Gå til innhold

Forvirret mann trenger synspunkter


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei

Er en merkelig situasjon, både jeg og kona har alle ting med oss. Vi er slutten av 30 årene, to barn og snart gjeldfri. Materielt har vi alt vi kan ønske oss pga jobben min, har hus i oslo, hytte i fjellet, fine biler og flotte ferier.

Ekteskapet derimot for min del er helt feil. Eneste grunn til at jeg ikke er skilt er fordi jeg selv er skilsmissebarn med en ditto vond skilsmisse. Derfor har jeg bestemt meg for å holde ut. Prioritere barna da. Blir derimot vanskeligere og vanskligere nå. Vi klarer ikke å snakke sammen lenger, alltid vært gode venner men til og med det feiler nå. Årsaken er vel at jeg sa at jeg ville skilles i sommer.

For info, jeg har sagt de siste 5 årene at dette ikke fungerer for meg. Hun har vel, iallefall etter min opplevelse, ignorert hele problemstillingen. For meg skiftet alt i sommerferien, ble forelsket i en annen dame. Denne damen er smart, så hun var ikke interessert i meg når det ble alvorligere. Jeg erkjente problemene hjemme og fortalte om hun andre damen. Ble vanskelig en stund da. Jeg hadde ikke sex med hun andre, men det tror kona ikke noe på. Jeg driter egentlig i det, klar samvittighet på det området.

Jeg flyttet i kjellerstua etter eget ønske, og har sovet der nå i 3 mnd. Greit for meg, kan velge å reise en del jobben så har gjort det mye i det siste.

Det jeg synes er kjipt er barna. De er 12 og 10 og begynner å stille spørsmål. Om vi skal skilles og slik, jeg svarte gutten på 10 at det skal vi ikke. Han sa bra, for da vil jeg bo hos pappa, foran kona da. De to funker ikke sammen... for sta begge to

Ble litt langt, sorry for det. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Skilles er greit, men synes det er vanskelig ift barna. Dessuten må jeg finansiere exkona de neste 10 årene, for at barna skal ha det bra. Jeg må jo være en poison pill for en hver ny kvinne? Full forståelse for det, selv om jeg vil håndtere exkona og barna. Ble vel ikke ett innlegg ment som et spørsmål, mer som en konstantering.

Sov godt



Anonymous poster hash: 2313b...115
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis dere var mine foreldre ville jeg at dere skulle hatt det bra. Jeg ville ikke vært grunnen til at dere endte opp som bitter gammal kjerring og gubbe...

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om jeg ville følt at hele verden falt sammen idet det skjedde, ville jeg heller ønsket at mine foreldre skilte seg enn at de holdt sammen... Jeg klarer ikke være hjemme på besøk mer enn noen få timer engang, fordi stemningen er så ekkel. Ingen synlig kjærlighet mellom foreldrene mine, bare drittslenging og hver sin stue. Ukoselig. Jeg tror barna har det best når foreldrene er lykkelige.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Skjønner at du er i en veldig vanskelig situasjon.
Selv om du sier selv at det er en konstantering og ikke et spørsmål vil jeg gjerne komme med mine tanker i forhold til situasjonen.

Jeg har selv skilte foreldre, og i ditt tilfelle så er det jo tydelig at du allerede er ferdig med dette forholdet mentalt. Jeg tror at jo lenger du venter med å komme deg bort fra kona ved å skilles og etablere et nytt liv, jo verre blir det. Både for deg, kona, og barna. Dere kommer til slutt til å ende opp med å krangle om Alt. Og dette kunne faktisk vært unngått om man avsluttet forholdet mens man fremdeles klarte å holde en normal tone.

Du sier selv at dere var venner i starten (da du vurderte skilsmisse) Og jeg syntes faktisk at du allerede her burde skilt deg eller i alle fall kommet deg bort fra forholdet for at ikke stemningen skulle bli verre. Dere skal tross alt samarbeide om barna etter en skilsmisse også. Og jo bedre stemning det er mellom deg og din nåværende kone, jo bedre samarbeidsevne har dere. Og jo mindre konflikter blir det.

Jeg syntes også det er litt dumt at du forteller barna dine at du og din kone ikke skal skilles, når du faktisk vurderer det. Du må passe litt på hva du sier til ungene ettersom det fort kan ende med at det blir en løgn. Jeg skjønner såklart at du vil berolige ungene dine, men det er heller ikke riktig å lyve for dem.

Jeg vet godt hvordan det er å bo hos foreldre som har trukket forsøket på et forhold altfor langt, og dermed endt opp med å krangle over alt mulig. Jeg hadde valgt skilte foreldre som kunne snakke sammen på normalt vis i hver eneste sjanse jeg hadde fått, framfor å bo med to foreldre i et destruktivt forhold som ikke klarer å oppføre seg som normale mennesker.

Barn er faktisk mye flinkere til å lese stemning enn det voksne er, og de plukker derfor opp hver eneste gang dere er irritert, såret eller lei dere. Dette syntes jeg er urettferdig at barna skal ta del i.

Skjønner at du vil det beste for barna dine, men det beste du kan gjøre er å ha så lavt konfliktnivå som mulig. Og jeg tror også barna dine blir svært glad hvis du og din nåværende kone klarer å ha et greit forhold til tross for at dere velger å gå fra hverandre.

Vil også ta meg fritheten til å si at det er viktig at du ikke blander barna inn i "voksen"-saker. Hvis du og din kone skal diskutere så gjør det når barna ikke er tilstede. Prøv å vis at dere respekterer hverandre foran barna til tross for at dere skal gå fra hverandre. I den grad dere får til dette.
Og for all del ikke prøv å få ungene til å sympatisere med verken deg eller kona. Eller få dem til å føle at de må ta avgjørelser de ikke har kontroll over. Jeg syntes absolutt ikke de skal føle noe form for skyld eller ansvar her.

Kunne fortsatt i evigheten merker jeg, men skal spare deg for det.

Håper uansett at du finner ut av en grei måte å gjøre dette på, som går minst mulig utover barna dine.

Lykke til.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Er en merkelig situasjon, både jeg og kona har alle ting med oss. Vi er slutten av 30 årene, to barn og snart gjeldfri. Materielt har vi alt vi kan ønske oss pga jobben min, har hus i oslo, hytte i fjellet, fine biler og flotte ferier.

Ekteskapet derimot for min del er helt feil. Eneste grunn til at jeg ikke er skilt er fordi jeg selv er skilsmissebarn med en ditto vond skilsmisse. Derfor har jeg bestemt meg for å holde ut. Prioritere barna da. Blir derimot vanskeligere og vanskligere nå. Vi klarer ikke å snakke sammen lenger, alltid vært gode venner men til og med det feiler nå. Årsaken er vel at jeg sa at jeg ville skilles i sommer.

For info, jeg har sagt de siste 5 årene at dette ikke fungerer for meg. Hun har vel, iallefall etter min opplevelse, ignorert hele problemstillingen. For meg skiftet alt i sommerferien, ble forelsket i en annen dame. Denne damen er smart, så hun var ikke interessert i meg når det ble alvorligere. Jeg erkjente problemene hjemme og fortalte om hun andre damen. Ble vanskelig en stund da. Jeg hadde ikke sex med hun andre, men det tror kona ikke noe på. Jeg driter egentlig i det, klar samvittighet på det området.

Jeg flyttet i kjellerstua etter eget ønske, og har sovet der nå i 3 mnd. Greit for meg, kan velge å reise en del jobben så har gjort det mye i det siste.

Det jeg synes er kjipt er barna. De er 12 og 10 og begynner å stille spørsmål. Om vi skal skilles og slik, jeg svarte gutten på 10 at det skal vi ikke. Han sa bra, for da vil jeg bo hos pappa, foran kona da. De to funker ikke sammen... for sta begge to

Ble litt langt, sorry for det. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Skilles er greit, men synes det er vanskelig ift barna. Dessuten må jeg finansiere exkona de neste 10 årene, for at barna skal ha det bra. Jeg må jo være en poison pill for en hver ny kvinne? Full forståelse for det, selv om jeg vil håndtere exkona og barna. Ble vel ikke ett innlegg ment som et spørsmål, mer som en konstantering.

Sov godt

Anonymous poster hash: 2313b...115

Skjønner ikke hvorfor du må finansiere "ekskona" de neste 10 åra? Hun jobber vel som alle andre gjør..

Anonymous poster hash: 0c978...4b7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skill deg, men sørg for å bo rett i nærheten, sånn at barna kan gå mellom dere.

Dere kan ikke fortsette som det der.

Det jeg synes er rart er at alle som vurderer å gå fra noen er redde for at de ikke er noe catch/ finner noen andre. For det første: vil du heller leve som du gjør enn å være alene?

For det andre: det er nok av damer i samme situasjon, du kommer til å finne noen.

Hvorfor er folk så livredde for å bo alene at de heller blir i elendige nedbrytende forhold???

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei

Er en merkelig situasjon, både jeg og kona har alle ting med oss. Vi er slutten av 30 årene, to barn og snart gjeldfri. Materielt har vi alt vi kan ønske oss pga jobben min, har hus i oslo, hytte i fjellet, fine biler og flotte ferier.

Ekteskapet derimot for min del er helt feil. Eneste grunn til at jeg ikke er skilt er fordi jeg selv er skilsmissebarn med en ditto vond skilsmisse. Derfor har jeg bestemt meg for å holde ut. Prioritere barna da. Blir derimot vanskeligere og vanskligere nå. Vi klarer ikke å snakke sammen lenger, alltid vært gode venner men til og med det feiler nå. Årsaken er vel at jeg sa at jeg ville skilles i sommer.

For info, jeg har sagt de siste 5 årene at dette ikke fungerer for meg. Hun har vel, iallefall etter min opplevelse, ignorert hele problemstillingen. For meg skiftet alt i sommerferien, ble forelsket i en annen dame. Denne damen er smart, så hun var ikke interessert i meg når det ble alvorligere. Jeg erkjente problemene hjemme og fortalte om hun andre damen. Ble vanskelig en stund da. Jeg hadde ikke sex med hun andre, men det tror kona ikke noe på. Jeg driter egentlig i det, klar samvittighet på det området.

Jeg flyttet i kjellerstua etter eget ønske, og har sovet der nå i 3 mnd. Greit for meg, kan velge å reise en del jobben så har gjort det mye i det siste.

Det jeg synes er kjipt er barna. De er 12 og 10 og begynner å stille spørsmål. Om vi skal skilles og slik, jeg svarte gutten på 10 at det skal vi ikke. Han sa bra, for da vil jeg bo hos pappa, foran kona da. De to funker ikke sammen... for sta begge to

Ble litt langt, sorry for det. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Skilles er greit, men synes det er vanskelig ift barna. Dessuten må jeg finansiere exkona de neste 10 årene, for at barna skal ha det bra. Jeg må jo være en poison pill for en hver ny kvinne? Full forståelse for det, selv om jeg vil håndtere exkona og barna. Ble vel ikke ett innlegg ment som et spørsmål, mer som en konstantering.

Sov godt

Anonymous poster hash: 2313b...115

Prøv først ekteskapsrådgivning før du gir opp. På den måten så har du alt på det tørre og du vet at du prøvde om det ender i skilsmisse

Anonymous poster hash: f7720...b9e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst må du jo sette deg ned og ha en ordentlig prat med kona di! Hva tenker hun om saken, liksom. Også får dere se hvor det bærer fra der.

Å "holde sammen" for barnas del tror jeg ofte gjør mer skade enn å ha en vennligsinnet skilsmisse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor fungerer ikke ekteskapet for deg?


Dvs. hva er det som gjør at dere ikke passer sammen lenger?
Du giftet deg vel av en grunn, har hun ikke disse egenskapene lenger?

Endret av Noope
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må du forsørge kona i 10 år for at barna skal ha det bra?
De kan kanskje ikke opprettholde den materielle standarden dere har i dag (mtp enebolig, hytte og biler), men de vil få en opplevelse av å bo i et hjem med ro og omsorg, om det så bare er for de.

Å vokse opp i et hjem hvor far bor i kjelleren er ikke godt. Og de forstår- de er 10 år og stiller spm allerede.

Du har bare ett liv- barn tilpasser seg.

Ta et valg og stå for det- FØR du finner noen som ikke er så smarte som hu i sommer, og som du ender med å forlate din kone for.

Ny dame kan du finne etter bruddet....



Anonymous poster hash: 187e6...56b
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du høres ikke akkurat ut som en drømmemann. Jeg synes synd på kona di jeg. Håper hun tar til vettet og vil skilles.

Anonymous poster hash: e4b42...674

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har min fulle forståelse for at situasjonen er dårlig. Men jeg forstår ikke hvorfor du fortalte om den andre kvinnen, når dere ikke en gang har hatt et forhold. Hvis du ønsker å bli i ekteskapet tror jeg ikke dette er veien å gå.
Dessuten lærte jeg noe veldig lurt en gang. Fokuser på det som er bra, ikke det som er dårlig.
Dere var venner før du fortalte om denne kvinnen, så det er jo synd at det skulle ødelegge.
Må si jeg hadde reagert selv også hvis jeg var i samme situasjon som konen din.

Men å være i et dårlig forhold er ikke noe greit. På meg virker det nesten som om dere ikke snakker sammen i det hele tatt.

Hvis du virkelig vil redde ekteskapet og holde sammen for barna sin skyld, noe som jeg mener er det beste for barna, så synes jeg ekteskaps rådgivning må være tingen her.
Hvis du leter etter unnskyldninger for å bryte ut, er du kanskje allerede på vei ut.
Du må nesten bestemme deg for om du vil bli og kjempe, eller skille deg.
Det som ofte er problemet når man har vært ulykkelig lenge, er at man ikke ser løsninger, eller muligheter. Man henger seg opp i hodet, og man ser bare en mulighet og det er ut.
Når man vel er skilt, og ting kommer på avstand, ser man mye bedre hva man kunne ha gjort annerledes.
Jeg mener at er man gift og har barn sammen så skylder man seg selv og barna å snu hver eneste sten før man går ut døra og gir opp.

En skilsmisse betyr ikke bare å skille seg fra konen. Det betyr at barna mest sannsynlig må ha to hjem. De får antagelig ny stepappa og stemamma. De får stesøsken osv. Du vil ikke få se barna dine mer enn 50% av tiden.

Mye å tenke over, men likevel , noen ganger er det ingen vei tilbake og skilsmisse er den beste løsningen.

Lykke til uansett valg.



Anonymous poster hash: 63236...cbc
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du enn gjør, ikke hold sammen bare for å skilles når barna flytter ut. Kjenner flere som har opplevd det og etter dette sliter med å stole på foreldrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du høres ikke akkurat ut som en drømmemann. Jeg synes synd på kona di jeg. Håper hun tar til vettet og vil skilles.

Anonymous poster hash: e4b42...674

Kan hende han er en drømmemann for ei annen dame. For han og kona passer tydligvis ikke ilag så da er det best å skilles først som sist. Unga tar det nok tungt i starten men etterhvert når de blir eldre så får de nok bedre forståelse for valget.

Bedre at foreldrene har det bra hver for seg enn at de må leve ulykkelige liv år etter år. Om foreldrene har det bra så har de også i tillegg mer energi overskudd til å gi mer omsorg ovenfor barna enn de har når de lever ulykkelige og bitre sammen

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du enn gjør, ikke hold sammen bare for å skilles når barna flytter ut. Kjenner flere som har opplevd det og etter dette sliter med å stole på foreldrene.

Som regel når barna flytter ut så er de ikke barn mer men voksne (18-22 år) og har mer fornuft og modenhet til å takle det helt fint.

Endret av WubWub
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye her som virker uklart og vinglete.

Hvorfor forteller du kona om en annen kvinne dersom du ikke har hatt en affære med henne? Alle ville selvsagt antatt det.

Hva tenkte du egentlig å oppnå? At du skulle minne henne på at det andre kvinner der ute du kan treffe?

Det er heller ikke en god ting å si at man vil skilles uten å faktisk ta steget og flytte it og be om skilsmisse. Det forsurer jo bare ekteskapet.

Du sier heller ingenting om hva de faktiske problemene er, hvordan og når de oppsto og hva dere konkret har gjort for å løse dem.

"Vi prater ikke sammen" er jo noe som bidrar til at ting ikke endrer seg, men det er ikke roten av problemet. Det er også under deres kontroll.

Anonymous poster hash: 9c590...cd8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg synes det er dårlig gjort av deg å si til konen din i 5 år at dette fungerer ikke for deg. Det er lang tid. Forferdelig demotiverende å skulle prøve og satse og gjøre hverdagen lettere med en partner som sier at det ikke fungerer.

Er det bare hun som er sta og vanskelig, og hvorfor er det slik? Kan du gjøre noe for å få frem det beste i henne? Har du tenkt på hva du kan gjøre for at hun skal føle seg vel og lykkelig?

Så svaret over meg nå. Synes det setter fokus på viktige ting.

Temaet å skilles skal ikke dukke opp som en slags oppgitthet eller "trussel".

Modne mennesker ser på seg selv hva de evt gjør for at situasjonen er blitt som den er blitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting. Det første som slo meg da jeg leste at du fremdeles var gift fordi at du er skilsmissebarn, var at nettopp fordi du opplevde dine foreldre skille seg, kan det virke for deg som en løsning for de voksne og at du vil gjøre det samme.

Men still deg selv spørsmålet om det egentlig var det rette av dine foreldre å skille seg. Muligens, ja. Har de funnet seg en ny partner som de fungerer så mye bedre med? Var lykken å skilles?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel når barna flytter ut så er de ikke barn mer men voksne (18-22 år) og har mer fornuft og modenhet til å takle det helt fint.

Da har du større forhåpninger til unge mennesker enn min erfaring tilsier. Og barn vil alltid være barn av sine foreldre, selv når de har egne barn og kanskje barnebarn.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du større forhåpninger til unge mennesker enn min erfaring tilsier. Og barn vil alltid være barn av sine foreldre, selv når de har egne barn og kanskje barnebarn.

Det er en kjennsgjerning at voksne på 18-22 vil ha større forståelse , modenhet og evne til å rasjonalisere når foreldre går fra hverandre kontra det barn på 5-15 år har. For de yngste kan det være utenfor barnas fatteevne å forstå hvorfor og de lever mer i nuet og lar seg i sterkere grad prege.

Men greit, om du tror unge barn har lettere for å takle og forstå skilssmisser enn myndige mennesker så deg om det. Du får tro hva du vil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...