Flere som lever et "ekstra" liv i hodet?

[Gjest *kokos*]

Dagdrømmer du? Isåfall hvor ofte, og om hva?

Jeg er godt gift med barn, hus og god jobb. Fornøyd med livet, selv om en selvsagt kunne tenke seg å ha valgt et og annet annerledes.

Jeg har alltid dagdrømt mye, og spesielt de siste åra føler jeg at dette gir meg utløp for mye. Jeg drømmer laaange sekvenser, nesten som såpeoperaer.

Jeg har vært sammen med de fleste rike og berømte menn her i verden, jeg har vært rockestjerne og hemmelig låtskriver, skrevet verdens beste bok, hatt et hemmelig forhold på jobben, ja you name it.

I dagdrømmene mine er jeg på mystisk grunn blitt singel, ung og barnløs.

Jeg dagdrømmer om når jeg kjeder meg, og ofte gleder jeg meg til neste anledning.

Flere som har det sånn?

[AnonymBruker]

Jepp jeg og. Jeg er singel da, og dagdrømmer som regel om forhold. Har vært sammen med veldig mange kjendiser og avstandsforelskelser i hodet mitt

Anonymous poster hash: 6de37...c7d

[Summers]

Ja, tror jeg har vært profesjonell atlet i omtrent alle idretter. I tillegg har jeg gjort omtrent alt jeg ikke har fått gjort i virkeligheten.

Endret 27. november 2014 av Summers

[AnonymBruker]

Ja, jeg dagdrømmer, og har gjort det så lenge jeg kan huske. Hos meg er det som regel enhjørninger og drager som kommer til liv.

Anonymous poster hash: 2571d...39d

[Gjest Booker]

Yep. Dagdrømmer hver dag og ganske mye. Dagdrømmer om alt mulig rart, forskjellige karakterer som finnes fra før av eller er laget av meg, forskjellige yrker, land jeg har laget selv, krig.. alt. Har en veldig livlig fantasi, som barn var det fantasien som tok opp mesteparten av min tid og nå som voksen så har den fortsatt ekstrem stor plass i livet mitt.

Glemmer faktisk å spise noen ganger fordi jeg er så opptatt i hodet mitt

[AnonymBruker]

Yep. Dagdrømmer hver dag og ganske mye. Dagdrømmer om alt mulig rart, forskjellige karakterer som finnes fra før av eller er laget av meg, forskjellige yrker, land jeg har laget selv, krig.. alt. Har en veldig livlig fantasi, som barn var det fantasien som tok opp mesteparten av min tid og nå som voksen så har den fortsatt ekstrem stor plass i livet mitt.

Glemmer faktisk å spise noen ganger fordi jeg er så opptatt i hodet mitt

Kjenner igjen den! Jeg får ofte en slik "fallefølelse" som du får av og til rett før du sovner, i forbindelse med dagdrømming. Folk kan stå rett ved og skrike til meg, og jeg oppfatter ikke et ord.

Anonymous poster hash: 2571d...39d

[Gjest Booker]

Kjenner igjen den! Jeg får ofte en slik "fallefølelse" som du får av og til rett før du sovner, i forbindelse med dagdrømming. Folk kan stå rett ved og skrike til meg, og jeg oppfatter ikke et ord.

Anonymous poster hash: 2571d...39d

Haha, samme her! Nikker bare når jeg ser at noen prater til meg, men jeg følger ikke med fordi jeg står å fantaserer om et eller annet. Kan også bli irritert noen ganger fordi jeg føler de forstyrrer

[AnonymBruker]

Ja myyye! Bruker all ledig tid på å dagdrømme, gleder meg til jeg skal legge meg om kvelden og får tenkt videre på senarioene mine :D

Anonymous poster hash: 4044e...0de

[Alice123]

Haha, jeg dagdrømmer masse! Har fasta karakterer med en hovedperson.

[melatonin]

Ja jeg har flere dagdrømmer. dagdrømmer så ofte jeg kan! En av drømmene er at jeg er proffesjonell instruktør i et eller annet og er med å instruerer skuespillerene i yndlingseriene mine i div ting, feks sverdkamp i Game of thrones Eller slossing i spartacus. Jeg har og diktet opp min egen karakter i seriene.. Ellers dagdrømmer jeg om fremtiden og alle håp og drømmer jeg har, drømmehuset, drømmejobben, vinne 100mill i lotto osv. Det er behagelig å bare drømme seg bort

[super-s]

Det var sånn jeg overlevde oppveksten. Jeg gjør det fremdeles noen ganger, men ikke i like stor grad som før. Jeg trodde faktisk ikke dette var normalt, men tydeligvis!

[globalagogo]

Jeg drømmer mye og spennende om nettene, men dagdrømmer aldri. Er det vanlig å ikke dagdrømme da..?

[Gjest Haaploes]

Innimellom drar jeg for gardinene, setter stereoanlegget på full guffe og er Rihanna (eller en annen artist jeg har på hjernen)

[Red-Ruby]

Jeg drømmer mye og spennende om nettene, men dagdrømmer aldri. Er det vanlig å ikke dagdrømme da..?

Ja, alt er vanlig, egentlig. Det er hundrevis av mennesker som dagdrømmer og hundrevis som ikke gjør det.

[LeaMichele]

Jeg dagdrømmer hver dag, og så og si hele dagen. Og da drømmer jeg om alt mulig, som jeg skulle ønske livet var.

Jeg er syk og vært det hele livet, så jeg har ikke fått gjort noe med livet.

Jeg lever i drømmene..

[Gjest Mythic]

Jeg kan leve et helt liv bare inne i mitt eget hode. Dagdrømmer mye

[AnonymBruker]

Innimellom drar jeg for gardinene, setter stereoanlegget på full guffe og er Rihanna (eller en annen artist jeg har på hjernen)

Nesten samme her bare med annen artist, men jeg trenger ikke å sette på musikken for å høre den, hvis du skjønner?

Anonymous poster hash: 2571d...39d

[Bollocks]

Jeg elsker å dagdrømme, og gjør det stort sett så ofte jeg kan - både frivillig og ufrivillig. Det eneste jeg må passe på, er å ikke la dagdrømmene ta overhånd - for det kan skje ganske ofte. I mine dagdrømmer har jeg vært alt fra anerkjent arkeolog til malekunstner, til en kvinnelig badass under en zombieapokalypse, eller at jeg studerer kunsthistorie i Roma og snubler over noen viktige symboler (Dan Brown-ish) med hemmelige sekter som prøver å ta meg. Jeg lager egne land, nye verdener, men jeg inspireres mye av litteratur. Derfor elsker jeg å lese. For øyeblikket dagdrømmer jeg om Edinburgh og Storbritannia generelt. Jeg har også dagdrømt i det siste om å outsmarte Sherlock Holmes (ala Irene Adler), bare ikke Sherlock som i TV-serien, men Sherlock Holmes-litteraturen til Sir Arthur Conan Doyle, og bare gjøre Sherlock Holmes pottesur på alle måter.

[Howl]

Åh, jeg dagdrømmer hver dag. Det varierer veldig hva jeg dagdrømmer om, og ofte blir det nesten en egen film i hodet mitt med ulike karakterer, hendelser, en ordentlig start og slutt. Godt de rundt meg ikke kan lese tanker, da hadde de vel ringt mentalsykehuset.

[AnonymBruker]

Jeg har dagdrømt så lenge jeg kan huske. Ganske mye i perioder. Synes det er godt å dagdrømme, og tror det har hjulpet meg gjennom mange vanskelige stunder. Er glad for at jeg har et rikt "indre liv", og kan underholde meg selv på den måten

Er forresten også gift og har barn, så det blir ofte en virkelighetsflukt med disse dagdrømmene. Hender jeg legger meg ekstra tidlig så jeg skal få tid til å fantasere litt

Anonymous poster hash: bace7...4c9