det jeg følte. En 5'er var ikke nok, jeg var dum. Fikk jeg en 6'er så var jeg dum, for jeg fikk ikke 6+. Jeg ble aldri bra nok, og følelsen av å være dum kom tilbake. Gikk ut VG1 med nesten 6 i snitt, jeg gråt for jeg var dum, jeg hadde ikke 6, på grunn av den ene 5'ern som dro meg ned. 

 

Klarte ikke skole etter det. For jeg følte jeg ikke mestret noe som helst. 5 og 6 var ikke nok, ingenting var bra nok, jeg er dum og klarer ingenting, akkurat som mine tidligere lærere har fortalt meg.

 

Drømmen om å bli lærer er der fortsatt. Men frykten for at jeg er for dum har holdt meg tilbake. Hvor smart må man egentlig være for å være lærer? 
Vet ikke helt hvorfor jeg har et såpass sterkt ønske om å bli en lærer, kanskje for å gjøre det riktig, når mine gamle lærere gjorde det feil? For å bevise for meg selv og andre at jeg ikke er dum? Vet ikke, men frykten er der, og jeg tørr ikke å søke meg inn på den linjen. Hva kreves? Hva slags snitt bør man ha?

 



Anonymous poster hash: f5774...3d2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror du kommer til å bli en flink lærer jeg, basert på det du skriver :) Flink til å se elevene for det dem er, og flink til å løfte dem opp :)

 

(Bare en følelse jeg får..)



Anonymous poster hash: b7510...f52
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg skikkelig igjen i det å føle seg dum! Dette har jeg også slitt masse med, og gjør det enda. Mange sa til meg også at jeg var dum, og til slutt trodde jeg det selv. Det blir en slags selvoppfyllende profeti. En psykolog jeg snakket med hevdet at når en hadde så enorme betvilelser mot sine egne evner kunne det falle inn under noen typer depresjon. Så det kan kanskje være noe å se nærmere på.

 

Når det er sagt så har jeg en bachelor i sykepleie + videreutdanning, og jeg har langt, langt fra så gode karakterer som du! Hverken fra VGS eller bacheloren min. Men drømmen min var å hjelpe, å gjøre en forskjell, og dermed ble det sånn. Jeg sleit skikkelig med å ha troen på meg selv gjennom farmakologi, sykdomslære, medikamentregning osv. og det var mange tøffe perioder der jeg var på nippet å droppe ut.

 

Så om lærer er drømmen; go for it. Skolen trenger lærere som virkelig brenner for det, ikke lærere som blir lærere i mangel på noe annet. Seriøst; ikke la det noen idiotiske tullinger sa til deg for mange år siden styre livet ditt! Du trenger ikke bevise noe for noen, og du har mer enn gode nok karakterer til å komme inn på et lærerstudie. Du kan faktisk studere hva pokker du vil:)



Anonymous poster hash: f3c63...db2
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er jo ikke dum:) jeg gikk ut med snitt på 3,5 eller noe (litt over 3 hvert fall) etter vgs. Og et snitt på C fra høgskolen. Er utdannet lærer.

Du forbereder deg jo godt før du lærer bort ting til elevene. Og 1-5 er jo ganske lavt nivå faglig. De driver jo ikke akkurat med kvantefysikk og andre avanserte utregninger.

De karakterene du har er jo kjempebra. Du må nok bare legge fra deg den tankegangen om at du ikke er bra nok. Det er også viktig som lærer å slå seg ned med tanken om at man gjør ting BRA NOK. For å gjøre alt perfekt er rett og slett umulig. I hvert fall i starten.

Anonymous poster hash: cccba...5d8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nok ikke for dum til å bli lærer, men kanskje du ikke helt passer til det? Som lærer bør du ha en viss selvtillit og være glad i og komfortabel med deg selv for å kunne lære det videre til dine elever, slik at de også blir sikre på seg selv. Da er du kanskje ikke helt rette person? 



Anonymous poster hash: 255f9...660
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er da ikke for dum til å bli lærer. Men for å være lærer bør du være trygg på deg selv og være en "leder-type". Jeg tror absolutt at du kan klare det du setter deg inn for, og med et så høyt snitt tror jeg at teorien kommer til å være din minste utfordring.

 

 



Anonymous poster hash: a6197...d89
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Og forresten, 6+ er ingen karakter. Det høyeste er 6

Anonymous poster hash: a6197...d89

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og forresten, 6+ er ingen karakter. Det høyeste er 6

Anonymous poster hash: a6197...d89

Jeg vet, men på prøver fikk vi 6 + hvis vi gjorde det ekstra bra, altså besvarelsene var på et nivå høyere enn det som er påkrevd. Du får ikke +/- på sluttkarateren på vitnemålet. Du kan få en svak 6'er, men det er på terminkarateren og ikke sluttkarakteren tror jeg, aldri sett det på selve vitnemålet ihvertfall. Men har fått det på terminkaraterene. 

Ikke alle lærerne bruker 6+ på prøver og slik, men noen gjør det. 

 

Jeg er en typisk leder type, det ligger i meg, så det er ikke et problem :P 

Vet at usikkerheten ødelegger mye for meg, og det er jo noe jeg må jobbe med. Frykten for å ikke komme inn på den linjen jeg ønsker, frykten for å gjøre det dårlig og ikke være bra nok på skolen, det er det jeg redd for. Dersom jeg består året og gjør det bra, så har jeg jo ikke noe grunn til å føle meg dårlig eller dum i klasserommet som lærer. 

 

ts

Anonymous poster hash: f5774...3d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg vet, men på prøver fikk vi 6 + hvis vi gjorde det ekstra bra, altså besvarelsene var på et nivå høyere enn det som er påkrevd. Du får ikke +/- på sluttkarateren på vitnemålet. Du kan få en svak 6'er, men det er på terminkarateren og ikke sluttkarakteren tror jeg, aldri sett det på selve vitnemålet ihvertfall. Men har fått det på terminkaraterene. 

Ikke alle lærerne bruker 6+ på prøver og slik, men noen gjør det. 

 

Jeg er en typisk leder type, det ligger i meg, så det er ikke et problem :P 

Vet at usikkerheten ødelegger mye for meg, og det er jo noe jeg må jobbe med. Frykten for å ikke komme inn på den linjen jeg ønsker, frykten for å gjøre det dårlig og ikke være bra nok på skolen, det er det jeg redd for. Dersom jeg består året og gjør det bra, så har jeg jo ikke noe grunn til å føle meg dårlig eller dum i klasserommet som lærer. 

 

ts

Anonymous poster hash: f5774...3d2

 

Du har jo også en slags feil virkelighetsoppfatning da. Du blir så fokusert på deg selv at du ikke klarer å se hvordan ting faktisk er. Jeg føler at det på en måte gjør deg uskikket til å være lærer for barn.

Anonymous poster hash: 255f9...660

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, du må slutte å si til deg selv at du er dum. DET ER DU IKKE! og du har karakterer som beviser det! Du virker nesten mer "dum" når du tror at du er det med så gode karakterer, men skjønner at det er pga noe som ble printet inn i deg av mennesker som aldri burde kalt seg for lærere.

 

Dette her klarer du, du har mer en gode nok karakterer, og du kunne sikkert siktet deg inn på lege eller et annet studie som krevde høyere karakterer.

 

Ikke mist troen på deg selv! :)

 

Har ikke på langt nær slike karakterer som deg men allikevel jobbet jeg ræva av meg for å komme meg inn på et biologi studie. Så man kan klare det meste om man vil det nok ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da har jeg tatt første skrittet. Har fått en time med en rådgiver. Skal få litt praktisk info rundt det å søke, om skolene og hvilke skoler jeg kan søke på. 
 

Da blir det mest sannsynligvis lærerhøgskolen neste høst!

Har tenkt mye frem og tilbake. Jeg må ihvertfall prøve! Første steg er møtet, så sende søknad når den tid kommer... også er det å vente å se om jeg kommer inn eller ikke. 

Så tar jeg det som det kommer. 

 

Skal i møte med sjefen til uken, skal mest sannsynligvis gå opp i stilling slik at jeg får spart mer til jeg blir student. 

 

Føler meg svimmel, har aldri gjort noe slikt før. Bare hoppet uti det! Men må bare gjøre det. Drite i å være best og flink, bare gjøre det og stole på at jeg har det som skal til. 

 

ts



Anonymous poster hash: f5774...3d2
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ok, da har jeg tatt første skrittet. Har fått en time med en rådgiver. Skal få litt praktisk info rundt det å søke, om skolene og hvilke skoler jeg kan søke på. 

 

Da blir det mest sannsynligvis lærerhøgskolen neste høst!

Har tenkt mye frem og tilbake. Jeg må ihvertfall prøve! Første steg er møtet, så sende søknad når den tid kommer... også er det å vente å se om jeg kommer inn eller ikke. 

Så tar jeg det som det kommer. 

 

Skal i møte med sjefen til uken, skal mest sannsynligvis gå opp i stilling slik at jeg får spart mer til jeg blir student. 

 

Føler meg svimmel, har aldri gjort noe slikt før. Bare hoppet uti det! Men må bare gjøre det. Drite i å være best og flink, bare gjøre det og stole på at jeg har det som skal til. 

 

ts

Anonymous poster hash: f5774...3d2

 

Så bra! :) Lykke masse til! :blomst:

Anonymous poster hash: f3c63...db2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Ok, da har jeg tatt første skrittet. Har fått en time med en rådgiver. Skal få litt praktisk info rundt det å søke, om skolene og hvilke skoler jeg kan søke på. 

 

Da blir det mest sannsynligvis lærerhøgskolen neste høst!

Har tenkt mye frem og tilbake. Jeg må ihvertfall prøve! Første steg er møtet, så sende søknad når den tid kommer... også er det å vente å se om jeg kommer inn eller ikke. 

Så tar jeg det som det kommer. 

 

Skal i møte med sjefen til uken, skal mest sannsynligvis gå opp i stilling slik at jeg får spart mer til jeg blir student. 

 

Føler meg svimmel, har aldri gjort noe slikt før. Bare hoppet uti det! Men må bare gjøre det. Drite i å være best og flink, bare gjøre det og stole på at jeg har det som skal til. 

 

ts

Anonymous poster hash: f5774...3d2

 

 

Så bra!

Men jeg vil også oppfordre deg til å ta noen samtaler hos psykolog. Som lærer vil det skje at en eller flere elever kaller deg dum, eller at en kollega ser på deg på en måte som kan tolkes som at en selv er dum når man kommer med et nytt forslag. Du kan også møte utfordringer når du merker hvor annerledes høyere utdanning er lagt opp, sammenlignet med vgs., uten at det betyr at du er dum. Når selvtilliten på det området er såpass lav, er det på tide å gjøre noe med det. Og da aller helst før du begynner på utdannelsen din slik at du slipper at det skal være det som holder deg tilbake. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvordan kan du mene at du er for dum om du bare har femmere og seksere? Eller er det jeg som har misforstått innlegget ditt?

 

Jeg tok opp en del fag på en privatskole for å komme inn på drømmestudiet mitt. Der gikk jeg med en del jenter som sleit med å stå på engelsk muntlig og historieeksamen, blant annet. Alle de ville bli lærer. Da kan man undres om det kanskje burde litt høyere karakterkrav til for å bli lærer.. Veldig hyggelige folk, men de var rett og slett ikke skolesmarte på en flekk.

 

Du har jo råbra karakterer. Ikke tvil på deg selv!



Anonymous poster hash: 1ea33...d09
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at du skal tenke deg godt om. Du skriver at du vil bli lærer for å rette opp feil som er blitt gjort mot deg eller for å bevise at du ikke er dum.

Feil utgangspunkt for å bli lærer. 

 

Vi som er lærer brenner for yrket. For å gjøre barna til velfungerende voksne - ikke for å bevise andre at vi er ditt eller datt.

Er redd du vil ødelegge mer enn du bidrar - ut fra det du har skrevet her i tråden.



Anonymous poster hash: 0f062...90e
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg synes at du skal tenke deg godt om. Du skriver at du vil bli lærer for å rette opp feil som er blitt gjort mot deg eller for å bevise at du ikke er dum.

Feil utgangspunkt for å bli lærer. 

 

Vi som er lærer brenner for yrket. For å gjøre barna til velfungerende voksne - ikke for å bevise andre at vi er ditt eller datt.

Er redd du vil ødelegge mer enn du bidrar - ut fra det du har skrevet her i tråden.

Anonymous poster hash: 0f062...90e

 

Du misforstår, så klart er ikke det utgangspunktet mitt. 

Drømmen har alltid vært der, men har alltid tenkt "jeg er for dum til å bli lærer", så har vært på leting etter noe annet. Men drømmeyrket har alltid vært å bli lærer, siden jeg var veldig ung. 

Står mellom 1-5 trinn eller barnehage. 

Men nå så tenker jeg at hvis jeg er dum, så må jeg ihvertfall prøve. Jeg hadde jo en liten "oppvåkning" på VG1 hvor jeg da sluttet å tenke at jeg er for dum, og jeg prøvde å gjøre mitt beste for første gang i mitt liv, og fikk da bedre karakterer. Noen år senere møtte jeg på en lærer som fikk meg til å tvile på meg selv igjen. 

 

I jobbsammenheng så gjør det ingenting med meg. Men når jeg er elev på en skole, det er da jeg føler meg dum. Jeg har jobbet i barnehage siden jeg var 18 år, jeg mestrer jobben min og gjør det bra. Føler meg ikke dum på jobb, på skolebenken; der føler jeg meg dum, samme hva. 

Jeg gikk VG1 helse og sosialfag, jeg leste og hadde prøver om ting jeg jobbet med til daglig. Hadde da en lærer som fikk meg til å føle meg dum, som aldri godtok en 6'er for noe positivt. Han var en av få lærere som ga 6+ på prøver og oppgaver. For å få den +'en så måtte det være på høgskole/universitet-nivå. Dette er VG1 elever det er snakk om, 16 åringer som liksom skal prestere på høgskolenivå. Når du da har en lærer som rynker på nesen over en ren 6'er, og klagde og kalte deg lat og tilbakestående fordi du aldri kom deg opp på den 6+'en som han krevde, det gjorde at jeg falt tilbake til gamle tanker.  

Jeg var eldre enn de i klassen, for jeg hadde gått VG1, VG2 og VG2 tidligere. Altså to VG2 linjer i noe jeg ikke ønsket overhode, f.eks media faget. Jeg er en person som fullfører i stedet for å droppe ut. Måtte prøve ut begge deler på den linjen, fant fort ut at det ikke var for meg, for sent å komme inn noen andre plasser, så jeg fullførte de årene i stedet for å droppe ut helt. Har altså 2 yrker jeg kan søke som lærling i, for alt jeg mangler er de to årene som lærling. Men det er ikke noe jeg ønsker å jobbe med, det er ikke et yrke for meg. Det tok altså 3 år før jeg turte å følge drømmen, helse og sosial. Så fullførte jeg VG2 uten ungdomsrett, men kom heldigvis inn der jeg ønsket. 

 

Det er nå snakk om enten to år som lærling, eller rett på høgskolen først, også ta lærling tiden etter det. Eventuelt jobbe 5 år fulltid også få fagbrev på den måten. 

Skal snakke med en rådgiver om dette, vil jo helst ha en skikkelig utdanning, kanskje jeg splitter lærlingtiden opp i 4 slik at jeg kan ta det ved siden av studiet, men vet ikke enda. 

 

Kanskje du forstår det mer nå. 

Jeg føler meg ikke dum i jobben, jeg mestrer jobben jeg har foran meg, det vet jeg. 

På skolen, der føler jeg meg dum og ubrukelig. Skolen er problemet mitt, ikke jobb. Har prøvd meg i 4 yrker opp igjennom årene, sommerjobb og ved siden av VGS, ikke fordi jeg måtte eller trengte pengene, men fordi jeg ville ha erfaring. Har hatt en jobb jeg aldri trodde jeg skulle takle, men gjorde det bra og følte jeg faktisk mestret det jeg skulle gjøre. Aldri opplevd å ha tvilt på meg selv i en jobbsammenheng.

 

ts

 

Anonymous poster hash: f5774...3d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

 

Du misforstår, så klart er ikke det utgangspunktet mitt. 

Drømmen har alltid vært der, men har alltid tenkt "jeg er for dum til å bli lærer", så har vært på leting etter noe annet. Men drømmeyrket har alltid vært å bli lærer, siden jeg var veldig ung. 

Står mellom 1-5 trinn eller barnehage. 

Men nå så tenker jeg at hvis jeg er dum, så må jeg ihvertfall prøve. Jeg hadde jo en liten "oppvåkning" på VG1 hvor jeg da sluttet å tenke at jeg er for dum, og jeg prøvde å gjøre mitt beste for første gang i mitt liv, og fikk da bedre karakterer. Noen år senere møtte jeg på en lærer som fikk meg til å tvile på meg selv igjen. 

 

I jobbsammenheng så gjør det ingenting med meg. Men når jeg er elev på en skole, det er da jeg føler meg dum. Jeg har jobbet i barnehage siden jeg var 18 år, jeg mestrer jobben min og gjør det bra. Føler meg ikke dum på jobb, på skolebenken; der føler jeg meg dum, samme hva. 

Jeg gikk VG1 helse og sosialfag, jeg leste og hadde prøver om ting jeg jobbet med til daglig. Hadde da en lærer som fikk meg til å føle meg dum, som aldri godtok en 6'er for noe positivt. Han var en av få lærere som ga 6+ på prøver og oppgaver. For å få den +'en så måtte det være på høgskole/universitet-nivå. Dette er VG1 elever det er snakk om, 16 åringer som liksom skal prestere på høgskolenivå. Når du da har en lærer som rynker på nesen over en ren 6'er, og klagde og kalte deg lat og tilbakestående fordi du aldri kom deg opp på den 6+'en som han krevde, det gjorde at jeg falt tilbake til gamle tanker.  

Jeg var eldre enn de i klassen, for jeg hadde gått VG1, VG2 og VG2 tidligere. Altså to VG2 linjer i noe jeg ikke ønsket overhode, f.eks media faget. Jeg er en person som fullfører i stedet for å droppe ut. Måtte prøve ut begge deler på den linjen, fant fort ut at det ikke var for meg, for sent å komme inn noen andre plasser, så jeg fullførte de årene i stedet for å droppe ut helt. Har altså 2 yrker jeg kan søke som lærling i, for alt jeg mangler er de to årene som lærling. Men det er ikke noe jeg ønsker å jobbe med, det er ikke et yrke for meg. Det tok altså 3 år før jeg turte å følge drømmen, helse og sosial. Så fullførte jeg VG2 uten ungdomsrett, men kom heldigvis inn der jeg ønsket. 

 

Det er nå snakk om enten to år som lærling, eller rett på høgskolen først, også ta lærling tiden etter det. Eventuelt jobbe 5 år fulltid også få fagbrev på den måten. 

Skal snakke med en rådgiver om dette, vil jo helst ha en skikkelig utdanning, kanskje jeg splitter lærlingtiden opp i 4 slik at jeg kan ta det ved siden av studiet, men vet ikke enda. 

 

Kanskje du forstår det mer nå. 

Jeg føler meg ikke dum i jobben, jeg mestrer jobben jeg har foran meg, det vet jeg. 

På skolen, der føler jeg meg dum og ubrukelig. Skolen er problemet mitt, ikke jobb. Har prøvd meg i 4 yrker opp igjennom årene, sommerjobb og ved siden av VGS, ikke fordi jeg måtte eller trengte pengene, men fordi jeg ville ha erfaring. Har hatt en jobb jeg aldri trodde jeg skulle takle, men gjorde det bra og følte jeg faktisk mestret det jeg skulle gjøre. Aldri opplevd å ha tvilt på meg selv i en jobbsammenheng.

 

ts

 

Anonymous poster hash: f5774...3d2

 

 

Nei, nå skjønner jeg ennå mindre.

Først høyskole og så lærling etter det? Har du satt deg inn i utdannelsen for å bli lærer?

Anonymous poster hash: 0f062...90e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Nei, nå skjønner jeg ennå mindre.

Først høyskole og så lærling etter det? Har du satt deg inn i utdannelsen for å bli lærer?

Anonymous poster hash: 0f062...90e

 

Nei vet ikke enda. Har lyst på lærer, men kanskje barnehage, men skal i et møte med en rådgiver. Få informasjon om diverse veier å gå. 

 

Kanskje jeg vil ha fagbrev og jobbe i barnehage noen år, før jeg går tilbake til skolebenken og blir førskolelærer. 

 

Har VG1 og VG2 barne- og ungdomsarbeider. Har også gått VG1, VG2 og VG2 i en helt annen linje enn helse og sosial. 

Vet ikke om jeg skal ta to år lærling eller VG3 for å få studiekompetanse. Skal jeg ta VG3 før eller etter lærlingtiden, det vet jeg ikke enda. Har tatt noen av VG3 fagene på VG2 før, siden jeg viste jeg ikke ville fullføre lærlingtiden og starte på nytt, så jeg tok noen fag som privatist. 

Har flere måter å få generell studiekompetanse på. Litt usikker på hva jeg skal gjøre, men generell studiekompetanse må jeg ha for å komme inn på høgskole/universitetet, noe jeg ønsker. 

 

Har litt lyst til å ta Master som barnehagelærer. 

Har også lyst til å bli grunnskolelærer 1-5 trinn. Bachelor eller master tror jeg. Usikker på hva som lønner seg og hva som er smartest. 

 

Drømmen er å ende opp som førskolelærer. Veien dit vet jeg ikke helt enda. Skal i et møte og få mer informasjon og legge en plan for hvordan jeg skal komme meg dit. Skal jeg rett dit, eller innom barnehagen først? Det har jeg ikke bestemt meg for enda. Jeg vil begge deler, altså barnehage i et par år (med eller uten fagbrev vet jeg ikke enda) også jobbe på en barneskole til jeg blir pensjonist. Det er drømmen min. 

 

Kan jo fortsette å jobbe i barnehage som jeg gjør nå. Også tar jeg studie og blir lærer senere. 

Men, jeg vet ikke helt om jeg skal fullføre lærlingtiden (eventuelt jobbe i barnehage i 5 år) for å få fagbrev. 

 

ts

Anonymous poster hash: f5774...3d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...