Hva har vært din vanskeligste periode så langt i livet?

[AnonymBruker]

Er inne i den nå...

Vi har forsøkt å få barn i 3 år uten hell. Forrige uke fikk jeg diagnosen endometriose.

Min mann holder på å miste sin 6 år gamle sønn, han fikk nemmelig vite at han ikke er biologisk far og derfor vil mor ikke ha noe med han å gjøre mer.

Min 3 år gamle niese har fått kreft.

Nedtur etter nedtur. Men vi står på likevel, dette skal gå bra!

Anonymous poster hash: 500ec...99e

[QueenOfTheSidewalk]

Da jeg ble psykisk nedbrutt av to familiemedlemmer fra jeg var 16 til 18 , som allierte seg med en 3.person. På det verste var det 4 personer som hakket på meg, jeg følte meg helt alene og ingen så min side, ikke en gang kjæresten eller venner trodde meg. De sa ting som "Men de virker så snille, de kunne aldri funnet på å gjøre det mot deg". Den 4 personen som hakket på meg, reddet meg til slutt.

Jeg lærte veldig mye den perioden og tiden etter. Jeg lærte meg å takle andre ting bedre, lærte meg hvordan sånne mennesker spiller spillet, tegn man ikke bør ignorere, hvilkene kamper som er verdt å krangle om og hvordan man snur spille til en person sånn at den andre får smake sitt eget spill.

Endret 24. april 2014 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen! Jeg har lest innlegg fra hver og en av dere. Fint å lese om deres historie. Føler meg ganske alene om dette, absolutt ingen jeg kan snakke med om dette rundt meg.

Jeg har fått time til psykolog, og er ikke "større" enn at jeg googlet denne personen som skal fungere som min psykolog. Jeg fant ut at hun var 24 år! Burde sikkert ikke vært noe problem, men for meg føles hun alt for ung. Jeg har litt panikk for å måtte ha det sånn her lenge, for jeg orker ikke dette veldig mye lengre. I.f.t. psykolog håpet jeg på noen som var eldre, i alle fall eldre enn 24. Men jeg vil ikke klage på dette, føler jeg har laget nok styr med å få en time der. Hun er sikkert nyutdannet, og har jo krav på pasienter henne og. Føler meg skikkelig vanskelig når jeg skriver det, men jeg tror det vil være vanskelig for meg å snakke med ei som er så ung, to år yngre enn meg.

Jeg vil selvsagt prøve dette, selv om ikke troen er så stor. En av dere nevnte at man kan bytte om kjemien ikke passer. Hvordan går man frem da, om jeg opplever det?

Anonymous poster hash: 9f409...302

Det er jeg som skrev at du kan bytte dersom kjemien ikke stemmer.

Jeg forstår at du er skeptisk til alderen hennes, spesielt siden du er eldre enn henne. Jeg var i samme situasjon med min første psykolog. Hun var sikkert flink nok, men jeg fikk en følelse av at hun var nyutdannet og veldig opptatt av å gjøre alt "etter boken".

Dersom det ikke fungerer skal du bare si til henne at du gjerne vil bytte. Husk at dette er jobben hennes. Hun skal holde seg profesjonell, og du trenger ikke å bekymre deg for å såre følelsene hennes.

Anonymous poster hash: dd9a4...df4

[AnonymBruker]

Er inne i min absolutt verste periode nå. Ikke deprimert, men har sterk angst. Kjenner ikke igjen meg selv, og lengter utrolig etter å bli den personen jeg var før. Har flere ganger tenkt at jeg nå opplever mer lidelse enn noen andre noen gang har gjort (selv om jeg vet det ikke er riktig). I denne perioden av livet mitt, i dette dritthullet jeg befinner meg i, har jeg virkelig forstått hvor viktige dem rundt meg er.. Når jeg er lammet av angst, er det et par ting som hjelper, bl.a å tenke "hold ut, dette går over". Som Churchill sa det: "When you are walking through hell, keep walking".

Anonymous poster hash: e41e0...e36