Gå til innhold

Vil legges inn på psykiatrisk


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Først vil jeg bare informere om at jeg er under 18 år.

Jeg har vært deprimert i rundt 2 år nå, og i påsken rant det over og jeg var innlagt i 3 dager. Jeg har mast på mamma og psykologen min om å innleggelse 2 ganger før, men de nekter. For å gjøre det så kort som mulig så klarer jeg ikke den vanlige hverdagen mer, det eneste jeg klarer er og trene og ligge under dyna. NÅR jeg er på skolen klarer jeg ikke å følge med i timene, jeg bare sitter der og stirrer ut og lufta. Er ikke engang sikker på om jeg tenker på noe annet enn hva som er vitsen når jeg bare skal dø uansett?

Jeg skjønner jo at jeg må snakke med noen på bup, men en psykolog time i uka hjelper jo ikke meg så veldig mye når alle de andre dagene fortsetter som normalt. Jeg er så drittlei over at jeg ikke får til noe, og jeg føler meg som den drittungen som alle må passe på. (Det er selvfølgelig mye mer, men ikke noe jeg vil skrive om her) Og jeg tenker på og dø hver dag, men jeg føler egentlig ikke så veldig mye mer. Tomt. Jeg tenker på flere måneders innleggelse, og ikke bare en tur på akutten og rett hjem og forsette sånn som ting er. Noen som vet hvordan jeg går fram siden jeg er under 18 og med tanke på at psykologen min ikke vil? Jeg aner ikke hvorfor hun ikke vil, men nå prøver jeg faktisk og komme med forslag til hvordan jeg skal holde meg i livet. Jeg syns det er vanskelig og snakke med henne om det, siden jeg føler at hun ikke hører på meg.



Anonymous poster hash: 7d178...62f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Først vil jeg bare informere om at jeg er under 18 år.

Jeg har vært deprimert i rundt 2 år nå, og i påsken rant det over og jeg var innlagt i 3 dager. Jeg har mast på mamma og psykologen min om å innleggelse 2 ganger før, men de nekter. For å gjøre det så kort som mulig så klarer jeg ikke den vanlige hverdagen mer, det eneste jeg klarer er og trene og ligge under dyna. NÅR jeg er på skolen klarer jeg ikke å følge med i timene, jeg bare sitter der og stirrer ut og lufta. Er ikke engang sikker på om jeg tenker på noe annet enn hva som er vitsen når jeg bare skal dø uansett?

Jeg skjønner jo at jeg må snakke med noen på bup, men en psykolog time i uka hjelper jo ikke meg så veldig mye når alle de andre dagene fortsetter som normalt. Jeg er så drittlei over at jeg ikke får til noe, og jeg føler meg som den drittungen som alle må passe på. (Det er selvfølgelig mye mer, men ikke noe jeg vil skrive om her) Og jeg tenker på og dø hver dag, men jeg føler egentlig ikke så veldig mye mer. Tomt. Jeg tenker på flere måneders innleggelse, og ikke bare en tur på akutten og rett hjem og forsette sånn som ting er. Noen som vet hvordan jeg går fram siden jeg er under 18 og med tanke på at psykologen min ikke vil? Jeg aner ikke hvorfor hun ikke vil, men nå prøver jeg faktisk og komme med forslag til hvordan jeg skal holde meg i livet. Jeg syns det er vanskelig og snakke med henne om det, siden jeg føler at hun ikke hører på meg.

Anonymous poster hash: 7d178...62f

Snakk med fastlegen din! Dessuten er det veldig sjeldent å bli lagt inn i flere mndr av gangen. Og det er heller ikke bra for deg som menneske. Det beste ville vært om du var innlagt mens du var under utredning av psykologer og psykiatere for så å bli skrevet ut etter utredningen og etter de har fått stilt en klar diagnose. På det viset vet de hvordan de kan behandle deg. Men flere mndr skjer nok dessverre ikke.(MEST sannsynlig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil en innleggelse hjelpe deg med?



Anonymous poster hash: cd591...4ec
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil en innleggelse hjelpe deg med?

Anonymous poster hash: cd591...4ec

Og komme bort fra den normale hverdagen osv

Var veldig glad når jeg var der, og det var en trygg tanke og vite at ved siden av mitt rom var det noen andre som vet hvordan jeg har det. Jeg vil slippe og bekymre meg for hva familien min tenker, og slippe og bekymre meg for hva JEG kan finne på og gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og komme bort fra den normale hverdagen osv

Var veldig glad når jeg var der, og det var en trygg tanke og vite at ved siden av mitt rom var det noen andre som vet hvordan jeg har det. Jeg vil slippe og bekymre meg for hva familien min tenker, og slippe og bekymre meg for hva JEG kan finne på og gjøre.

Ja men det er nettopp det helsevesnet vil unngå. At pasienter skal se på det som en flukt fra hverdagen. Det er derfor de holder pasienter kortest mulig innlagt fordi det er feil for mennesket, og fordi at du skal skrives ut en dag og faktisk takle hverdagen. Du kommer ALDRI til å bli innlagt i flere måneder... Ikke det at det vil løse problemet ditt heller. Face your fears. Det er faktisk ett godt ordtak her. Men du kunne jo vært innlagt til du var utredet og hadde en behandlingsplan som jo kan ta opptil 2 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men det er nettopp det helsevesnet vil unngå. At pasienter skal se på det som en flukt fra hverdagen. Det er derfor de holder pasienter kortest mulig innlagt fordi det er feil for mennesket, og fordi at du skal skrives ut en dag og faktisk takle hverdagen. Du kommer ALDRI til å bli innlagt i flere måneder... Ikke det at det vil løse problemet ditt heller. Face your fears. Det er faktisk ett godt ordtak her. Men du kunne jo vært innlagt til du var utredet og hadde en behandlingsplan som jo kan ta opptil 2 uker.

Det er mange som er innlagt i flere måneder. Hva med en time out? Eller er vel kanskje feil det også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er mange som er innlagt i flere måneder. Hva med en time out? Eller er vel kanskje feil det også?

Ja det er det men har du vært på en akuttavdeling så skjønner du jo også hvorfor de er der i flere mnd av gangen! En timeout er greit, som jeg skriver så kan du jo be om å være innlagt til de finner ut akkurat om det er en deppresjon eller noe annet. Og så kan du jo si at du ikke kommer overens med din behandler. Hvor lenge har du gått til din behandler nå forresten? Hvor mange timer har du hatt hos henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er det men har du vært på en akuttavdeling så skjønner du jo også hvorfor de er der i flere mnd av gangen! En timeout er greit, som jeg skriver så kan du jo be om å være innlagt til de finner ut akkurat om det er en deppresjon eller noe annet. Og så kan du jo si at du ikke kommer overens med din behandler. Hvor lenge har du gått til din behandler nå forresten? Hvor mange timer har du hatt hos henne?

Var vel hos henne i noen måneder før jeg sluttet, og begynte igjen. Da snakket jeg bare med henne noen få ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel hos henne i noen måneder før jeg sluttet, og begynte igjen. Da snakket jeg bare med henne noen få ganger.

Det som jeg vil anbefale deg å gjøre da er å gi henne en sjangse.. kjemi kommer ikke med en gang.. Jeg fikk ikke kjemi med min behandler før ca 6-7 time, og da først klarte jeg å snakke ordentlig med henne.. Men husk at hun kan ikke hjelpe deg hvis du ikke gir henne ordentlige tilbakemeldinger, eller ordentlig peikepinn på hva det er som plager deg. Jeg sa ifra til min behandler når jeg syntes at hun missforsto alt jeg sa, og hun tok det til etteretning. Du får si til henne feks:" Jeg synes du tar for lett på min situasjon og at du ikke tar meg alvorlig!" hvis det er det du føler! Det er deres jobb å hjelpe pasientene sine og hun vil nok helt garantert prøve å endre på det du er missfornøyd med. Hvertfall gjorde min det.

Men du kan ikke forvente å bli innlagt i flere mnd for det blir bare for tåpelig. Men si at du føler det er fare for eget liv hvis du ikke får noe svar snart og ikke har en plan...

Har du og din behandler lagt en plan fremover for hva dere skal snakke om osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som jeg vil anbefale deg å gjøre da er å gi henne en sjangse.. kjemi kommer ikke med en gang.. Jeg fikk ikke kjemi med min behandler før ca 6-7 time, og da først klarte jeg å snakke ordentlig med henne.. Men husk at hun kan ikke hjelpe deg hvis du ikke gir henne ordentlige tilbakemeldinger, eller ordentlig peikepinn på hva det er som plager deg. Jeg sa ifra til min behandler når jeg syntes at hun missforsto alt jeg sa, og hun tok det til etteretning. Du får si til henne feks:" Jeg synes du tar for lett på min situasjon og at du ikke tar meg alvorlig!" hvis det er det du føler! Det er deres jobb å hjelpe pasientene sine og hun vil nok helt garantert prøve å endre på det du er missfornøyd med. Hvertfall gjorde min det.

Men du kan ikke forvente å bli innlagt i flere mnd for det blir bare for tåpelig. Men si at du føler det er fare for eget liv hvis du ikke får noe svar snart og ikke har en plan...

Har du og din behandler lagt en plan fremover for hva dere skal snakke om osv?

Og ikke minst for hva dere skal ta taki?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som er innlagt i flere måneder, er som oftest ikke deprimerte, men har alvorlige og gjerne mer varige og pleietrengende psykiske lidelser, eksempelvis psykotiske.

Suidicidalitet er definitivt innleggelsesgrunn. Men såvidt jeg har forstått er man sjelden innlagt i lang tid grunnet det. Innleggelse da er mest for å få "ned feberen", og ta unna det mest presserende, og så må man få til et opplegg med god oppfølging etter det. Kanskje det du trenger er å gå til psykolog to ganger i uken istedet? Alternativt en annen psykolog eller terapiform? (Evt. antidepressiva om du ikke allerede går på dette?)



Anonymous poster hash: 017d8...86e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ikke minst for hva dere skal ta taki?

Hun begynner bare og snakke om min sosiale angst. Når jeg var innlagt lærte jeg hvordan jeg skal ta kontroll over den og fortelle meg selv at den ikke trenger å være der lenger, så den er ikke lenger noe problem for meg.

Jeg kom tilbake fordi jeg var deprimert og tok en pilleoverdose (så medisiner kan jeg se laaaangt etter)

og hun vet jo det, men fortsatt så tar hun ikke tak i det, men det er nok også fordi jeg er veldig god til å ombestemme meg i siste liten og plutselig si at det går helt fint med meg. Når jeg var der forrige gang så mente hun at humøret mitt bare svinger, og da ble jeg så forbanna at jeg ikke har snakket med henne siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som er innlagt i flere måneder, er som oftest ikke deprimerte, men har alvorlige og gjerne mer varige og pleietrengende psykiske lidelser, eksempelvis psykotiske.

Suidicidalitet er definitivt innleggelsesgrunn. Men såvidt jeg har forstått er man sjelden innlagt i lang tid grunnet det. Innleggelse da er mest for å få "ned feberen", og ta unna det mest presserende, og så må man få til et opplegg med god oppfølging etter det. Kanskje det du trenger er å gå til psykolog to ganger i uken istedet? Alternativt en annen psykolog eller terapiform? (Evt. antidepressiva om du ikke allerede går på dette?)

Anonymous poster hash: 017d8...86e

Ja jeg ble innlagt på det meste i 3 uker om gangen, for litt mer grunner enn "bare"(missforstå meg rett!!) suicidalitet, og 3 uker er eeeevig nok! Etter det gikk jeg til behandling 2 dager i uken, og deretter trappet ned når jeg sa det var greit. Etter det hadde jeg valget om å gå på antidepressiva, noe som ikke passet meg, så jeg slutta, og det går helt fint nå! Men jeg går fortsatt i behandling, dog bare ett par ganger i mnd kontra 10 ganger som for halvannet år siden. Men da jeg var innlagt (som jo var 3 uker, opptil flere ganger, og flere plasser i norge) så utredet de meg samt de la en "slagplan" til når jeg skulle bli skrevet ut! Dette er nok den beste måten. Der hvor jeg var da fikk jeg jo flere forklaringer på hvorfor enkelte var der i flere mndr og var ikke vanskelig å forstå! Men gå oftere til behandling. Evt finnes det grupper hvor man kan delta hvor det er flere som er i samme situasjon. Da kan det ofte bli enklere! :-) Så er enig med AB om at du kanskje skal prøve alle muligheter før du går drastisk til verks! Snakk med fastlegen din :-) De ordner som oftest opp for å unngå at det skal bli verre for pasienten!

Endret av kaffekjærring
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Daenerys

Kjære trådstarter,

Jeg må dessverre stenge tråden din fordi du beskriver selvmordstanker. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen).

Jeg oppfordrer deg heller til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.

Jeg håper du får hjelpen du ønsker.

Mvh,

Daenerys, mod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...