Dere som lengter etter barn og familieliv

[AnonymBruker]

Hva fyller dee fritiden med? Spesielt om dere har få venner? Hvordan holder dere motet oppe og finner glede på dager hvor dere ikke er på jobb?

Anonymous poster hash: 5cbac...4e5

[Hege899]

Tilbringer tiden med kjæresten min. Serier, bilturer, piknik på terasse ,spiller brettspill :-) rett og slett kvalitetstid:-)

[AnonymBruker]

Jobber mer eller studerer. Er så lei av å vente på å bli gravid. Ferie er kjedelig, fritid er kjedelig... Får ofte låne barn/babyer av familie og venner, da er alt veldig bra. Drar på ferie som barnevakt.

Livet ellers er kjedelig, tomt og meningsløst

Anonymous poster hash: 9af59...047

[AnonymBruker]

Leser mye bøker, hører på musikk, går på kafe med venner, ser på film eller tv.

Anonymous poster hash: f753c...944

[Veggdyret]

Før jeg fikk barn, så hadde jeg et liv! Leste, lagde god mat, spilte dataspill, trente, gikk lange turer i skog og fjell, fant på ting med venner/familie, gjorde hobbyting (strikking, smykkelaging, etc), hadde sex. Og hadde et rent og ryddig hjem!

[AnonymBruker]

Før jeg fikk barn, så hadde jeg et liv! Leste, lagde god mat, spilte dataspill, trente, gikk lange turer i skog og fjell, fant på ting med venner/familie, gjorde hobbyting (strikking, smykkelaging, etc), hadde sex. Og hadde et rent og ryddig hjem!

Enig. Det er ikke bare fordeler med å få barn, men når man først har fått dem så vil man ikke være foruten.

Anonymous poster hash: 0499d...de0

[AnonymBruker]

Før jeg fikk barn, så hadde jeg et liv! Leste, lagde god mat, spilte dataspill, trente, gikk lange turer i skog og fjell, fant på ting med venner/familie, gjorde hobbyting (strikking, smykkelaging, etc), hadde sex. Og hadde et rent og ryddig hjem!

Jeg gjør alt dette ennå, selv om jeg er alene med et barn i barnehagealder. For et teit og meningsløst innlegg, i hvert fall i en tråd startet av noen (jeg antar) er ufrivillig barnløse som lengter etter det du har.

Anonymous poster hash: c111c...ce2

[AnonymBruker]

Lever livet mens jeg ennå kan! Livet blir snudd på hodet når en får barn. Så jeg gjør ting bare fordi jeg kan. Tar diverse kurs, jobber, studerer, trener osv. Livet er hva en gjør det til. Vil en surmule fordi en ikke blir gravid med en gang så er det ingen andre enn ens egen feil. Jeg gleder meg til når/hvis jeg får barn, men gjør alt jeg kan for å fylle hverdagen i mellomtiden :-)

Anonymous poster hash: 1574f...5c7

[AnonymBruker]

Jeg gjør alt dette ennå, selv om jeg er alene med et barn i barnehagealder. For et teit og meningsløst innlegg, i hvert fall i en tråd startet av noen (jeg antar) er ufrivillig barnløse som lengter etter det du har.

Anonymous poster hash: c111c...ce2

Ditt innlegg er vel mer meningsløst.

Veggdyret svarte i det minste på spørsmålet.

Anonymous poster hash: 0499d...de0

[AnonymBruker]

Alle de jeg kjenner med barn reiser, fester, går lange turer, drar på kino, spiser ute. Alt det vi uten barn gjør. Ja, de har også sex. Trener gjør de og det ser ikke verst ut hjemme hos dem heller. Jobber gjør de. Studerer gjør de. Kan ikke se at livet stopper opp fordi man får barn. Blir hva man gjør det til.

Anonymous poster hash: 9af59...047

[AnonymBruker]

Jobb, PC, kjæreste, besøker søstera med niesen. Besøker venner et par ganger i mnd. For det meste, PC og hjem.

Anonymous poster hash: 80abd...4a5

[AnonymBruker]

Det var da veldig enten-eller, da?

Nei, livet stopper ikke opp når du får barn, men jeg kjenner ingen som påstår det er akkurat som før og det er bare hva du gjør det til. Bortsett fra noen AB'er i denne tråden.

Jeg synes slett ikke det er dumt å tenke på de mulighetene man har som barnløs, mens man venter på å få barn. For det er ganske mye som er enklere å gjennomføre uten barn, å hevde noe annet synes jeg blir rart. Ikke at jeg ville byttet bort mine tre barn for alt i verden, men jeg kjenner meg slett ikke igjen i at det bare er å fortsette livet som før. En tilværelse med spontanturer, sene kvelder, late morgener og masse tid til videreutdanning, kurs eller sosiale aktiviteter.

Det er mye som lar seg gjennomføre med barn, men ting krever definitivt mer planlegging, friheten til å gjøre som man vil er begrenset og det samme er ofte overskuddet. Barn er fantastiske, men de krever sitt.

Hvis du prøver og prøver uten å bli gravid kan jeg forstå at ting føles trått og kanskje meningsløst... men prøv å se etter de gode tingene også. Så håper jeg det blir din tur snart!

Anonymous poster hash: 8d8c9...e41

[AnonymBruker]

Tro meg, har prøvd å finne fordeler med å ikke ha barn. Hatt mange år på det. Finner ingenting, men setter pris på at du forteller meg hvordan ting bør være! Lett for de som har barn å fortelle det.

Anonymous poster hash: 9af59...047

[Skyblue]

Jeg bare lever livet som barnløs med samboer og hundene, jeg. Nyter friheten og sover lenge i helgene og gjør akkurat hva jeg vil. Samtidig som jeg gleder meg til en evt. positiv test skal dukke opp

Og jeg har ikke tenkt at livet mitt stopper opp når et barn kommer til verden. Bare at man får mer ansvar og kanskje må prioritere litt annerledes og sånt. Men betyr ikke at man ikke har et liv lengre Hvis det var sånn at man ikke har noe liv lenger når man får barn, så hadde jeg aldri i verden ønsket meg barn!

Det blir til hva man gjør selv. Det er bare du og deg selv som bestemmer åssen du vil leve, med eller uten barn .

[AnonymBruker]

Jeg gjør alt dette ennå, selv om jeg er alene med et barn i barnehagealder. For et teit og meningsløst innlegg, i hvert fall i en tråd startet av noen (jeg antar) er ufrivillig barnløse som lengter etter det du har.

Anonymous poster hash: c111c...ce2

Vi ønsket oss barn lenge før den kom, og prøvde en stund - men jeg synes det var et helt relevant innlegg?

Man har ett liv, og da gjelder det å sørge for at man ikke holder livet på vent fordi man ønsker å være et annet sted. Det stedet kan tenkes at aldri, eller snarlig dukker opp(eller for alt du vet kan vi dø imorgen) - or da nytter det ikke å vente i stillhet og kjedsomhet.

Så jeg sier det samme; jeg hadde et liv jeg levde imens. Joda, jeg gledet meg til å få barn - men jeg visste jo også det innebar ting jeg ikke ville få anledning eller ork til i småbarnsfasen. Så jeg fokuserte bare minte meg på det. Ikke for å døyve en følelse, men fordi det er et faktum.

Livet går i faser, og man kan ikke slutte å leve for lenge av gangen. Eller; man kan - men det er ikke hva jeg anbefaler.

De jeg kjenner som er permanent barnløse(kan ikke få barn, fikk avslag på adopsjon eller øsnket ikke adpotere) har et ganske rikt liv sosialt(ikke alle, avhengig av personlighetstypen)/ aktivitetsmessig(er masse ute, har etterhvert skaffet seg hund, deltar på ting de ønsker. Andre igjen lever mer bedagelige liv hvor de nyter hverdagens gleder, som finnes i rikt monn selv om de ikke fikk oppfylt ønsket om barn.

Anonymous poster hash: 85d72...a23

[Biloba]

Før jeg fikk barn, så hadde jeg et liv! Leste, lagde god mat, spilte dataspill, trente, gikk lange turer i skog og fjell, fant på ting med venner/familie, gjorde hobbyting (strikking, smykkelaging, etc), hadde sex. Og hadde et rent og ryddig hjem!

Hvor lang tid brukte dere på å få til å unnfange da?

Jeg må innrømme at jeg føler meg preget av bekymringen for at assistert befruktning ikke skal virke for oss. Å vente på å bli foreldre var bare et spenningsmoment da vi begynte å prøve, men nå når vi vet at jeg kanskje aldri blir gravid så er det ikke så gøy å strikke, tankene går mot sjanser, behandlingsforsøk og inngrep. Og tanken på hva om det aldri blir. Denne perioden hvor jeg ikke vet om livet kan bli det jeg ønsker er litt tung. Hva som står på spill føles mer fremtredende enn de andre mulighetene som er her og nå.

[FrøkenNy]

Hvor lang tid brukte dere på å få til å unnfange da?

Jeg må innrømme at jeg føler meg preget av bekymringen for at assistert befruktning ikke skal virke for oss. Å vente på å bli foreldre var bare et spenningsmoment da vi begynte å prøve, men nå når vi vet at jeg kanskje aldri blir gravid så er det ikke så gøy å strikke, tankene går mot sjanser, behandlingsforsøk og inngrep. Og tanken på hva om det aldri blir. Denne perioden hvor jeg ikke vet om livet kan bli det jeg ønsker er litt tung. Hva som står på spill føles mer fremtredende enn de andre mulighetene som er her og nå.

Hold motet oppe! :-) vi er flere i samme sko, jeg er også beskymret for at jeg aldri skal bli gravid, men jeg tror vi må holde motet oppe å håpe på det beste! :-) uansett hvor tungt det er hvergang testen viser negativ.. Jeg tror nok at det blir både min tur og din tur, men det bare tar litt lengre tid med oss.. Hehe.. :-) jeg har en stor glede av å prøve selv om at det ikke har klaffet enda, selvfølgelig tar det på! Men jeg tror at min lilletrille en dag vil komme <3 jeg ønsker ikke noe annet enn å få kunne gjøre familien min helt hel <3 det er kanskje noen som ser på å få barn som tungt, at de ikke lengre kan gjøre de samme tingene, men jeg tror uansett at den lille engelen som man selv har skapt er bedre :-) jeg tror at selve livet begynner når man har fått barn :-) Endret 29. juli 2014 av FrøkenNy