Dere som har blitt skikkelig sviktet av bestevenninne, hvordan takler dere dette?

[AnonymBruker]

Du må gå en del runder med deg selv og se om dette er noe du kan leve med eller ei. Kan det være at dere har blåst det opp større enn det er? I mitt tilfelle var det ikke direkte svik som var greia, men vi var uenige og kranglet mye (bodde sammen). Endte med at vi sluttet å prate med hverandre, og hver av oss gikk til den tredje venninna og slengte dritt. Det er mange år siden nå, men jeg tar meg selv ganske ofte i å tenke på henne. En del er savn, og en del er bitterhet, både overfor henne, meg selv og den tredje venninnen som nektet å innta en meglerrolle slik at vi muligens kunne ordnet opp. Jeg mistet min faste gjeng og det er vondt. Samtidig så tror jeg ikke at jeg direkte savner henne, men mer at jeg mistet et vennskap og ikke har en fast gjeng lenger. Tredjemann deler seg mellom oss, og det er sårt å se/høre at de drar på ferie og fest o.l sammen.

Anonymous poster hash: e41fe...228

Jeg har som nevnt forsøkt å snakke med henne. Det når ikke igjennom. Jeg blir både ignorert og avspist med tåpelige unnskyldninger. Jeg føler derfor at jeg har gjort mitt for å renske luften.

Anonymous poster hash: 6de16...143

[AnonymBruker]

Den som skal legge seg flat, si unnskyld og ta kontakt, det er henne. Jeg har forsøkt, og nå tenker jeg at det er grenser for hvor mye jeg skal strekke meg for å ordne opp i noe som ikke engang er min feil. Hun ble sjalu på meg og mitt liv, og begynte å dolke meg i ryggen ved flere anledninger. Tilslutt fikk jeg nok og sa stopp. Tidligere har hun gjort akkurat som det passet henne, og jeg har vært altfor snill og akseptert alt sammen.

Anonymous poster hash: 6de16...143

[Timseh]

Sviket var såpass stort at nå, fem år seinere fremdeles ikke prater noe særlig. Det var veldig tungt og jeg brukte år på å stole på venninner igjen.

[AnonymBruker]

mistet min beste venninne for ett par uker siden jeg også.

Hun har fortalt andre om mine private ting til ett menneske jeg ikke kjenner..og jeg fikk høre det igjen av en 3,person.

Forteller man noe til sin bestevenninne,og hun forteller det til ei hun ser på som en venninne,,ei som for så vidt går for og være litt av ei plaprekjerring viser det bare hvilken venninne man egentlig har.

Når man da i tillegg faktisk kommer med strofen om at denne situasjonen har du satt deg i selv istedenfor og legge deg langflat for at du har fortalt andres fortroelser på bygda har du tapt.

Så det var det vennskapet..Jeg er for gammel for sånt..samme hva hun prøver og ynnskylde seg med..

Vennskapet er ødelagt,kan aldri bli det samme så hvorfor forsette?

Anonymous poster hash: b97ec...bf7

[AnonymBruker]

Den som skal legge seg flat, si unnskyld og ta kontakt, det er henne. Jeg har forsøkt, og nå tenker jeg at det er grenser for hvor mye jeg skal strekke meg for å ordne opp i noe som ikke engang er min feil. Hun ble sjalu på meg og mitt liv, og begynte å dolke meg i ryggen ved flere anledninger. Tilslutt fikk jeg nok og sa stopp. Tidligere har hun gjort akkurat som det passet henne, og jeg har vært altfor snill og akseptert alt sammen.

Anonymous poster hash: 6de16...143

Da er det egentlig ikke så mye annet å gjøre. Ta deg en kveld og snakk ut med et menneske du stoler på slik at du får bearbeidet det litt. Gråt om du trenger det. Deretter er det bare å forsøke å se fremover. Ikke sleng dritt om henne "på byn" og oppfør deg når du ser henne. Hils kort og gå videre. Tenk at du skal ikke synke ned på hennes nivå. Bruk tid på andre venner.

Anonymous poster hash: e41fe...228

[AnonymBruker]

Jeg ble i 2011 så forferdelig sviktet av beseveninnen min jeg hadde hatt siden barnehagen at det er helt drøyt.. Vil ikke gå i detaljer engang. Det har faktisk gått overaskende fint, men det tror jeg er mye pga at jeg følte meg så viktet og ''dolket'' at jeg var mest sur istedefor lei meg. Den dag i dag, noen år senere så har jeg så og si glemt henne..om folk nevnet navnet så så husker jeg henne (minnene) men ellers så tenker jeg aldri på henne. For lengst kommet meg over det, og fått nye venner

Anonymous poster hash: fe367...5ed

[AnonymBruker]

Jeg var ung da jeg ble sviktet. Skal ikke legge ut om det her, for det er litt kjent.

Det var veldig grovt. Jeg fikk ikke vite om det før lenge etterpå. I mellomtiden hadde vi god kontakt. Hun lot som ingenting, levde godt med det.

Når jeg fikk vite de3t, var sjokket stort.

Først da forsto jeg at flere var "involvert" og flere viste om det. Da skjønte jeg hvorfor folk var unnvikende osv.

Jeg kuttet kontakten tvert. Hun har heller ikke gitt lyd av seg i ettertid.

Så nå vet hun at jeg vet. Ingen kontakt er det beste

Anonymous poster hash: 46e0a...f66

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt til. Min bestevenninne gjennom 15 år sviktet meg på det aller, aller groveste. Det var ikke bare å gå videre............. Har dog gått bra med tiden og nye venner har jeg fått relativt fort.

Anonymous poster hash: 12852...cc0

[AnonymBruker]

Jeg er mest redd for at det skal bli vanskelig å få tillit til en ny vennnne. Jeg sliter der merker jeg.

Anonymous poster hash: 6de16...143

[AnonymBruker]

Dette er vel ett vennskap med én person? Har du ikke andre venner? Det er da helt normalt å ha flere venner.

Det er bare du som kan avgjøre hva som er riktig for deg. Jeg har selv "slått opp" og blitt dumpet av bestevenninner. Sånt skjer.

Anonymous poster hash: bdd23...5c0

Vi var bestiser. Jeg kuttet henne ut av livet mitt og tok gradvis kontakt med de jeg hadde gått på skole med og fant også nye venninner.

Når du svarer ts, er det noe som kalles bestevenninner, tuppen og lillemor og da kan man føle seg sviktet en dag.

Anonymous poster hash: 78cbd...f27

[Avalon]

Vært der selv to ganger.

Første gangen var jeg 17 år. Det var tungt og vondt. Men tiden gikk, det føltes ikke så tungt og vondt lenger, jeg fikk nye venner.

Skjedde igjen da jeg var noen å tyve, igjen vondt osv, men gikk fortere over den gangen.

Du vil finne ut etterhvert at du ikke trenger dem i livet i ditt. Det ordner seg!

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig skuffet over min daværende bestevenninne som oppførte seg dårlig mot meg og nektet å be om unnskyldning. Men hun ville gjerne fortsette vennskapet som før. Jeg sa det ikke gikk når hun ikke ba om unnskyldning, så det ble brudd. Men så etter flere måneder så kjente jeg at jeg fortsatt savnet henne, og vi hadde jo hatt veldig god kontakt. Så jeg tenkte at jeg skulle gi henne en ny sjanse, prøve å feie det som var hendt under teppet, og så kunne jeg kanskje håpe på at hun senere fikk dårlig samvittighet og kom med en slags innrømmelse så lenge hun ikke hadde kniven på strupen lenger. Men nei da, det var ikke slik det ble i det hele tatt. Vi ble venner igjen, praten gikk lett som før, men jeg merket at jeg tvilte på hvem hun var mellom treffene våre. Og jeg merket at hun tok meg veldig for gitt. Behandlet meg ikke bedre, men heller litt verre/likegyldig enn før. Så etter noen måneder følte jeg at dette var ikke det jeg ønsket meg. Men jeg skulle gi det litt tid denne gangen og ikke kutte tvert av. Så jeg ventet fire måneder før jeg skulle bestemme meg. Da fire måneder var gått var jeg sikker på at jeg ikke ønsket å fortsette vennskapet. Jeg bare avsluttet uten å si det direkte, men gled unna. Og etterpå angret jeg ikke, og har ikke savnet henne etterpå. Hennes tap.

Anonymous poster hash: 305cf...fec

[AnonymBruker]

Jeg "slo opp" med min bestevenninne. Har gått en del år og har egentlig ikke kommet over det. Tror det var fordi jeg kuttet henne ut momentant og fikk ikke ordentlig forklart hvor skuffa jeg var. Visste at om jeg skulle klare å kutte henne ut kom det ikke til å gå med mindre jeg bare tok veldig avstand. Hun var/er manipulerende som bare det så hadde sikkert blitt manipulert til å fortsette og være venn med henne. Heldigvis klarte jeg det Kan til tider savne "henne", men så bare tenker jeg på hvordan hun egentlig var og da blir ikke sorgen så stor.

Enkelte mennesker har man det så mye bedre med uten

Anonymous poster hash: 516bf...818

[Wonders]

Kuttet kontakt tvert. På dagen. Blokkerte hennes mobilnummer fra operatørene, og gikk på bakrommet i butikken jeg jobbet i når hun møtte opp der. Ville aldri snakke med henne igjen.

Tilgav henne i mitt stille indre 5 år etterpå for dette sinne spiste meg nesten opp. Etter å sagt inni meg hva jeg ville si så var det over. Helt momentant. Vil fortsatt hverken se eller høre fra henne, men er ikke lenger forbannet. Hun gjorde meg skikkelig vondt, og jeg skal ikke bøte med hennes beslutning. Jeg går videre.

[AnonymBruker]

Jeg fikk en mail fra henne idag. Og selvfølgelig hadde hun mange unnskyldninger på lager om at det ikke passet å hverken møtes eller at vi hadde noe å snakke om. Det mennesket har ingen selvinnsikt. Nå gir jeg virkelig opp!

Nå ber jeg om at jeg endelig skal møte noen mennesker som er virkelig verdt vennskapet og som er reale, oppegående, og som ikke springer og gjemmer seg som noen pissredde harer når de vet de har gjort noe galt!

Anonymous poster hash: 6de16...143

[AnonymBruker]

Jeg opplevde dette for et par år tilbake. Jeg er litt sånn som har få, men veldig gode venner, mens bestevenninna mi er ei supersosial og veldig utadvent jente, så hun hadde naturlig nok en mye større omgangskrets. En del av jentene i denne omgangskretsen hang jeg jo litt med, både sammen med henne og litt bare meg. Så skjærte det seg fullstendig med en skoleoppgave vi skrev sammen og alt bare eskalerte helt. Alle de venninnene hennes gikk sammen med henne mot meg, det var hetsing på facebook (ikke med navn, men tydelige hint som skulle treffe meg), det møtte folk opp på døra mi, kjæresten min ble blandet inn i det (han tok heldigvis helt avstand...) osv osv. Dette var før sommeren, men etter sommeren hvis jeg møtte på noen av disse folkene, spesielt ute på byen (jeg festa en del den høsten) var det jo som om de så en gylden anledning til å komme opp i ansiktet mitt... fikk slegt påstander og alt mulig rart, ting jeg hverken hadde sagt eller gjort, som ble konspirert, who knows.... Jeg er jo veldig konfliktsky i tillegg, så svarte aldri på mld eller noe... kasta vel bensin på bålet ved å ti stille. Desverre skjedde dette med en annen venninne også, hele gjengen bare rotta seg mot henne fordi hun og min "eks bestevenninne" krangla... og der sto hun helt alene hun også...

Når alt dette hadde lagt seg, sverget jeg for meg selv at å knytte meg til noen nye mennesker var uaktuelt. Og sånn har det vært siden... jeg har min bestevenninne fra barndommen, vi vil alltid være oss, men vi bor på hver sin side av landet, så vi sees kun i ferier osv. Jeg har og i ettertid blitt veldig god venn med en god jente, som jeg tror og håper vil være min gode venninne resten av livet. Hun er så hærlig, aldri noe drama eller skit, hun er bare blid
Så et slikt svik kan være helt ødeleggende for noen, iallefall for meg... Jeg hper bare min gamle venninne en dag blir så sikker på seg selv at hun slipper å ødelegge flere vennskap for å føle seg bedre, og at den der jubagjengen av følgere hun har (som hun ikke legger 5 flate ører imellom for å baksnakke) tar til vett og finner noe bedre å bruke tiden på..

Anonymous poster hash: 049a4...b75

[AnonymBruker]

Jeg sa til min daværende bestevenninne i fjor at jeg ikke ville ha mer kontakt med henne, etter hun sviktet meg. Det hun gjorde var kanskje ikke veldig ekstremt, men det var dråpen som fikk begeret til å renne over. Måten hun oppførte seg mot meg igjennom mange år har fått flere jeg kjenner til å reagere, men jeg har alltid kommet med unnskyldninger for henne. Jeg var den eneste av hennes venner som var ærlig og villig til å hjelpe henne igjennom vanskelige tider, men når jeg gang på gang ble tråkket på sa jeg tilslutt stopp.

Det var så klart trist å ikke snakke sammen etter så mange år som venner. Men hun er ikke den jeg trodde hun var. Hun er ikke en person jeg vil ha som venn. Jeg ville ikke enda en gang ignorere oppførselen hennes eller komme opp med unnskyldninger for henne, for så å bli tråkket på igjen. Jeg valgte at jeg kun ville være venn med mennesker som påvirket meg positivt, og som vil meg vel. Jeg begynte å være mer med andre venner og har kommet nærmere noen av disse vennene. Jeg har også blitt kjent med noen andre jenter på studiet mitt jeg også er mye med. Selv om jeg var lei meg i starten har jeg det fint nå, for jeg opplever ekte vennskap og har venner som støtter meg! Så mitt råd er å "dumpe" bestevenninna om hun har sviktet deg skikkelig, hun er ingen venn. Se deg rundt i ditt sosiale nettverk, hvem kunne du tenke deg å bli bedre kjent med, hvem har venninnepotensiale?

Anonymous poster hash: b1ab7...6a4

[AnonymBruker]

Dette er vel ett vennskap med én person? Har du ikke andre venner? Det er da helt normalt å ha flere venner.

Det er bare du som kan avgjøre hva som er riktig for deg. Jeg har selv "slått opp" og blitt dumpet av bestevenninner. Sånt skjer.

Anonymous poster hash: bdd23...5c0

Trist at du tydeligvis aldri har opplevd å ha en veldig nær venn.

Kjære TS, har selv opplevd dette for mange år siden, og kuttet all kontakt med denne personen. Det var veldig vanskelig og jeg slet med dette sviket i mange år. Har ikke så mange gode råd, annet enn at idag har jeg kommet meg videre og innsett at en slik venn vil jeg ikke ha uansett. Jeg har nye venner som er de nærste og beste vennene jeg noen gang har hatt.

Anonymous poster hash: e2892...030

[AnonymBruker]

Kompisen min svek meg og prøvde seg på dama mi konstant. Nå skal det sies at jeg egentlig hatet å være sammens med dama mi ettersom hu var så jævlig selvopptatt og rar i oppførselen hele tiden. Men hun hadde så utrolig deilig kropp. Savner virkelig rompa hennes! *mhmmm*

Uansett, til topic: Fant ut at kompisen min hadde sovet med dama mi og de løy om det i etterkant.

Tenkte jeg ville straffe de begge 2 ved å sørge for at de begge fikk sparken og gjøre de til offentlig latter, ta over hele deres digitale liv (hacke mail, fb, etc) og legge ut sensitive bilder. (er veldig kreativ på ting jeg kan finne på, og er ikke noe problem å få folk sparket fra en jobb akkurat når du kan visse knep.) Etter å ha skrevet planen detaljert på 5 A4 ark, hva jeg skulle gjøre steg for steg for å ødelegge deres begge liv uten å bli tatt leste jeg over alt dette nøye i etterkant, så fant jeg ut hvor psyko jeg ville vært dersom jeg hadde gjennomført hevnplanen min. Så etter å ha grubla på det i flere uker, så fant jeg ut at det er best å ikke gjennomføre planen og heller bare la de være i fred med livene sine.

Så alt jeg gjorde til sjuende å sist var å slå opp med dama og ikke ha noe kontakt med noen av de.

Anonymous poster hash: ff76b...878

[AnonymBruker]

Men hva gjør man hvis man er i en liten "gruppe" av nære venninner, og hvor den gamle bestevenninnen er en del av den gruppen?

Jeg står i en slik situasjon nå og det er veldig vanskelig og stressende. Vi er alle voksne i 30 årene med partnere og har barn. Det er jeg som har "invitert" min barndoms bestevenninne inn blant mine andre venninner for lenge siden og jeg angrer bittert på det. Det har bygget seg opp over tid, helt fra vi var små, hun har alltid vært dominerende og bestemmende over meg, og manipulert meg til å akseptere allt hun har gjort mot meg. Det er snakk om ufine og sårende kommentarer, en væremåte som gjør at jeg føler meg mindre verdt og aldri god nok. Og at det alltid er min feil.

Men nå er jeg voksen og har fått nok. Men det blir så vanskelig å trekke seg bort fra henne (har prøvd det før), for hun vil ikke gi slipp på meg. Og det vil få så store ringvirkninger pga at alle kjenner hverandre, foreldrene våre kjenner hverandre osv.

Huff, det er nesten så jeg får lyst til å flytte vekk og starte på nytt, men det går jo ikke.

Anonymous poster hash: c0a08...1b8