Gå til innhold

Tror dere vi kommer til å bevitne noe vitenskapelig revolusjonerende i vår levetid?


sauen87

Anbefalte innlegg

Jeg også. Skal vi satse på å dele en nobelpris i 2030?

Spørs om jeg greier å lære meg både grunnleggende og avansert matte på så kort tid, men vi kan jo prøve!

Vi kan jo prøve å finne ut hvilken partikkel som er gud, og hvorfor den eventuelt bare kan brukes til å lage sukkerspinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det dannes nye nevroner hele tiden, stikk i strid med hva man trodde før. De er relativt kortlivede dersom de ikke tas i bruk, men hjernen er i stand til en betydelig grad av reorganisering og gjenoppbygging. Jeg har tilnærmet null innsikt i de praktiske sidene ved simulering av nevrale nettverk, men det burde ikke være noe stort problem å få et slikt nettverk til å danne nye forbindelser tilfeldig og skrote dem som ikke brukes, akkurat som en biologisk hjerne.

Når vi blir født, har vi langt flere nevroner enn vi har bruk for, og det skjer en radikal uttynning i de første leveårene, mens hjernen lærer og tilpasser seg sitt miljø.

Ja, nevronene kan fornyes fordi de i bunn og grunn er celler som kroppens øvrige celler. På en slik måte kan man også fornye de simulerte nevronene i SW i en kunstig intelligens, men i utgangspunktet stopper det også der. Når miljøet den opererer i, dvs. maskinvaren etterhvert begynner å streike så har man ingen god måte å erstatte dette på - det vil si, det kan erstattes på menneskes initiativ men en kunstig intelligens er nødt til å være selvoppholdende og kunne ta initiativ til og gjennomføre slike oppgaver selv. Og teknologien til å gjøre det, som f. eks nanoteknologi der man kan tenke seg at nye kretser dannes med nanitter er et godt stykke unna ennå.

Anonymous poster hash: 77db9...6a9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nevronene kan fornyes fordi de i bunn og grunn er celler som kroppens øvrige celler. På en slik måte kan man også fornye de simulerte nevronene i SW i en kunstig intelligens, men i utgangspunktet stopper det også der. Når miljøet den opererer i, dvs. maskinvaren etterhvert begynner å streike så har man ingen god måte å erstatte dette på - det vil si, det kan erstattes på menneskes initiativ men en kunstig intelligens er nødt til å være selvoppholdende og kunne ta initiativ til og gjennomføre slike oppgaver selv. Og teknologien til å gjøre det, som f. eks nanoteknologi der man kan tenke seg at nye kretser dannes med nanitter er et godt stykke unna ennå.

Anonymous poster hash: 77db9...6a9

Man trenger ikke lage nye fysiske kretser. Man trenger bare å simulere dem. Så den begrensningen du snakker om her, kan man omgå ved programmering.

Forsåvidt så gjøres det allerede i en del maskinvare som brukes av militæret og andre som har behov for stor grad av redundans. Man lager microchips og maskiner som er i stand til å reprogrammere seg selv for å kompensere for skader på hardware.

Jeg hørte dette omtalt på en podcast for en tid tilbake, og man hadde gode resultater med enheter som var langt p vei fysisk ødelagt av traumer og stråling og what not. De var likevel i stand til å omstrukturere ledningsnettet sitt og opprettholde mye av sine funksjoner.

Endret av Mann 42
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Det største vi kommer til å oppleve de neste 50-60 årene er at alle nesten alle medisiner blir noe en kan velge vekk.

Vi kommer til å ha kunnskaper om hvordan man kan "programmere" kroppen på forhånd hvordan den skal reagere når ulike sykdommer dukker opp. Denne programmeringen foregår ved hjelp av noe som ser ut som en tv skjerm. Pasienten sitter foran denne og hjernen mottar fargekoder og lydsignaler som gjør den stand til å forstå hvordan den skal reagere.

En slags "online vaksine" på en måte. Eller som en slags hypnose. Dette er allerede begynt å testes ut. Meget spennende.



Anonymous poster hash: 23508...4a6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk dette med nanoteknologi og alt som har med å utnytte grafen materiale, vil åpne for både flotte og grusomme ting i de neste 50 åra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største vi kommer til å oppleve de neste 50-60 årene er at alle nesten alle medisiner blir noe en kan velge vekk.

Vi kommer til å ha kunnskaper om hvordan man kan "programmere" kroppen på forhånd hvordan den skal reagere når ulike sykdommer dukker opp. Denne programmeringen foregår ved hjelp av noe som ser ut som en tv skjerm. Pasienten sitter foran denne og hjernen mottar fargekoder og lydsignaler som gjør den stand til å forstå hvordan den skal reagere.

En slags "online vaksine" på en måte. Eller som en slags hypnose. Dette er allerede begynt å testes ut. Meget spennende.

Anonymous poster hash: 23508...4a6

Har du muligens noen linker til denne forskningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Teorien big bang vet man allerede og har vært simulert.

At det er blitt simulert betyr ikke at det er det som har skjedd. Faktisk er det mange forskere i de senere år som har gått ut mot big bang teorien.

Og hvis jeg ikke husker feil så er Stephen Hawking en av dem (eller var det svarte hull han hadde skiftet mening om?)

Anonymous poster hash: e1872...245

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det er blitt simulert betyr ikke at det er det som har skjedd. Faktisk er det mange forskere i de senere år som har gått ut mot big bang teorien.

Og hvis jeg ikke husker feil så er Stephen Hawking en av dem (eller var det svarte hull han hadde skiftet mening om?)

Anonymous poster hash: e1872...245

Tror du må grave litt mer, hvilke forskere (mange?) er det du mener? Stephen har ikke skiftet mening om sorte hull, men har presentert noen nye tanker om hendelseshorisonten til dem, ja.

Anonymous poster hash: b4874...73d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du må grave litt mer, hvilke forskere (mange?) er det du mener? Stephen har ikke skiftet mening om sorte hull, men har presentert noen nye tanker om hendelseshorisonten til dem, ja.

Anonymous poster hash: b4874...73d

Det er noen problemer med Big Bang teorien som f.eks horisont problemet. Og det er andre teorier/hypoteser som ikke har en singularitet som begynnelse av tid og rom, men som likevel kan forklare rødforskyvningen/utvidelsen som observeres av universet.

Anonymous poster hash: e1872...245

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noen problemer med Big Bang teorien som f.eks horisont problemet. Og det er andre teorier/hypoteser som ikke har en singularitet som begynnelse av tid og rom, men som likevel kan forklare rødforskyvningen/utvidelsen som observeres av universet. Anonymous poster hash: e1872...245

Linker?

Anonymous poster hash: 2f006...741

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger ikke lage nye fysiske kretser. Man trenger bare å simulere dem. Så den begrensningen du snakker om her, kan man omgå ved programmering.

Forsåvidt så gjøres det allerede i en del maskinvare som brukes av militæret og andre som har behov for stor grad av redundans. Man lager microchips og maskiner som er i stand til å reprogrammere seg selv for å kompensere for skader på hardware.

Jeg hørte dette omtalt på en podcast for en tid tilbake, og man hadde gode resultater med enheter som var langt p vei fysisk ødelagt av traumer og stråling og what not. De var likevel i stand til å omstrukturere ledningsnettet sitt og opprettholde mye av sine funksjoner.

Så ikke denne før nå :) Ja, man kan selvsagt simulere maskinvare også i SW og det gjøres både for redundans og virtualisering slik at man kan klare seg med mindre maskinvare enn før. Likevel har dette noen sterke begrensninger med tanke på ytelse. Selv om f. eks virutaliseringsteknologi har blitt vesentlig bedre de siste fem årene eller så, så kommer man ikke bort fra ytelsestap når man setter ytelse opp mot den samme kjøringen på hardware. Og man er like fullt avhengig av å ha et minimum av et fysisk kjøremiljø selv om man benytter seg av simulering av kretser og annen maskinvare, så en kunstig intelligens vil fortsatt måtte kunne vedlikeholde et fysisk eksistensminimum selv om den også benytter seg av simulering av kretser. En robust og varig måte å gjøre dette på ligger fortsatt relativt langt frem i tid.

Anonymous poster hash: 77db9...6a9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ikke denne før nå :) Ja, man kan selvsagt simulere maskinvare også i SW og det gjøres både for redundans og virtualisering slik at man kan klare seg med mindre maskinvare enn før. Likevel har dette noen sterke begrensninger med tanke på ytelse. Selv om f. eks virutaliseringsteknologi har blitt vesentlig bedre de siste fem årene eller så, så kommer man ikke bort fra ytelsestap når man setter ytelse opp mot den samme kjøringen på hardware. Og man er like fullt avhengig av å ha et minimum av et fysisk kjøremiljø selv om man benytter seg av simulering av kretser og annen maskinvare, så en kunstig intelligens vil fortsatt måtte kunne vedlikeholde et fysisk eksistensminimum selv om den også benytter seg av simulering av kretser. En robust og varig måte å gjøre dette på ligger fortsatt relativt langt frem i tid.

Anonymous poster hash: 77db9...6a9

Det stemmer nok sikkert. Men det er ingen prinsipielle hindringer. Det jeg beskrev fra militær hardware var ikke så mye simulering av kretser som rekonfigurering, der man sjalter ut deler som er totalt ødelagt, og reruter funksjoner til andre deler av en chip.

Chipene som trengs for å gjøre dette, er selvsagt mer kompliserte og dyrere, men altså mer fleksible og overlevelsesdyktige.

Så du Terminator 2, der ArnoldsT800 rebooter etter å ha blitt "drept" av T1000? Litt på samme måten.

Endret av Mann 42
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer nok sikkert. Men det er ingen prinsipielle hindringer. Det jeg beskrev fra militær hardware var ikke så mye simulering av kretser som rekonfigurering, der man sjalter ut deler som er totalt ødelagt, og reruter funksjoner til andre deler av en chip.

Chipene som trengs for å gjøre dette, er selvsagt mer kompliserte og dyrere, men altså mer fleksible og overlevelsesdyktige.

Så du Terminator 2, der ArnoldsT800 rebooter etter å ha blitt "drept" av T1000? Litt på samme måten.

Ok, skjønner. "Rerouting" av databusser og redundans i HW generelt er jo ikke noe revolusjonerende i så måte, det finnes allerede i kritiske løsninger i infrastruktur. Men poenget er at heller ikke dette er selvoppholdende uten menneskelig inngripen. Selv om man forutsetter at man greier seg med en 90% skadet chip, så vil den på et eller annet tidspunkt feile 100% og man vil måtte erstatte den. Og vi er veldig langt unna kunstig intelligens som selv kan designe og implementere avanserte kretser.

Terminatorene i serien er jo ikke selvoppholdende i til evig tid de heller, hvis man skal bruke det som eksempel, de blir produsert og tar sine ordre fra en KI som er selvoppholdende og har evne til å både designe, implementere og produsere andre enheter (Skynet). En slik KI er man i virkeligheten langt unna, så har ingen spesielt stor tro på at vi ser det innen overskuelig fremtid.

Anonymous poster hash: 77db9...6a9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da jeg gikk på videregående tok jeg valgfag elektronikk. Klassens stjerne var en gutt som brukte tiden til å bygge sin egen datamaskin, som antakelig hadde mindre datakraft enn de kredittkortstore elementære kalkulatorene som man har i lommeboken i dag.

(Dette var i 1981, btw)

Jeg kjøpte min første bærbare pc i 1995. Den hadde hele 60 MB harddisk. Et par år senere hadde en kompis av meg fått tak i en pc som en av hans venner hadde fått gjennom sin arbeidsgiver. Den var helt fantastisk. 1 Gigabyte harddisk. Vi trodde knapt nok det var sant. Nå får du flere titalls gigabyte på en minnebrikke på størrelsen med en lillefinger, og jeg tror ikke du kan oppdrive en mobiltelefon med mindre enn en gigabyte minne.

Når folk forteller meg hva som IKKE kommer til å skje med data, så tenker jeg litt på de greiene der, og på fyren på IBM som mente at i fremtiden ville det være behov for noe sånt som et dusin datamaskiner i USA. Men neppe noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte nylig en (egentlig ganske rimelig) ekstern disk på 4TB. 4000GB, altså over 60000 ganger mer plass enn på disken til Mann 42s 1995 pc. Utviklingen på datakomponenter er helt vanvittig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ok, skjønner. "Rerouting" av databusser og redundans i HW generelt er jo ikke noe revolusjonerende i så måte, det finnes allerede i kritiske løsninger i infrastruktur. Men poenget er at heller ikke dette er selvoppholdende uten menneskelig inngripen. Selv om man forutsetter at man greier seg med en 90% skadet chip, så vil den på et eller annet tidspunkt feile 100% og man vil måtte erstatte den. Og vi er veldig langt unna kunstig intelligens som selv kan designe og implementere avanserte kretser.

Terminatorene i serien er jo ikke selvoppholdende i til evig tid de heller, hvis man skal bruke det som eksempel, de blir produsert og tar sine ordre fra en KI som er selvoppholdende og har evne til å både designe, implementere og produsere andre enheter (Skynet). En slik KI er man i virkeligheten langt unna, så har ingen spesielt stor tro på at vi ser det innen overskuelig fremtid.

Anonymous poster hash: 77db9...6a9

Men hva med en AI basert på datakraft i the GREAT WORLD WIDE WEB? HÆ? TENKT PÅ DET eLLER?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en "Phased plasma rifle in the 40 watts range", selvsagt.

Hey, just what you see, pal!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Internett var revolusjonerende. Mobiltelefonen var revolusjonerende. Digitale mediaformater og PC-utviklingen har vært revolusjonerende. Jeg har i dag vanskeligheter med å forstå hvordan jeg kunne leve som unge på 80-tallet. Når jeg ser hvor tilgjengelig alt er nå, så er jeg lei meg for at jeg ikke ble født akkurat nå. Da jeg var liten måtte man lære å spille instrument ved å gå til privatlærere. Nå kan hvem som helst kjøpe et plastikk-piano, koble til laptopen, og så benytte seg av piano marvel, samt kjøpe hvilken som helst DAW og produsere musikk som i studio hjemme i stua. Jeg hadde sluppet en 40-50 kilo med flyttelass pga bøker, og kunne hatt alt på iPaden. Skype og mindre telefonregninger. Scratch that, skulle vært født i år 2025, etter at MOOC har tatt helt av, og det kun er ens egne evner og interesser som begrenser hva man kan studere og bli, ikke personkjemi med lærere, villkårlige krav, lokalpolitikk i enkelte småland som Norge, økt mobilitet i Europa. Nei - la meg bli født om 200 år - når norsk har forsvunnet og alle snakker engelsk med morsom dialekt. Da vil vi få en skikkelig revolusjon. Mindre krig og faenskap, mindre nykker og klein nasjonalisme - verden blir bare bedre og bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...